Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[L4r5]

Noen ganger føles det som om alt en gjør her i livet er kun å holde seg opptatt/distrahert i påvente av at det skal være over. I dag har vært en slik dag

[mushi]

Sikkert fordi du var så deppa før, så når du er sammen med kjæresten din så klarer du ikke la være å tenke på at det kan bli slutt mellom dere siden du er blitt så vant til at ting går skjeis.

Men det at du faktisk reagerer sånn som du gjør nå, er jo akkurat det du vil unngå. Er bare å kaste seg i det. Jeg veit ikke hvor vansklig det er, men det er jo det lureste, er du ikke enig?

Dette klarer du vettu! Du er en av de få jeg liker på dette forumet, hehe. Ønsker deg lykke til

7307639[/snapback]

Jeg var utrolig uttafor i sommer. Husker ikke så mye som skjedde, men har nok av ting som minner meg på det på kroppen. Jeg tror jeg lukker han ute fordi jeg er så redd for å miste han eller si noe galt. Allermest gjøre noe galt igjen. Jeg klarer ikke styre meg og det er helt grusomt. Alt jeg gjør må gjøres for å ødelegge mest mulig for megselv og helsa/utseende mitt. Så folk skal trekke seg unna og jeg ikke kan bli såret igjen. Jeg er redd for å gi etter og la han ta vare på meg. Jeg ødelegger jo utrolig mye for han også. Klarer ikke forestille meg hvordan han har det. Han gjør det dårlig på jobben, sover urolig og er irritert og bekymra hele dagen. Jeg vil jo ikke at jeg skal gjøre sånn med han, og da tenker jeg ofte at det beste ville vært å la han gå så jeg får ødelagt megselv i fred uten at han blir involvert i galskapen. Jeg er ganske "borte" idag så du får undskylde meg for litt bokstavlig svar.

 

Tusen takk for omtanken Setter veldig pris på det.

 

 

 

på det på en annen måte. Du har faktisk en kjæreste. Det er en ganske god begynnelse egentlig.

Ting kan være for jævlig til tider. Slik er det bare. Det gjelder å finne gleden i de små ting. De bitte små tingene som man egentlig tar forgitt rett og slett. Finner du de igjen så finner du også deg selv..

7307902[/snapback]

Du sier at ting kan være jævlig til tider. Men hva om de er det heletiden? Og når det ikke er det, sitter du bare å venter fordi du veit tankene og destruktiviteten kommer tilbake... Jeg klarer ikke se det positive i livet lengre. Livsgnisten har bare dødd.

[b-real]

Jeg var utrolig uttafor i sommer. Husker ikke så mye som skjedde, men har nok av ting som minner meg på det på kroppen. Jeg tror jeg lukker han ute fordi jeg er så redd for å miste han eller si noe galt. Allermest gjøre noe galt igjen. Jeg klarer ikke styre meg og det er helt grusomt. Alt jeg gjør må gjøres for å ødelegge mest mulig for megselv og helsa/utseende mitt. Så folk skal trekke seg unna og jeg ikke kan bli såret igjen. Jeg er redd for å gi etter og la han ta vare på meg. Jeg ødelegger jo utrolig mye for han også. Klarer ikke forestille meg hvordan han har det. Han gjør det dårlig på jobben, sover urolig og er irritert og bekymra hele dagen. Jeg vil jo ikke at jeg skal gjøre sånn med han, og da tenker jeg ofte at det beste ville vært å la han gå så jeg får ødelagt megselv i fred uten at han blir involvert i galskapen. Jeg er ganske "borte" idag så du får undskylde meg for litt bokstavlig svar.

7308114[/snapback]

Prater dere om dette? Altså, deler du dine tanker med han om dette? Uten å gå over til krangling eller lignende? Hvorfor er du redd for at han skal ta vare på deg? Jeg stusset litt over på at du er redd for det. Er det pga at du ikke vil dra han for langt ned i gjørma du sitter i?

 

Skyver du bort venner også?

Du sier at ting kan være jævlig til tider. Men hva om de er det heletiden? Og når det ikke er det, sitter du bare å venter fordi du veit tankene og destruktiviteten kommer tilbake... Jeg klarer ikke se det positive i livet lengre. Livsgnisten har bare dødd.

7308114[/snapback]

Nei jeg har ikke anelse om hvordan det er hele tida dessverre. Jeg tror jeg har vært "heldig" på en måte og har arvet fra folk som har den mest utrolige psyken jeg vet om..så jeg har sluppet unna..

 

Nårtid sist kan du huske at du var ordentlig lykkelig? Husker du det?

[mushi]

Jeg skyver vekk alle. Vil ikke at de skal like meg lengre av en eller annen grunn. Jeg har ikke peiling på hvorfor jeg gjør det annet enn det. Er utrolig slitsomt, og jeg får så dårlig samvittighet.

 

Kan ikke huske om jeg noengang har vært lykkelig.

[Almadora]

Noe jeg depper over er at tanna mi værker som det ville hælvete! Den er løs og jeg klarer ikke få den ut... Har vært sånn i mange dager! Det gjør veldig veldig veldig x 1000 vondt!

[b-real]

Jeg skyver vekk alle. Vil ikke at de skal like meg lengre av en eller annen grunn. Jeg har ikke peiling på hvorfor jeg gjør det annet enn det. Er utrolig slitsomt, og jeg får så dårlig samvittighet.

 

Kan ikke huske om jeg noengang har vært lykkelig.

7308715[/snapback]

Har du vurdert å ta kontakt med noen som du kan prate om ting med? Altså, slik du framstiller problemene så kan det nesten være slik at du burde ta kontakt med noen som kan hjelpe deg og pratet om ting og tang. Eller har du et slikt tilbud du benytter deg av?

[mushi]

Går til behandling ja. Har gjort det i et halvt år, men ser ikke ut til å hjelpe. Jeg bare håper det løser seg snart. Dette har pågått så lenge jeg kan huske, og jeg er litt sliten.

[Killerquo]

Går til behandling ja. Har gjort det i et halvt år, men ser ikke ut til å hjelpe. Jeg bare håper det løser seg snart. Dette har pågått så lenge jeg kan huske, og jeg er litt sliten.

7312410[/snapback]

Nå får jeg nesten dårlig samvittighet her. Du veit at det er flere som bryr seg om deg. Jeg har skole nå, og tankene går dessverre mest i den retningen, og andre ting som angår meg mer direkte. Du trenger bare å ta kontakt, Astrid, selv om jeg veit det er vanskelig. For jeg bryr meg, og er her for å høre.

[b-real]

Går til behandling ja. Har gjort det i et halvt år, men ser ikke ut til å hjelpe. Jeg bare håper det løser seg snart. Dette har pågått så lenge jeg kan huske, og jeg er litt sliten.

7312410[/snapback]

Vel, slike ting tar tid..resultatene kommer ikke med en gang. Men føler du at du ikke kommer noe vei så prat med folkene om det og hør hva de har å si om saken og eventuelle forrandringer som kan gjøres.

 

 

Nå får jeg nesten dårlig samvittighet her. Du veit at det er flere som bryr seg om deg. Jeg har skole nå, og tankene går dessverre mest i den retningen, og andre ting som angår meg mer direkte. Du trenger bare å ta kontakt, Astrid, selv om jeg veit det er vanskelig. For jeg bryr meg, og er her for å høre.

7312524[/snapback]

Sant så sant..er det noe så er det bare å ta kontakt..derfor man er her..

[Killerquo]

Sant så sant..er det noe så er det bare å ta kontakt..derfor man er her..

7312691[/snapback]

Legger til at jeg kjenner henne personlig...

[Evil-Duck]

Yes i morgen er det Norsk tentamen! går i 10.klasse som er det viktige året på ungdoms skolen og jeg har nå en norsk lærer som hater meg og ikke klarer å akseptere at jeg har dystleksi, som jeg videre har fått ræva karaktere med hele dette skole året, blant annet i samfunsfag fekk jeg en svak karakter for jeg ikke kunne formulere svarene så veldig bra ! og jeg har snakket med han om dette at jeg har dystleksi og jeg skulle få ta en test som dokumenterte at jeg hadde dystleksi før tentamen og greier , hva har skjedd ? INGEN VERDENS TING. Så nå går norsk tentamen helt garantert til Helvette og drar ned norsk karaktere min til jeg skal søke på vidergående skole. så er vel nokså deprimert nå ja...

[Gjest member-101642]

Julekarakteren i tiende kommer ikke på vitnemålet ditt. Ikke noe å være redd for.

[Niqābninja]

Jeg takler ikke skola. Jeg takler ikke alle de dårlige tilbakemeldingene.

Takler ikke få høre at jeg er ressurssterk uten å bruke evnene mine én gang til. Takler ikke ikke kunne noe, bare bli dummere og dummere. Takler ikke å ikke klare gjøre noe med det. For jeg prøver, sjøl om det ikke virker sånn.. Jeg prøver, jeg bare klarer ikke.

Jeg veit ikke hva jeg skal gjørra lenger. Om det fortsetter sånn, får jeg ikke karakterer te å få året godkjent engang..

Jeg vil ikke skulke. Jeg prøver å la vær. Jeg bare.. har ikke energi til å komme meg opp lenger. Det føles som om hver eneste skoledag er et nytt nederlag, og en ny bekreftelse på hvor dum jeg er.

 

Og det er så idiotisk. Alle andre klarer det jo, hvorfor da ikke jeg?

Så jeg tør jo faen ikke nevne det for noen, med fare for å virke dum og giddalaus.. Bah.. >.<

 

Skola har alltid vært den ene tingen har har hatt taket på, den ene tingen jeg faktisk har gjort bra. Der har jeg alltid vært på hjemmebane, så har det snudd helt om siste åra.

Det er den ene tingen jeg har kunnet sett til for å kunne se at jeg sjøl presterer noe, nå har jeg mista det og.

Samme med det, har jeg mista grepet.

Og tankegangen blir bare mer og mer destruktiv.

 

Jeg klarer ikke riste av meg deppinga lenger..

 

(Jeg babler, men forhåpentligvis ser man poenget mitt)

Endret 19. november 2006 av bazukh

[Gjest member-101642]

Er det andre ting på skolen som plager deg? Har du mye venner i klassen?

[Niqābninja]

Er det andre ting på skolen som plager deg? Har du mye venner i klassen?

7314131[/snapback]

Det kommer bare små glimt innimellom som er bra.

Og det som stort sett holder meg på skola er håpet om å kanskje dra seg gjennom med ståkarakterer så jeg ikke har kasta bort 2,5år, men mest av alt det sosiale. Vi er en utrolig bra klasse, rett og slett. Vi klikker så bra, alle sammen.

[Gjest member-101642]

Tenk på konsekvensene hvis du ikke gjør det bra. Hvis du bruker det neste året på å jobbe hardt, vil du få igjen for det senere i livet. Hvis ikke kommer du mest sannsynlig til å angre.

[Niqābninja]

Jeg er fullt klar over det.

Jeg er bare for deprimert til å kunne fungere ordentlig for tia.

Jeg klarer ikke tenke på fremtia når det føles som om jeg aldri blir å oppleve den.

[Firesky]

Det der høres ut akuratt som meg bazukh, eneste som gjør at jeg faktisk gidder å ta turen ut av senga om morgnene og videre mot skolen er det sosiale.

Det er rett og slett for greit på skolen, høres sykt ut men det blir altid mer jabbing enn jobbing.

Når man da kommer hjem å tenker "nå var jeg på skolen i 8 timer uten å få gjort noe av det jeg skulle" så sitter man der å bekymrer seg over skolen å får ikke gjort noe hjemme heller...

[Ustedalen]

I det siste har jeg vaert sjuk. Faktisk ganske lenge. Flere uker! Noe som gjorde sitt til at jeg ble innesittende. Og naa ser jeg konsekvensene. Jeg har gaatt opp 5 kilo. Ikke det at det er saa veldig ille. Jeg er langt fra feit, og har en BMI paa 22. Men det er saa forbanna deprimerende aa se hva en forkjolelse kan gjore med deg. Jeg maa begynne aa trene igjen. Men jeg vet ikke hva. Om jeg skal begynne med styrke eller om jeg skal begynne aa lope og gjore meg klar for Track & Field som begynner i Mars. Jeg vet rett aa slett ikke! Foler meg som en lat faen naa!

[b-real]

bazukh: Domhet kan måles i så meget. Man er ikke dum fordi man ikke lykke på skole.

Hvis du syns du får bare dårlige tilbakemeldinger, si ifra til de det gjelder. Si ifra og sett deg ned å hør på hva de sier, selv om av og til du har bare lyst til å gå rundt å knuse hode deres fordi at de er noen hjernedøde idioter som aldri skulle ha vært i læreryrket i utgangspunktet

 

Hva slags skole er det du går? Linje osv..

Og ikke fokuser på så mye hva andre personer presterer. Vi har alle en mening med livet, og alle er ikke planlagt for å gjøre akkurat ditt og datt slik man blir i dag. Det er en tid for alt, ikke bekymre deg