Snublefot Skrevet 31. mai 2006 Del Skrevet 31. mai 2006 Det er sant at det ofte er for det beste at man skiller seg, men det betyr ikke at det er noe som heter noe sånt som en "lykkelig" skillsmisse. I såfall tar folk for lett på ekteskapet i mine øyne. Uansett så henvendte jeg meg til kommentaren din om at du misunner skillmissebarn fordi de får dobbelt opp. Det er en utrolig grunn og overfladisk ting å si. Det er ikke noe ønskesituasjon for noen. Selv om man kan ha det bedre fra hverandre, så betyr det likevel at man ikke får tilbringe så mye tid med foreldrene sine sammen. Som oftest må man forholde seg til nye "mammaer" og "pappaer" også etterhvert. Jeg sier ikke at dette er så supergalt, men det blir for dumt å si "jippi, dobbelt opp av bursdagsgaver". 6216391[/snapback] Jeg skjønner hva du sier, å erkjenner at det var kanskje litt dårlig formulert. Men det jeg ville fram til er at jeg kjenner storsett bare skilsmissebarn. Alle sier liksom at de har det så innmari vondt. Livet deres er bare helt forfærdelig siden foreldrene deres er skilt. Jeg personlig tror ikke det er slik. Disse jeg kjenner har det faktisk mer enn bra. Selfølgelig ville de kanskje helst bodd i en "normal" familie. Men når situasjonen er som den er så er det faktisk bedre at foreldrene bor hver for seg. Jeg nekter å tro at alle skilsmissebarn der ute har det forfærdelig. Man kan fint ha det bedre med at foreldrene bor hver for seg. De jeg kjenner lider ikke på noen måte... De syntes faktisk det er bedre å leve på den måten. Så lenge foreldrene klarer å oppføre seg som normale mennesker å behandle hverandre med repekt etter en skilsmisse er det ikke noe problem. Barna vil foreldrene skal være lykkelig de å, selv om det betyr at de ikke nødvendigvis bor sammen å lever som en "normal" familie. Det var bare det jeg ville si.. Lenke til kommentar
Daehli Skrevet 31. mai 2006 Del Skrevet 31. mai 2006 (endret) Det er sant at det ofte er for det beste at man skiller seg, men det betyr ikke at det er noe som heter noe sånt som en "lykkelig" skillsmisse. I såfall tar folk for lett på ekteskapet i mine øyne. Uansett så henvendte jeg meg til kommentaren din om at du misunner skillmissebarn fordi de får dobbelt opp. Det er en utrolig grunn og overfladisk ting å si. Det er ikke noe ønskesituasjon for noen. Selv om man kan ha det bedre fra hverandre, så betyr det likevel at man ikke får tilbringe så mye tid med foreldrene sine sammen. Som oftest må man forholde seg til nye "mammaer" og "pappaer" også etterhvert. Jeg sier ikke at dette er så supergalt, men det blir for dumt å si "jippi, dobbelt opp av bursdagsgaver". 6216391[/snapback] Jeg skjønner hva du sier, å erkjenner at det var kanskje litt dårlig formulert. Men det jeg ville fram til er at jeg kjenner storsett bare skilsmissebarn. Alle sier liksom at de har det så innmari vondt. Livet deres er bare helt forfærdelig siden foreldrene deres er skilt. Jeg personlig tror ikke det er slik. Disse jeg kjenner har det faktisk mer enn bra. Selfølgelig ville de kanskje helst bodd i en "normal" familie. Men når situasjonen er som den er så er det faktisk bedre at foreldrene bor hver for seg. Jeg nekter å tro at alle skilsmissebarn der ute har det forfærdelig. Man kan fint ha det bedre med at foreldrene bor hver for seg. De jeg kjenner lider ikke på noen måte... De syntes faktisk det er bedre å leve på den måten. Så lenge foreldrene klarer å oppføre seg som normale mennesker å behandle hverandre med repekt etter en skilsmisse er det ikke noe problem. Barna vil foreldrene skal være lykkelig de å, selv om det betyr at de ikke nødvendigvis bor sammen å lever som en "normal" familie. Det var bare det jeg ville si.. 6216617[/snapback] Som skillsmissebarn skal jeg love deg at ting ikke alltid blir bedre. Det eneste jeg har opplevd etter at mine foreldre gikk frahverandre for snart to år siden (jeg er 17) er at begge klager på at de har så lite penger. Moren min bruker alle pengene sine på seg selv, hun har pusset opp hele underetasjen med "drømmebadet", ny gang, nytt soverom og i det heletatt - hennes "drøm". For å komme over det hele. Hun bruker resten av pengene på pepsi-max (hun trenger det visst) og godterier. Faren min har flyttet ut for lenge siden, og bor sammen med en eller annen eldre damen som kan traff for lenge siden (han var utro etter 20 i ekteskap). Nå skal vi flytte fordi moren min ønsker å komme bort fra dette stedet med alle de gamle minnene, vi skal derfor flytte inn i et rekkehus tilsvarende det vi bor i nå, bare halparten så stort og like dyrt. Altså lånet som til slutt vil falle ned på meg hvis hun dør før hun blir 100 og vel så det, det vil aldri bli nedbetalt. I allefall, sånn som det er nå og har vært i en god stund så er de eneste pengene jeg har er 750 kroner i måneden i stipend (som faller bort nå når jeg starter vk2). Fra faren min får jeg høre at han betaler barnebidrag (greit nok), og fra moren min får jeg høre at jeg har det supre stipendet mitt, altså 750 kroner som skal dekke treningskontigent (250), klær, alle sosiale anledninger, bandlokaler (500) osv. Det sier seg selv, jeg får ingenting. Ting var mye bedre før. Jeg kunne i allefall spørre etter en tier til å kjøpe meg en ny blyant, tenk deg om, jeg ber ikke om mye. Edit: ja, jeg blir litt deprimert av å sitte hjemme fordi jeg ikke har råd til å bli med venner ut på ting, langt mindre be noen ut på date. Endret 31. mai 2006 av Daehli Lenke til kommentar
Snublefot Skrevet 31. mai 2006 Del Skrevet 31. mai 2006 Det hørtes jo ikke bra ut. Skjønner du ikke har det så lett. Vet ikke hvor gammel du er, man kanskje du burde tenke på å finne deg en liten jobb ved siden av skolen? Så slipper du å mase etter penger fra foreldrene dine. Vet det ikke er noe kjekt. Derfor har jeg jobbet siden jeg var 13. Kjipt å jobbe, men sosialt og du slipper den enorme byrden av å måtte alltid være avhengig av foreldrene dine Lenke til kommentar
Daehli Skrevet 31. mai 2006 Del Skrevet 31. mai 2006 Takk for litt forståelse. Jeg må innrømme at jeg hadde helt andre forestillninger om hvordan skillsmissebarn har det helt til jeg havnet der selv. Jeg kjenner en del som er i samme situasjonen, og jeg må si at mange av de har lite de skulle klage på. Selv så har jeg en liten avisjobb på siden, men med knappe 700 kroner i måneden, uten denne vet jeg ikke hvor jeg skulle gjort av meg. Jeg har hatt den sammen jobben i 5 år siden jeg ble 13 år, da startet jeg med nesten 3000 kroner i måneden og jobbet like mye. Nå 5 år senere med masse omrokkeringer innenfor selskapet så er samme jobb betalt med 1/5 av lønnen. Jeg sendte derfor inn oppsigelse forige uke, pga. den helt surrealistiske arbeidsforhold og betaling for 2 timer hver natt i helgene med timeslønn nede på snaue 50 kroner. Jeg klarer meg helt fin, men det blir lite luksus. Jeg kan ikke si at jeg trives med klærene jeg går i heller, det meste jeg eier henger igjen fra jeg var nærmere 14 år! *prøve å tenke positivt* Lenke til kommentar
darkness| Skrevet 31. mai 2006 Del Skrevet 31. mai 2006 Noen ganger er det som sagt for det beste at man går hver sin vei, men det handler ikke bare om penger, eller om man bor godt. Det handler om tryggheten, og bildet man har av at kjærligheten skal vare for alltid, at ekteskap er noe som skal vare livet ut. At foreldrene skiller seg etter mange mange år, får nok mange til å la være å gifte seg fordi de ikke har tro på at det skal holde. Mange oppdager også nye sider ved foreldrene sine som man ikke visste fantes. Blant annet det at de ikke bare er foreldre, men mennesker med seksuelle behov, som forelsker seg og får kjærester. Det er ikke så kult at mamma får seg kjæreste, eller at man får høre at pappa har vært utro mot mamma. Uansett. Nok om dette. Lenke til kommentar
FrenChie Skrevet 31. mai 2006 Del Skrevet 31. mai 2006 (endret) Helvete. Jeg er så livredd. Totalt ødelagt. Nå som jeg endelig hadde kommet over angsten og vært noen måneder uten, får jeg totalt tilbakefall. Til tross for alle advarsler sluttet jeg brått på zoloft. Og jeg trodde at jeg ville klare meg uten, men neida. Det gikk bra i tre uker så smalt det. Og det vil ta flere måneder før jeg er helt over det. Enda en sommer ødelagt. FAENS HYPOKONDER!:S Dødsangst er gøy. Hadde egentlig bestemt meg for å ikke skrive her, men samma faen!=) Endret 31. mai 2006 av FrenChie Lenke til kommentar
Nstin Skrevet 31. mai 2006 Del Skrevet 31. mai 2006 Tror du har misforstått litt hva som er viktig her i livet. Hvem bryr seg vel om hva ting de får, når foreldrene - de to personene som faktisk har laget deg, ikke elsker hverandre lenger? Det gir deg et helt nytt syn på kjærligheten. Når foreldrene dine, som har vært ditt forbilde fra du var liten, ikke klarer å holde sammen lenger, hvem vet da hvem som faktisk kan holde sammen. 6213242[/snapback] Det er nøye da, jeg driter vel i om mine foreldre ikke elsker hverandre. Det har ikke gitt meg noe nytt syn på kjærligheten. Rett og slett bullshit Lenke til kommentar
Minus Skrevet 31. mai 2006 Del Skrevet 31. mai 2006 Æsj! Har det helt jævlig nå.. Skjønner ikke en dritt! Ingenting går min vei, ingenting. Er vanskelig å skrive her, for tårene gjør det tåkete. Har lyst å flytte bort, men jeg vet ikke hvorfor! Egentlig har jeg bare lyst å forsvinne.. Trodde jeg kanskje skulle få meg en kjæreste og, men den gang ei. Har ikke hørt noe fra henne på to dager. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg griner, det bare kommer.. Hva skal jeg gjøre? Syns dere jeg burde kontakte psykolog? Hva skal jeg si til mamma og pappa? Hva skal jeg gjøre? Vær så snill, hjelp meg noen! Lenke til kommentar
bortevekk Skrevet 31. mai 2006 Del Skrevet 31. mai 2006 Æsj!Har det helt jævlig nå.. Skjønner ikke en dritt! Ingenting går min vei, ingenting. Er vanskelig å skrive her, for tårene gjør det tåkete. Har lyst å flytte bort, men jeg vet ikke hvorfor! Egentlig har jeg bare lyst å forsvinne.. Trodde jeg kanskje skulle få meg en kjæreste og, men den gang ei. Har ikke hørt noe fra henne på to dager. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg griner, det bare kommer.. Hva skal jeg gjøre? Syns dere jeg burde kontakte psykolog? Hva skal jeg si til mamma og pappa? Hva skal jeg gjøre? Vær så snill, hjelp meg noen! 6219065[/snapback] Alle trenger å gråte en gang i blant, det er digg. Hvor gammel er du? Det er ikke unormalt å tenke kjipe tanker av og til, men de går faktisk over! Vi vandrere alle i bølgedaler når det gjelder det meste her i livet. Det kan virke som om alle rundt deg har det så bra og så perfekt, men alle har dager som er kjipe og trenger å sippe litt. Det er faktisk lov! Syns du skal snakke med moren og faren din viss du vil. Kan være utrolig godt å få letta hjertet en gang i blant!! Lenke til kommentar
Minus Skrevet 31. mai 2006 Del Skrevet 31. mai 2006 Æsj!... 6219065[/snapback] Alle trenger å gråte en gang i blant, det er digg. Hvor gammel er du? Det er ikke unormalt å tenke kjipe tanker av og til, men de går faktisk over! Vi vandrere alle i bølgedaler når det gjelder det meste her i livet. Det kan virke som om alle rundt deg har det så bra og så perfekt, men alle har dager som er kjipe og trenger å sippe litt. Det er faktisk lov! Syns du skal snakke med moren og faren din viss du vil. Kan være utrolig godt å få letta hjertet en gang i blant!! 6219118[/snapback] Er 15 år.. Det som plager meg, at det har skjedd så mye de siste 2 åra, ikke noe jeg vil legge ut her, men det er ikke sånn "alle andre" må gå igjennom. Det vet jeg. Det er ikke det at jeg tenker kjipe tanker av og til, det er stort sett hele tiden, og jeg har også merket at jeg har blitt bare mer og mer inneslutta i det siste. Er nesten bare med venner på skolen. På fritida leser jeg her, spiller pc, eller så sitter jeg bare og tenker.. Lenke til kommentar
