Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[SnowDOG_]

Eg er veldig trist og lei meg fordi eg har vært syk i nesten 3uker i strekk nå. Først hadde eg en slags mild form for forkjølelse/magevirus ting og når eg var begynt å bli frisk så kom influensaen og tok meg og nå som eg har vært bra i noen dager har eg dritt vondt i halsen og det gjør vondt å bare svelge spytt.

 

*dritt lei*

[Niqābninja]

@ b-real: Det er ikke det at tilbakemeldingene bare er dårlig, for om jeg gjør noe jeg sjøl er fornøyd med, blir tilbakemeldingene også bra. Tingen er at jeg ikke klarer gjøre meg fornøyd med noe lenger. Jeg blir rett og slett bare mer deprimert av skola. Og jeg er lei av å høre at jeg er ressurssterk, for jeg er ikke det lenger. Jeg var, men det hjelper meg ikke jævlig mye nå. Jeg går på reservetank, og har ikke peiling på hvor neste bensinstasjon er, sort of speak.

 

Og, ja, noen av lærerene er halvveis hjernedøde idioter, men det har aldri hindra meg i å gjøre det bra, så hvorfor skal det være så vanskelig nå?

 

Jeg går allmenn VK2.

Og jeg har alltid vært en av de beste i klassa, nå er jeg sannsynligvis den dårligste.. Og det takler psyken min dårlig, i og med at skola er den delen av livet mitt jeg alltid har hatt et bra grep om.

 

Det begynner bli så ille at jeg vurderer hoppe av hele karusellen, jobbe resten av skoleåret, folkehøyskole, også hoppe på noe som kanskje funker bedre for meg etter det igjen. Noe som igjen er et stort nederlag, bare det at jeg tenkte og tenker tanken..

 

 

Edit: I dag er det faktisk så ille at jeg på vei te bussen blei fysisk dårlig av tanke på skola, og det har fortsatt ikke gitt seg..

Endret 20. november 2006 av bazukh

[b-real]

7320384[/snapback]

Det er ikke noe nederlag å gjøre noe annet. Ikke i det hele tatt. Skolene er veldig flink å framvirke det som om at det er et stort nederlag.

Er det lenge siden du har hat noe form for avkobling? Ala ferie eller noe? Få gjort noe der du kan få ladet batteriene dine igjen og bare slappe av og tenke på deg selv ol..det er noe du kanskje bør vurdere.

Det er mange som går i "fella" å velger allmenn fordi at de ikke vet hva de skal gjøre rett og slett og det er det alternativet som virker mest naturlig, men når det går en stund så oppdager man at det er bare samme smørja i 3 år til og det som man kaller "Ansvar for egen læring" egentlig ikke eksistere og er bare et utsagn som er skapt rett og slett for å gi illusjonen av det.

Ser at du fokusere mye på at du brukte å være en av "de beste" i klassen. Ikke prøv å legg så mye vekt på akkurat dette...

[Evil-Duck]

Jaja da var Nynorsk tentamen ferdig og den gjikk stort set ikke bra... hadde bare den hersens norsk læreren for en gangs skyld forstått at dystleksi ikke betyr at en person er dum...

[Niqābninja]

7321885[/snapback]

Alle er egentlig flinke til å fremstile det som et stort nederlag.

Særlig nå, det er jo tredje og siste år, snart bare et halvt år igjen. Og, jeg er jo RUSS. Hvem vil gå glipp av dét? Problemer med hodet kan man fikse seinere..

 

Jeg fikk ca et døgn avkobling forrige hælj, da jeg hadde veldig koselig besøk, men ellers er det vel veldig lite. Enten så er man på skolen, ellers så gjør man skolearbeid (evt. burde gjort det). Å gå på skole er en 24-timers jobb uten hæljefri, omtrent.

 

Og er jeg helt fri for skolearbeid, er det definitivt noe jeg har glømt, eller noe jeg burde begynt på. Temaoppgaver, særemne eller andre prosjekter.

 

Men detta blir egentlig bare masse fucka klaging.

 

Jeg skal te helsesøster i løpet av uka. Skrive brev ang hele opplegget, da jeg ikke er veldig flink til å prate om sånt, så får man se hva som skjer..

 

 

[mushi]

For at morra mi skal holde seg unna må jeg skrive et brev til henne som sier hvorfor jeg ikke vil se henne. Men hvordan får jeg gjort det når jeg ikke husker noenting som hun og faren min har gjort? Det er som et svart grusomt hull som aldri tar slutt. Jeg kan jo ikke få sagt noe når jeg ikke kan sette ord på tingene jeg har blacka ut. Hvordan løser man et problem som ikke kan løses?

[Equerm]

For at morra mi skal holde seg unna må jeg skrive et brev til henne som sier hvorfor jeg ikke vil se henne. Men hvordan får jeg gjort det når jeg ikke husker noenting som hun og faren min har gjort? Det er som et svart grusomt hull som aldri tar slutt. Jeg kan jo ikke få sagt noe når jeg ikke kan sette ord på tingene jeg har blacka ut. Hvordan løser man et problem som ikke kan løses?

