Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Det er egentlig ganske så patetisk. Våkner ofte av at det er så mye plass i sengen, før lå jeg jo klistret inntil veggen med minimal plass pga karen breiet seg så jævlig. Nå har jeg jo den plassen jeg klagde på at jeg aldri fikk under hele forholdet - men faen så kjipt det er å ha den store plassen da  :hrm:

6878519[/snapback]

 

Vet åssen det er. Hadde det samme. Det som var fint med å ligge klistret inntil veggen var at man visste at en man var glad i lå der ved siden av. Grunnen til at det var trangt var fordi man delte seng med en spesiell.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817234daf
Ja, jeg glemte en ting. Eks'en (som for 1 uke siden var dama) har funnet seg en ny. Men hun sier jo hun "alltid er der for meg". Whatever that means.

6878488[/snapback]

Du trodde vel ikke at hun var en safe bet? Du kan f eks se på.. tja.. alt hun noengang har gjort? Dette var ikke lyn fra klar himmel, og det vet du.

6878570[/snapback]

 

Det var faen ikke mye skyer på den himmelen, skal jeg si deg. The sweet, sweet kiss. Det var faktisk mye verre denne gangen, enn den første, den andre og den tredje gangen.

Lenke til kommentar

Jeg har et bra liv, har hatt en bra oppvekst. Har mange venner, og fornøyd med livet i seg selv.

Hvorfor skriver jeg her tenker dere, "er han bare ute etter å skryte, tråkke oss som har det vondt ned?"

 

Nei, jeg depper enkelte dager, jeg også. Min største torn i livet er at jeg har det så bra, mens mange andre har det så dårlig. Jeg ønsker alltid å hjelpe alle, men jeg strekker ikke til. Å høre eller se at andre har det vondt, stikker meg dypt i hjertet. Jeg vil så gjerne hjelpe, jeg har mye glede jeg gjerne vil dele, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det for folk jeg ikke kjenner eller møter.

 

Hadde en venninne som hadde en utrolig vondt periode. Hver tirsdag satt vi om kvelden og pratet. Dvs. jeg satt og lyttet, hun stod for pratingen. I ettertid sa hun "takk", mente jeg hadde hjulpet henne gjennom det, men det var feil. Jeg gjorde ingen ting, jeg satt bare og hørte på henne, og det var egentlig alt hun trengte. Føltes bra etterpå. Så lite kunne utrette så mye for henne.

 

Har lenge tenkt på en "gjør noe for andre"-tråd. Ikke som en skrytetråd, men som en inspirasjonstråd for andre igjen. Som ung og sprek, reiser jeg meg straks jeg ser et eldre menneske komme på kollektivtransporten og det er trangt om plassen, eller personen er dårlig til bens og jeg sitter på et sete nærme utgangen.

Eller kanskje jeg bare sparker ball med noen tilfeldige barn, dersom jeg passerer.

Det koster meg så lite, men betyr så utrolig mye for andre. Det hjelper på selvfølelsen å gjøre noe for andre også. Den største gleden er å glede andre, og jeg tror aldri jeg har funnet en glede som kan måle seg.

 

Hvor vil jeg hen?

Jeg er overbevist om at selvmedlidenhet er ganske deprimerende dersom du ikke klarer å komme over den. Du vil gjerne at noen andre skal føle med deg, skal forstå situasjonen din, men det er ikke alltid så lett å få frem.

Min løsning når jeg er deprimert er å gjøre noe enkelt for andre. Si "hei", ta med avisen til naboen, hjelpe eldre og uføre å krysse veien eller bare avgi et smil til tilfeldig forbipasserende. Vi som har det godt har et kollektivt ansvar ovenfor andre. Er det ikke verdt å bruke fem minutter på å gjøre dagen, uken, kanskje livet for noen andre enklere og bedre?

 

 

Huff, det ble mye tanker her. Kanskje det ikke var feilpostet?

Æsj, jeg vet ikke. Håper ingen føler seg støtt, det var ikke meningen isåfall.

 

Til dere som har det vondt:

Det er mange som tenker på dere! Selv om folk ikke kjenner dere, så kan de være gode lyttere/lesere, som ofrer dere tanker og minutter!

Endret av Nazgul
Lenke til kommentar
Selv er jeg ikke så deppa. Skulle bare ønske jeg ikke var alene.

6878491[/snapback]

Samme her. Er så mange rundt meg, men føler meg så utrolig alene nå som jeg er singel. Føles ut som jeg mangler en kroppsdel eller noe.

6878496[/snapback]

 

kanskje nærheten av en annen som mangler, uansett hvor mange venner du har,så blir det kanskje ikke det samme?

 

*snipp*

6878625[/snapback]

 

ofte er nærhet det de som er nede ønsker seg. Det hjelper mye å vite at noen faktisk bryr seg. Små ord, høre på, et smil, en klem eller noen tanker kan faktisk gjøre underverker.

 

Minnes det ganger jeg har gått deppa på jobb (kassa på meny) og på kvelden smiler jeg fra øre til øre pga hyggelige kunder (flere enn de onde), de som jeg kjenner på jobben og de er det en del av nå *damn* :p

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...