Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Men for å prøve å muntre deg opp, er det jo faktisk så mange som 87%, da nesten 90% som lykkes, og jeg er helt sikker på at du er en av dem.

7113664[/snapback]

Ja, for all del. 87% er en meget bra sannsynlighet. Det betyr at det skal endel til for at det ikke er en vellykket operasjon.
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Skummelt er bare forordet. For det første liker jeg ikke tallet 13. Og 13% er 13% for mye. Pappa (som forøvrig er spesialist på feltet) har i 16 år utsatt operasjonen pga. risken og fordi han ser resultater (på begge sider).

Har egentlig vært operert før, men ikke i hodet; og jeg vet såpass at hodet kan du ikke kødde med. Har to besteforeldre som begge er grønsaker nå pga. hjerneslag. Har ikke lyst å joine.

Jeg skulle faktisk bare på en ordinær undersøkelse i dag (være borte 2 timer fra skolen osv.) men things turned out a little bit different. Gikk hele veien hjem fra sykehuset som er... mange km. Litt for paff for å føle noe enda. Regner med det kommer imorgen. Eller dagen derpå.

Lenke til kommentar
Psykologer kan faktisk hjelpe. Antideppresivaen som gis i Norge er derimot noe tull (Zoloft o.l.).

7106834[/snapback]

 

Jeg var skeptisk til den faktiske virkningen av antideppresiver jeg også, før jeg en uke etter å ha gått på det et par måneder droppet det, og gikk en uke uten. Etter et par dager kjente jeg meg derimot betydlig mer nedfor, og etter knapt en uke var jeg så langt nede at jeg viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Bruker det igjen nå, og det hjelper! tror navnet er zipralex eller noe..

Lenke til kommentar

Føler meg bedriten.

Og føler det sånn at alle de som sier de er venna mine, bare er det når det er noe de trenger.

Hvis jeg trenger noe, eller vil finne på noe eller noe, er de gone with the wind...

 

Dette blir en kjedelig bursdag...

 

*sette på Donnie Darko og drikke seg full foran PC'en*

Lenke til kommentar
Føler meg bedriten.

Og føler det sånn at alle de som sier de er venna mine, bare er det når det er noe de trenger.

Hvis jeg trenger noe, eller vil finne på noe eller noe, er de gone with the wind...

 

Dette blir en kjedelig bursdag...

 

*sette på Donnie Darko og drikke seg full foran PC'en*

7120227[/snapback]

Dårlig gjort av dem, du spør bare om en kveld at de skal komme til bursdagen din og den er bare 1 gang i året. De burde stillt opp :(

Lenke til kommentar
Føler meg som en reservevenn :ermm:

7120126[/snapback]

 

Den følelsen suger.

 

Hva får deg til å tro det?

7120218[/snapback]

Vel, jeg kan quote Datasmurf.

 

Føler meg bedriten.

Og føler det sånn at alle de som sier de er venna mine, bare er det når det er noe de trenger.

Hvis jeg trenger noe, eller vil finne på noe eller noe, er de gone with the wind...

7120227[/snapback]

 

Rett og slett.

Du er ikke aleine om å føle det sånn, datasmurf :(

Lenke til kommentar

Ja. Da er det min tur til å få ut følelsene mine her, som så mange andre..

Jeg vet at mine problemer ikke er mye, i forhold til flere andre her, og unger i afrika som sulter osv, men jeg føler allikevel at jeg trenger å få ut det jeg har på hjertet.

 

Altså, dette handler om "vennene" mine. Av og til stusser jeg litt på om de faktisk er vennene mine, for det føles ikke slik ut. For andre, som ikke kjenner meg, kan det vel se ut som jeg har en del venner, for på skolen osv går jeg sjeldent alene, og har alltid noen å prate med.. På skolen så har jeg alltid noen å være sammen med, og det er jeg glad for. Derfor ser det for mange ut som at jeg har en stor omgangskrets, men fra mitt ståsted vil jeg si jeg ikke har det.

Vet ikke helt hvordan jeg skal skrive det, så det gir best mulig mening for dere, men det er nå for tiden sjeldent at noen sier ifra om noe som helst til meg.

To ganger på forholdsvis kort tid, 2-3 ukers mellomrom, har to stk. jeg følte jeg var god kompis med, feiret sine bursdager, og jeg var så og si den eneste som ikke ble invitert, av de nærmeste vennene deres.

Vi er liksom en gjeng på 8-10 gutter som i sommerferien hengte sammen hver dag, og da var det sjeldent at ikke alle var med.. Var det noen som ikke var der, ringte man eller sendte mld for å høre hvor han var.. I det siste, siden skola starta, har det nå vært slik, hvertfall slik jeg føler det, at ingen sier ifra til meg om hva som skjer. Utpå ettermiddagene ser jeg hele tiden i nickene til vennene min "ute", "borte", "-aw-", og lignende.. Men har noen sagt ifra til meg? Nei. Og når jeg ringer å spør hva som skjer, så er det ikke plass til flere.

En annen ting er at nå i helga som er er det fotballcup, også kalt stopp-volden. Vi snakket i 10. om at vi skulle starte et lag kalt "boblefesk", for kompiser jeg gikk i klasse med. Dette laget er nå starta for å være med i turneringa, og jeg hørte ingenting om at de skulle være med, før etter at de hadde meldt seg på. Ingen spurte om jeg ville være med eller noe, selvom jeg var en av dem som "starta" hele laget i 10. Dette er bare noen av hendelsene den siste tiden som får meg til å tenke over hvor gode venner jeg egentlig har..

 

Vet at dette ble veldig uoversiktlig, og langt. Men jeg måtte bare få det ut.

 

Edit: Rimelig sikker på at leif har gjemt seg her, men jeg gidder ikke lete etter ham, akkurat nå.

 

Edit2: Jeg har sikkert overdrevet litt i enkelte sammenhenger, men i bunn og grunn er det slik jeg føler det for tiden.

Endret av TeggY
Lenke til kommentar

Og der kan jeg vel si at bursdagen min gikk i vasken.

Minstesøss har blitt sjuk og må være hjemme, mamma er sjuk og må være hjemme, pappa vil ikke gå i fra mamma og søss.

 

Neste helg kan jeg ikke feire, helga etter der feirer mamma og pappa 100årsdag (elns), helga etter der, skal jeg bort og sånn fortsetter det frem til desember en gang.

 

Nei, takke meg til å drikke meg full på en hverdag.

Lenke til kommentar
Og der kan jeg vel si at bursdagen min gikk i vasken.

Minstesøss har blitt sjuk og må være hjemme, mamma er sjuk og må være hjemme, pappa vil ikke gå i fra mamma og søss.

 

Neste helg kan jeg ikke feire, helga etter der feirer mamma og pappa 100årsdag (elns), helga etter der, skal jeg bort og sånn fortsetter det frem til desember en gang.

 

Nei, takke meg til å drikke meg full på en hverdag.

7120322[/snapback]

Føler med deg. Hadde du bodd i nærheten av Bodø, skulle jeg kommet å feira med deg.

Lenke til kommentar

Bare for å gi en liten bit av hva som skjer her, så limer jeg inn en samtale med en kompis av meg, som ble skrevet for 5 min siden..

 

Andreas sa:

Noe som skjer ikveld?

dk ;- sa:

kan hende d blir hos marcus, men e fette fullt

dk ;- sa:

han si han neppe kan ha fler ;/

dk ;- sa:

er sånn 6 stk som skal dit

 

Dette er for ikveld, når jeg selv tok initiativ for å finne på noe..

Lenke til kommentar
Altså, dette handler om "vennene" mine. Av og til stusser jeg litt på om de faktisk er vennene mine, for det føles ikke slik ut. For andre, som ikke kjenner meg, kan det vel se ut som jeg har en del venner, for på skolen osv går jeg sjeldent alene, og har alltid noen å prate med.. På skolen så har jeg alltid noen å være sammen med, og det er jeg glad for. Derfor ser det for mange ut som at jeg har en stor omgangskrets, men fra mitt ståsted vil jeg si jeg ikke har det.

Vet ikke helt hvordan jeg skal skrive det, så det gir best mulig mening for dere, men det er nå for tiden sjeldent at noen sier ifra om noe som helst til meg.

7120286[/snapback]

Nøyaktig slik føler jeg det og. Det suger.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...