Ernie Skrevet 10. august 2006 Del Skrevet 10. august 2006 Hmf! Litt av et liv jeg lever. Ikke spiser jeg noe særlig (annet enn et par is her og der, og det er jo bare sååå mye mat i det) og ikke gjøre jeg noe vettugt heller. Jeg veit jeg kan gå ut og gjøre noe, men det krever bare så forbanna mye energi mentalt at jeg knapt orker tanken. I tillegg så virkelig hater jeg meg selv for tiden. Jeg burde være betydelig mye mer ute enn jeg er, og de siste timene hos psykologen ha endt i stillhet. Jeg glir farlig fort inn i min egen verden og blir værende der resten av timen. Jeg hater, hater og HATER DET! Egentlig har jeg en mistanke om at jeg er mye mer skakkjørt og ute på bærtur enn jeg tror. Jeg har en "god" følelse av at jeg ikke tenker normalt, er psykotisk e.l. Det er bare det at jeg ikke vil innrømme det eller innse det. Akkurat nå er det som om jeg er to personer. Det er på en måte kroppen-meg og meg-meg. Huff, forvirrende det her Lenke til kommentar
ArmenMinAU Skrevet 10. august 2006 Del Skrevet 10. august 2006 Føler akkurat det samme Ernie. Er ofte redd som at det er noe verre med meg en det jeg tror. Lenke til kommentar
Seether Skrevet 10. august 2006 Del Skrevet 10. august 2006 Hvis du er ute etter en utfordring så er i hvert fall en innadvendt, sjenert fyr rette valget. Lenke til kommentar
ArmenMinAU Skrevet 11. august 2006 Del Skrevet 11. august 2006 Sikkert vanskeligere å finne ut hvem personen egentlig er. Lenke til kommentar
Zappza Skrevet 11. august 2006 Del Skrevet 11. august 2006 Det stemmer jo. Heldigvis er ikke jeg så sjenert og innatvendt, får bare litt jernteppe engang i blandt når jeg er alene med ei jente. Lenke til kommentar
Christian86 Skrevet 11. august 2006 Del Skrevet 11. august 2006 Utfordring? Forklar. 6652459[/snapback] kanskje fordi du ikke får alt på et fat. Med en sjenert person så kommer det litt etter litt og det er hele tiden noe nytt Lenke til kommentar
Seether Skrevet 11. august 2006 Del Skrevet 11. august 2006 Litt etter litt..eller aldri. Det nytter ikke å ønske seg en kjæreste om du ikke er villig til å åpne deg eller i det minste prøve. Lenke til kommentar
Neptun_ Skrevet 11. august 2006 Del Skrevet 11. august 2006 Nå er det tid for å være GLAD. Jeg sprudler nesten over av lykke, og derfor føler jeg sterkt for å skrive et innlegg her. I morgen har det seg slik at det er en festival her jeg bor. Den varer fra 12-tiden på dagen til 1-2 på natta, altså en veldig god stund. Det er bare rundt en 3-400 meter bort til jordet der det holdes, og mamma gidder ikke sitte hele dagen ristende fra bassen til Ravi og Løv og hurramegrundt. Derfor reiser vi bort, jeg mine to søstre og mor, til hotell. Problemet er som følger: Jeg får ikke bli her alene, selvfølgelig. Jeg kunne heller ikke gitt mer faen i alle de bedritne artistene/bandene som kommer. Bryr meg fint lite om hele festivalen, men det som er saken er at jeg vil få være samlet med mine tidligere klassekamerater en siste gang før jeg og en kamerat (som skal dit) flytter på hybel i huttaheiti (skole). Hr ikke sett særlig mange av de siden skoleavslutninga. Der kan jeg vel meddele at det var et stort antall berusede elever, ikl. meg, og derfor tror jeg mor er skeptisk til at det skal skje igjen hvis jeg overnatter hos noen (noe som ikke nødvendigvist vil skje). Føler meg tom fordi jeg venter egentlig på at vi skal flytte opp dit, har venta på dette arrangementet (jeg ante at vi muligens skulle reise), og det er så dritt å gå hele dagen og tenke på det. Det blir faen ikke bedre her inne, har visstbnok vært ute med to kompiser/arbeidet i dag, men nå føles det tomt og trist her. Får vel støtt borti noen bekjente nå og da når jeg er hjemme i helgene, men skulle vært med i morgen. Ikke minst blir det 'gøy' å høre hva alt som skjedde på festivalen av kamerater. (Harry opplegg egentlig, 2000 fulle folk, hipp hurra!). Så imens Ringnes blir rikere føler jeg med ganske tom, bare at det er en deppa liten jævel inne i tomheten. O store lykkelighet, jeg anroper deg. allmektig er du. Lenke til kommentar
Zappza Skrevet 11. august 2006 Del Skrevet 11. august 2006 Litt etter litt..eller aldri. Det nytter ikke å ønske seg en kjæreste om du ikke er villig til å åpne deg eller i det minste prøve. 6655071[/snapback] Jeg åpner meg lett, er bare sjenert i begynnelsen, men det er vel vanlig? Lenke til kommentar
Seether Skrevet 11. august 2006 Del Skrevet 11. august 2006 Litt etter litt..eller aldri. Det nytter ikke å ønske seg en kjæreste om du ikke er villig til å åpne deg eller i det minste prøve. 6655071[/snapback] Jeg åpner meg lett, er bare sjenert i begynnelsen, men det er vel vanlig? 6658508[/snapback] Såklart. Noen folk kan jo, uten problemer, fortelle hele livshistorien sin til hvem det skal være, men folk flest ser vel ann personen før de går inn på ting som er privat o.l. Må jo vite om personen er til å stole på.. Lenke til kommentar
Zappza Skrevet 11. august 2006 Del Skrevet 11. august 2006 Ikke sånn jeg mente det Private ting sier jeg bare til personer jeg stoler på =) Lenke til kommentar
Christian86 Skrevet 12. august 2006 Del Skrevet 12. august 2006 ville bare ønske alle på denne tråden en god dag =) Lenke til kommentar
Snublefot Skrevet 12. august 2006 Del Skrevet 12. august 2006 Private ting sier jeg bare til folk jeg stoler på, eller til folk som ikke kunne brydd seg mindre om mine problemer. Slik at de glemmer det to sekunder seinere... Lenke til kommentar
medlem-90636 Skrevet 12. august 2006 Del Skrevet 12. august 2006 I dag flyttet jeg fra stavanger og hjem til kristiansund Jeg , dotten som jeg har har prestert å få meg "type" i Stavanger... Jeg er forelsket i han, og nå orker jeg ikke tanken på å treffe gutter her i byen Lenke til kommentar
ArmenMinAU Skrevet 12. august 2006 Del Skrevet 12. august 2006 Neivel, ikke treff andre gutter da. Er vel ikke noe du må gjøre er det det? Lenke til kommentar
medlem-90636 Skrevet 12. august 2006 Del Skrevet 12. august 2006 (endret) Neivel, ikke treff andre gutter da. Er vel ikke noe du må gjøre er det det? 6663549[/snapback] Vel, selvfølgelig ikke, men sjangsen for at jeg får se han igjen er ganske liten da den minste avstanden mellom oss er nå i 2 uker framover -80 mil.. mens resten av året bor han i London For å si det slik, jeg er forelsket, men ser også begrensningene i forholdet ... Endret 12. august 2006 av Linn Christin Lenke til kommentar
ArmenMinAU Skrevet 12. august 2006 Del Skrevet 12. august 2006 Er han forelsket i deg da? Lenke til kommentar
medlem-90636 Skrevet 12. august 2006 Del Skrevet 12. august 2006 Er han forelsket i deg da? 6663692[/snapback] Ja Lenke til kommentar
ArmenMinAU Skrevet 12. august 2006 Del Skrevet 12. august 2006 Og hvorfor kan ikke dere være sammen? Hvorfor bor dere der dere bor? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg