Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Nå er det Jul, og tentamenene er ferdige, og de gjekk san middels. Men nå starter jeg virkelig å savne farfar som døde 24/10-2006. det var i denne tiden jeg var ganske mye sammen med han, vertfall de 3 siste årene, og nå så er han ikke her.Jeg starter å se det på Farmor med, det er bare så utrolig trist. Det hjelper heller ikke mye at de dumper katalog etter katalog med gravsteiner i postkassen hennes. Nei i år tror jeg ikke det blir mye til jul.

Lenke til kommentar
Hvorfor er du så redd for mora di?

7548531[/snapback]

Lang historie, vondt som faen.

Hovedgrunnen er vel fordi hun ikke er noe snill og ødelegger meg med all drittslenginga.

 

Er så trist og føle du ikke har noen familie hver jul.

Endret av mushi
Lenke til kommentar
Uhm.. Hei.

Dette er vel egentlig min første "ordentlige" post i denne tråden. Jeg tror jeg lider av en form for manisk depresjon. Har i en god stund nå hatt perioder hvor jeg føler meg glad og fornøyd, ikke noe dritt i livet, men like etterpå synker humøret til en form for depresjon. I det ene sekundet sitter jeg og er fornøyd, og i det andre tenker jeg bare dritt om meg selv og andre, helt uten grunn. Det skjedde senest i går. Har gode foreldre, selv om hefitge krangler kan ta sted, men det er vel normalt.

 

Jeg savner noen. Noen å være glad i. Noen jeg kan virkelig stole på.

Det er ei jente jeg er virkelig glad i, men likevel sier jeg til meg selv at jeg ikke skal involvere meg. Jeg skyver henne liksom fra meg. Vil ikke at noen skal komme for nær. Hvis ei jente sier noe fint om meg, blir jeg nesten irritert.

 

Jeg har ikke peiling på hvorfor jeg er slik :/

 

Håper posten min ikke er helt usammenhengende og meningsløs..

Måtte bare skrive noe.

 

Faen. Dette suger.

7511878[/snapback]

 

Nå er jeg litt sent ute, men... Jeg har det akkurat sånn som deg for tiden jeg også. Det er no dritt :(

Lenke til kommentar
*snip*

7511878[/snapback]

Veit ca åssen det er. Bortsett fra at jeg alltid har et eller anna dritt på hjernen. Og jeg har ikke veldig bra forhold til foreldra mine, sånn egentlig.

Tingen er vel egentlig i hvor stor grad all dritten styrer livet mitt, det varierer fra dag til dag. Enkelte dager klarer jeg ikke komme meg opp av senga engang og graver meg sjøl ned i alt mulig crap og har en høyst imponerende destruktiv og negativ tankegang, mens det andre dager kan være såpass greit at jeg kan skyve det unna.

 

Kjenner meg også igjen i det med forhold te andre. Jeg savner noen og jeg trenger noen, men om jeg får denne noen, dytter jeg bare unna. Føler jeg ikke har noe positivt å bidra med, at vedkommende har det bedre uten meg. Sier folk noe positivt om meg, eller at de er gla i meg, skyver jeg det bort. Klarer ikke (vil ikke?) skjønne det, og tar det overhodet ikke til meg, tror ikke på de. Uansett hvor mye jeg vil.

Og til slutt ender det med at jeg gjør noe usannsynlig dumt som burde få vedkommende til å baile. Så klarer jeg overbevise om at jeg skjerper meg, at det ska funke. Og bah. Jeg behandler mennesker som crap, rett og slett. Det er som om jeg tester hvor mye crap de er villig til å ta imot, samtidig som jeg ikke vil ha noen som kommer til å ta imot crap.

Logisk ja?

Egentlig burde jeg bare fortsette være en ensom ulv. Det er ikke sånn at jeg vil oppføre meg sånn, for jeg prøver virkelig la vær men.. I dunno. Folk burde egentlig bare holde seg unna - Noe jeg også forteller de, faktisk. De hører bare ikke etter >.<

 

Usammenhengende og dårlig formulert, men rett fra hjertet.

Lenke til kommentar
*boff*

7553171[/snapback]

 

Ja, slikt suger :/

Det er vel slikt som gjerne kalles the Hedgehog's dilemma.

 

Det er helt for jævlig..

 

Ble spurt av en jente i natt om jeg ville bli med på en kveldstur eller om jeg ville se film med henne i kveld, men vet ikke om jeg vil eller klarer det.

Hun er jo kjempesøt og grei, men jeg tror dette utvikler seg til noe mer enn et vennskap, og jeg vil ikke at hverken jeg eller hun skal gjennomgå psykisk smerte p.g.a. meg.

 

Wah.

 

 

And btw, bazukh: I hjertet er det bare kaos uansett. Så om du synes det du skrev virker usammenhengende og uforståelig, skal du vite at jeg fårstår det du skriver veldig godt. Er i dine sko akkurat nå, har vært det en stund.

Lenke til kommentar

Morra til dama har dopa seg helt ned på antidepresiver og smertestillende igjen! hu klarer så vidt og stå på bena! Og nå som alt var på vei opp igjen for den familien, morra hadde fått kasta ut han gamle x-mannen som ikke var noe snill mot henne. hu hadde mer eller mindre kommet seg etter tapet av mannen som hun hadde før det (som døde helt plutselig) Og kjærsten min begynte og få en litt lettere hverdag, ettersom hun begynte hos psykologen. også kommer den dritten her, midt oppi jula og all ting.

 

faen jeg blir så sur. men litt deilig og få det ut

Lenke til kommentar
Og da var mitt forhold slutt, ble dumpa for et par timer siden, på lille juleaften over msn.. utrolig gøy og passende anledning.. :cry:

7560710[/snapback]

 

 

Mitt forhold endte og idag. Ble en måned, kjipt. Jenter, neitakk.

7560793[/snapback]

På lillejuleaften! Dårlig gjort. Kom til meg, det er nok Veronica til alle.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...