Heilage Skrevet 3. august 2006 Del Skrevet 3. august 2006 I dag er alt egentlig skikkelig dritt. Ingenting går min vei for tida. Føler meg fullstendig forlatt og ensom, uten et menneske rundt meg. Når man aller mest trenger å ha noen inntil seg finnes det ingen til å være der. Lenke til kommentar
Jimstar Skrevet 3. august 2006 Del Skrevet 3. august 2006 I dag er alt egentlig skikkelig dritt. Ingenting går min vei for tida. Føler meg fullstendig forlatt og ensom, uten et menneske rundt meg. Når man aller mest trenger å ha noen inntil seg finnes det ingen til å være der. 6605485[/snapback] jeg skjønner åssen du føler det, men jeg kan ikke si at du trenger det... Du virker som en skikkelig hyggelig kar utifra det jeg vet og du har utseende med deg, så hvorfor er du så ensom? Kom deg ut og nyt sommeren. vis fingern til alle de kjipe tankene!! Lenke til kommentar
Fruktkake Skrevet 3. august 2006 Del Skrevet 3. august 2006 Valpen er nå tilbakelevert, en utrolig søt hund.. Men jeg klarer ikke å bruke 100% av tiden min på den. Jeg klarer det bare ikke. Jeg er utrolig glad i den, men.. Ja. Jeg føler meg trist og uansvarlig. Lenke til kommentar
Heilage Skrevet 3. august 2006 Del Skrevet 3. august 2006 Valpen er nå tilbakelevert, en utrolig søt hund.. Men jeg klarer ikke å bruke 100% av tiden min på den. Jeg klarer det bare ikke. Jeg er utrolig glad i den, men.. Ja. Jeg føler meg trist og uansvarlig. 6607701[/snapback] Det er dessverre ikke alle som har livsstil som kan passe med det å ha kjæledyr. Jeg er en av dem. Lenke til kommentar
Firesky Skrevet 3. august 2006 Del Skrevet 3. august 2006 se det lyse i det, hunden får det kansje bedre med noen andre som kan være der for den hele tiden men jeg skjønner det er trist å ikke kunna ha den lengre når man alt er blitt glad i den Lenke til kommentar
mushi Skrevet 4. august 2006 Del Skrevet 4. august 2006 Kjempefint at du greide å innse det så fort, i stedet for at du hadde hatt den i et år og den hadde fått dårlig oppdragelse og lite mosjon grunnet ingen interesse, som mange hunder lider under. Lenke til kommentar
smetho Skrevet 4. august 2006 Del Skrevet 4. august 2006 Er mer forbanna enn deppa egentlig. Skal levere masteroppgaven min 7. september, men selvfølgelig tar jo alle veiledere ferie nå like før vi skal levere. Nå da vi trenger veiledning mest! Men gir de beskjed? NEIDA! Vi må sette datoer for å levere inn drafts og sitter inne i varmen hele forbanna sommeren for å nå disse datoene bare for å få en idiotisk autosvar-mail om at de kommer tilbake 25. august! *puste* Lenke til kommentar
Con Skrevet 4. august 2006 Del Skrevet 4. august 2006 Suger skikkelig i kveld... Skulle egentlig på fest med noen venner, men så ble festen avblåst... Og nå sitter jeg her med kjøleskapet fullt av pils, og hodet fullt av kjipe tanker... Ville på fest med venner for å slutte å tenke på eksen......... Men NEIDA! JEG HATER SINGELLIVET!!! Lenke til kommentar
Edmund Blackadder Skrevet 4. august 2006 Del Skrevet 4. august 2006 Jeg har plutselig fått en merkelig og "nattlig" frykt for å miste en av mine nærmeste. Og jeg tenker veldig mye på døden osv, og skjønner ikke hvorfor. Livet er livet, men uten at jeg kan gjøre noe med det, så dunker hjertet veldig sterkt og fort, særlig om natten slik at jeg ofte har søvnløse netter.. Det er slitsomt, og det føles som å være skikkelig redd hele tiden. This is strange.. Lenke til kommentar
Sperzel Skrevet 4. august 2006 Del Skrevet 4. august 2006 Jeg hater meg selv for at jeg ikke klarer å være sosial. Jeg hater meg selv for at jeg bare forelsker meg i jenter som enten ikke er bra for meg, eller som jeg ikke har sjanse på. Hater singellivet jeg også! Lenke til kommentar
Christian86 Skrevet 5. august 2006 Del Skrevet 5. august 2006 er i blandingshumør nå. Var med på en fest der en vennine var ansvarlig. Veldig mange søte jenter der, men har sånn følelse av at jeg ikke passet inn. Likte to stykk der spesielt, men tørr ikke spørre venninen min som kjenner dem om msn eller mobil nr (slik at jeg kan snakke mer med dem) uansett; lærte meg at jeg må ha en viss sosial kompetanse og være litt vel utadvendt. Kom godt overens med de fleste der, og fikk mange smil (om de var høfflig eller ment, don't care) Men startet med å ikke kjenne noen, og så fikk mange å snakke med og nr til en veldig koselig jente samt at jeg skremte to jenter med hvor mye gentleman jeg var Lenke til kommentar
Kenny Bones Skrevet 5. august 2006 Del Skrevet 5. august 2006 Ja, i dag døde moren min fredfult etter 4 måneder med en ukjent type uhelbredelig kreft. Tirsdag så jeg henne i live siste gang. Det var det verste jeg har sett i hele mitt liv. Jeg hadde ikke forberedt meg på det visuelle i hele tatt og fikk det verste sjokket jeg kan tenke meg. Hun var helt skrumpet inn i ansiktet og kroppen var full av vannoppsamling. Hun fikk ikke til å prate og det verste var at hun av og til prøvde, når hun ikke sov da selvfølgelig. Også hadde hun forferdelig dødsangst.. Det var det aller verste. Heldigvis fikk ikke jeg sett det fordi jeg taklet ikke å se henne etter den dagen. Så i morges sovnet hun fredfult inn mens far holdt henne i hånden. Pleieren spurte om hvor hun kom fra osv og far fortalte det og om hvordan besteforeldrene hadde oppfostret henne (hun var veldig glad i dem), så med ett så sovnet hun stille inn. Vakkert på en måte. Jeg fikk vite det i morges da far kom hjem. Så vi kjørte bortover til pleiehjemmet og det var vakkert på en rar måte. Pleierne hadde stelt ordentlig i stand med henne og hadde lagt en hvit kjole over henne med blomster i to rekker nedover kjole. I hendene holdt hun en blomsterbukett. Hun så så fredfull ut. Men nå føles det veldig rart, spesielt med tanke på at jeg aldri vil se henne mer eller høre stemmen hennes. Men jeg trøster meg med at hun er over oss og rundt oss hele tiden. Hun er på et mye bedre sted nå. Lenke til kommentar
Heilage Skrevet 5. august 2006 Del Skrevet 5. august 2006 Jeg kondolerer på det dypeste, raziel. Jeg vet hvordan det er å miste et familiemedlem av kreft. Lenke til kommentar
Kenny Bones Skrevet 5. august 2006 Del Skrevet 5. august 2006 Takk skal du ha! Det blir en underlig tid foran oss. Det rare er at jeg faktisk nesten ikke husker det fæle synet som møtte meg på Tirsdagen da jeg så henne siste gang i live. Jeg husker lissom kun det gode. Det er kanskje noe med det og hvordan kroppen reagerer på slike ting. Lenke til kommentar
Heilage Skrevet 5. august 2006 Del Skrevet 5. august 2006 Takk skal du ha! Det blir en underlig tid foran oss. Det rare er at jeg faktisk nesten ikke husker det fæle synet som møtte meg på Tirsdagen da jeg så henne siste gang i live. Jeg husker lissom kun det gode. Det er kanskje noe med det og hvordan kroppen reagerer på slike ting. 6616797[/snapback] Når det er slikt er det veldig viktig å huske det positive. EKSTREMT viktig. Selv husker jeg fortsatt bare de forferdelige bildene av min lidende bestefar, og det brøt meg veldig ned i årene etter at han døde. Prøv å huske det gode. Lenke til kommentar
k1mzor Skrevet 5. august 2006 Del Skrevet 5. august 2006 Kondolerer raziel014. Jeg mista min onkel som jeg var meget tett med for noen år siden av kreft. Han var bare 38 eller noe slikt når han døde. Det verste av alt var at han røyka ikke eller drakk ikke, han var nokså sunn, han var tilogmed lege. Lenke til kommentar
Kenny Bones Skrevet 5. august 2006 Del Skrevet 5. august 2006 Skal gjøre det! Er egentlig veldig glad for at det gikk relativt fort da. 4 måneder er ikke lange tiden. Jeg vet at mange lider i lang tid, så det er på en måte betryggende da. Lenke til kommentar
Sperzel Skrevet 5. august 2006 Del Skrevet 5. august 2006 Kondolerer raziel014. Føler meg litt smålig etter jeg leste ditt innlegg. Her klager jeg over mine små problemer mens det er andre med mye større problemer. Lenke til kommentar
Mauro Skrevet 5. august 2006 Del Skrevet 5. august 2006 raziel014: Kondolerer. Utrolig trist når sånn skjer, men sånn er livet noen ganger, skikkelig urettferdig. Virker som du er en sterk person som klarer å håndtere dette fint, selv om det er vanskelig. Slike ting får enn virkelig til å se på de små "problemene" i hverdagen som idiotiske fille ting. Lenke til kommentar
Ernie Skrevet 5. august 2006 Del Skrevet 5. august 2006 Kondolerer raziel014. Har selv mistet en far til hjernekreft for 8 år siden. De siste ukene før han døde måtte han ha hjelp til så og si alt. Heldigvis kunne han snakke og led ikke, han sa iallfall ikke noe om det, dog var han tidvis helt forandret personlig (ble sint over ingenting osv.). Som Marley sier er det viktig å fokusere på det positive man har hatt. Selv husker jeg meget godt en spesiell episode hvor han vekket meg 5 om morgenen når vi var på hytta også dro vi ut og fiska. Det var tider det Men altså, finn deg noen slike ting og hold godt rundt de. Du veit godt at den personen du så de siste ukene og månedene ikke representerer den mammaen du har kjent i 20-21 år og da er det viktig å huske henne for det hun faktisk har vært. Forøvrig, ta det med ro, de episodene blir det du husker best av henne etterhvert. Det tar bare dessverre litt tid. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg