Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Jeg fikk en veldig depperimerende telefon for ikke saa lenge siden. Mens jeg satt dypt konsentrert i en god bok ringte mamma meg. En hyggelig overraskelse, men jeg reagerte litt siden klokken maatte ha vaert over halv ett der hjemme. Og hun hadde en stemme som fikk meg til aa forstaa at noen er dod.

 

Hun fortalte meg at min kjaere katt, Nanito, hadde falt ned fra en soyle i garasjen og brekt ryggen. Naar pappa hadde gaatt ut hadde han hoert han mjaue hoyt. Hun fortalte meg at han var tydeligvis skremt og mjauet mye. Nanito mjauet aldri. Han lagde aldri en jaevla lyd! Og naa laa han der og mjauet i et sett. Han klarte tydeligvis ikke aa rore bakbeinene, og han var mest sannsynlig lam. Det viste seg at det beste var og ta livet hans for aa lette paa smertene. Selv Tone, min soster, innsaa dette. Dessverre var ikke dyrlegen til stede, og de maatte da ha kjort han over 2 mil til naermeste vetrinaer. Baade mine foreldre og Tone innsaa at en humpete tur ned til Aal kan ikke vaere saa godt med en brekt rygg, og jeg maa si meg enig. Saa det endte med at vaar tidligere nabo kom og skoeyt min kjaere Nanito med en hagle for aa sette en stopper for smerten.

 

Jeg prover hele tiden aa fortelle meg selv at dette er bare en helvetes, jaevla drittkatt, og ikke noe annet. Men det er ikke sant. Jeg elsket denne katten. Den har ikke bare vaert en katt, men en venn og en del av familien. Naar man har en katt i 11 av dine 17 aar blir du sterkt tilknyttet til dette vesenet.

 

At han er dod gikk jaevlig hardt inn paa meg. Jeg fikk sjokk naar mamma fortalte meg dette, og jeg vet enda ikke om jeg er over det. Jeg klarer ikke aa innse at han er borte. At jeg aldri mer faar se han. Eller, jeg vil ikke innse det. Og jeg var ikke der en gang mens han hadde det vondt. Jeg var faen meg paa den andre siden av kloden. HELVETE! Faen for en god venn og familiemedlem jeg er. Flytter fra han det aaret han dor. Jeg har ikke koset nok med han. Jeg har saa forbanna daarlig samvittighet. Faen som jeg savner han.

 

Jeg vil ikke vaere i USA naa. Naa vil jeg hjem. Dette klarte aa utlose haugevis av hjemlengsel. Jeg vet ikke om jeg klarer det. Jeg vet faen meg ikke hva jeg skal gjore. Hvordan kan en jaevla katt utlose saa utrolig mye folelser? Faen!

Endret av Ustedalen
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Vi knytte alle slags mulige følelser og egenskaper til dyr og det er ikke det minste rart at du føler det du føler. Det er helt normalt det du føler og det blir selvsagt forsterket ekstra mye av at du er i et fremmed land. Det er bare slik det er..

Gjør en liten markering av det...marker at katta er død er mitt råd. Den var et kjært familiemedlem :)

Lenke til kommentar

Ustedalen: Vet hvordan det er når et nært familiemedlem dør og du ikke har sett de på lenge og heller ikke har mulighet til å dra å se de andre i familien, hadde det akkurat på samme måten når jeg var på en 1 ukers fjelltur og fikk telefon om at tanten min som jeg ikke hadde snakket med på flere måneder var død.

 

Og det med husdyr, de blir e veldig god venn av familien, for ca 1 års tid siden døde hunden til en god venninde av meg, de hadde hatt den hunden i 16 år tror jeg det var og hun hadde det ikke spesielt godt når han plutselig forsvant :(

Lenke til kommentar
Det er strengt tatt ikke så mye du kan gjøre hvis hun setter seg på bakbenene og nekter å høre på deg. Er hun også 20 år gammel? Du kan jo ikke akkurat tvinge henne avgårde til helsesøster eller hva det nå er, heller.

7436534[/snapback]

 

nope, hun er 16. Vi har funnet ut at hun skal si ifra om det blir verre, det virker nemlig at så lenge hun i det minste har meg som bryr seg så er hun temmelig lykkelig :)

Skal dra på shopping sammen til lørdag, gleder meg litt :)

7437777[/snapback]

 

Da må jeg nesten si at det du listet opp lenger oppe i tråden virker nokså vanlig for en 16-årig jente. Jeg får vel kjeft her nå hvis jeg foreslår at du gir henne et par år til å vokse opp før du tar problemet altfor alvorlig. Hvis hun blir glad av å være med deg, så vet du jo hva du har å gjøre! :)

Lenke til kommentar
Da må jeg nesten si at det du listet opp lenger oppe i tråden virker nokså vanlig for en 16-årig jente. Jeg får vel kjeft her nå hvis jeg foreslår at du gir henne et par år til å vokse opp før du tar problemet altfor alvorlig. Hvis hun blir glad av å være med deg, så vet du jo hva du har å gjøre!  :)

7444909[/snapback]

Det er egentlig det som er vanlig, de vokser det fra seg, det gjorde jeg selv også.

Problemet er bare at det ofte henger igjen og det kan vere ganske lett å gli tilbake.

Og evt. arr (kommer an på hvor gale det er) kan også bli ganske ille, det er ikke noe hyggelig å ikke tørre å gå med t-shorte en varm sommerdag fordi du vet at folk kommer til å spørr deg det samme spørsmålet som du har blitt spurt hundrevis av ganger før og en eller annen person du ikke kjenner prøver å gi deg tips.

 

Det hun trenger er som folk her sier noen å vere glad i, en grunn til å gidde å fortsette og noen hun kan snakke med. Keep up the good work :thumbup:

Lenke til kommentar

Jeg skal i militæret om nøyaktig 1mnd (8. Januar) som Militærpoliti. Var nettopp ute å jogget, vet jeg har dårlig kondis, men idag var det helt ille. Hadde ikke løpt mer enn noen få minutter før jeg ble helt ødelagt. Kjørte hjemover i en transe, med blodsmak i kjeften (blodsmak faktisk), skikkelig sløv, vondt bakkerst på tungen (?) og en klump i brystet. Nå hoster jeg som en kolspasiet. Kommer aldri til å overleve militæret :p

Lenke til kommentar

Stakan, da burde du begynne å tenke at du faktisk trenger militæret sårt..

 

Tja, jeg satt oppe til kl 6 igår.. eller var jo den 8. Altså idag.. ;P Men satt og Razorbata hele dagen, fant et genialt bilde av Beatles, men .. Men så glemte jeg at jeg har betong vegg, og jeg skal jo ha A4 rammer rundt arkene, da skjærer det seg helt, for hvordan skal jeg få det på veggen uten og borre i veggen :O ! ?

Lenke til kommentar
Jeg skal i militæret om nøyaktig 1mnd (8. Januar) som Militærpoliti. Var nettopp ute å jogget, vet jeg har dårlig kondis, men idag var det helt ille. Hadde ikke løpt mer enn noen få minutter før jeg ble helt ødelagt. Kjørte hjemover i en transe, med blodsmak i kjeften (blodsmak faktisk), skikkelig sløv, vondt bakkerst på tungen (?) og en klump i brystet. Nå hoster jeg som en kolspasiet. Kommer aldri til å overleve militæret :p

7452280[/snapback]

Du bekymrer deg unødvendig. Du trenger ikke spesielt med trening på forhånd med mindre da du har helseproblemer eller lignende.

Som Hyrlen sier...man går som oftest ut med dårligere helse en da du kom inn.

Lenke til kommentar
Stakan, da burde du begynne å tenke at du faktisk trenger militæret sårt..

 

Tja, jeg satt oppe til kl 6 igår.. eller var jo den 8. Altså idag.. ;P Men satt og Razorbata hele dagen, fant et genialt bilde av Beatles, men .. Men så glemte jeg at jeg har betong vegg, og jeg skal jo ha A4 rammer rundt arkene, da skjærer det seg helt, for hvordan skal jeg få det på veggen uten og borre i veggen :O ! ?

7454113[/snapback]

 

 

Litt heftig dobbeltsidig tape funker fett (den typen som er som en sånn 1-3mm tykke) :thumbup:

Lenke til kommentar
Jeg skal i militæret om nøyaktig 1mnd (8. Januar) som Militærpoliti. Var nettopp ute å jogget, vet jeg har dårlig kondis, men idag var det helt ille. Hadde ikke løpt mer enn noen få minutter før jeg ble helt ødelagt. Kjørte hjemover i en transe, med blodsmak i kjeften (blodsmak faktisk), skikkelig sløv, vondt bakkerst på tungen (?) og en klump i brystet. Nå hoster jeg som en kolspasiet. Kommer aldri til å overleve militæret :p

7452280[/snapback]

Du bør være mer bekymret for at alle som ikke er MP hater dem dypt og inderlig. (I hvert fall etter at du har tauet/buret dem inne :p)

edit: Reaksjonene dine trenger ikke kyldes dårlig kondis. Flere har problemer med at lungene ikke takler kald luft spesielt godt. Jeg har det problemet, så jeg er ikke spesielt glad i å gå på ski om vinteren. Blodsmak, hoste og i dårlige tilfeller føles det som å puste gjennom sugerør (astma-lignende). Er ikke helt sikker på hva det kalles, men tror det har vært en tråd om det i helse-kategorien.

Endret av NgZ
Lenke til kommentar

Har hatt en kjempe bra dag i dag/kveld/natt ! men så når jeg kommer hem nå , blir jeg bare kjempe deprimert! Tenker på Xkjærsten min , slo opp fra et seriøst forhold for en mnd siden eller noe...står litt om det noen sider baki denne tråden.... Hun sendte meg melding hin dagen men jeg svarte henne ikke:/ angrer ikke men det er vanskelig å la vær .. Jeg må være sterk , hvis jeg skal komme over henne !

Lenke til kommentar
I starten ja. Til slutt tar det deg.

7412635[/snapback]

 

Pessimist. Alle unge mennesker sliter med noe, men hvor mange voksne mennesker ser du nå innlagt på psykiatriske klinikker eller med andre store problemer? Andelen er relativt liten...

7413357[/snapback]

Har du i det hele tatt sett en psykiatrisk avdeling eller? Det er ganske jevnt fordelt aldersmessig.

7413392[/snapback]

 

Det jeg sier, dere er pessimister. Så klart er det folk som sliter, men er da det en virkelig stor andel?

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...