akarno Skrevet 27. mai 2006 Del Skrevet 27. mai 2006 Huff ... idag er det 27. mai. Dårlig dag. Pappa ville hatt bursdag idag om han bare var i live. Nå sitter jeg bare her og depper litt, eller jeg er vel bare mest trist. Tenker på alt og ingenting. De 8 årene som har gått livsfarlig fort unna, på fremtiden, ja egentlig på alt Men men, det ordner seg vel tilslutt, det gjør liksom det alltid. 6187621[/snapback] Sånn har jeg og det hver 25. august da min bror hadde hatt bursdag. Hjelper litt på humøret å gå til graven for meg hver gang Lenke til kommentar
834HF42F242 Skrevet 27. mai 2006 Del Skrevet 27. mai 2006 (endret) TLZ: Mørke tanker som kommer krypende når man minst aner det kan være svært ubehagelig. Jeg vet ikke hvor mange som opplever dette, men tror det er relativt vanlig og normalt. Men det finnes grader av hvor deprimert man kan bli. Hos noen er det en svak, dårlig følelse som går over etter ganske kort tid, mens hos andre kan det vare en hel dag eller lenger. Teknikker jeg vet hjelper, og som du sikkert har hørt før: Sørge for å ha regelmessige dager Prøve å fylle tiden med noe meningsfullt, slik at man ikke blir sittende å tenke for mye. Holde kontakt med folk, noe som ofte får en på andre tanker slik at man glemmer den vonde følelsen. Trene og holde seg i form. Det er en ørfin balanse mellom psyke of fysikk. Er man deprimert så hjelper det å komme seg ut, få litt frisk luft og gjerne svette noen dråper. Da føler man seg veldig bra når man går til sengs. Tenke positivt og forsøke å være glad. Gjøre ting man vet man blir glade av. De som er positive lever et langt og godt liv og er sjeldnere syke. Slik prøver jeg å gjøre for å øke livskvaliteten mer. Ikke det at jeg har det dårlig på noe sett, men det er også viktig å forebygge. Endret 27. mai 2006 av neitakk Lenke til kommentar
Edmund Blackadder Skrevet 28. mai 2006 Del Skrevet 28. mai 2006 Har noen opplevd at man har skrevet en oppgave ferdig på 18 sider, følt at du virkelig fikk det til denne gangen, og oppgaven skal leveres inn i morgen? Jeg lagrer arbeidet, og går til sengs for å printe det ut om morgenen dagen etter. Klokken 07.00 går jeg bort til datamaskinen min.. hmm merkelig.. Hvor er oppgaven min? Jeg sjekker alle mapper og tilslutt søker hele maskinen. Den er SPORLØST forsvunnet. Jeg mistenker søsteren min selv om hun nektet for å ha slettet noe som helst, men jeg var for knust til å bli sint. Kanskje ikke en skikkelig depresjon, men det er en forferdelig følelse. Lenke til kommentar
O.J Skrevet 28. mai 2006 Del Skrevet 28. mai 2006 (endret) En oppgave på 18 sider borte vekk hadde gjort meg deppa huff, siste året hjemme før jeg flytter ut og må klare meg selv, nesten litt skremmende å tenke på. hva om alt går i dass. Endret 28. mai 2006 av O.J Lenke til kommentar
Firesky Skrevet 28. mai 2006 Del Skrevet 28. mai 2006 å miste en oppgave på 18 sider hadde gjort meg raende, sur, trist OJ, det går nok fint å flytte for deg selv, bare sørg for å ha god kontroll på penger å ikke gjør som meg å bruk opp et månedsbudsjett på 3 uker osv =) prøv også å holde det litt koselig i leiligheten, man kan lett bli en smule deppa om det ligger masse ting slengt over alt og oppvask fra de 3 siste ukene osv ^^ i fjor da jeg bodde på hybel pleide jeg å vaske opp på fredagen rett før jeg reiste hjem slik at alt var klart til en ny uke da jeg kom hjem på søndag kveld osv. det går nok fint Lenke til kommentar
Ustedalen Skrevet 28. mai 2006 Del Skrevet 28. mai 2006 Jeg trenger litt hjelp her Fikk vite på onsdag at jeg kom opp i matte eksamen, noe som er det verste faget jeg kunne kommet opp i. Eksamen er på torsdag, og jeg vet jeg burde øve. Men jeg finner ikke motivasjon. Jeg vil bare sette meg ned å se på en film. Det frister mye mer! Vet at dette gjelder fremtiden min nå, men jeg klarer bare ikke å begynne å øve. Noen som har noen gode tips? Lenke til kommentar
Firesky Skrevet 28. mai 2006 Del Skrevet 28. mai 2006 Jeg trenger litt hjelp her Fikk vite på onsdag at jeg kom opp i matte eksamen, noe som er det verste faget jeg kunne kommet opp i. Eksamen er på torsdag, og jeg vet jeg burde øve. Men jeg finner ikke motivasjon. Jeg vil bare sette meg ned å se på en film. Det frister mye mer! Vet at dette gjelder fremtiden min nå, men jeg klarer bare ikke å begynne å øve. Noen som har noen gode tips? 6195310[/snapback] har akuratt samme problemet selv, det er ikke så mye annet å gjøre enn å bare si til seg selv at nå skal jeg gjøre dette og prøve å ikke tenke på alt det andre Lenke til kommentar
Snublefot Skrevet 28. mai 2006 Del Skrevet 28. mai 2006 Jeg trenger litt hjelp her Fikk vite på onsdag at jeg kom opp i matte eksamen, noe som er det verste faget jeg kunne kommet opp i. Eksamen er på torsdag, og jeg vet jeg burde øve. Men jeg finner ikke motivasjon. Jeg vil bare sette meg ned å se på en film. Det frister mye mer! Vet at dette gjelder fremtiden min nå, men jeg klarer bare ikke å begynne å øve. Noen som har noen gode tips? 6195310[/snapback] Er i akkuratt samme situasjon. For meg så funker det med litt snop. Så jeg har noe å kose meg med når jeg pugger. Dessuten prøver jeg å ta litt tid der jeg ikke pugger oxo, feks med kjæresten. Så jeg har det litt kjekt å kobler av litt å. Tror det er viktig for å holde motivasjonen oppe.. =) Lenke til kommentar
Ustedalen Skrevet 28. mai 2006 Del Skrevet 28. mai 2006 Sant så sant, men allikevel er det så ufattelig kjedelig. Ikke det at jeg forstår meg så mye på den matten vi fikk etter jul, men i tillegg så må jeg lære meg det også. Bare tanken på å sitte med matte hele dagen resten av denne uken gjør meg kvalm Lenke til kommentar
Minus Skrevet 28. mai 2006 Del Skrevet 28. mai 2006 (endret) Yay, tilbake til deppetråden for å skrive litt tanker.. Etter et relativt rotete forhold som ikke varte mer enn en mnd, er jeg nå single igjen. Har møtt ei fantastisk pen jente, og hun tar nesten pusten min fra meg når jeg ser henne. Har vært litt sammen denne uka, men jeg vet ikke helt.. Er hun sammen med meg for å komme nærmere vennene mine? Hvordan skal jeg da forholde meg til henne? Kanskje jeg rett og slett skal legge jenter litt på hylla.. (Altså, har ingen planer om å finne fram gutter fra skapet eller noe i den duren.. Er hetero ja.) Men det jeg er redd for er at jeg skal glemme henne helt. At vi mister kontakten og sånn, for jeg liker henne virkelig! Første gangen jeg så henne var på fotballbanen der hun var sammen med noen venninner. Vi har en felles bekjent som også var der, men jeg pratet ikke så mye med henne akkurat. Dagen etterpå får jeg melding av denne felles bekjente av oss som spør om vi vil komme på besøk til de, fordi de har overnatting. Greit nok, jeg tar med meg kompisen min som er kjæreste med denne felles bekjente, kjøper brus og går opp dit. Jeg ser da denne vakre jenta igjen og jeg begynner å svette og lignende.. Rimelig flaut. Men uansett, senere på kvelden begynner vi å prate sammen, og vi kaster terninger på hverandre av alle ting.. Hvertfall, kan dette være en sær måte å flørte på? Vi kaster jo ikke hardt, men får på en måte øyekontakt ved hvert kast Et par dager etterpå spurte jeg henne om vi skulle finne på noe en dag og hun svarte ja, hadde aldri forventet dette, så jeg visste egentlig ikke hva jeg skulle forslå så jeg sa bare: "Hva med å se en film eller noe hos meg i morgen?" Og hun sa ja også til dette. "Jaja" tenkte jeg, og begynte å rydde rommet. Dagen etterpå kom hun, og jeg tror hun hadde det bra, jeg hadde hvertfall det! Men det jeg da ikke skjønner helt.. Hun snakker en del om en kompis av meg, og ville ha et bilde av han for å prøve å spleise han med en venninne av henne.. Noe fjortisaktig, ja, men samme det. Jeg blir alltid litt trist når jeg tenker på dette, og hvis det er sånn at hun er med meg for å kunne prøve seg på kompisen min blir jeg veldig skuffa. Jeg er dumsnill, og ser bare det gode i folk, så jeg er veldig lett å utnytte. Kanskje jeg burde bli mer kynsk og kald? Nå er ikke dette spørsmål dere behøver å besvare, jeg bare liker å skrive ned litt tanker.. Føles alltid litt bedre etterpå. Håper bare denne jenta jeg er betatt av kan gjøre det klart hva hun vil. Kanskje hun allerede gjør det, men at jeg er så bekymret for at hun ikke skal like meg at jeg ikke ser det. Er nok mulig det. Han en fin dag dere andre da Edit: Den som quoter hele teksten skal få en klem Tok også bort en liten Leif Endret 28. mai 2006 av KristianG Lenke til kommentar
TOO TRILL Skrevet 28. mai 2006 Del Skrevet 28. mai 2006 Du kan jo tilbringe litt mer tid med henne for så å se om hun liker deg eller om hun virkelig utnytter deg for å komme i kontakt med kompisen din. Etterhvert kan du kanskje spørre henne om det du lurer på. Og hvis tilfelle er at hun utnytter deg så legge henne i glemmeboksen, fjortisjenter og fjortiser er ikke noe spesialt å samle på. Jeg ser at du er 15-16 år og regner med at hun også er det, så hvis hun er en liten fjortis i hodet så kan du heller vente på at hun modner. BTW, man er ikke fjortis når man er 14, men det å være fjortis er en tilsatnd som kommer i alderen 13-16 og kanskje eldre. Lenke til kommentar
Deppabruker Skrevet 28. mai 2006 Del Skrevet 28. mai 2006 (endret) Hei, her er jeg igjen.. Siden sist har det ikke skjedd noe positivt, trekker meg mer og mer inn i meg selv. Alt går imot, jeg takler ikke hverdagen. Kom opp i matte, har straks masse eksamner og innleveringer på skolen, økonomien er som vanlig helt på trynet, bruker opp mer penger enn jeg får inn. Har en en jobbsøknad som skal sendes imorgen men som ikke blir ferdig. Har ikke gjort noe i livet som jeg kan skrive, og er hvertfall ikke kvalifisert til stillingen. Skjønner ikke hvorfor jeg søker engang. Masse mas hjemme, driver og maser om en stilling jeg har sagt 1000 ganger at er uaktuell. Her forrige uke tok en kamerat av en kamerat livet av seg, kjente han ikke men føler meg dårlig bare jeg tenker på det. Han var alt for ung, det var så unødvendig. Siste mnd. av livet hans virker veldig lik det jeg har opplevd, han hadde også glidd bort fra venner o.l. Vil ikke gå så nærme inn på det tilfelle noen her kjente han, og for respekt av familien og hans minne. Sitter nå og skal lese til eksamen, men orker ikke motivere meg. Hvis jeg skal beskrive situasjonen er det første ordet jeg tenker på håpløst. Så strømmer det på med samfunnstaper, ubrukelig, pest og en plage, køskaper, hjelp.. Har ikke grått på flere mnd, vet ikke helt grunnen for det hadde vært så deilig og få utløp. Går rundt som en tikkende bombe, uten tennhette. Tenker da på at selv om jeg har lyst til å dø er jeg alt for feig. Tenker konsekvens, har såret og skuffet familie og venner hele livet. De har holdt ut, og dette er sånn jeg betaler tilbake ? Masse utgifter på blomster, kiste, penger til kirken/presten, begravelse generellt. Hva kommer de til å tenke om meg ? Feiging.. "Han hadde jo alt" Driver å tenker på hvordan jeg selv oppfører meg, er jo alltid glad. Har de materialske tingene folk vil ha, men det betyr jo ingenting når man er ødelagt innvendig. Sitter hjemme og depper, hører på deppemusikk og skriver deppedikt. Har dop hjemme, før hadde jeg hvertfall nok respekt for mamma og pappa til at jeg ikke tok det med hjem, men nå har jeg det her. Trenger en ferie, ikke dra til ett sted og se på ting, men en ferie fra livet. Klarer ikke å fullføre skolen uten stryk, klarer ikke skaffe meg jobb. Trenger noe å skylde på, tenker hvis jeg prøver på "selvmordsforsøk" så kommer jeg på sykehus, og folk til å passe på meg. Bli en byrde for de, istedet for at jeg går alene med det. "Jævla egoist" tenker dere sikkert, og det er vel sant som det er sagt. Jeg trenger oppmerksomhet, noen å snakke ut om problemene mine. Vil ha ett normalt liv, vil ikke gå som en levende zoombie uten mål og mening. Ifjor kutta jeg meg mye, og det hjalp veldig. Har lenge vurdert å begynne igjen, men siden det er sommer er det jo nesten umulig å skjule arrene som kommer. Stikkordet er hjelp og utløp, ikke kronologisk satt opp. Mulig det er en "enten-eller" situasjon, hjelp eller utløp. For dette her klarer jeg ikke mer, har ikke respekt for foreldrene mine, og det hadde jeg lovet meg selv at hvis jeg noen gang mistet den, var det ikke noen grunn til å fortsette livet. De gir meg alt jeg kunne bedt om, og dette er hvordan jeg betaler tilbake, svare frekt, ikke høre etter, være idiot. De fortjener så mye bedre, dere alle gjør det.. EDIT: Sang som passer til dette inlegget er Morten Harket - Los Angeles Endret 28. mai 2006 av Deppabruker Lenke til kommentar
Firesky Skrevet 28. mai 2006 Del Skrevet 28. mai 2006 Deppabruker: hadde jeg hvert deg hadde jeg solgt/kasta det dopet å slutta med det, jeg har sett folk ødelagt livet sitt med slikt å du kommer til å angre. det vil både du og foreldrene dine tjene på det kan høres ut som du trenger en psykolog, en å prate med Lenke til kommentar
Ustedalen Skrevet 28. mai 2006 Del Skrevet 28. mai 2006 Deppabruker: Du må snakke med en psykolog! Ingen kommer til å tenke at du er en egosist for at du har det ille, men når du har så forferdelige problemer som selvmordstanker må du få snakket med noen. Det er noe av det viktigste du kan gjøre! Og hver så snill å kutt ut dopet, det kommer ingen vei. Har selv en 3-mening som begynte med heroin når han var 15 år, og hvor er han nå? Jo, på gaten, mistet barnet og ikke særlig lenge å leve. To andre 3 meninger og en annen slekning ble også skutt ned og drept pga. av rusmisbruk. Hver så snill å ikke ta dop. Det kommer ikke noe godt ut av det! Lenke til kommentar
Seether Skrevet 28. mai 2006 Del Skrevet 28. mai 2006 Ok, dette er en teit ting å "deppe" over..og sikkert egoistisk også. Men var gradering i dag..jeg graderte meg ikke, men det gjorde to venninner av meg som har samme beltegrad som meg. Er litt redd for hvordan det blir på trening i morgen nå som de på en måte er "over" meg.. Lenke til kommentar
TLZ Skrevet 28. mai 2006 Del Skrevet 28. mai 2006 Deppabruker: Skjønner hva du snakker om. Jeg fikk nesten skyldfølelse når jeg gikk til psykolog... uansett: Du har psykiske problemer. En med psykiske fungerer dårlig og kan ikke bidra til samfunnet. Ergo: Det er egoistisk av deg å ikke tørre å dra til psykolog for da kan du ikke bli bedre og dermed bidra til samfunnet. GÅ TIL PSYKOLOG! Lenke til kommentar
Zerblat Skrevet 28. mai 2006 Del Skrevet 28. mai 2006 Ok, dette er en teit ting å "deppe" over..og sikkert egoistisk også. Men var gradering i dag..jeg graderte meg ikke, men det gjorde to venninner av meg som har samme beltegrad som meg. Er litt redd for hvordan det blir på trening i morgen nå som de på en måte er "over" meg.. 6198532[/snapback] Hehe, et belte er kun for å holde drakten på plass som Fedor sa, that's it. Sier ingenting om hvor god du er eller hvor 'viktig' du er. Alt i alt er graderinger heller tåpelig uansett. Lenke til kommentar
Seether Skrevet 28. mai 2006 Del Skrevet 28. mai 2006 Alt i alt er graderinger heller tåpelig uansett. 6198605[/snapback] Det er nok ikke trenerene eller den ene venninen min enig i. Vet at hun blir å gni det inn ganske heftig.. Lenke til kommentar
Zerblat Skrevet 28. mai 2006 Del Skrevet 28. mai 2006 Ikke noe å bry seg om. En annen gang er det du som graderer opp og ikke de. Bare vær litt harde mot de på trening, det funker alltid. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg