Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[SemikolonP]

Han døde av at det var kreft i et eller organ som gjore at urin vart skilt ut i blodet og da blir det bare hopet opp med gift stoff i blodet, og kunne ikke oppererest heller siden han var så gammel.

7144259[/snapback]

Uff.. Høres ikke godt ut. Hvor gammel ble han?

[Evil-Duck]

Han døde av at det var kreft i et eller organ som gjore at urin vart skilt ut i blodet og da blir det bare hopet opp med gift stoff i blodet, og kunne ikke oppererest heller siden han var så gammel.

7144259[/snapback]

Uff.. Høres ikke godt ut. Hvor gammel ble han?

7144454[/snapback]

 

han vart veldig gamel, 91 år

[SemikolonP]

han vart veldig gamel, 91 år

7144468[/snapback]

Ok. Oldemora mi døde da hun var 90 tror jeg, da var jeg 12 eller noe. Hadde hun levd nå, hadde hun vært 94.

 

Men så går ikke jeg rundt og tenker på sånt lenger. Kun når jeg er her i tråden, så jeg er ikke særlig deppa for dagene. Har du det dårlig, er jeg tiljenglig på msn hvis du føler at du vil ha noen å snakke med.

[Sneakerholic]

Det ser ut som om morfaren min snart stryker med. Jeg føler ingenting.

Er jeg syk?

7137492[/snapback]

En god kamerat av meg tok selvmord i forrige uke, der og da var det bare tanker og ikke følelser som dukket opp. Har selv blitt fortalt at jeg viser lite følelser men i begravelsen i dag var det ikke engang snakk om å prøve å holde noe tilbake. Det var godt å få det ut, men sitter igjen med en merkelig tomhet jeg ikke har kjent før, håper den går vekk snart

Endret 25. oktober 2006 av Sneakerholic

[SemikolonP]

Hørte det, Sneakerholic. Både trist og og litt rart at han bare plutselig tok selvmord.

[darkness|]

Folk reagerer veldig forskjellig på sorg. Noen kan gå i lange tider uten å være trist, så plutselig slår det deg som et bombenedslag. Jeg var ikke særlig trist da farmor døde. Trodde ikke begravelsen kom til å bli noe stress, men da knakk jeg plutselig helt sammen.

[SemikolonP]

Når døde farmoren din, darkness|?

[theoriginalAidskake]

Folk reagerer veldig forskjellig på sorg. Noen kan gå i lange tider uten å være trist, så plutselig slår det deg som et bombenedslag. Jeg var ikke særlig trist da farmor døde. Trodde ikke begravelsen kom til å bli noe stress, men da knakk jeg plutselig helt sammen.

7145691[/snapback]

Jess. Når en venninne av meg døde tok det flere uker før jeg skjønte hva som hadde skjedd. Da det var verst.

[McBitch]

Når besteforeldrene mine dør (som jeg håper det fremdeles er lenge til) så tror jeg at jeg kommer til å bryte totalt sammen i begravelsen. Jeg begynte jo nesten å grine når jeg besøkte bestefar på sykehuset.

[theoriginalAidskake]

En god kamerat av meg tok selvmord i forrige uke, der og da var det bare tanker og ikke følelser som dukket opp. Har selv blitt fortalt at jeg viser lite følelser men i begravelsen i dag var det ikke engang snakk om å prøve å holde noe tilbake. Det var godt å få det ut, men sitter igjen med en merkelig tomhet jeg ikke har kjent før, håper den går vekk snart 

7145412[/snapback]

Har gått igjennom akkurat det samme.. Det er helt forjævlig. *sende over en klem*

[mushi]

Jeg er litt redd nå egentlig. Jeg veit ikke hva jeg vil med livet mitt og om det faktisk er noe å satse på. Når jeg engang skal skaffe meg en jobb, har jeg ingen erfaring som er å snakke om, bare allmenn utdannelse og det er så mye jeg ikke kan jobbe med av andre grunner. Hva skal jeg bli? Hva skal livet mitt bli til? Hva er vitsen?

Jeg har en kjæreste jeg burde satt mer pris på og egentlig burde alt vært tipp topp. Men hvorfor er det sånn at jeg trekker megselv ned igjen? Vil jeg egentlig begynne å leve, vil jeg skille meg ut av mengden, få en jobb, leve som alle andre, leve livet...? Hvorfor klarer jeg ikke det? Hva er galt med meg?

 

Jeg så en artikkel i VG om at folk som har lidd av omsorgs-svikt i barndommen får hjerneskade. Jeg tror det er det som er feil med meg. Jeg er tilbakestående. Det er grunnen til at jeg ikke klarer å ha personlige meninger og ta initiativ til å forandre tankegangen jeg har gravd meg ned i. Jeg takler jo ikke skole, hva kan jeg gjøre med det? Det er mye jeg kan gjøre, men jeg gjør det ikke. Jeg veit ikke hvorfor. Jeg er redd for livet, redd for å leve, redd for å komme meg videre. Jeg vil bare sitte her resten av livet mitt og gjøre ingenting. Det er trygt, og ingen kan såre meg igjen.

 

Når jeg skal begynne å jobbe - hva skal jeg jobbe med? Det er noe av det jeg bekymrer meg mest for. Jeg er ikke god i noe, jeg har ingen skjulte talenter, jeg er ikke verdt noenting. Hvem vil ansette en som ikke kan gå i tsjorte om sommeren engang? Hva vil folk si? For de må jo stille spørsmål. Det gjør folk alltid. Jeg klarer jo ikke gå i byen engang på dagtid uten å nesten dø på meg.

 

Jeg tror jeg bare gir opp alt dette. Det blir rett og slett for mye for meg.

[Ustedalen]

mushi: Ikke gaa rundt aa si setninger som: "Hva er galt med meg?" og Jeg er tilbakestående".

Det er ingenting som er galt med deg. Jeg tror det som er galt er at du tror det er noe som galt med deg og tenker negativt. Du er ikke tilbakestaaende. Du er et flott menneske. Tenk posetivt om deg selv. Det er den eneste maaten du kan gaa videre paa.

 

Ang. jobb saa finner du ut noe. Hva er det du liker aa gjoere? Det maa vaere en form for hobby eller interesse du har. Proev deg paa folkehoyskole ett aar innen dette emnet. Jeg er ganske sikker paa at du vil trives og ha en flott tid paa en folkehoyskole. Deretter kan du prove deg paa en hoyskole. Du liker ikke skole, og det er det veldig faa som gjoer. Bare tenk at alt blir mye bedre naar du studerer noe du er interessert i, og ikke noe som er totalt uinteressant.

 

Og nok en gang maa jeg pressesere at du ikke maa tenke negativt. Proev noen dager der du gir langt faen i det negativet, og prover aa se det posetivet i ting. Tro meg, det virker og du vil faa det mye bedre.

 

Jeg haaper alt blir bedre for deg

[Olsenhower]

Jeg er redd for livet, redd for å leve, redd for å komme meg videre. Jeg vil bare sitte her resten av livet mitt og gjøre ingenting. Det er trygt, og ingen kan såre meg igjen.

7160406[/snapback]

 

Vet hvordan du har det, det kalles en ond sirkel. Jo lenger du sitter uten noe å gjøre, jo større tiltak blir det å komme seg ut av den. Jeg hadde flaks og ble tilbudt jobb (takket være en CV jeg hadde liggende ute på Aetat sine nettsider) og etter det har alt blitt bedre. Alle har talenter, du ser det nok bare ikke selv. Det virker som du i tillegg til å være i den onde sirkelen har psykiske problemer, så det kan ikke være lett, men aldri gi opp!

Før du vet ord av det så har alt snudd seg! Til det bedre.

Det høres flåsete ut, men livet er ofte slik.

Ledighet er roten til alt ondt. Før var det det dummeste jeg hørte, men nå innser jeg hvor sant det er. En del av meg lengter tilbake til apatien, legge seg 0600 og stå opp 14:30, men hjernen har visst "glemt" hvor jævlig det var å føle seg ubrukelig og mislykket. Nå føler jeg det motsatt og unner deg og andre i lignende situasjon det samme

[SemikolonP]

Jepp. Hadet diskusjon.no, jeg forlater forumet i raseri over at jeg blir behandlet som en drittunge pga. jeg bare er 13 år.

 

Møkkaforum.

7158766[/snapback]

*sukk*

 

Deppa, så er det prøve i El-Energi om under 5 min.

 

*tanketom*

[Fisk1]

*sukk*

 

Deppa, så er det prøve i El-Energi om under 5 min.

 

*tanketom*

7160866[/snapback]

 

Det går så bra veit du!

Har jo sett at du kan sakan dine utifra det koblingskjemaet du sendte meg.

 

[christer-R]

Jepp. Hadet diskusjon.no, jeg forlater forumet i raseri over at jeg blir behandlet som en drittunge pga. jeg bare er 13 år.

 

Møkkaforum.

7158766[/snapback]

 

Neeei, værsåsnill å bli daa

Endret 27. oktober 2006 av christer-R

[Notatblokk]

Fikk vite for en time siden at en jeg spilte i korps med for et par år siden ble kjørt ned og drept i går. Han var to år yngre enn meg og broren til ei i parallellklassen min.

 

Og nå fikk jeg akkurat vite at det var en jeg gikk hele ungdomsskolen min som kjørte bilen. Han har barn med ei som er 3 år yngre enn oss (vi er 18), og hun har nettopp stikki fra han med ungen. Han blir tiltalt for uaktsomt drap og har sitti i avhør nå. En gammel kompis av meg har ringt kusina mi og er helt ute. DEtte er en syk situasjon. Så hele gamlegjengen av gutter fra klassen skal opp til han nå, for han var alene.

 

Tenker på Alex, som kjørte, og familien til Andreas, som sitter igjen Og at jeg kjenner begge.

[Haddock]

Åååhhh! Den søteste jenta i hele verden slo opp med meg i går, sitter igjen med den værste følelsen jeg har hatt i hele mitt liv... har grått i 3 timer i strekk etter at jeg prøvde og drikke det vekk (mislykket, ble bare verre! for guds skyld; ikke prøv dette _noen_ av dere som har mista deres eneste kjærlighet) Ser ingen grunn til og våkne om morgenen lenger eller fortsette og eksistere i det heletatt... Aner ikke hvordan jeg skal komme over henne! For og toppe hele jæ***skapen endte kvelden i dag med og få trynet slengt fullt av dritt av en gjeng idioter som virkelig bemerket grunnen til at hun ikke ville være sammen med meg lenger (_akkurat_ de grunnene jeg tror det var), helt fantastisk sammentreff, som sendt fra helvete!

 

De siste 24 timene siden hun slo opp har jeg prøvd og påføre meg selv så mye skade jeg bare får til uten og virke totalt suicidal, og aner ikke hvorfor jeg gjør dette... Hjelper jo ikke akkurat... Tviler på at jeg noen gang vil komme over denne jenta, og sitter med et tomt og irriterende håp om at hun skal ringe meg og si at hun har gjort en stor tabbe med og slå opp med meg eller noe, hvilket gjør det desto værre egentlig....

Endret 28. oktober 2006 av Haddock

[Ascubal]

Åååhhh! Den søteste jenta i hele verden slo opp med meg i går, sitter igjen med den værste følelsen jeg har hatt i hele mitt liv... har grått i 3 timer i strekk etter at jeg prøvde og drikke det vekk (mislykket, ble bare verre! for guds skyld; ikke prøv dette _noen_ av dere som har mista deres eneste kjærlighet) Ser ingen grunn til og våkne om morgenen lenger eller fortsette og eksistere i det heletatt... Aner ikke hvordan jeg skal komme over henne! For og toppe hele jæ***skapen endte kvelden i dag med og få trynet slengt fullt av dritt av en gjeng idioter som virkelig bemerket grunnen til at hun ikke ville være sammen med meg lenger (_akkurat_ de grunnene jeg tror det var), helt fantastisk sammentreff, som sendt fra helvete!

 

De siste 24 timene siden hun slo opp har jeg prøvd og påføre meg selv så mye skade jeg bare får til uten og virke totalt suicidal, og aner ikke hvorfor jeg gjør dette... Hjelper jo ikke akkurat... Tviler på at jeg noen gang vil komme over denne jenta, og sitter med et tomt og irriterende håp om at hun skal ringe meg og si at hun har gjort en stor tabbe med og slå opp med meg eller noe, hvilket gjør det desto værre egentlig....

7167144[/snapback]

 

 

Veit åssen du har det, hvis man ser bort ifra å påføre seg skade. Jeg lot det heller gå ut over veggen, det var heller ikke veldig smart..

 

Hva kan man gjøre med slike følelser.. Det beste er vel å tenke på andre ting uansett hvor vanskelig det er.. f.eks jeg satt meg ned å spilte litt, hørte på høy musikk (Høy musikk kan man av og til hjelpe noen følelser ut av seg, funker her ihvertfall) Og vær med kameratene i helga.. Det gjorde jeg, inviterte 2 stk hit, lite mini lan på en måte.. Fikk meg over på noen andre tanker.. Dette er jo ting som hjalp meg, og kan hende det kanskje hjelper litt for deg også?

 

Uansett, du kommer deg nok videre. Det finnes andre fisk i havet (Jeg hater foresten det uttrykket veldig mye, men det er sant...)

[TeggY]

Åååhhh! Den søteste jenta i hele verden slo opp med meg i går, sitter igjen med den værste følelsen jeg har hatt i hele mitt liv... har grått i 3 timer i strekk etter at jeg prøvde og drikke det vekk (mislykket, ble bare verre! for guds skyld; ikke prøv dette _noen_ av dere som har mista deres eneste kjærlighet) Ser ingen grunn til og våkne om morgenen lenger eller fortsette og eksistere i det heletatt... Aner ikke hvordan jeg skal komme over henne! For og toppe hele jæ***skapen endte kvelden i dag med og få trynet slengt fullt av dritt av en gjeng idioter som virkelig bemerket grunnen til at hun ikke ville være sammen med meg lenger (_akkurat_ de grunnene jeg tror det var), helt fantastisk sammentreff, som sendt fra helvete!

 

De siste 24 timene siden hun slo opp har jeg prøvd og påføre meg selv så mye skade jeg bare får til uten og virke totalt suicidal, og aner ikke hvorfor jeg gjør dette... Hjelper jo ikke akkurat... Tviler på at jeg noen gang vil komme over denne jenta, og sitter med et tomt og irriterende håp om at hun skal ringe meg og si at hun har gjort en stor tabbe med og slå opp med meg eller noe, hvilket gjør det desto værre egentlig....

7167144[/snapback]

Det er jævlig kjipt, og jeg har selv vært gjennom akkurat det samme, med unntak av selvskadinga. Eneste jeg kan si, er at uansett hvor dumt eller usannsynlig det måtte høres ut, så kommer du deg over henne. Det kan ta måneder, eller flere år.. Du kommer deg over det.

Men fram til da er det lite du kan gjøre, annet enn å prøve å ikke tenke på det, selvom det er vanskelig. Det er også lov å gråte, for det hjelper veldig.