7335317[/snapback]

Du må vel ikke skrive det brevet om du ikke vil?

[L4r5]

For at morra mi skal holde seg unna må jeg skrive et brev til henne som sier hvorfor jeg ikke vil se henne. Men hvordan får jeg gjort det når jeg ikke husker noenting som hun og faren min har gjort? Det er som et svart grusomt hull som aldri tar slutt. Jeg kan jo ikke få sagt noe når jeg ikke kan sette ord på tingene jeg har blacka ut. Hvordan løser man et problem som ikke kan løses?

7335317[/snapback]

Det er det som er problemet med fortrengte minner. Sliter selv med mye av det samme. Kan nesten ikke huske noenting fra før slutten av ungdomskolen. Er frustrenrende når noen spør meg husker da .... og jeg må svare nei det gjør jeg ikke. Blir nesten overasket når det er noe jeg husker fra den tida jeg har fortrengt. Men dette er jo en overlevelsestrategi fra naturens side. Vi glemmer det som er veldig traumatisk. Desverre så er det noen ganger nesten like ille å ikke huske.

[mushi]

Du må vel ikke skrive det brevet om du ikke vil?

7335567[/snapback]

Skriver jeg det ikke kommer hun på besøk igjen. Det blir for mye for meg. Er fortsatt helt nedbrutt og destruktiv etter hun var her i forrige uke. Jeg får ikke sove og tørr ikke være alene. Da hadde jeg ikke snakket med henne engang på fem mnd.

 

L4r5: jeg husker 4-5 episoder som har skjedd før jeg ble 15. Alt annet er svart eller bare blurry.

Endret 22. november 2006 av mushi

[Equerm]

Du må vel ikke skrive det brevet om du ikke vil?

7335567[/snapback]

Skriver jeg det ikke kommer hun på besøk igjen. Det blir for mye for meg. Er fortsatt helt nedbrutt og destruktiv etter hun var her i forrige uke. Jeg får ikke sove og tørr ikke være alene. Da hadde jeg ikke snakket med henne engang på fem mnd.

7335765[/snapback]

Ok

Du får jo prøve å skrive ned noe da

[Krankemot]

FAen i helvete **** reguleringa er for øyeblikekt det jævligste jeg har opplevd. Må bare få det ut det er så vondt nuh greier ikek skrive riktig en gang ...

[Pjuus]

FAen i helvete **** reguleringa er for øyeblikekt det jævligste jeg har opplevd. Må bare få det ut det er så vondt nuh greier ikek skrive riktig en gang ...

7338667[/snapback]

Stakkars

 

..jeg skal trekke tenner på fredag

 

Ille Gruer meg syykt.. !!

 

 

 

.. Er egentlig ikke noe å klage på når jeg leser annet som er her men.. Godt å klage litt iblandt

[McBitch]

FAen i helvete **** reguleringa er for øyeblikekt det jævligste jeg har opplevd. Må bare få det ut det er så vondt nuh greier ikek skrive riktig en gang ...

7338667[/snapback]

Når jeg hadde streng spiste jeg stort sett grøt og jogurt i en uke. Forferdelig vondt, men det går heldigvis fort over.

[NgZ]

@ b-real: Det er ikke det at tilbakemeldingene bare er dårlig, for om jeg gjør noe jeg sjøl er fornøyd med, blir tilbakemeldingene også bra. Tingen er at jeg ikke klarer gjøre meg fornøyd med noe lenger. Jeg blir rett og slett bare mer deprimert av skola. Og jeg er lei av å høre at jeg er ressurssterk, for jeg er ikke det lenger. Jeg var, men det hjelper meg ikke jævlig mye nå. Jeg går på reservetank, og har ikke peiling på hvor neste bensinstasjon er, sort of speak.

7320384[/snapback]

Ressurssterk-stempelet sitter desverre ganske godt fast. Det at man "har lett for det" blir av en eller annen grunn ensbetydende med at man er ressurssterk. Så kommer det en periode der man rett og slett ikke orker like mye, alt går til helvete, men folk sier til deg at dette går bra, fordi du er ressurssterk.

 

Hvis karakterene dine allerde har sunket kraftig, har jo forhåpentligvis noen skjønt at du sliter litt, og forhåpentligvis finner du noen du kan prate med som kan gjøre det litt lettere for deg å fungere bedre.

 

Jeg hadde liknende problemer pga.skolen i 3.klasse. Det ble plutselig for mye på en gang. Alt skulle gjøres, og ingen tid var "min" tid lenger. Til slutt orket jeg ikke å ta opp en bok, eller gjøre noen av pliktene mine hjemme. Heldigvis fikk jeg pratet om det. Bare det å ha noen skuldre å sutre ordentlig på hjalp utrolig mye. Jeg kom meg gjennom førjulsstrevet, og fikk ladet batteriene i jula. Da skolen startet opp igjen, virket ingen ting like ille, selv om det tidvis var minst like mye å gjøre da. Hvis du finner noen å sutre sammen med, så kan man komme seg langt med det, det gorde i hvert fall jeg.

 

Min sutring: Er utrolig lite motivert for å lese til eksamene mine, som jeg jo er avhengig av å bestå... Orker rett og slett ikke lese mer enn fem minutter i strekk...

[Niqābninja]

@ NgZ: Tingen er at denna perioden har dratt seg over snart to år..

Og det blir bare værre.

Endret 24. november 2006 av bazukh

[ArmenMinAU]

Jeg var fryktelig deprimert for et år siden omtrent på denne tiden av året. Men nå føler jeg faktisk at det har vært mye lettere, men synes det var bedre for kanskje 2-3 år siden. Kanskje det har noe med at det har vært mye mindre alkohol med i bildet?

Drikker nesten aldri nå, og tror fast på at alkohol er grunnen til mye dumt her i verden.

 

Jaja, men det største problemet jeg har nå for tiden er mest med jenter, da jeg snakker ganske lite/ingenting med dem selv om jeg er en ganske pratsom (?) fyr. Tenker alltid at hvis jeg vil finne meg en jente må jeg komme meg ut på fest i helgene med små doser alkohol. Men så har forholdet mitt til alkohol ikke blitt så altfor fint det siste året. Husker foresten at før kunne jeg drikke en hel haug. Nå brekker jeg meg nesten bare ved en svak drink. Uansett så er det ikke så altfor ofte at jeg har noen å reise på vorspiel med heller.

 

Ellers så burde jeg enkli trene mer, noe som jeg gjorde for et halv år siden, men som jeg ikke gjør så mye nå. Blir så trøtt og lei av å løfte vekter, selv om jeg vil ha muskler. Det som går helt fint er å springe og drive med en eller annen idrett. Men det er ikke akkurat muskelbygging.

 

Andre ting er at jeg føler meg så lite fri. Har lyst å gjøre ting og bare føle at det faller naturlig, slik som det for mange andre på min sin alder gjør. Og oppleve ting og gjøre det meste jeg vil. Men så sitter jeg ganske mye for meg selv, eller er av og til med noen ikke så altfor utadvende kamerater, men jeg vet at det er så mye å gjøre der ute og melde meg på i osv. Av og til har jeg også f.eks. lyst å kjøpe snus eller tobakk selv om jeg er 17 år, bare for å ha en boks til av og til, men jeg syns alltid det virker dumt hvis folk som jeg kjenner ser jeg kjøpe tobakk, noe som det er stor sjanse for, og at de vet at jeg ikke røyker eller snuser.

 

Jaja, jeg føler meg ganske isåfall ganske lite fri og vet egentlig lite om hva jeg vil med livet, men litt identitet har jeg hvertfall, bare at jeg ikke viser den hele tida

[mushi]

Jeg begynte å trene denne uka fordi jeg ikke liker kroppen min sånn som den er nå. Er det meninga man skal føle seg helt jævlig når man prøver å forandre noe med segselv? Det har bare gått nedover og nedover siden jeg begynte. Jeg knekker sammen og begynner å gråte, klarer ikke spise eller overspiser og det som værre er.

 

Hvorfor klarer jeg ikke få trent når det vil gjøre meg mer glad i megselv? Er som om hele kroppen har gått amokk for å hindre meg i å gjøre dette.

[Gjest member-101642]

Trening er alltid vanskelig i begynnelsen. Tren et par uker til så får du en behagelig følelse hver gang.

[Killerquo]

Jeg begynte å trene denne uka fordi jeg ikke liker kroppen min sånn som den er nå. Er det meninga man skal føle seg helt jævlig når man prøver å forandre noe med segselv? Det har bare gått nedover og nedover siden jeg begynte. Jeg knekker sammen og begynner å gråte, klarer ikke spise eller overspiser og det som værre er.

 

Hvorfor klarer jeg ikke få trent når det vil gjøre meg mer glad i megselv? Er som om hele kroppen har gått amokk for å hindre meg i å gjøre dette.

7350901[/snapback]

Kjempebra! Nå får du slenge deg på msn, snart, så får vi ta den treninga di litt alvorlig Er ikke meninga at du skal drepe deg _så_ mye.

[Dragon Hunter]

Jeg begynte å trene denne uka fordi jeg ikke liker kroppen min sånn som den er nå. Er det meninga man skal føle seg helt jævlig når man prøver å forandre noe med segselv? Det har bare gått nedover og nedover siden jeg begynte. Jeg knekker sammen og begynner å gråte, klarer ikke spise eller overspiser og det som værre er.

 

Hvorfor klarer jeg ikke få trent når det vil gjøre meg mer glad i megselv? Er som om hele kroppen har gått amokk for å hindre meg i å gjøre dette.

7350901[/snapback]

 

Treninga blir bedre når du kommer inn i en fast rytme. Treningen har for min del bare vært positiv, ettersom det føles godt å være bedre enn folk flest i noe.

 

Hopper du over treningsøkter o.l., blir ikke treninga bedre, fordi du ikke kommer inn i noen fast rytme. Velg også de øvelsene du liker, siden det er mange forskjellige måter å trene en muskel på. Vær også observant på hva du spiser, om du ikke har et godt kosthold, gjør ikke treninga noen nevneverdig forskjell fysisk.