Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Registrert]

Jeg tror jeg sliter med paranoia Var på en liten fest i går med et par venner (ble faktiskt invitert:) noe som ikke er så vanligt for meg) Alt er hyggelig og fint og tilslutt drar jeg hjem, dagen når jeg står opp med en svak hodepine starter med at jeg tenker på: Hva skal jeg gjøre nå? Vil de være sammen med meg igjen? Og alt annet negativt jeg klarer å tenke på:/

[Nstin]

Jeg tror jeg sliter med paranoia Var på en liten fest i går med et par venner (ble faktiskt invitert:) noe som ikke er så vanligt for meg) Alt er hyggelig og fint og tilslutt drar jeg hjem, dagen når jeg står opp med en svak hodepine starter med at jeg tenker på: Hva skal jeg gjøre nå? Vil de være sammen med meg igjen? Og alt annet negativt jeg klarer å tenke på:/

6221449[/snapback]

Ring dem å spør om de vil finne på noe da vel?

[TLZ]

Jeg tror jeg sliter med paranoia Var på en liten fest i går med et par venner (ble faktiskt invitert:) noe som ikke er så vanligt for meg) Alt er hyggelig og fint og tilslutt drar jeg hjem, dagen når jeg står opp med en svak hodepine starter med at jeg tenker på: Hva skal jeg gjøre nå? Vil de være sammen med meg igjen? Og alt annet negativt jeg klarer å tenke på:/

6221449[/snapback]

Typisk tankegang for folk med sosial angst(Uten at jeg sier at du har det.)

Uansett: Bruk fornuften. Den snakker som regel sant. (I motsetningen til følelser)

[Registrert]

Litt nærmere forklart, hva er sosial angst? problemet mitt er at jeg ikke har så mange venner, og da var det flott at noen faktiskt ville ha meg med for once, uff ja for se ossen det går:. livet ble litt bedre i går i hvertfall og jeg kommer inn på den skolen jeg ville:)

[Gjest Slettet+9817234daf]

Helvete. Jeg er så livredd. Totalt ødelagt. Nå som jeg endelig hadde kommet over angsten og vært noen måneder uten, får jeg totalt tilbakefall.

Til tross for alle advarsler sluttet jeg brått på zoloft. Og jeg trodde at jeg ville klare meg uten, men neida. Det gikk bra i tre uker så smalt det. Og det vil ta flere måneder før jeg er helt over det. Enda en sommer ødelagt.

FAENS HYPOKONDER!:S Dødsangst er gøy.

 

Hadde egentlig bestemt meg for å ikke skrive her, men samma faen!=)

6217497[/snapback]

 

Ah, kjenner så jævli til det. Det funker ikke å si at det ordner seg heller, selv om det gjør det, så det skal jeg ikke si.

[Nstin]

Jeg føler ikke empati for folk jeg ikke "kjenner" eller ikke kan identifisere meg med. Er jeg et dårlig menneske?

[darkness|]

Vel, min mening er at det første jeg siterte er bullshit. Og jeg ble faktisk glad da mine foreldre skilte seg, siden de kranglet om alt. Og jeg er glad for at jeg for mer enn det jeg ellers ville ha fått. Endre tonen min? haha, hvorfor? Det virker da ikke som om du har så veldig pen tone heller. Ikke at jeg bryr meg.

 

Og siden vi er i gang med "fucked" syn på ting, så kan jeg nevne at i mine øyne har du et "fucked up" syn på skillsmisse.

6221287[/snapback]

 

Du tok det du siterte helt ut av sammenheng, og leste det altfor bokstavelig. Hvis du hadde lest hele greien, så ville enhver oppegående person skjønt at det jeg skrev ikke var ment som "dette er fasitsvaret", men en beskrivelse av hvordan noen kan komme til å føle det. Jeg synes ikke jeg har et fucked up syn på ting, når jeg mener at det kjærlighet er viktigere enn å få mest mulig ting. Ser heller ikke hvor jeg ikke har hatt en pen tone før du begynte å slenge med leppa og si at alt jeg sa var bullshit. Dette er et diskusjonsforum hvor det er meningen at man skal kunne diskutere ting på en sivilisert måte.

[Nstin]

Vel, min mening er at det første jeg siterte er bullshit. Og jeg ble faktisk glad da mine foreldre skilte seg, siden de kranglet om alt. Og jeg er glad for at jeg for mer enn det jeg ellers ville ha fått. Endre tonen min? haha, hvorfor? Det virker da ikke som om du har så veldig pen tone heller. Ikke at jeg bryr meg.

 

Og siden vi er i gang med "fucked" syn på ting, så kan jeg nevne at i mine øyne har du et "fucked up" syn på skillsmisse.

6221287[/snapback]

 

Du tok det du siterte helt ut av sammenheng, og leste det altfor bokstavelig. Hvis du hadde lest hele greien, så ville enhver oppegående person skjønt at det jeg skrev ikke var ment som "dette er fasitsvaret", men en beskrivelse av hvordan noen kan komme til å føle det. Jeg synes ikke jeg har et fucked up syn på ting, når jeg mener at det kjærlighet er viktigere enn å få mest mulig ting. Ser heller ikke hvor jeg ikke har hatt en pen tone før du begynte å slenge med leppa og si at alt jeg sa var bullshit. Dette er et diskusjonsforum hvor det er meningen at man skal kunne diskutere ting på en sivilisert måte.

6222262[/snapback]

Jeg slang ikke med leppa når jeg sa at jeg mente det var bullshit.

 

Edit: og jeg syntes bare at du graver litt for dypt i ting noen ganger. Det er ikke alle som er så dype. Og det er sikkert derfor vi er så uenige.

Endret 1. juni 2006 av Nstin

[Firesky]

tomhet, trøtt, trist, ensom, lei

er så mange ord som brskriver

 

måtte bare få det ut på en eller annen måte

føler jeg har whina en del her nå, har derfor ikke så lyst til å skrive her

men klarer liksom ikke la være heller

[Registrert]

Jeg føler ikke empati for folk jeg ikke "kjenner" eller ikke kan identifisere meg med. Er jeg et dårlig menneske?

6222187[/snapback]

 

så du kan mobbe en du ikke kjenner og bare gi faen?

 

firesky: Du er ikke den eneste :/

Endret 1. juni 2006 av Registrert

[Minus]

Jeg føler ikke empati for folk jeg ikke "kjenner" eller ikke kan identifisere meg med. Er jeg et dårlig menneske?

6222187[/snapback]

 

så du kan mobbe en du ikke kjenner og bare gi faen?

 

firesky: Du er ikke den eneste :/

6222753[/snapback]

Tipper han mener at han ikke synes synd på andre som er i en vanskelig situasjon, ikke at han mobber folk han ikke kjenner. Derimot kan han se på at en person han ikke kjenner blir mobbet, altså han er like god som mobberen, så det hele ender opp i at han deltar på mobbingen xD

[F.Mackey]

Hmm, har igrunn samme problemet som Nstin der, jeg gir faktisk en god faen i alle rundt meg, de må være veldig spesielle for at jeg skal bry meg. Synes ikke det er noe kjekt, men sånn er no det.

[Nstin]

Når jeg sa "kjenner" så mente jeg folk som ikke er fysisk tilstede.

Men blir en mobbet på skolen min, så er ikke det min sak uansett. Egentlig.

 

Ellers så har KristianG rett.

[FrenChie]

vli til det. Det funker ikke å si at det ordner seg heller, selv om det gjør det, så det skal jeg ikke si.

6222162[/snapback]

 

Hvis jeg prøver å tenke rasjonelt så tror jeg at det vil ordne seg. Innerst inne så vet jeg at det vil ordne seg. Men det er den lille sjangsen for at symptomene jeg faktisk opplever er ekte, som ødelegger meg. Jeg vet ikke lenger om det er angsten som "lager" symptomene, eller om det faktisk er "reelt". Nå har jeg kommet så langt inn i den vonde sirkelen at jeg er sikker på at det er ekte.

Jeg klarer heller ikke å stole helt på legen heller. Nå som han vet at jeg har angst går han vell ut ifra at det er angsten som "lager" symptomene.

 

Jeg er så livredd for å ha hjernesvulst. Det hele startet med at jeg fikk et eller annet blodtryksfall (som ifølge legen var ufarlig), hvor alle lyder ble forvridd, fulgt med piping. Skikkelig svimmel ble jeg og. Denne episoden startet hele syklusen. Jeg har blitt så livredd for å besvime, at jeg faktisk har overbevist meg selv at jeg faktisk besvimer. Det skjer som oftest i situasjoner hvor jeg ikke kan sjekke om det faktisk har hendt eller ikke. Når jeg sitter rolig i sofaen, eller andre steder hvor jeg ikke kan falle. Det skjer aldri når jeg går eller lignende. Men følelsen på at jeg har besvimt er så ekte. Det kan være at jeg ikke tenker over at jeg er "bevisst", og dermed tror at jeg har besvimt (Hvis noen forstår det skal de få en premie). Når jeg går til legen vet jeg ikke hva jeg skal si. For jeg vet ikke om jeg faktisk har besvimt eller ikke.

 

Det verste er at jeg ikke tørr å ta MR. Den eneste måten hvor jeg faktisk kan vite helt sikkert at jeg ikke har hjernesvulst. Jeg er redd for at "strålingen" kan forårsake hjernesvulst.

 

Nå kan jeg verken sette meg ned og slappe av forran en film, eller spille et spill. Jeg klarer ikke å slappe av. Jeg klarer faen ikke å sove. Jeg klikker. Alt som betydde noe for meg for en uke siden, har ikke noe betydning for meg nå. Alt virker meningsløst.

 

Jeg får vell bare være lykkelig for at karakterene ble satt idag, og at jeg ikke har kommet opp i eksamen. Hvis jeg hadde kommet opp så hadde jeg strøket på flekken.

 

Jeg aner ikke hvorfor jeg skriver det her, jeg måtte bare få det ut. Er det noen som har noen tips, eller hva som helst, som kan gjøre det lettere?

 

[Heilage]

Hm. Jeg tenkte jeg kanskje skulle sette meg ned og skrive litt.

 

Pusser opp her nå. Skal bli godt med litt forandring. Som kjent når man pusser opp, så er det endelig sjangsen til å bli kvitt alt skrotet som har samlet seg opp.

 

Det var altså dette jeg gjorde, jeg ryddet skrot. Jeg drev og tok ned et par ting fra hylla over senga mi, og der fant jeg et par brev. Jeg tenkte at jeg skulle lese dem, og se hva det var. Det var brev fra den første jenta jeg noen gang elsket.

 

Hun var eldre enn meg, altså noe modnere. Hun hadde også kommet til det steget i livet hvor hun bestemte stort sett over seg selv, og hadde tenkt til å dra et år i utlandet. Dumme som vi var, dreit vi i konsekvensen når vi ble involvert med hverandre. Jeg fikk altså fint svi for dette, når det første mennesket jeg hadde stolt på i løpet av mange år plutselig forsvant fra meg, til et annet land. Jeg satt igjen alene som i et tomt lite hull inni meg selv.

 

Jeg fant altså disse brevene. Fine brev, meget forseggjorte og med en nydelig myk håndskrift bare en jente kan skrive. Jeg måtte jo åpne, og det gjorde jeg. Imens jeg satt der på senga og leste gjennom disse brevene fra en tid av livet mitt jeg prøver å fortrenge, kjente jeg et stort stikk inni meg. Som om jeg svek noen. Veldig. Hun ønsket at hun kunne være hos meg på bursdagen min, og sa at vi skulle ta det igjen senere. Hun elsket meg, og sa at hun snart kom tilbake til meg. Med brevet sendte hun en liten gave til meg. En Metallica-CD, en sjelden utgave som ikke ble gitt ut i Norge. På den tiden var Metallica mine idoler, jeg ville være som dem. Man kan si at denne gaven betød mye for meg. Jeg har til og med enda CDen.

 

Jeg aner ikke hva jeg føler. Jeg sitter her og lurer på hvordan ting ville vært om hun faktisk hadde kommet tilbake til meg. Hun kom tilbake til Norge, bare ikke til meg.

 

Jeg har aldri i det hele tatt tenkt på det som skjedde før, jeg har bare dyttet det vekk. Nå som jeg har lest brevene og skrevet om det, føler jeg meg bare elendig. Føles som om jeg snart bryter sammen, så jeg avslutter her..

[Zerblat]

Hahahahaha.

 

Gidd whine og bare gjør slutt på alt, mye bedre.

 

374 days to go.

[Skogli]

6195995[/snapback]

Vær med henne enda en stund. Så når dere har blitt gode venner så si at du har følelser for henne. Der har du hvert fall planen min for min "kommdende" kjæreste.

[SKAÐI]

6195995[/snapback]

Vær med henne enda en stund. Så når dere har blitt gode venner så si at du har følelser for henne. Der har du hvert fall planen min for min "kommdende" kjæreste.

6232417[/snapback]

 

Nei ikke bli venn med dama før du skal prøve å sjekke opp!

Dååååli idè....!!

[Chrstan]

Har slitt med depresjon i sikkert et år nå. Ikke så mye sier du? Ille nok...

Begynte i en alder av 15 med noe så vanlig som at ei jente var utro. Men det heter jo at ei ulykke kommer sjelden alene. Det har stemt faen så godt for meg.

 

På det året har jeg mistet 3 venner. Gode venner. Barndomsvenner. To av overdose, den siste senest forrige uke.

Har fått hjertet mitt knust utallige ganger, har skuffet meg selv enda flere ganger, blitt banket opp og fått selvtilitten min knust.

Opplevd at "venner" kort og godt gir faen og bare.. kutter kontakten med meg.

 

Ellers, trodde jeg skulle bli pappa, gikk rundt og trippet i 9 måneder og var driiitnervøs, ble ikke det.. men sjokket eller hva jeg skal kalle det har fortsatt ikke gitt seg..

 

Ellers er det andre ting som jeg ikke vil gå inn på nå..

 

 

 

[Ernie]

6195995[/snapback]

Vær med henne enda en stund. Så når dere har blitt gode venner så si at du har følelser for henne. Der har du hvert fall planen min for min "kommdende" kjæreste.

6232417[/snapback]

Synes jeg hører "Jeg vil ikke risikere vennskapet vårt" i det fjerne ...