Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[McBitch]

Jeg er så teit! Og nå depper jeg over det, kos

7506376[/snapback]

Teit er bra. Teit er interessant. Hvordan teit?

[Hashtægg]

Hah, teit er ikke mye bra.. =/

..Jeg får i meg drikke, og sier mye drit som ikke er nødvendig at kommer ut. Ogdå blir jeg emosjonell.. els

Endret 15. desember 2006 av Demille

[McBitch]

Aaa, kjenner til den ja. Alle gjør slikt, og lengre frem i tid er det sikkert slikt du ler av. De beste minnene er fra når du driter deg selv ut

[Gjest member-101642]

Ah, nok en helg er kommet og jeg sitter helt uten planer. Jeg kommer til å sitte inne og sture hele helgen, helt mutters alene. Har veldig lyst på litt sosial omgang, men jeg aner ikke hvem det skal være med. Livet mitt suger og alt dette går ut over skolearbeidet. Jeg har ikke vært i stand til å konsentrere meg om hjemmearbeid og prøver i det siste. Hver gang jeg setter meg ned og prøver å gjøre noe, kommer den samme gamle tanken inn i hodet mitt. "Steik for en taper jeg er. Ingenting verdt og helt uten fremtid. Hvorfor ikke bare gjøre slutt på lidelsene nå?" Jeg orker ikke mere. Det er veldig fristende, men jeg er for feig. Som den pinglen jeg er ønsker jeg ikke å bli husket som han som var for svak til å holde ut. Har analysert hele livet mitt og begynner etterhvert å innse at jeg hadde det mye bedre før. Da hadde jeg en liten vennekrets som jeg brukte å henge med. Den tiden ble jeg mye mobbet, men hadde det likevel bedre enn i dag. Det er først nå jeg har begynt å kjenne sporene etter mobbingen. Kun fordi at moren min kommer fra en annen landsdel, ble jeg banket, utestengt og psykisk mobbet på barneskolen. På ungdomsskolen kom det seg en god del, men jeg lærte meg å leve med det. Jeg blir ikke mobbet lenger, bare så det er sagt.

 

Foreldrene mine er et problem. Moren min er helt hysterisk hele tiden, og attpåtil er hun spilleavhengig. Faren min er egentlig en stille og rolig type som lar seg herse av mor, men han er temmelig ustabil av seg. Jeg husker fortsatt en ferietur til utlandet når jeg var liten. Foreldrene mine kranglet hele turen og far gikk amok på hotellet. Han måtte roes av politiet. Ellers så har det vært flere episoder etter dette. Far har vært innlagt på mentalsykehus en gang og de var separert i litt over et år på 90-tallet. Begge er avholdsmennesker, så det har aldri vært noe alkohol eller andre rusmidler inne i bildet. Det er jeg glad for. De to siste årene har det vært relativt fredelig og jeg trodde far hadde funnet ut av problemene sine.

 

Senest i sommer dro mor på ferie for å besøke bestefaren min og tanten min. Jeg og far skulle være alene hjemme i en uke. Da begynte ting å skje. Allerede dagen etter mor hadde dradd, la jeg merke til noe merkelig. Far pratet med seg selv. Han førte en slags dialog med seg selv, virket det som. Det resulterte i at jeg ble livredd. Far ble mer og mer irritabel og snakket mer og mer til seg selv for hver dag som gikk. Søstren min, som forøvrig er mange år eldre enn meg, var på besøk midt på natten en natt jeg kom hjem fra en «bytur». Det er ytterst sjelden hun dukker opp midt på natten, så det ante meg at noe var i veien. Redselen steg. Da søsteren min hadde dradd hjem til sitt fikk jeg en melding med henne. Hun skulle på nattevakt, men jeg måtte gjerne sende en melding hvis det skulle dukke opp noe, og så kunne jeg gjerne hjelpe far med husvasken dagen etter. Det er ytterst sjelden hun sier sånt til meg.

 

Redselen nådde bristepunktet. Jeg fikk ikke sove et sekund den natten. Dagen etter snakket jeg litt med far, og vi ble enige om at vi skulle drite i husvasken. Jeg dro på en liten fjelltur og han skulle kjøre å hente meg når jeg skulle hjem. Han virket helt normal da. Etter fjellturen dro jeg ned til en parkeringsplass der far satt i bilen og ventet på meg. Jeg sa bø på tull, og han ble skikkelig forbannet på meg. Hele han skalv da han rullet seg en røyk. Jeg fikk kjeft og han kjørte som et svin hjem. Han overskred fartsgrensen med minst 50 kilometer på svingete og farlige veier. Jeg var sikker på at dette skulle bli slutten for både meg og ham. Vi kom oss heldigvis helskinnet hjem.

 

Middagen denne dagen skulle være enkel. Han skulle støvsuge huset og bestille pizza rett etter det. Jeg foreslo at han skulle ringe og bestille pizza slik at den var klar til å hentes når han var ferdig med støvsugingen. Han ble forbannet på meg og begynte å rope og skrike slik at naboene hørte det. Han trampet rundt i huset og sa stygge ting om meg og bannet høyt til seg selv. Jeg gikk stille inn på rommet mitt og satte på musikk på full styrke. Etter en time kom han stormende inn på rommet mitt. Automatisk gjorde jeg meg klar til å overmanne fyren, siden jeg er mye større og sterkere enn ham. Det trengtest ikke. Fyren var helt fra seg. Han gren og sa unnskyld for alt, og gav meg et kyss på kinnet. «Jeg elsker deg», ytret han. Jeg ble både deprimert og sint. Vurderte å nemne det til broren eller søsteren min, men jeg bet det i meg. Han holdt frem med å snakke til seg selv helt til mor kom hjem fra sin lille ferie. Etter det ble han helt normal igjen.

 

Jeg begynte på ny skole i høst og håpte på et nytt og bedre liv. Planene har blitt gruslagt. Har enda ikke klart å sosialisere meg inn i klassemiljøet og tilbringer friminuttene til å sitte på datamaskinen. I det siste har jeg begynt å treffe/snakke med en jente. Hun er helt nydelig. Sånn en søt, hyggelig og intelligent jente har jeg aldri sett før. Vi har flørtet en god del og hun har uttrykt at hun finner meg fantastisk, på alle måter. Vi har kommet veldig nær hverandre og hun har delt mange av sine innerste hemmeligheter med meg. For å være helt ærlig så håper jeg på et forhold. Dette kan få livet mitt på rett kjøl igjen, forhåpentligvis. Men jeg passer på å ikke ha de helt store forventningene.

 

Aner ikke hvorfor jeg forteller dere dette. Det var bare utrolig godt å få det ut.

Endret 15. desember 2006 av member-101642

[Loerand]

Hah, teit er ikke mye bra.. =/

..Jeg får i meg drikke, og sier mye drit som ikke er nødvendig at kommer ut. Ogdå blir jeg emosjonell.. els

7506574[/snapback]

 

Hehe, bra vi er to der. Blir det for mye drikke for meg blir jeg alt for emosjonell. En god kilde til fylleangst.

 

TheGnome: Sterkt innlegg...

[TeggY]

Meget sterkt ja. Skal ikke si jeg vet hvordan du føler deg og alt det, for det gjør jeg ikke, men du har hvertfall noe å holde fast i, enn så lenge. Håper for din del at noe skjer med den jenta du snakker om, for det kan se ut som at du trenger det. Ikke ment som noe negativt altså, men det virker som at det ikke går heeelt på skinner, så da kan det være greit med et lyspunkt.

[jojo123]

*********slett*********

Endret 16. desember 2006 av Frichassé

[Krillekongen]

Uhm.. Hei.

Dette er vel egentlig min første "ordentlige" post i denne tråden. Jeg tror jeg lider av en form for manisk depresjon. Har i en god stund nå hatt perioder hvor jeg føler meg glad og fornøyd, ikke noe dritt i livet, men like etterpå synker humøret til en form for depresjon. I det ene sekundet sitter jeg og er fornøyd, og i det andre tenker jeg bare dritt om meg selv og andre, helt uten grunn. Det skjedde senest i går. Har gode foreldre, selv om hefitge krangler kan ta sted, men det er vel normalt.

 

Jeg savner noen. Noen å være glad i. Noen jeg kan virkelig stole på.

Det er ei jente jeg er virkelig glad i, men likevel sier jeg til meg selv at jeg ikke skal involvere meg. Jeg skyver henne liksom fra meg. Vil ikke at noen skal komme for nær. Hvis ei jente sier noe fint om meg, blir jeg nesten irritert.

 

Jeg har ikke peiling på hvorfor jeg er slik :/

 

Håper posten min ikke er helt usammenhengende og meningsløs..

Måtte bare skrive noe.

 

Faen. Dette suger.

[L4r5]

*snip*

7511878[/snapback]

Kjenner meg godt igjen i det du skriver...

Er ikke så lett å vite når man er "lykkelig"...

Ja du har rett i det du skriver om at dette suger.

Eneste jeg kan si er at man må ta de gode dagene og gjøre det beste ut av det.

Man vet ikke når man har det bra om ikke man har de vonde dagene også...

Posten din var på ingen måte usammenhengene eller noe...

Du får prøve å gjøre det beste ut av det. Forhåpentligvis så finner du nok jenta å være glad i. Bare husk å nyte den tida dere har sammen. Er alt for lett å ikke se hvor godt man har det når det er bra. Snakker av erfaring hehe... *savne eksen*

Ønsker deg lykke til videre og håper at ting ordner seg for deg. Du er bare femten vet du. Livet har så vidt begynt. Ikke ta sorgene på forskudd...

(Damn dette ble litt for typisk "tror-jeg-vet-bedre"-stoff når jeg ser over hva jeg skrev men shit la gå... Håper du skjønner hva jeg mener. )

[Krillekongen]

Joda, skjønner hva du mener.. Takk

 

Jeg har egentlig lyst til å snakke med en psykolog, eller en som har peiling

på slikt.. Bare for å få snakket med noen liksom.

 

Jeg savner og eksen, selv om det har vært slutt i snart et år. Angrer meg

virkelig på at jeg ikke gjorde mere for å ta vare på henne.

Føler meg teit.. (Haha, da har jeg fått sagt det)

 

Jeg gjør verden vanskeligere enn det den er.

 

Well.. Får vel prøve å finne ut av denne komplekse verdenen av følelser.

[darkness|]

Joda, skjønner hva du mener.. Takk

 

Jeg har egentlig lyst til å snakke med en psykolog, eller en som har peiling

på slikt.. Bare for å få snakket med noen liksom.

 

Jeg savner og eksen, selv om det har vært slutt i snart et år. Angrer meg

virkelig på at jeg ikke gjorde mere for å ta vare på henne.

Føler meg teit.. (Haha, da har jeg fått sagt det)

 

Jeg gjør verden vanskeligere enn det den er.

 

Well.. Får vel prøve å finne ut av denne komplekse verdenen av følelser.

7512095[/snapback]

 

Jeg har hatt det på samme måte som deg. Jeg vil egentlig bare si at det kan bli bedre. Jeg har fått en fantastisk kjæreste som tar kjempegodt vare på meg på alle måter. Depresjonene er så og si ikke eksisterende lenger selv om humørt selvsagt ikke alltid er på topp. Nå går vi snart mot lysere tider, og da blir det også mye lettere å holde humøret oppe. Det er mange som sliter med vinterdepresjoner.

 

Uansett så er det ikke noe galt i å få pratet med en psykolog om hvordan du tenker og føler det. Vær dog forberedt på at du enten må vente i en eviglang kø eller gå til en privat psykolog (noe som koster en del).

[L4r5]

Uansett så er det ikke noe galt i å få pratet med en psykolog om hvordan du tenker og føler det. Vær dog forberedt på at du enten må vente i en eviglang kø eller gå til en privat psykolog (noe som koster en del).

7512162[/snapback]

Det gjelder dog å finne en psykolog man føler man greier å snakke med... Ellers er det liten vits. Det går mye på kjemi. Gjør ingenting å "intervjue" flere kanditater. Er veldig viktig å finne den man føler er rett for seg.

[Gjest member-101642]

Håper for din del at noe skjer med den jenta du snakker om, for det kan se ut som at du trenger det. Ikke ment som noe negativt altså, men det virker som at det ikke går heeelt på skinner, så da kan det være greit med et lyspunkt.

7510556[/snapback]

 

Jepp, håper virkelig det fører noen vei. Mulig jeg virker negativ nå, men jeg er sikker på at all tiden jeg har brukt på henne har vært bortkastet. Alle oppfatter meg som kjedlig og sær, så jeg vurderer å bare støte henne bort med en gang, før det er jeg som blir støtt bort. Jeg orker ikke å bla avvist av nok et menneske. Har egentlig bestemt meg. Innen neste år skal jeg greie å få en ende på dette møkkalivet. Ingen bryr seg om meg og jeg har ingen fremtid. Hvorfor gidde å bry seg da? Jeg vil bare lide enda mer hvis jeg fortsetter.

[NgZ]

Du skriver i innlegget før her at du sitter foran dataen i friminuttene. Hva med å tvinge seg selv til å være oversosial i noen uker? Jeg har erfart at man er nødt til å skaffe seg bekjente på egenhånd. Sliter du med selvmordstanker synes jeg du skal tenke på å snakke med noen. Psykologer, PP-tjenesten o.l der der for å bli brukt.

[Nstin]

Thegnome: Med å ende dette livet, så håper jeg du mener å bare starte et nytt et?

 

Du har gjennomgått mye dritt ser jeg. Men du er da bedre enn det. Den dama du driver med nå, hu blir din bare du vil det.

 

Edit: Og å få venner er ikke så vansklig. Du kan jo bare dra på et utested der du veit folk fra klassen din kommer til å være en dag. Eller når det er gruppearbeid, gi litt mer av deg selv. Arranger fest på lokalet osv. Mange måter du kan bli kjent med de andre i klassen på.

Endret 16. desember 2006 av Nstin

[Bautastein]

og selv om det ikke blir noe av det, så vil lykken snu før eller senere, det er så lite som skal til

[Christian86]

Det er strengt tatt ikke så mye du kan gjøre hvis hun setter seg på bakbenene og nekter å høre på deg. Er hun også 20 år gammel? Du kan jo ikke akkurat tvinge henne avgårde til helsesøster eller hva det nå er, heller.

7436534[/snapback]

 

nope, hun er 16. Vi har funnet ut at hun skal si ifra om det blir verre, det virker nemlig at så lenge hun i det minste har meg som bryr seg så er hun temmelig lykkelig

Skal dra på shopping sammen til lørdag, gleder meg litt

7437777[/snapback]

 

Da må jeg nesten si at det du listet opp lenger oppe i tråden virker nokså vanlig for en 16-årig jente. Jeg får vel kjeft her nå hvis jeg foreslår at du gir henne et par år til å vokse opp før du tar problemet altfor alvorlig. Hvis hun blir glad av å være med deg, så vet du jo hva du har å gjøre!

7444909[/snapback]

 

skulle ønske det var så enkelt, egentlig er hun på vei til å bli 16. Uansett; i går ble hun dritsur på en vennine, og sa noe dumt. Denne venninen går bananas og sier at hun ikke bryr seg lengre og at dette sikkert er mellomdramatisk spill for oppmerksomhet.

 

Forstår det ikke hvorfor hun sier det, eller hvorfor hun andre skal gjøre det, når hun har en skikkelig god kjæreste som bryr seg til tusen.

 

Da må jeg nesten si at det du listet opp lenger oppe i tråden virker nokså vanlig for en 16-årig jente. Jeg får vel kjeft her nå hvis jeg foreslår at du gir henne et par år til å vokse opp før du tar problemet altfor alvorlig. Hvis hun blir glad av å være med deg, så vet du jo hva du har å gjøre! 

7444909[/snapback]

Det er egentlig det som er vanlig, de vokser det fra seg, det gjorde jeg selv også.

Problemet er bare at det ofte henger igjen og det kan vere ganske lett å gli tilbake.

Og evt. arr (kommer an på hvor gale det er) kan også bli ganske ille, det er ikke noe hyggelig å ikke tørre å gå med t-shorte en varm sommerdag fordi du vet at folk kommer til å spørr deg det samme spørsmålet som du har blitt spurt hundrevis av ganger før og en eller annen person du ikke kjenner prøver å gi deg tips.

 

Det hun trenger er som folk her sier noen å vere glad i, en grunn til å gidde å fortsette og noen hun kan snakke med. Keep up the good work

7445017[/snapback]

 

tja, de siste dagene har hun skreket selvmord flere ganger, på tide å be noen hjelpe henne?

[darkness|]

Mulig. Men også store muligheter for at hun bare ønsker oppmerksomhet.

[mushi]

Mulig. Men også store muligheter for at hun bare ønsker oppmerksomhet.

7514522[/snapback]

Og? Da betyr det at det ikke er noe farlig og du skal bry deg med dine egne saker igjen?

 

Det har hun kanskje bare vil ha oppmerksomhet har ikke en dritt med saken å gjøre. Gi henne det uansett om hun er alvorlig med planene eller ikke. Hvis man overser personer som hinter til selvmord, er det en stor sjangse for at de gjør det.

[Equerm]

tja, de siste dagene har hun skreket selvmord flere ganger, på tide å be noen hjelpe henne?

7512937[/snapback]

Så absolutt