bortevekk Skrevet 31. mai 2006 Del Skrevet 31. mai 2006 Æsj!... 6219065[/snapback] Alle trenger å gråte en gang i blant, det er digg. Hvor gammel er du? Det er ikke unormalt å tenke kjipe tanker av og til, men de går faktisk over! Vi vandrere alle i bølgedaler når det gjelder det meste her i livet. Det kan virke som om alle rundt deg har det så bra og så perfekt, men alle har dager som er kjipe og trenger å sippe litt. Det er faktisk lov! Syns du skal snakke med moren og faren din viss du vil. Kan være utrolig godt å få letta hjertet en gang i blant!! 6219118[/snapback] Er 15 år.. Det som plager meg, at det har skjedd så mye de siste 2 åra, ikke noe jeg vil legge ut her, men det er ikke sånn "alle andre" må gå igjennom. Det vet jeg. Det er ikke det at jeg tenker kjipe tanker av og til, det er stort sett hele tiden, og jeg har også merket at jeg har blitt bare mer og mer inneslutta i det siste. Er nesten bare med venner på skolen. På fritida leser jeg her, spiller pc, eller så sitter jeg bare og tenker.. 6219175[/snapback] Vær åpen med de rundt. Snakk om det du tenker og filosoferer over! Ta deg sammen og vær i lag med vennene dine. Du er joklar over at du er mer inneslutta, så hvorfor ikke gjøre noe med det? Jeg tror man av og til må ta seg selv i nakkeskinnet!:) D årne sæ shø Lenke til kommentar
Minus Skrevet 31. mai 2006 Del Skrevet 31. mai 2006 Æsj!... 6219065[/snapback] Alle trenger å gråte en gang i blant, det er digg. Hvor gammel er du? Det er ikke unormalt å tenke kjipe tanker av og til, men de går faktisk over! Vi vandrere alle i bølgedaler når det gjelder det meste her i livet. Det kan virke som om alle rundt deg har det så bra og så perfekt, men alle har dager som er kjipe og trenger å sippe litt. Det er faktisk lov! Syns du skal snakke med moren og faren din viss du vil. Kan være utrolig godt å få letta hjertet en gang i blant!! 6219118[/snapback] Er 15 år.. Det som plager meg, at det har skjedd så mye de siste 2 åra, ikke noe jeg vil legge ut her, men det er ikke sånn "alle andre" må gå igjennom. Det vet jeg. Det er ikke det at jeg tenker kjipe tanker av og til, det er stort sett hele tiden, og jeg har også merket at jeg har blitt bare mer og mer inneslutta i det siste. Er nesten bare med venner på skolen. På fritida leser jeg her, spiller pc, eller så sitter jeg bare og tenker.. 6219175[/snapback] Vær åpen med de rundt. Snakk om det du tenker og filosoferer over! Ta deg sammen og vær i lag med vennene dine. Du er joklar over at du er mer inneslutta, så hvorfor ikke gjøre noe med det? Jeg tror man av og til må ta seg selv i nakkeskinnet!:) D årne sæ shø 6219223[/snapback] Ja.. Kan hende.. Sender deg en PM jeg. Lenke til kommentar
bortevekk Skrevet 31. mai 2006 Del Skrevet 31. mai 2006 Fint sakt Hanne 6219260[/snapback] Takk, Jeg litt vis av og til. Lenke til kommentar
Sweet Skrevet 1. juni 2006 Del Skrevet 1. juni 2006 Helvete. Jeg er så livredd. Totalt ødelagt. Nå som jeg endelig hadde kommet over angsten og vært noen måneder uten, får jeg totalt tilbakefall. Til tross for alle advarsler sluttet jeg brått på zoloft. Og jeg trodde at jeg ville klare meg uten, men neida. Det gikk bra i tre uker så smalt det. Og det vil ta flere måneder før jeg er helt over det. Enda en sommer ødelagt. FAENS HYPOKONDER!:S Dødsangst er gøy. Hadde egentlig bestemt meg for å ikke skrive her, men samma faen!=) 6217497[/snapback] Angst er ikke noe kult å ha i det hele tatt, jeg kjenner et par stykker som har hatt alvorlig angst for diverse ting. Det du kunne prøve, (vet ikke om du gjør det jeg, og alt avhneger av hva du vil selvfølfelig ) er at du kan ta også være mye ute med venner som du stoler på. Dette kan faktisk hjelpe mye på de fleste ting -Sweet™ Lenke til kommentar
darkness| Skrevet 1. juni 2006 Del Skrevet 1. juni 2006 Tror du har misforstått litt hva som er viktig her i livet. Hvem bryr seg vel om hva ting de får, når foreldrene - de to personene som faktisk har laget deg, ikke elsker hverandre lenger? Det gir deg et helt nytt syn på kjærligheten. Når foreldrene dine, som har vært ditt forbilde fra du var liten, ikke klarer å holde sammen lenger, hvem vet da hvem som faktisk kan holde sammen. 6213242[/snapback] Det er nøye da, jeg driter vel i om mine foreldre ikke elsker hverandre. Det har ikke gitt meg noe nytt syn på kjærligheten. Rett og slett bullshit 6218968[/snapback] Kanskje fordi du allerede har et fucked up syn på kjærligheten? Lenke til kommentar
Nstin Skrevet 1. juni 2006 Del Skrevet 1. juni 2006 Tror du har misforstått litt hva som er viktig her i livet. Hvem bryr seg vel om hva ting de får, når foreldrene - de to personene som faktisk har laget deg, ikke elsker hverandre lenger? Det gir deg et helt nytt syn på kjærligheten. Når foreldrene dine, som har vært ditt forbilde fra du var liten, ikke klarer å holde sammen lenger, hvem vet da hvem som faktisk kan holde sammen. 6213242[/snapback] Det er nøye da, jeg driter vel i om mine foreldre ikke elsker hverandre. Det har ikke gitt meg noe nytt syn på kjærligheten. Rett og slett bullshit 6218968[/snapback] Kanskje fordi du allerede har et fucked up syn på kjærligheten? 6220280[/snapback] Eller fordi at du snakker masse bullshit Lenke til kommentar
mushi Skrevet 1. juni 2006 Del Skrevet 1. juni 2006 (endret) Jeg sto opp kl 7 idag, fordi jeg hadde examen. Hadde litt god tid så jeg rydda litt. Før jeg viste ordet av det har jeg nå vaska og rydda hele leiligheten, inkl. brukt 1,5 time på å støvsuge et teppe-. Jeg har ikke vært på skolen. Jeg tror ikke jeg er helt frisk. Jeg har enda ikke spist frokost eller røyka eller satt meg ned før nå. Endret 1. juni 2006 av mushi Lenke til kommentar
darkness| Skrevet 1. juni 2006 Del Skrevet 1. juni 2006 Tror du har misforstått litt hva som er viktig her i livet. Hvem bryr seg vel om hva ting de får, når foreldrene - de to personene som faktisk har laget deg, ikke elsker hverandre lenger? Det gir deg et helt nytt syn på kjærligheten. Når foreldrene dine, som har vært ditt forbilde fra du var liten, ikke klarer å holde sammen lenger, hvem vet da hvem som faktisk kan holde sammen. 6213242[/snapback] Det er nøye da, jeg driter vel i om mine foreldre ikke elsker hverandre. Det har ikke gitt meg noe nytt syn på kjærligheten. Rett og slett bullshit 6218968[/snapback] Kanskje fordi du allerede har et fucked up syn på kjærligheten? 6220280[/snapback] Eller fordi at du snakker masse bullshit 6221020[/snapback] Så du mener at du ble glad da foreldrene dine skilte seg fordi du da fikk dobbelt opp av alt? Selv om du ikke er enig i mitt syn på ting betyr ikke det at det jeg skriver er bullshit. Hadde vært fint om du tok og endret tonen din litt. Lenke til kommentar
Nstin Skrevet 1. juni 2006 Del Skrevet 1. juni 2006 Tror du har misforstått litt hva som er viktig her i livet. Hvem bryr seg vel om hva ting de får, når foreldrene - de to personene som faktisk har laget deg, ikke elsker hverandre lenger? Det gir deg et helt nytt syn på kjærligheten. Når foreldrene dine, som har vært ditt forbilde fra du var liten, ikke klarer å holde sammen lenger, hvem vet da hvem som faktisk kan holde sammen. 6213242[/snapback] Det er nøye da, jeg driter vel i om mine foreldre ikke elsker hverandre. Det har ikke gitt meg noe nytt syn på kjærligheten. Rett og slett bullshit 6218968[/snapback] Kanskje fordi du allerede har et fucked up syn på kjærligheten? 6220280[/snapback] Eller fordi at du snakker masse bullshit 6221020[/snapback] Så du mener at du ble glad da foreldrene dine skilte seg fordi du da fikk dobbelt opp av alt? Selv om du ikke er enig i mitt syn på ting betyr ikke det at det jeg skriver er bullshit. Hadde vært fint om du tok og endret tonen din litt. 6221194[/snapback] Vel, min mening er at det første jeg siterte er bullshit. Og jeg ble faktisk glad da mine foreldre skilte seg, siden de kranglet om alt. Og jeg er glad for at jeg for mer enn det jeg ellers ville ha fått. Endre tonen min? haha, hvorfor? Det virker da ikke som om du har så veldig pen tone heller. Ikke at jeg bryr meg. Og siden vi er i gang med "fucked" syn på ting, så kan jeg nevne at i mine øyne har du et "fucked up" syn på skillsmisse. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg