Øssa Skrevet 11. mai 2006 Rapporter Del Skrevet 11. mai 2006 Før når jeg spilte WoW følte jeg det av og til sånn. Plutselig får du en forferdelig følelse av ingenting . Da er jeg bare nødt til å logge rett av og løpe til nermeste kompis for å få snakka litt Lenke til kommentar
Firesky Skrevet 11. mai 2006 Rapporter Del Skrevet 11. mai 2006 nytter nok å ta en tur til noen kompiser elns... har hatt den følesen av "ingenting" en del selv og i det siste har jeg begynt å være litt mer med venner og presse meg selv vekk fra dataen osv.. å det hjelper en del Lenke til kommentar
the_fire Skrevet 11. mai 2006 Rapporter Del Skrevet 11. mai 2006 Pollenalle*PROZEEEEEEEEEEETTTHHHHHHHHHH*rgi. I say n*GWRBRAAAAAATCHOOOOOOOoOOOOoGNNNH*o more. 6080528[/snapback] Det er flere av oss. Her må man sitte inne uten å lufte, og skulle man være så frekk at man går ut en tur hovner øynene opp til tennisballer og nesa går umiddelbart tett. Helvetes gode vær. 6082094[/snapback] Er pollenallergi jeg har ja. Kom til å tenke på det først nå Har vært på kino med noen jeg kjenner. Var ikke akkurat et kick i hverdagen. Betyr kanskje at jeg blir bedre kjent med folk. Men tror det er et stykke til før jeg kan kalles sosial. Faen så vanskelig det skal være... Lenke til kommentar
curtiis Skrevet 12. mai 2006 Rapporter Del Skrevet 12. mai 2006 mmm, går vist bedre nå. Gruer meg nå vist jeg møter henne, må jo si unnskyld på en eller annen måte uten at jeg sårer henne no mere enn jeg kansje alt har gjort. Har nå merket noe nytt værtfall, selvtilliten og motet var dær utførelsen var grotesk kip men tok da en sjans og tabba meg ut akkurat da det gjalt. Men trudde det nu sku være værre å gjøre slik ting men føler meg en tanke rikere på erfaring og hva jeg kan gjøre bedre neste gang, tok lang tid før mann skjønnte det gitt. Lenke til kommentar
Firesky Skrevet 12. mai 2006 Rapporter Del Skrevet 12. mai 2006 huff, labba netopp hjem fra en kamerat nå... da jeg labba hjem begynte jeg å tenke å kom frem til at jeg bare tar og tar men aldri gir noe igjen jeg får bidrag av foreldrene mine på noen tusen, og jeg får bo gratis hjemme uten å måtte gjøre en dritt husarbeid, fikk liksom den følese av at alt jeg gjør skjer på andres bekostning så begynte selvmordstankene å sige inpå igjen trodde jeg endelig var kvitt dem for en stund men det var jeg tydligvis ikke... kom frem til at verden ville klare seg bedre uten meg... å akuratt nå i dette sekund fikk jeg den følese av hvordan de andre ville føle det om jeg tok selvmord... følesene mine går liksom alle veier... vet snart ikke om jeg er trist eller glad Lenke til kommentar
Snublefot Skrevet 12. mai 2006 Rapporter Del Skrevet 12. mai 2006 Selvmord er aldri løsningen. Men tror de fleste depper sånn som du gjør, det er normalt. Du har bare ett liv, derfor må du bare gjøre det beste ut av det mens du har sjansen. Jeg kan love deg at når ting begynner å se lysere ut ( og det vil det ) vil du irritere deg over at du brukte så mye tid og krefter på å være deppa og ha det vont. Det er bare du som kan forandre på dette. Ta en ting om gangen og prøv å tenk positivt. Prøv å trekk fram de positive og gode sidene ved deg og livet ditt. Lenke til kommentar
Firesky Skrevet 12. mai 2006 Rapporter Del Skrevet 12. mai 2006 ja, selvmord er ikke løsningen, men av og til ser jeg ingen andre løsninger... jeg har aldri hatt lyst til å ta selvmord, men det er liksom dette med at plutselig ser jeg ingen andre løsninger... at jeg bruker mye krefter på å være deppa er ingen tvil over, har gjort det elendig på skolen osv i det siste, sitter på skolen å får ikke gjort noe, blir bare sittende og tenke... å se etter de positive tingene har jeg, å det er mye positivt i verden... men alikavell føler jeg meg som dritt og selvtiliten er altid lav. disse følesene kommer og går hele tiden, om noen timer kan det hele ha snudd seg helt og jeg er i ok humør igjen... jaja, jeg skal til danmark med noen venner i morgen så får håpe humøret er litt bedre da Lenke til kommentar
Snublefot Skrevet 12. mai 2006 Rapporter Del Skrevet 12. mai 2006 I den alderen du (vi) er i så er humøret så utrolig opp og ned. En dag kan alt være helt helvete, mens dagen etter er egentlig ganske fin. Blir sikkert en fin tur til Danmark da. Lenke til kommentar
Firesky Skrevet 12. mai 2006 Rapporter Del Skrevet 12. mai 2006 ja, blir nok en fin tur men hvorfor har det seg slik at humøret er så opp og ned i den alderen? har stadig lurt på dette... det har liksom hvert slik de siste 7-8 årene nå, jeg begynner å bli lei av å ha det slik har det noe med at vi er så unge og ikke har så mye erfaring med livet? at vi etterhvert lærer og leve på en måte Lenke til kommentar
Snublefot Skrevet 12. mai 2006 Rapporter Del Skrevet 12. mai 2006 ja, blir nok en fin tur men hvorfor har det seg slik at humøret er så opp og ned i den alderen? har stadig lurt på dette... det har liksom hvert slik de siste 7-8 årene nå, jeg begynner å bli lei av å ha det slik har det noe med at vi er så unge og ikke har så mye erfaring med livet? at vi etterhvert lærer og leve på en måte 6092010[/snapback] Nei si det. Jeg snakker bare av egen erfaring. Jeg vet bare at mitt humør varierer i så stor grad fra dag til dag at det er helt umulig å si om jeg er lykkelig eller deprimert. Hvorfor det er slik vet jeg ikke... Kjipt er det no uansett. Tror ikke alle skjønner hvor hardt det kan være ungdom alltid. Så mye press og forventinger fra alle kanter. Lenke til kommentar
Olsenhower Skrevet 12. mai 2006 Rapporter Del Skrevet 12. mai 2006 Jeg vil påstå at press og forventninger øker med alderen, så dere får bare grue dere. Lenke til kommentar
Firesky Skrevet 12. mai 2006 Rapporter Del Skrevet 12. mai 2006 ja, blir nok en fin tur men hvorfor har det seg slik at humøret er så opp og ned i den alderen? har stadig lurt på dette... det har liksom hvert slik de siste 7-8 årene nå, jeg begynner å bli lei av å ha det slik har det noe med at vi er så unge og ikke har så mye erfaring med livet? at vi etterhvert lærer og leve på en måte 6092010[/snapback] Nei si det. Jeg snakker bare av egen erfaring. Jeg vet bare at mitt humør varierer i så stor grad fra dag til dag at det er helt umulig å si om jeg er lykkelig eller deprimert. Hvorfor det er slik vet jeg ikke... Kjipt er det no uansett. Tror ikke alle skjønner hvor hardt det kan være ungdom alltid. Så mye press og forventinger fra alle kanter. 6092045[/snapback] høres mye ut som meg, går ikke ann å si om man er lykkelig eller deppa... veldig fustrerende, og humøret går ikke gradvis nedover, det kommer altid helt plutselig, å noen timer etter så er det helt plutselig greit igjen. aldri noen mellomting, og det kan varirere flere ganger daglig press fra alle kanter er det ingen tvil om iaffall, skole, jobb, bil lappen, et lass med ting som må gjøres osvosvosv Lenke til kommentar
Deppabruker Skrevet 14. mai 2006 Rapporter Del Skrevet 14. mai 2006 Nå er jeg skikkelig usikker. Har i det siste vært litt på "dealeren" med ei jente i klassen, verdens nydeligste jente forresten. Men jeg klarer ikke og gjøre noe, får liksom helt sperre når jeg ser henne. Hater det hater det!! Hvorfor kan ikke hun ta kontakt? Hun sa jo til meg at vi måtte "henge" litt sammen og bli bedre kjent iløpet av russetiden. På skolen sender hun meg masse blikk, som jeg tolker det dit hen at hun er interissert. Begge er ganske sjenerte, så tror muligens at jeg bare må manne meg opp og ta kontakt. men... Har ett par ganger, spurt om hun vil være med på vors hos meg eller noen kamerater av meg, grille litt og sånt i sola, men da får jeg aldri noe klart svar, sikkert litt "farlig" å møte alle vennene mine osv, men er ikke helt sikker på hva jeg skal tro. Også nå sist russefest så jeg henne sammen med en gutt, dreiv å klina og litt sånn. Tenkte da at de var sammen/snart sammen eller noe så bare ga opp å tenke på henne. Men nå igår var det en ny en, så da er det kanskje bare sånn russ+alkohol+stemning= kosing. Kanskje jeg fortsatt har mulighet. (høres sikkert litt sykt ut, men stod ikke å spionerte. Gikk bare enkelt forbi der) Blir veldig lett deppa, har hatt problemer med dette lenge, over 2 år. Var mye alene så begynnt med narkotika og kutte meg, for å ikke måtte tenke på at jeg ikke hadde noen venner.(hadde venner men de inkluderte meg aldri). Etter å ha sett henne drive på med den ene gutten måtte jeg bare komme meg bort derfra, så kom meg hjem og satte meg i dusjen med lyset av og en neglesaks i hånda. Var helt fortvila, gråt og slo i veggen, men av en eller annen grunn kutta jeg meg ikke. Lagde bare 3 små hvite striper på håndleddet. Vet ikke hvorfor, kanskje for å marker hva jeg ville gjort før eller bare følelsen av "draget over pulsåra". Våkna dagen etter å var stolt over meg selv for at jeg ikke gjorde det, har fått mange rare blikk pga. kutting før så nå slapp jeg det, tenkte jeg. Er vel ulykkelig forelsket, og tror helt ærlig at jeg har sjans på henne, men hvis jeg ikke gjør noe snart er sjansen spilt. Trenger noen gode råd for å komme meg ut av dette her, klarer ikke å ta kontakt eller holde en samtale igang. Er helt udugelig på sånnt, men jeg trenger dette her nå. Virkelig! Iløpet av dette jeg har skrevet har jeg vel innsett at jeg bare må ta motet til meg, men er sannelig ikke så lett som det høres ut, har jo sett for meg og spilt scenen 100 ganger i hodet mitt om kvelden, men blir med det. Trenger også hjelp med å klare å takle smerte og nederlag bedre, blir veldig utmatta av å falle helt i grus hver gang det minste går meg imot, og vet ikke hvordan jeg takler direkte avslag igjen. Sist jeg prøvde meg på ei jente hadde vi det kjempefint, var på vorspiel og koste og sånn, gikk tur hånd i hånd. Men plutselig forsvant hun, sendte melding og ringte(dum som jeg var maste jeg vel hull i hodet hennes) og fikk tilbake, at det ikke ville bli noe(endret pga. mange kjenner meg her på forumet og sikkert historien og er ikke så lysten på at alle skal vite det). Så da falt verdenen min sammen igjen, gikk inn på doen og kutta meg opp med en ølkork. Tørka opp og surra armen i dopapir og ringte en kompis. Shotta resten av spriten og gikk ut. Der hadde jeg visst gått opp på ett tak og hoppa ned på noen kontainere, hørte det av noen venninner. Kom meg hjem og satte meg utenfor døra, satt der i 5 timer før faren min fant meg. Masse tull, klarer ikke å skrive god norsk eller dele inn avsnitt ordentlig nå, beklage det. Men hvis noen leser alt og kan gi meg noen tips hadde det vært kjempefint. Vet ikke hvor mye lenger jeg takler dette her, helt tom innvendig. Klarer ikke konsentere meg på skolen, klarer ingenting.. Lenke til kommentar
Alastor Skrevet 14. mai 2006 Rapporter Del Skrevet 14. mai 2006 Det er iallefall ikke lurt å invitere henne på noe du har kompiser på også..skal du få henne til å tørre må det være noe dere selv gjør to alene . Ellers så er å kunne beskrive problemet beste veien til løsning..dvs at du er på god vei. Lenke til kommentar
wewwen Skrevet 14. mai 2006 Rapporter Del Skrevet 14. mai 2006 Tenkt på psykolog? Min mening er at alle i Norge burde hatt en, men så langt har vi ikke kommet. Vær enten alene eller med hennes venner, det beste er med hennes venner hvis du tør det da . Lenke til kommentar
TLZ Skrevet 14. mai 2006 Rapporter Del Skrevet 14. mai 2006 ...du brukte så mye tid og krefter på å være deppa og ha det vont. Man bruker ikke tid å krefter på å være deppa, det er noe som skjer noe som "kommer" til en. Det er det å komme ut av den som kan kreve både masse tid og krefter. Det som gjør det så vanskelig. Lenke til kommentar
Snublefot Skrevet 14. mai 2006 Rapporter Del Skrevet 14. mai 2006 ...du brukte så mye tid og krefter på å være deppa og ha det vont. Man bruker ikke tid å krefter på å være deppa, det er noe som skjer noe som "kommer" til en. Det er det å komme ut av den som kan kreve både masse tid og krefter. Det som gjør det så vanskelig. 6103275[/snapback] Bare en måte å si det på. Det jeg ville fram til er at vist 95% av dagen går med på depping så vil du angre noe sykt på når ting begynner å virke lysere. At man har sløst vekk så mye tid.. Lenke til kommentar
darkness| Skrevet 15. mai 2006 Rapporter Del Skrevet 15. mai 2006 Det er fordi du ikke har skikkelige depresjoner. Manisk depressive personer har trolig ikke heelt samme tankegang som deg. Lenke til kommentar
Chalciporuspiperatus Skrevet 15. mai 2006 Rapporter Del Skrevet 15. mai 2006 Fant ingen bedre tråder å poste det i enn her. Er skikkelig lei av skole nå, prøver så godt jeg kan men får det aldri til. karakterene ligger på 2-3, vil ikke ende opp som de feite folkene som sitter i kassa på den lokale rema butikken. Jeg prøver og prøver, leser og leser, pugger og pugger, skriver og skriver, har gjort det i 4 år nå, men får det ikke til. Er bare så lei av å få dårlige resultater at jeg har lyst å grine Lenke til kommentar
darkness| Skrevet 15. mai 2006 Rapporter Del Skrevet 15. mai 2006 Kanskje du bør revurdere studeringsteknikken din? Har du prøvd å samarbeide med en klassekamerat før prøver? Kanskje dere kan hjelpe hverandre med å spørre/høre hverandre i stoffet dere skal ha prøve om? Som oftest hjelper det ikke bare å lese og lese, det er lurt å ta notater, så pugge bare på notatene. Da husker du det litt bedre. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg