J@cob Skrevet 18. oktober 2006 Del Skrevet 18. oktober 2006 Jeg skal aldri dra til en psykolog. Er mildt sakt skeptisk til det hele =/ Lenke til kommentar
akarno Skrevet 18. oktober 2006 Del Skrevet 18. oktober 2006 Jeg skal aldri dra til en psykolog. Er mildt sakt skeptisk til det hele =/ 7100870[/snapback] Får jeg spørre hvorfor? Lenke til kommentar
J@cob Skrevet 18. oktober 2006 Del Skrevet 18. oktober 2006 Får jeg spørre hvorfor? 7100878[/snapback] Selvsakt. Tanken på å fortelle en masse dritt, til en vilt fremmede, uansett om han har utdannelse til det, kvalifikasjoner til det skremmer meg. Er ikke alt jeg har fortalt de "nermeste", en gang. "Annen hånds erfaring", dvs venner av meg som går regelmessig til psykolog har heller ikke fått noe positivt utslag av det. Jeg har ikke lyst til å åpne meg for en person, uten å være overbevist om at det kommer til å hjelpe. Lenke til kommentar
Hazor Skrevet 18. oktober 2006 Del Skrevet 18. oktober 2006 Den troende er efter sitt nye menneske frigjort ved Guds Ånd fra den syndens makt som bandt ham så lenge han stod under loven. Men derfor må han også leve efter Ånden; da kan han i håpet være viss på det evige liv. Alle hans trengsler makter ikke å gjøre noget skår i hans lykke som Guds barn; for de er for intet å regne mot den evige herlighet, om enn han, likesom den hele skapning, må bie på den under sukk og klage. Dessuten kommer Ånden ham til hjelp under lidelsen, og han er i troen viss på at allting, altså også trengslene, må tjene ham til gode. Således kan da den troende triumfere over alt som kan møte ham her i livet, viss på at intet av det kan skille ham fra Guds kjærlighet eller hindre ham fra å få del i Guds herlighet. Lenke til kommentar
Firesky Skrevet 18. oktober 2006 Del Skrevet 18. oktober 2006 (endret) J@cob: Jeg hadde sagt akuratt det samme for et par år siden, men når man er på det værste å er bare helt desperat etter hjelp fordi man vet det kommer til å gå galt snart, så virker det ofte som en god idè alikavell. Endret 18. oktober 2006 av Firesky Lenke til kommentar
Ernie Skrevet 19. oktober 2006 Del Skrevet 19. oktober 2006 Tanken på å fortelle en masse dritt, til en vilt fremmede, uansett om han har utdannelse til det, kvalifikasjoner til det skremmer meg. Er ikke alt jeg har fortalt de "nermeste", en gang. 7101383[/snapback] Altså, du forteller jo bare det du vil. Det er ingen som krever at du sier absolutt alt om ditt liv til psykologen på samme måte som du ikke sier alt om ditt liv til venner og kjente rundt deg. Lenke til kommentar
akarno Skrevet 19. oktober 2006 Del Skrevet 19. oktober 2006 Får jeg spørre hvorfor? 7100878[/snapback] Snip. 7101383[/snapback] Ikke noe frekt ment , men jeg ville ikke dømt dette før du har prøvd det. For de fleste mennesker (tror jeg) er det å kunne få snakke om ting og få råd og hjelp om det utrolig godt, og det er ofte greiere (virker i hvertfall slik for meg) å gå til en psykolog som ikke vet noe om saken fra før eller om deg om det. Er ikke alt jeg har fortalt de "nermeste", en gang. For min del er det akuratt det som kanskje gjør det lettere. Det du sier til psykolog får ingen konsekvenser.. Uansett, jeg skal slutte med off-topic nå. Det er vel egentlig det.. Lenke til kommentar
ArmenMinAU Skrevet 19. oktober 2006 Del Skrevet 19. oktober 2006 (endret) Psykologer kan faktisk hjelpe. Antideppresivaen som gis i Norge er derimot noe tull (Zoloft o.l.). Endret 19. oktober 2006 av ArmenMinAU Lenke til kommentar
Kuffe Skrevet 19. oktober 2006 Del Skrevet 19. oktober 2006 (endret) Noen som har erfaring med psykolog? Virker det? 7098278[/snapback] Og ta noen timer hos kommunikolg, har jeg hørt kan være bedre enn psykolog. Personlig har jeg har jeg desverre ingen erfaring, men jeg har snakket med en psykolog som har tatt msater grad i kommunikologi, han som anbefalte det. Hvis man skulle ha noe behov for å snakke med noen, eller få bukt med sinn depperesi. Vet at kommunikologi ikke staves sånn, husker ikke hvordan det staves. Endret 19. oktober 2006 av Kuffe Lenke til kommentar
DNA Skrevet 19. oktober 2006 Del Skrevet 19. oktober 2006 Noen som har erfaring med psykolog? Virker det? 7098278[/snapback] Har ikke noen erfaring, men velger å tro at hvis man er hos psykolog kan man snakke om føelsene sine og få de ut. Ingenting er verre enn å sitte på mange depresive føelser man ikke får ut fordi man ikke tør snakke med et fordi da kan man bli sett på som en "freak" bland venner. Lenke til kommentar
b-real Skrevet 19. oktober 2006 Del Skrevet 19. oktober 2006 Har ikke noen erfaring, men velger å tro at hvis man er hos psykolog kan man snakke om føelsene sine og få de ut. Ingenting er verre enn å sitte på mange depresive føelser man ikke får ut fordi man ikke tør snakke med et fordi da kan man bli sett på som en "freak" bland venner.7107544[/snapback] Da er de ikke venner. Hvis du ikke tør å prate om ting osv så er de ikke "vennene" dine. Lenke til kommentar
akarno Skrevet 19. oktober 2006 Del Skrevet 19. oktober 2006 Har ikke noen erfaring, men velger å tro at hvis man er hos psykolog kan man snakke om føelsene sine og få de ut. Ingenting er verre enn å sitte på mange depresive føelser man ikke får ut fordi man ikke tør snakke med et fordi da kan man bli sett på som en "freak" bland venner.7107544[/snapback] Da er de ikke venner. Hvis du ikke tør å prate om ting osv så er de ikke "vennene" dine. 7107602[/snapback] Ikke nødvendigvis... Det kan hende de er det og virkelig vil høre om de forteller deg noe, men at man ikke klarer å få det ut eller være helt åpen ovenfor de. Som en .. ehh .. usynlig vegg av sjenerthet holder deg tilbake. Konstant frykt for å si noe feil eller å bli ledd av. Lenke til kommentar
neivoll Skrevet 19. oktober 2006 Del Skrevet 19. oktober 2006 Har ikke noen erfaring, men velger å tro at hvis man er hos psykolog kan man snakke om føelsene sine og få de ut. Ingenting er verre enn å sitte på mange depresive føelser man ikke får ut fordi man ikke tør snakke med et fordi da kan man bli sett på som en "freak" bland venner.7107544[/snapback] Da er de ikke venner. Hvis du ikke tør å prate om ting osv så er de ikke "vennene" dine. 7107602[/snapback] Skjønner hva du mener, men syns ikke det stemmer. For det første ligger jo problemet ofte mest i frykten hos deg selv, og ikke hos vennene dine. For det andre fins det jo en tålegrense for alt. Jeg har enkelte ting jeg ikke føler jeg vil snakke med vennene mine, men det betyr på ingen måte at de er dårlige venner. Lenke til kommentar
b-real Skrevet 19. oktober 2006 Del Skrevet 19. oktober 2006 Skjønner hva du mener, men syns ikke det stemmer. For det første ligger jo problemet ofte mest i frykten hos deg selv, og ikke hos vennene dine. For det andre fins det jo en tålegrense for alt. Jeg har enkelte ting jeg ikke føler jeg vil snakke med vennene mine, men det betyr på ingen måte at de er dårlige venner.7108946[/snapback] Nei, altså..erm..det er mange type venner. Men de jeg ser på som venner er personer man kan sitte å fortelle det man har på hjerte og de gjør nettopp ikke slik som Akarno sier at de sitter å ler av deg eller bare tenker WTF og egentlig ikke bryr seg så mye om det du prøver å videreformidle. Lenke til kommentar
remerserr Skrevet 20. oktober 2006 Del Skrevet 20. oktober 2006 Var på sykehuset i dag og fikk vite at jeg må opereres innen 1,5 års tid. Operasjonen lykkes i 87% av tilfellene. De resterende 13% dør eller blir grønnsak. Jeg har ikke vært så paff på lenge, har ikke snakka med kjæresten engang. Lenke til kommentar
theoriginalAidskake Skrevet 20. oktober 2006 Del Skrevet 20. oktober 2006 Var på sykehuset i dag og fikk vite at jeg må opereres innen 1,5 års tid. Operasjonen lykkes i 87% av tilfellene. De resterende 13% dør eller blir grønnsak. Jeg har ikke vært så paff på lenge, har ikke snakka med kjæresten engang. 7113587[/snapback] Huffda Hva er galt..? Lenke til kommentar
Ernie Skrevet 20. oktober 2006 Del Skrevet 20. oktober 2006 Var på sykehuset i dag og fikk vite at jeg må opereres innen 1,5 års tid. Operasjonen lykkes i 87% av tilfellene. De resterende 13% dør eller blir grønnsak. Jeg har ikke vært så paff på lenge, har ikke snakka med kjæresten engang. 7113587[/snapback] Huff, føler virkelig med deg her. Gruer meg mer enn nok til min to operasjoner til sommeren. Kan ikke akkurat si at ideen om at noen skal rote rundt nedi magen er spesielt god, og den blir ikke akkurat bedre av at det er to stk operasjoner. Det er liksom en milt i nærheten der, og den vil jeg helst ha i god behold etterpå. Har ikke tenkt å måtte få en månentlig sprøyte heller Lenke til kommentar
Killerquo Skrevet 20. oktober 2006 Del Skrevet 20. oktober 2006 Var på sykehuset i dag og fikk vite at jeg må opereres innen 1,5 års tid. Operasjonen lykkes i 87% av tilfellene. De resterende 13% dør eller blir grønnsak. Jeg har ikke vært så paff på lenge, har ikke snakka med kjæresten engang. 7113587[/snapback] Herregud Det der må være noe av det jævligste man kan høre. Men for å prøve å muntre deg opp, er det jo faktisk så mange som 87%, da nesten 90% som lykkes, og jeg er helt sikker på at du er en av dem. Lenke til kommentar
kaiern Skrevet 20. oktober 2006 Del Skrevet 20. oktober 2006 Var på sykehuset i dag og fikk vite at jeg må opereres innen 1,5 års tid. Operasjonen lykkes i 87% av tilfellene. De resterende 13% dør eller blir grønnsak. Jeg har ikke vært så paff på lenge, har ikke snakka med kjæresten engang. 7113587[/snapback] Herregud Det der må være noe av det jævligste man kan høre. Men for å prøve å muntre deg opp, er det jo faktisk så mange som 87%, da nesten 90% som lykkes, og jeg er helt sikker på at du er en av dem. 7113664[/snapback] Selvfølgelig er han en av de ca 90% Lenke til kommentar
theoriginalAidskake Skrevet 20. oktober 2006 Del Skrevet 20. oktober 2006 Men for å prøve å muntre deg opp, er det jo faktisk så mange som 87%, da nesten 90% som lykkes, og jeg er helt sikker på at du er en av dem. 7113664[/snapback] Mhm, det er jo viktig å tenke på Det går sikkert helt fint skal du se, selvom hele situasjonen er forferdelig skummelt og ubehagelig. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg