Fat_ASS Skrevet 3. januar 2007 Del Skrevet 3. januar 2007 Å være ung er jo når man skal oppleve det meste som er bra og dårlig for så å bli den man skal bli resten av livet, det er i allfall det jeg har inntrykk av. Men når man får alt det dårlige på en gang kan det bli for mye.Vi får håpe på at det blir bedre. har hatt d helt for jævlig alt for lenge, så av en eller anna grunn så har d gått bra siste halv året...men nå har d gått t helvette igjen, å jeg føler æ har ikke krefter t å gå gjennom noe sånt igjen...:'( klarer aldri å ta livet av mæ sjøl, så viss livet bare kunne vært over på normalt vis, å jeg kunne ha opplevd alt jeg skulle osv, så hadde d sikkert ikke vært så ille... Lenke til kommentar
Hamsterino Skrevet 3. januar 2007 Del Skrevet 3. januar 2007 Nope. Men det er jo alltid den sjansen at en eller annen gang så blir ting bedre, en eller annen gang kommer jeg ikke til å huske hvordan det var å være deprimert, og det er det som holder meg gående. God morgen, nå legger jeg meg i 4 timer. Lenke til kommentar
Kadmium Skrevet 3. januar 2007 Del Skrevet 3. januar 2007 (endret) Du mener altså at det hadde vært like greit om livet tok en slutt, på normalt vis? Du må ikke tenke i de baner. Selv er jeg 13 år, og kjenner meg godt igjen i de samme situasjonene som Thrusthamster skrev om. Synes ingenting er verdt å gjøre lenger, er likegyldig til det meste. Jeg har også blitt altfor kynisk, bitter og sliten de siste to årene. Det har utviklet seg gradvis, dag for dag. Skal nok komme meg gjennom denne sure tiden. Får bare fortsette å vandre, og håpe på noe bedre i enden av tunellen. Endret 3. januar 2007 av Kadmium Lenke til kommentar
Demonfudge Skrevet 3. januar 2007 Del Skrevet 3. januar 2007 Nå ligger farfar på sykehuset og får smertestillende. Lungekreften har spredt seg for mye, så det er igrunn bare å vente nå. :/ Lenke til kommentar
mushi Skrevet 3. januar 2007 Del Skrevet 3. januar 2007 (endret) Kondolerer Demon. Håper du får en anledning til å besøke han før det er forseint. Det er færlt og angre på sånt i ettertid. Endret 3. januar 2007 av mushi Lenke til kommentar
Slonken Skrevet 3. januar 2007 Del Skrevet 3. januar 2007 Har vært igjennom mye dritt i livet, det eneste som er sikkert her i verden er at "when you are going throu hell, keep on going" den dagen du gir opp er alt over og du bukker under! Keep on going folks!! Lenke til kommentar
Demonfudge Skrevet 3. januar 2007 Del Skrevet 3. januar 2007 Kondolerer Demon. Håper du får en anledning til å besøke han før det er forseint. Det er færlt og angre på sånt i ettertid. 7633238[/snapback] Skal besøke han i morgen, og jeg har besøkt han hver 14. dag et par år nå. Så jeg er vel den i familien som har best kontakt med han tror jeg. Lenke til kommentar
Insomniatic Skrevet 4. januar 2007 Del Skrevet 4. januar 2007 (endret) Kondolerer Demon. Håper du får en anledning til å besøke han før det er forseint. Det er færlt og angre på sånt i ettertid. 7633238[/snapback] Skal besøke han i morgen, og jeg har besøkt han hver 14. dag et par år nå. Så jeg er vel den i familien som har best kontakt med han tror jeg. 7637080[/snapback] Hvordan gikk det nå? EDIT: Leif Endret 4. januar 2007 av Latterkongen Lenke til kommentar
Johkmil Skrevet 4. januar 2007 Del Skrevet 4. januar 2007 Når jeg leser hvor mange som har det forferdelig på denne tråden, blir jeg deppa. Hvordan kan det være så mye elendighet i verden, og dette er bare det det står om på et forum. Lite Råd: Å høre på Weird Al Yancovic pleier å hjelpe hvis jeg er deppa. Det er også mye annen glad musikk ute og går. Dere finner sikkert på noe selv. Lenke til kommentar
Krillekongen Skrevet 4. januar 2007 Del Skrevet 4. januar 2007 Bah.. Hei folkens Har i det siste holdt på med ei jente som kom flyttende hit i høst. Har vært mer og mer sammen med henne i løpet av jula, vært en god del alene med hennes etc. Jeg forelsket meg i henne, hun forelsket seg i meg. Så en kveld kysset jeg henne. Vi dro på fest, og der kysset jeg henne. Det skulle jeg ikke ha gjort, ALLE på skolen maser og maser om vi er sammen osv, om det er noe der. Ikke at det er et problem, men føler meg litt presset. Vi hadde ikke snakket om vi var sammen, så hun ble usikker og litt lei seg. Så i går, dro jeg til henne for å se film. Jeg gruet meg egentlig, for jeg visste at hun skulle snakke med meg om det. Jeg visste at jeg måtte si til henne at jeg ikke vil være sammen med henne, og at jeg beklager for det jeg har stelt i stand. Så vi lå i senga hennes og så film. Det ble etter hvert litt kosing. Så da jeg skulle til å dra, spurte hun meg om hvordan jeg tenkte på henne; venn, kjæreste osv. Så sa jeg at jeg var glad i henne, men jeg var ikke klar for et forhold. Først tok hun det bedre enn det jeg hadde forventet, men i etterkant ble det bare værre og værre. Fikk høre av en kompis at hun var veldig lei seg, og jeg følter meg så råtten og ekkel som det går ann. Snakket med henne i dag, og jeg fikk bekreftet det jeg trodde. Vi går ikke i samme klasse, men i morgen er vi på samme gruppe i KHV. Sitter og hører på deppe-musikk og er på gråten mens jeg skriver dette. Hvorfor? Lurer dere sikkert på.. Well, the truth is.. Jeg lider av og til av depresjoner, så vil jeg at hun heller skal finne seg noen som er bedre en sugne lille meg. Jeg har lenge slitt litt med selvtilliten min til tider. Jeg føler meg bare så.. nummen, så død. Har liksom ikke følt ekte livsglede på lenge nå.. Jeg har egentlig ingen verdens grunn til å føle meg slik, men jeg gjør det likevel. Hvorfor, det vet jeg ikke. Jeg vet ikke hva jeg skal si til henne.. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dette, hvordan dette går. Måtte bare få det ut, synes alt er et helvete nå. Lenke til kommentar
Veronica Skrevet 4. januar 2007 Del Skrevet 4. januar 2007 Hvorfor? Lurer dere sikkert på.. Well, the truth is.. Jeg lider av og til av depresjoner, så vil jeg at hun heller skal finne seg noen som er bedre en sugne lille meg. Jeg har lenge slitt litt med selvtilliten min til tider. Jeg føler meg bare så.. nummen, så død. Har liksom ikke følt ekte livsglede på lenge nå.. Jeg har egentlig ingen verdens grunn til å føle meg slik, men jeg gjør det likevel. Hvorfor, det vet jeg ikke. Jeg vet ikke hva jeg skal si til henne.. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dette, hvordan dette går. Måtte bare få det ut, synes alt er et helvete nå. 7645683[/snapback] Har du tenkt på at hun kan være den som kan få deg til å føle livsglede? Lenke til kommentar
Krillekongen Skrevet 4. januar 2007 Del Skrevet 4. januar 2007 Har du tenkt på at hun kan være den som kan få deg til å føle livsglede? 7645745[/snapback] Ja.. Men jeg kommer bare til å fucke opp heile greia.. Jeg er bare ikke verdt det. Jeg vil bare ikke ødelegge meg selv psykisk. Har egentlig aldri snakket med folk om problemene mine.. Selv ikke foreldre. Har begynt å åpne meg mer og mer i det siste, så litt framgang er det. Vil bare tømme meg selv for dritt, få det ut. Bah.. Jeg er feig. Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 4. januar 2007 Del Skrevet 4. januar 2007 Har tatt meg noen øl i kveld og måtte selvfølgelig begynne å tenke på eksen... Hvorfor må da gudene vite. Har vært slutt lenge nå. Likevel greier jeg ikke å slutte å tenke på henne. Vi var sammen i flere år og har barn sammen. Så ble det slutt... Etter det har vi styra med hverandre innimellom... Vært litt sånn on/off. I sommer trodde jeg faktisk at vi skulle få det til å funke igjen. Men den gang ei... Hu er nå sammen med en fyr jeg (selvfølgelig ) synes er en idiot. Har nesten ikke snakket med henne på flere måneder. Men likevel er det henne jeg savner når ølen begynner å virke og tankene flyr. Føler liksom at hun er en av de få menneskene jeg faktisk greier å snakke med her i verden. Jeg er ikke av de mest utadvendte her på denne jord... Er kanskje derfor jeg savner henne sånn. Når man virkelig føler at man greier å snakke med en person uten å være redd for hva vedkommende kommer til å syntes om en er det noe spesielt i mine øyne. Hun har også sagt at jeg er en av få personer hun greier å åpne seg for og snakke med. Faen dette suger ass... Trodde en gang at jeg virkelig hadde funnet en jeg kunne dele alt med. Nå er hun borte. Det verste er at hun har såret meg flere ganger... Likevel greier jeg ikke glemme henne. Etter å virkelig ha tryna i livet mitt er jeg nå på vei opp igjen, men det føles som ingenting når jeg ikke har noen å dele det med. Hver gang jeg går å legger meg blir jeg minnet på at plassen ved siden av meg er tom. Det er ingen å legge seg inntil. Ingen å holde rundt. Ingen jeg jeg kan kjenne pusten til når jeg ikke får sove... Greit vi hadde våre dårlige dager som alle andre. Men når det var godt så var det GODT! Det er så mange "Hva om?" og "hvis bare?" at jeg føler at jeg blir gal... Hvor lenge skal jeg føle det slik? Hvorfor kan jeg ikke bare komme over henne? Hvorfor kan jeg ikke finne en å stormforelske meg i? slik jeg bare greide før liksom... Er så lei av å føle at jeg er aleine! Er så lei av bare å måtte tenke på meg selv. Er så lei av å våkne i seng med ingen andre... Gud som jeg savner noen å være glad i som er glad i meg på samme måte... Ble litt lenger enn jeg regna med når jeg begynte å skrive men måtte bar få det ut... Lenke til kommentar
Fat_ASS Skrevet 5. januar 2007 Del Skrevet 5. januar 2007 huff ja d ekke lett me de daman! æ har å mista dama i jula faktisk, vi hadde d veldig fint å alt gikk greit, men ho sliter visst me mye å måtte vær alene. d tror æ ho på men d va ikke skøy forde...ho går i klassenmin å vi har samme vennekrets...:/ d gjør d litt verre! men æ skal ikke tape på at ho ikke ville være sammen me mæ mer! d e ikke æ som har gjort noe galt! ho plutselig bare bestemte sæ etter at vi hadde vært sammen i to mnd! problemet mitt e bare at æ klar å fucke d opp i fylla! nu sist æ va på fylla hadde alt gått helt greit, å æ sku visst ringe ho bare sånn på kompis, men d gikk t helvette å æ bynt å gråte å bannes t ho over kor lei mæ æ va å sånt....mente jo seff ingenting a d bannskape å stygge æ sa, men ho tok d forferdelig tungt! å æ skjemmes ned i dørken! Ho tåler utrolig lite å va visst helt kjempe lei sæ etterpå. nu har æ sletta nr hennes så æ ikke skal finn på no sånt tull igjen når æ har drukke litt for mye en gang! vil bare at ting skal vær som før vi ble sammen å at vi kan vær vanlige venna, å kunn fær på¨festa å bare ha d skøy! skal kanskje vær på samme fest som ho i helga å da tørr æ ikke drikke så mye for æ redd for å fucke d til! hater ho for at ho skal gjør ting så fette vanskelig!! da kunne vi heller ha latt vær å bli sammen, for d her prata vi veldig om før vi ble sammen. men æ e veldig gla i ho å syns heller bare synd på ho for at ho ikke har d no bra...æ har d veldig bra, så æ skjønne egentlig ikke koffer æ ringt ho å ble sånn...:S for æ tenker nesten ikke på ho mer engang... noen som har svar på koffer d kan ha blitt sånn plutselig når æ hele tia ellers føler alt e ok? Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 5. januar 2007 Del Skrevet 5. januar 2007 Har tatt meg noen øl i kveld og måtte selvfølgelig begynne å tenke på eksen... Hvorfor må da gudene vite. Har vært slutt lenge nå. Likevel greier jeg ikke å slutte å tenke på henne. Vi var sammen i flere år og har barn sammen. Så ble det slutt... Etter det har vi styra med hverandre innimellom... Vært litt sånn on/off. I sommer trodde jeg faktisk at vi skulle få det til å funke igjen. Men den gang ei... Hu er nå sammen med en fyr jeg (selvfølgelig ) synes er en idiot. Har nesten ikke snakket med henne på flere måneder. Men likevel er det henne jeg savner når ølen begynner å virke og tankene flyr. Føler liksom at hun er en av de få menneskene jeg faktisk greier å snakke med her i verden. Jeg er ikke av de mest utadvendte her på denne jord... Er kanskje derfor jeg savner henne sånn. Når man virkelig føler at man greier å snakke med en person uten å være redd for hva vedkommende kommer til å syntes om en er det noe spesielt i mine øyne. Hun har også sagt at jeg er en av få personer hun greier å åpne seg for og snakke med. Faen dette suger ass... Trodde en gang at jeg virkelig hadde funnet en jeg kunne dele alt med. Nå er hun borte. Det verste er at hun har såret meg flere ganger... Likevel greier jeg ikke glemme henne. Etter å virkelig ha tryna i livet mitt er jeg nå på vei opp igjen, men det føles som ingenting når jeg ikke har noen å dele det med. Hver gang jeg går å legger meg blir jeg minnet på at plassen ved siden av meg er tom. Det er ingen å legge seg inntil. Ingen å holde rundt. Ingen jeg jeg kan kjenne pusten til når jeg ikke får sove... Greit vi hadde våre dårlige dager som alle andre. Men når det var godt så var det GODT! Det er så mange "Hva om?" og "hvis bare?" at jeg føler at jeg blir gal... Hvor lenge skal jeg føle det slik? Hvorfor kan jeg ikke bare komme over henne? Hvorfor kan jeg ikke finne en å stormforelske meg i? slik jeg bare greide før liksom... Er så lei av å føle at jeg er aleine! Er så lei av bare å måtte tenke på meg selv. Er så lei av å våkne i seng med ingen andre... Gud som jeg savner noen å være glad i som er glad i meg på samme måte... Ble litt lenger enn jeg regna med når jeg begynte å skrive men måtte bar få det ut... 7645882[/snapback] Nå hadde endelig jeg klart å sovne... Så blir jeg vekket av en sms. Gjett hvem det var? Joda nettopp hun jeg skrev om på forrige side? Hvordan får de det til? Hører ikke fra henne på lenge og så plutselig tar hun kontakt akkurat når jeg har det som værst og savner henne mest. Love sucks bigtime! Lenke til kommentar
Qwseyvnd Skrevet 5. januar 2007 Del Skrevet 5. januar 2007 Kanskje hun har det samme problemet ? Lenke til kommentar
Equilibrium Skrevet 5. januar 2007 Del Skrevet 5. januar 2007 L4r5. Kjenner meg godt igjen i det du sier, bare at for meg er/var det mindre alvorlig. Bruddet med eksen, forøvrig min første kjæreste/forelskelse, endte helt jævlig i høst. Er noe ved henne som gjør at jeg ikke glemmer henne.. Det suger... Lenke til kommentar
Sensurert Skrevet 5. januar 2007 Del Skrevet 5. januar 2007 Alt går imot mæ! Kjerringa, datan og firhjulingen Lenke til kommentar
mushi Skrevet 6. januar 2007 Del Skrevet 6. januar 2007 Alt går imot mæ! Kjerringa, datan og firhjulingen 7652422[/snapback] Bruk balltre på hele gjengen! Lenke til kommentar
Axes Skrevet 6. januar 2007 Del Skrevet 6. januar 2007 ja for faem! dumpet ikke dorthe deg fordi du var lav henrik? latterlig..... Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg