Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

Goophy

Av Goophy
i Helse

Anbefalte innlegg

Videoannonse

Videoannonse
Annonse
MrLeftfield

MrLeftfield

Skrevet
Skrevet (endret)

Jeg har sånn følelse at alle trur at jeg er ett dårlig menneske. Jeg har fått høre det en god del fra familien + at jeg merker noe av det samme ved andre rundt meg. Men jeg bare fatter ikke, jeg har følelse av jeg blir veeeeldig misstolket/missforstått. Heller er det ingen som skjønner meg egenetlig....som person that is.

 

Jævlig dritt å sitte igjen med følelsen at du er en stor fiasko og alt du gjør/sier blir enten missforstått eller sett veldig rart på.

 

edit: til slutt har man vel ingen andre alternativer enn å joine "The Dark Side" og støtte fra deg alle negative faktorer med "Dark side maners" ?

Endret av MrLeftfield
Lenke til kommentar
Fat_ASS

Fat_ASS

Skrevet
Skrevet
Jeg slet med noe greier jeg lurer på kan kategoriseres som tvangstanker. Akkurat nå går det faktisk relativt greit på den kanten, men jeg er litt opp og ned når det gjelder depresjoner.

 

 

Jeg har også hatt pauser fra tvangstankene! noen ganger opp til flere mnd å da har jeg trodd at jeg kanskje var blitt kvitt de men de har bestandi kommet tilbake...:(

Som oftes når jeg har pause så blir de gamle erstattet av nye som ofte er enda verre...:(

Lenke til kommentar
darkness|

darkness|

Skrevet
Skrevet
Jeg slet med noe greier jeg lurer på kan kategoriseres som tvangstanker. Akkurat nå går det faktisk relativt greit på den kanten, men jeg er litt opp og ned når det gjelder depresjoner.

 

 

Jeg har også hatt pauser fra tvangstankene! noen ganger opp til flere mnd å da har jeg trodd at jeg kanskje var blitt kvitt de men de har bestandi kommet tilbake...:(

Som oftes når jeg har pause så blir de gamle erstattet av nye som ofte er enda verre...:(

Det hørtes lovende ut :p:(

Lenke til kommentar
L..

L..

Skrevet
Skrevet

ARRRRRRRG DET SNØR ENNÅ!!!!

 

Kjører rundt i en liten firmabil med pingle dårlige helårs dekk. Kommer meg ikke opp bakker med litt snø i. Døds farlig å kjøre.

 

Herregud, BMW'en min med bakhjulsdrift er jo lettere på vinterføre. Men å forklare det til sjefen. Her snakker man om å treffe murveggen.

 

Så om dere ser i avisen en skvist firmabil på forsiden, så er det sikkert meg.

Jæv.... frans Citroen - Berlingo kassabil. Urrrg :realmad:

Lenke til kommentar
MrLeftfield

MrLeftfield

Skrevet
Skrevet (endret)
Depression coming...

hører den, hører den.

 

 

Går på kveldskurs med kompisen min. Naturfag voksenopplæring. Tar det nå bare for å slippe det neste år når jeg har allmenn påbygg.4.år. Så er det en jente som sitter bak oss, og når vi skal ha elevøvelser så jobber vi sammen.

 

Hu eeeeeeeeeeer så pen. Jeg klarer ikke å konsentrere meg om arbeidet....helt seriously. Formen er perfekt, engel-ansikt og søt som sukker.

 

Dilema: Jeg har aldrig vært god med jenter. Er drittræva på flørting, generelt samtaller og forhold. Men etter 20år så sier kroppen og hjernen noe helt annet. Det er på tidet. Men jeg VET, det er nesten så jeg VET, at hvis jeg prøver meg, så kommer jeg til å feile og gå hardt ned. Jeg føler liksom at vi ikke passer helt sammen, eller jeg har skapt meg illusjon at det ikke kommer til å fungere. Jeg er ikke sikker. Hun er liksom.....alltid glad, smiler alltid (oh herre, for en engel-smil :love: ), jobber på SFO (hun er 19 såvidt jeg vet...eller var det 18?...) og er alltid positiv, veldig sjenert og banner aldrig.

 

Problem: Hvis våres personligheter kunne ha farge, så hadde hu hatt hvit og jeg svart. Det er det som er problemet. Jeg er realistisk og ser/sier fakta som de er uten å pynte på. Jeg depper ganske ofte, selv om det er snakk om kanskje 1uke max om gangen. Jeg banner :/ Og etter min personlighet og mine standarder så finnes det ikke stygge ord. Det finnes ord som beskriver noe bra eller dårlig og til hvilken grad. Men ja....jeg er også faktisk sjenert og det knekker meg.

 

Im properly fucked, and i know it. såååææhh....GG

 

Edit: det er som en forbannelse over meg. Jeg er dømt til å feile uansett hva jeg gjør. Dømt til å leve alene :/

Endret av MrLeftfield
Lenke til kommentar
Fat_ASS

Fat_ASS

Skrevet
Skrevet (endret)

Bedre å leve alene enn å være me ei dame du bare fucker det til med så du går hele tiden å være redd for å miste hu fordi du er så deprimert at du ikke helt klarer å se at det ikke er noe galt men bare i hodet ditt det er et problem!

 

Sliter sykt der... :cry:

Endret av Fat_ASS
Lenke til kommentar
MrLeftfield

MrLeftfield

Skrevet
Skrevet
Bedre å leve alene enn å være me ei dame du bare fucker det til med så du går hele tiden å være redd for å miste hu fordi du er så deprimert at du ikke helt klarer å se at det ikke er noe galt men bare i hodet ditt det er et problem!

 

Sliter sykt der... :cry:

veit m8. det suxx. Derfor jeg sier at det hele føles ut som alt jeg gjør er forhåndsbestemt. Resultatet er allerede klart, = failure. Også, som du sier, at du VET at alt det der er bare i hodet ditt, en illusjon. Du kan rive deg løs fra illusjonen og leve normalt. etc etc etc. De tankene går bare i en evig vond sirkel hos meg. derfor er jeg deppa en del. Jeg er fanget i en labyrint og finner ikke veien ut.

 

Det er NOE positivt som skjer though. Jeg ble ganske glad igår. Jeg har mixet techno i 50min og settet ble ganske bra. Litt slit med å mixe med 2 forskjellige platespillere, siden den ene er sterkere enn den andre. men beatmatchinga mi blir bedre for hver dag/gang jeg mixer. And on THAT NOTE har jeg bestemt meg for å slutte å røyke. Jeg ble ferdig med boka "endelig ikke-røyker" av Allen Carr, og nå er jeg en ikke-røyker. Ja, jeg kjenner nikotinsuget (følelsen som minner om sult), men det er så lite at det er helt "lol" :)

Lenke til kommentar
Fat_ASS

Fat_ASS

Skrevet
Skrevet
veit m8. det suxx. Derfor jeg sier at det hele føles ut som alt jeg gjør er forhåndsbestemt. Resultatet er allerede klart, = failure. Også, som du sier, at du VET at alt det der er bare i hodet ditt, en illusjon. Du kan rive deg løs fra illusjonen og leve normalt. etc etc etc. De tankene går bare i en evig vond sirkel hos meg. derfor er jeg deppa en del. Jeg er fanget i en labyrint og finner ikke veien ut.

 

 

Veldig bra forklart! det jeg skrev ble så knøvlete men det der er en exact beskrivelse av hvordan ting foregår for tiden...

Kjipe er at det var ikke sånn før men ha blitt sånn...sliter på å gå å tenke sånn hele tiden da det som oftes er negative tanker!...:(

Lenke til kommentar
MrLeftfield

MrLeftfield

Skrevet
Skrevet

som sagt, evig loop ;)

 

men jeg har funnet en annen måte å leve på. I Star Trek Voyager, er det en Borg dame som heter Seven of Nine. Hu sier ganske ofte i vanskelige situasjoner : "We will adapt".

 

Men tenk litt etter, om du blir vant til noe, så blir du auto-tilpasset det miljøet. Mennesker har tross alt tilpasset seg omgivelsene som også har forandret seg en del. Jeg prøver bare å tilpasse meg nå. Tenke litt annerledes og ha en litt annerledes "approach" enn vanlig.

Lenke til kommentar
Fat_ASS

Fat_ASS

Skrevet
Skrevet
Men tenk litt etter, om du blir vant til noe, så blir du auto-tilpasset det miljøet. Mennesker har tross alt tilpasset seg omgivelsene som også har forandret seg en del. Jeg prøver bare å tilpasse meg nå. Tenke litt annerledes og ha en litt annerledes "approach" enn vanlig.

 

 

Hmm...kanskje verdt et forsøk! utrolig teit at ting skal være så vanskelig! må sjerpe meg....takk for tipset...Men hva mener du egentlig med

Tenke litt annerledes og ha en litt annerledes "approach" enn vanlig.
?? Litt bedre forklaring hadde vært fint?!
Lenke til kommentar
MrLeftfield

MrLeftfield

Skrevet
Skrevet
Men tenk litt etter, om du blir vant til noe, så blir du auto-tilpasset det miljøet. Mennesker har tross alt tilpasset seg omgivelsene som også har forandret seg en del. Jeg prøver bare å tilpasse meg nå. Tenke litt annerledes og ha en litt annerledes "approach" enn vanlig.

 

 

Hmm...kanskje verdt et forsøk! utrolig teit at ting skal være så vanskelig! må sjerpe meg....takk for tipset...Men hva mener du egentlig med

Tenke litt annerledes og ha en litt annerledes "approach" enn vanlig.
?? Litt bedre forklaring hadde vært fint?!

f.eks. Om du driver og stresser for å finne deg en dame, gjør det motsatte..... " C H I L L " :) Om du pleier å vise jenter at du er helt gal etter dem, chill.... ikke gjør det. I det hele tatt, om du greier å kontrollere følelsene dine bra, så går det bra. Fordi når du er forelsket, har du ingen/lite kontroll på hva du sier, tenker, gjør. Så det å bli på en måte imun mot den slags virkning vil derimot hjelpe. NB!: om du gjør det "for bra", risikerer du å ikke føle noe som helst. Jeg er en fin eksempel. jeg prøvde å kontrollere meg selv, mine tanker og hva jeg gjorde, og kom såpass langt at hvis en jente hadde sagt til meg "Du ser så fin ut idag" så det er nesten så jeg hadde sagt "ok? O_o".

 

Du skal ha en viss kontroll over den psykiske og den fysiske delen av deg. Klarer du å kontrollere omgivelsene og ikke omvendt, så ligger du bra ann.

 

Ett annet eksempel: om du syns sjefen din er en dritt og du hater han veldig, skal du være forsiktig. Tenk deg litt om, vær smart. Hvorfor er han sur? hvorfor gjør han det og det? hvorfor er han sånn? har han en grunn? er den bra eller dårlig? Rett og slett analyser og trekk sluttninger. Det kan godt hende sjefen har problemer, og eneste veien ut for han er å kaste masse dritt på mennesker rundt han, eller rett og slett være sur/sint/slem. Neste trekket ville vært da å snakke litt med han/henne, forsiktig stille noen spørsmål som kan gi deg klarere bildet over hva som skjer med han/henne og observer resultatet (måten han/hun svarer på spørsmålet ditt, se på kroppspråk evt se på hva han/hun gjør når du stiller spørsmålet).

 

Det hjelper for min del å være litt tilbaketrukken og analyserende. Det gir meg mye bedre forståelse på hvordan ting funker og hvordan folk er og hvorfor de er sånne som de er. Men husk at man kan aldrig ha perfekt nok psykologisk bilde av en person, siden det finnes alltid ting man ikke ser/hører, andre faktorer som kan forandre bildet drastisk eller være veldig viktig for helhetsbilde. Når du forstår verden litt mer, så er det mye lettere å tilpasse deg. Forståelse og tilpassningsevne er veldig viktig. Resten er urelevant. Før så tenkte jeg ikke over ting, jeg tenkte ikke over at sjefen kan ha problemer med noe, og derfor er han sur. Jeg bare ser at han er en dust, og jeg hater han. Sånn var det før, men er blitt annerledes nå. Jeg hater ikke lenger, fordi "hat" er en sterk følelse og burde behandles med forsiktighet. Om det er noe som jeg ikke liker, så tar jeg bare distanse fra det, eller prøver å finne ut en form for tilpassning.

 

 

NB(liten disclaimer): det jeg skrev ovenfor behøver ikke være riktig/sant. Jeg er en person som tenker veldig mye på ting og analyserer så å si alt. Det er min tankegang. Din kan være annerledes. Du selv bestemmer om du vil akseptere min form for sannhet eller ikke. Det er mitt synspunkt.

Lenke til kommentar
Fat_ASS

Fat_ASS

Skrevet
Skrevet (endret)

NB(liten disclaimer): det jeg skrev ovenfor behøver ikke være riktig/sant. Jeg er en person som tenker veldig mye på ting og analyserer så å si alt. Det er min tankegang. Din kan være annerledes. Du selv bestemmer om du vil akseptere min form for sannhet eller ikke. Det er mitt synspunkt.

 

Er også slik at jeg leser alt å alle ut fra kropspråk å humør osv. men i det siste har selvtilliten gjort at jeg mistenker alt å alle for å si å mene ting de kanskje overhode ikke har ment når de har sagt eller gjort noe...:(

Det er det som ødelegger for meg for da får jeg ikke riktig bilde av den personen men heller mistenker personen for kanskje å ikke like meg enda den personen overhode ikke har noe i mot meg....:(

 

Samme som skjer med dama. har problemer med å tro ho med en gang hu sier no å mistenker at det kanskje var noen baktanker med det ho sa...:( det som ødelegger da jeg kan gå å gruble å trekke teite konklusjoner ut fra noe kanskje helt uskyldig hun har sagt... er altfor mistenksom å godtar ikke et svar for et svar før jeg har spurt å maset om alt rundt det svare...

 

 

EDIT: vet at jeg er sånn men sliter sinnsykt med å gjøre noe med det.! men har snakket med en del folk om det å de skjønner meg å har hjulpet meg litt p vei så jeg håper at jeg klarer å skjerpe meg etterhvert...

Endret av Fat_ASS
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
Gå til emneliste
×
×
  • Opprett ny...