Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[GrandMa]

Hva gjør man når man ikke får til å tro at noen i det hele tatt er glad i deg selv om de sier de er det?

Jeg har alltid en følelse at det er noe bak. Noe de vil ha. Fy faen. Jeg elsker henne jo

[Sneakerholic]

Noe jeg aldri trodde ville skje skjedde i dag, en god kamerat av meg som jeg har kjent i over 15 år tok selvmord. Den triste nyheten kom som et sjokk for alle som noen gang føler de har kjent han. Han har aldri virket deppa, han hadde mange gode venner og har alltid vært målrettet og en genuin kjernekar på alle område. Jeg synes det er vanskelig å fatte hvordan en person som jeg (og flere andre) har sett på som et forbilde kan ta en sånn avgjørelse. Akkurat nå føler jeg meg tom og kald, det har ikke helt gått opp for meg hva som har skjedd, selv om jeg er fullt klar over at jeg aldri vil se han igjen i live...

[SemikolonP]

Såpass, ja? Han har aldri sett deppa ut eller noe og har alltid hatt gode venner, og nå tok han plutselig selvmord? Han var en god venn av deg også?

 

Trist a!

[St-Cruz]

Huff. Nå er jeg veldig usikker.

 

Etter å ha stått som nummer tre på venteliste til media, så kom jeg endelig inn, tidligere i år.

Jeg var kjempeglad, og jeg trodde media skulle bli bra, dritbra.

 

Men etter en stund, så har jeg merket at media ikke er så bra.

Klart, vi har kjempebra utstyr, gode lærere, lite lekser, og slikt.

Men det er en ting som mangler - det sosiale!

 

Jeg er ikke veldig god venn med flere enn tre-fire stykker der, og alle de gamle kompisene mine har startet på idrettslinja.

Før møtte jeg de iallefall på fotballtreninger, men nå er det slutt på det også.

Det eneste jeg har med de nå, er pokerkveldene en sjelden gang.

Og i tillegg til dette, så har nettopp en av de jeg begynte å bli god venn med, byttet linje.

 

Jeg kan ikke se for meg tre år med denne klassen her.

Jeg kan ikke tro at jeg får noen så gode venner som de gamle kompisene mine.

 

Egentlig, så har jeg veldig lyst til å skifte linje, men jeg har jo kjøpt bøker, etablert meg, hatt prøver, og alt slikt.

Det blir ganske "stress" å starte i ny klasse, så sent.

 

Men huff, det er ikke langt ifra at jeg bytter.

7092471[/snapback]

 

3-4 venner er perfekt da, har kanskje 5-6 her i klassen min jeg er god venn med, og det er jo herlig, så kommer flere etterhvert

[Sneakerholic]

Såpass, ja? Han har aldri sett deppa ut eller noe og har alltid hatt gode venner, og nå tok han plutselig selvmord? Han var en god venn av deg også?

 

Trist a!

7094061[/snapback]

Tjenestegjorde i militæret med han i tillegg til å ha kjent han stort sett hele mitt liv, ikke engang på de mest stressende og psykisk nedbrytbare greiene i militæret var han nedfor, han pleide alltid finne noe morsomt eller komisk med situasjonen vi var i. Han hadde et kjempestort sosialt nettverk og var en av de folka du ALDRI hadde trodd kunne engang tenke tanken å ta sitt eget liv.

[Edmund Blackadder]

Er det veldig uvanlig at ungdom går til psykolog? Hvordan fungerer Anti-depressiv på ungdommer? Tenker i aldersgruppen ca 15-20 år.

[Ernie]

Er det veldig uvanlig at ungdom går til psykolog? Hvordan fungerer Anti-depressiv på ungdommer? Tenker i aldersgruppen ca 15-20 år.

7095059[/snapback]

Det er ikke uvanlig at ungdom går til psykolog i den forstand at det er mange som gjør det og gruppen er økende. Antidepressiver og ungdom/barn skal visstnok gå dårlig sammen. Det finnes undersøkelser som sier at de fleste midlene ikke har noen positiv effekt i det heltatt på barn og unge, men dette er fort 2-3 år bakover i tid så det er fult mulig nyere undersøkelser viser noe annet. Uannsett, dagens retningslinjer tilsier at en ikke-medikamentell behandling er å foretrekke. Endret 18. oktober 2006 av Ernie

[mushi]

Det er ikke uvanlig at ungdom går til psykolog i den forstand at det er mange som gjør det og gruppen er økende. Antidepressiver og ungdom/barn skal visstnok gå dårlig sammen. Det finnes undersøkelser som sier at de fleste midlene ikke har noen positiv effekt i det heltatt på barn og unge, men dette er fort 2-3 år bakover i tid så det er fult mulig nyere undersøkelser viser noe annet. Uannsett, dagens retningslinjer tilsier at en ikke-medikamentell behandling er å foretrekke.

7095163[/snapback]

Det jeg ikke skjønner da er hvorfor legene alltid skal tvinge i deg alle mulige piller.

[Ernie]

Det er ikke uvanlig at ungdom går til psykolog i den forstand at det er mange som gjør det og gruppen er økende. Antidepressiver og ungdom/barn skal visstnok gå dårlig sammen. Det finnes undersøkelser som sier at de fleste midlene ikke har noen positiv effekt i det heltatt på barn og unge, men dette er fort 2-3 år bakover i tid så det er fult mulig nyere undersøkelser viser noe annet. Uannsett, dagens retningslinjer tilsier at en ikke-medikamentell behandling er å foretrekke.

7095163[/snapback]

Det jeg ikke skjønner da er hvorfor legene alltid skal tvinge i deg alle mulige piller.

7095356[/snapback]

Sannsynligvis penger. Det er billigere å gi folk piller enn å faktisk måtte behandle folk. Ev. vil en kombinasjon være raskere enn bare vanlig behandling. At det kanskje gir pasienten bivirkninger er ikke så farlig. Endret 18. oktober 2006 av Ernie

[mushi]

...eller at du blir helt følelsesløs og apatisk.

 

Man betyr så lite og det er så vanskelig å få den hjelpen man trenger. Hvis man ikke går til angrep på personalet får du ikke hjelp.

[b-real]

Sannsynligvis penger. Det er billigere å gi folk piller enn å faktisk måtte behandle folk. Ev. vil en kombinasjon være raskere enn bare vanlig behandling. At det kanskje gir pasienten bivirkninger er ikke så farlig.

7095379[/snapback]

Placebo effekten er undervurdert rett og slett.

[Ernie]

Sannsynligvis penger. Det er billigere å gi folk piller enn å faktisk måtte behandle folk. Ev. vil en kombinasjon være raskere enn bare vanlig behandling. At det kanskje gir pasienten bivirkninger er ikke så farlig.

7095379[/snapback]

Placebo effekten er undervurdert rett og slett.

7095670[/snapback]

Ja, sukkerpiller kan pussig nok gjøre underverker de også

[xD^^]

3-4 venner er perfekt da, har kanskje 5-6 her i klassen min jeg er god venn med, og det er jo herlig, så kommer flere etterhvert

Jeg synes ikke akuratt tre-fire venninner er perfekt.

Har alltid hatt mange folk rundt meg, av alle "slag".

 

Kan ikke se for meg at jeg dulter etter de i tre år.

[St-Cruz]

Vel meningen er vel at du skal bli kjent med dems venner også? Så blir det bra.

[KompleX]

Vel, du skal vel være i den klassen i tre år til, det at du blir kjent med de skjer liksom bare av seg selv Det er min erfaring iallefall.

[Edmund Blackadder]

Noen som har erfaring med psykolog? Virker det?

[St-Cruz]

En bekjent av meg sa hun syntes det hjalp mye.

 

Men det kommer vel ann på hvor åpen du klarer å være? Å fortelle om alle dine dypeste tanker til en villt fremmed etc

Endret 18. oktober 2006 av St-Cruz

[Ernie]

Noen som har erfaring med psykolog? Virker det?

7098278[/snapback]

Har et helt års med erfaring med psykolog, og for min del så fungerer det. Det tar tid, men det fungerer sett på sikt siden jeg er mer sosial av meg nå enn før. Jeg klarer også å være mye mer åpen med psykologen nå enn jeg var i starten, og det er jo noe det også. Samtidig er det verdt å merke seg at iallfall jeg føler meg veldig bra når jeg går ut etter en time, primært fordi jeg har kunnet snakke ut om div. problemer, tanker osv.

[Firesky]

Noen som har erfaring med psykolog? Virker det?

7098278[/snapback]

Jeg har fått min første time nå på mandag, spør igjen om en stund så kanskje jeg kan svare.

 

Hmm, når jeg først er her så kan jeg kanskje få ut en ting eller 10...

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men jeg har hatt en del med at venners problemer går veldig mye inn på meg, jeg prøver altid å hjelp så fort jeg får anledningen, men nå blir det rett og slett for mye...

Alle sliter med noe alvorlige greier, bare masse piss rundt forbi...

3 kamerater har hatt problemer med forholdet til kjæreste, 2 er til nå brutt opp (dette er ikke noe fjortis opplegg som bare varer 2 uker, er heller snakk om 2-3 år).

2 ganske nærme slektninger har død.

En god kamerat har begynt på stoff igjen.

Å alt dette har skjedd på under et halvt år ca, men som sagt, det blir for mye for meg, derfor fant jeg ut jeg skulle flytte til nabobyen som er 4 mil unna, bare for å komme meg vekk (flytter tilbake når skolen er slutt).

Men så var problemet å finne en plass å bo som jeg kunne få råd til, så jeg og en god kamerat som jeg ikke har hatt så mye kontakt med det siste året fant ut vi skulle dele en hybel, siden begge har lite penger og er studenter og begge pendler.

Selvfølgelig når vi begge ble enige og har skrevet kontrakt og er klare for å flytte så forteller han meg at han sliter masse selv, han har netopp slått opp med kjæresten og broren har begynt på stoff osvosvosv...

Jeg tror nok det skulle gå greit, men alikavell, ikke helt hva jeg hadde håpet på.

 

Også skal jeg til psykolog på mandag for første gang , er så enormt nervøs, men sammtidig glad for å endelig få hjelp

 

EDIT: glemte å si at jeg beklager om dette er veldig dårlig fomulert, har ikke sjekka så nøye...

Endret 18. oktober 2006 av Firesky

[akarno]

Lars P, det skal jammen meg vurderes, han bor allerde på barnehjem, skulle likt og se han sendes bort for godt, men da får jeg også probler med resten av "tveita/Ryen osv osv gutta" Jeg har aldri vært i "slosskamp før"

7085375[/snapback]

Anmeld. Uansett hvor hardcore de gutta er så er de redde for onkel politi.

7085385[/snapback]

Vet at jeg er et par sider for sen her, men dette er veldig sant. Anmeldte noen som trodde de "eide verden" en gang for noe de hadde gjort, har ikke hørt noe fra den kanten siden da

 

Edmund Blackadder:

Ja, det virker Selv om du nødvendigvis ikke er komfortabel med å være åpen med folk er dette noe som kommer av seg selv etterhvert. Er også en fin egenskap å ha utenom i tillegg.

 

Etter jeg gikk til dette har jeg klart å forandre det som var problemet mitt før Virkelig verdt et forsøk og om det ikke funker, kan man alltids forlate det, men prøv et par ganger først kanskje.