Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Kondolerer på det dypeste. Mistet mamma selv når jeg var 10 år, eldst i søskenflokken, og den av oss som husker mest, selv om det dessverre er alt for lite.

 

Jeg vil tørre å påstå at du faktisk var heldig som fikk vente til du var voksen; du har mye flere minner å ta vare på :yes: Mamma døde ikke av kreft, men av en hjertestans på vei til slankekurs med to venninner. Jeg veit ikke hvordan det er å miste noen ved kreft, men selv om tida man går gjennom må være jævlig, tror jeg at man mot slutten helst vil av medlidenhet at personen skal dø, istedetfor å lide mer. :no:

 

Jeg kjenner godt bare folk som har mistet foreldre og nære spontant i ulykker eller ved hjertestans, ikke ved kreft. Ved kreft vet man hva følgene kan være, mens ved et spontant dødsfall kommer det som et sjokk. Uansett er et dødsfall helt forjævlig, og særlig når det er noen som dør forut for sin tid (slik jeg ser det generelt er det under 80-85 år).

 

 

Jeg vil anbefale deg å bearbeide sorgen som uten tvil følger deg nå, ved å finne en såkalt sorggruppe. Pappa, de to eldste av småsøsknene mine og jeg gikk i tre år til hver vår i forhold til alder. Jeg føler dette har hjulpet meg godt. Yngste broren min gikk aldri til noen, fordi han var bare 2 år når mamma døde, og har derfor aldri hatt noen dype tanker og sorg og minner. Eneste han husker er hvordan hun så ut, og da bare gjenkjenner henne på bilder.

 

Vi mennesker har en utrolig evne til å tilpasse oss, tross mange hendelser som kan påvirke oss psykisk og mentalt. Men et dødsfall er langt ifra det verste som kan skje, og jeg er helt sikker på at du kommer til å komme deg igjen, men gi for all del ikke slipp på minnene, og ikke sperr inne følelser som kan fremkalle gråt eller liknende :)

 

Lykke til fremover :thumbup:

Lenke til kommentar
Jeg har plutselig fått en merkelig og "nattlig" frykt for å miste en av mine nærmeste. Og jeg tenker veldig mye på døden osv, og skjønner ikke hvorfor. Livet er livet, men uten at jeg kan gjøre noe med det, så dunker hjertet veldig sterkt og fort, særlig om natten slik at jeg ofte har søvnløse netter.. Det er slitsomt, og det føles som å være skikkelig redd hele tiden.

 

This is strange..

6616238[/snapback]

Har noen i din nærmeste omgangskrets eller noen som du kjenner dødd nylig? Jeg har noen slike tanker jeg og. Tror det har med Christers død å gjøre, siden det viste meg hvor tilfelidig det er. Er kjempe redd for at jeg skal miste noen andre av mine venner eller familie.

Lenke til kommentar

Å være deprimert er så, ja deprimerende. Kan ikke huske sist jeg var deprimert engang. Hver gang jeg kjenner meg deprimert så bare gidder jeg rett og slett ikke å være deppa. Som nå sist da jeg innså at jeg og nå x-bestevennina mi aldri kommer til å bli ordentlig venner igjen.

 

Eller den gangen bestemora og oldemora mi døde ganske så tett innpå hverandre.

 

Hittil så har det da funket veldig bra.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817234daf

Det er befriende å gråte. Etter en grufull begravelsesopplevelse i fjor så har jeg blitt mer sårbar og trives med det.

Lenke til kommentar

Tusen takk for all støtten fra dere! :) Nå gjenstår bare begravelsen og jeg vet det blir jævlig. Også har jeg så lyst til å spille og synge i begravelsen også, men vet ikke om jeg får det til der og da. Tenkte på Free as a bird av John Lennon.. Føler på en måte at den passer. Men som sagt, det å faktisk få det til der og da under de omstendighetene og den atmosfæren rundt meg. Får bare håpe! :)

 

Og til espennyh; Det aller viktigste når folk har kreft er å få nok mat og drikke. Næring er det aller viktigste for å overvinne det. I vårt tilfelle fikk vi ikke så mye som en plan over ting hun kunne spise, eller hvilke vitaminer og stoffer hun burde få i seg. Alt hun fikk vite av legen var "tja, du har vel et par-tre måneder" da hun først fikk de første resultatene fra prøvene. Akkurat dette knakk henne sånn at hun ble et tomt skall fra der av og jeg får ikke til å tro annet enn at det påvirket utfallet på det hele. Hun spiste nesten ikke og ville ikke bevege seg noe særlig og dette medførte jo også til masse vannoppsamling i kroppen.

Men uansett, dette med behandling av kreft, det har ALT med penger å gjøre. Derfor får desverre ikke pasienter den hjelpen de trenger og egentlig har krav på. Skal banne på at om Dronning Sonja hadde fått det samme så hadde det vært en helt annen sak. "Vanlige" folk blir skyvet unna som "ikke viktig nok". Kjipe greier.

But, life must go on. Skal greie å komme meg over dette, det er bare en uvant tanke.

 

Edit: Vil også bare legge til at jeg egentlig ikke er i noe spesielt deppeform. Rart nok. Det er bare en uvant tanke. Er litt redd for at det en automatisk psykiske sperre som jeg kanskje på en måte har utviklet ubevisst for å skåne eller skjerme sinnet mitt. Trenger ikke å være bra det heller for da kommer det et tidspunkt der alt enten bryter ut i grining eller depresjon og kanskje som oftest begge deler samtidig.

Endret av raziel014
Lenke til kommentar

hei , skal komme med midt første inlegg her , og sikkert det eneste da jeg egntlig ikke er så gla i og blåse ut følelser og sånt , og spess ikke for og få masse "åå stakker deg " ol i svar .

 

men i vertfal jeg sliter litt for tiden , ikke det at jeg går runt og er lei meg hele tiden , men jeg er fanget i et stadie av etellerannet , jeg vet jeg burde være lei meg og sånt , men jeg klarer bare ikke , jeg burde og være sint , men klarer heller ikke det , jeg bare er her , jeg er ikke noe , ikke lei meg , ikke sint , ikke gla .

 

det føles rart , meget rart , men det er jo sikkert naturlig når man ser på hva som har skjedd og da , for det er jo rimelig vilt , det er en sånn sak man kun skal lese om i vg , og engtlig ikke der heller , det er bare noe som ikke skal skje , for det er jo helt feil , så mege meg feil at jeg blir helt rar i hodet bare av og tenke på saken , altså , jeg kalarer ikke utrykke hvor galt jeg synes det er .

 

jeg kan jo si hva som har skjed , og jeg tror jeg gjør det lettest med en link Trykk her

og her

 

som dere ser , og jeg regner egntlig med at dere alle har sett saken på nyheter og sånt , så er det jo rimelig absurd , ikke sant .

 

vell mannen er faren til samboeren min og (kona hans var mora) , vi har vært sammen i ca 7-8 år , og jeg har vært nesten like mye på besøk der som hun har , så jeg kjente di jo godt , har feiret jul der og greier ikke sant .

 

 

mere om saken gidder jeg ikke forklare heller , jeg ser og helst at ingen glupinger tipser vg eller noe sånt om dette inlegget , jeg ser helst at dette ikke blir trykket i store eller små aviser , faktisk jeg forbeholder meg alle kopirettigheter og eventulelle sistater eller retrykke på papir eller andre nettsteder en dette vil bli strafferetslig forfulgt.sånn , da var det sagt .

 

 

 

jeje se om jeg kommer tilbak og blåser ut mere når det trengs

Lenke til kommentar
*snip*

6621270[/snapback]

Faen... Nå skulle jeg komme å smådeppe litt, men vet ikke om jeg gidder, blir så jævlig lite i forhold til dette.

 

Vet ikke hva jeg skal si egentlig, er hobbypsykolog, men dette er litt for mye til at jeg skal åpne kjeften.

 

Jeg kondolerer og håper du kommer over dette. Faen hvor jævlig du skal ha det :(

Lenke til kommentar

FtZ-: du skal slippe å få noen av oss som ødelegger mer for dere. Jeg kan ikke si jeg forstår hvordan det er å være i dine (eller din kjærestes) sko, men jeg forstår frustrasjonen. En vanskelig situasjon å måtte takle! Håper det går bedre for dere fremover, men om du trenger å blåse ut litt så er vi her for deg/dere! Ikke føl du ikke kan/bør! Men ja, våre "problemer" blir liksom litt bagateller i forhold.

 

raziel014: :( Hva skal en si. Kondolerer, men det hjelper vel lite. Håper virkelig det blir bedre for deg. Husk, det er lov å være trist når slikt skjer. Ikke hold det inne, det er slikt som må få utløp på et eller annet vis.

Lenke til kommentar

vill bare si takker , men jeg trenger ikke en hel masse kondolererer poster heller , men har du gode råd og tips , så tar jeg galdelig i mot .

 

dagene går jo , men er jo sykemelt for tiden , og har stående tilbud til all mulig hjelp man kan trenge , så sånn sett går det greit , tror jeg da

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...