Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Fy fader g@bb@, når jeg leser om barndommen din så kjenner jeg meg litt igjen. :(

 

 

Etter at muttern og fattern slo opp i 1990, så var muttern singel i ca et år. Vi flyttet fordi jeg hadde blitt mobbet siden jeg begynte i barnehagen, og vi måtte komme oss litt bort.

 

Vi flyttet til et hus som ligger et stykke utenfor Ski. Huset kunne vært brukt i en skrekkfilm, jeg hatet stedet, og det hjalp ikke at skogen som lå rundt huset var rimelig lik den i Blair Witch Project. Hørte stemmer der hele tiden, både ute og inne.

Etter en stund så ble det noe problemer med vannrørene, og vi ringte til et rørleggerfirma. Fyren som skulle hjelpe oss, ble senere min mors kjæreste.

Han sa at feilen der ville koste oss rundt 30-40 000kr, noe vi senere fant ut var en løgn. Man kan kalle det et dårlig sjekketriks.

 

Tok vel et halvt år før vi flyttet inn hos han, like utenfor Lillestrøm. Noe muttern senere har sagt var den største feilen hun har gjort.

 

De første månedene var greie, jeg begynte på en ny skole, fikk meg ei venninne jeg satte veldig pris på, men som jeg desverre ikke har kontakt med lenger. Så begynte helvete.

 

Det viste seg nemlig at fyren vi hadde flyttet sammen med var en psykopat. Vi fikk høre i etterkant at han hadde voldtatt ekskona si med en pistol mot tinningen hennes. Han hadde banket opp de to sønnene sine gjennom hele oppveksten deres, banket dem så mye at de faktisk ikke kunne gå på skolen. Såklart, dette var noe vi fikk vite etter at vi flyttet fra han.

 

Men uansett, fyren var en drittsekk. Han skulle bestemme alt. Alt fra hva slags smør vi skulle bruke på brødskiva til hva slags sokker jeg skulle bruke.

Husker spesielt en episode da jeg leste i et Donald Duck blad før jeg skulle gå på skolen. Dette gikk ikke an, ifølge han, og jeg fikk bank. Gikk rundt med blåveis i flere uker. Jeg var 6-7 år når dette skjedde.

 

Etter et par år flyttet vi til et sted i nærheten av Røros. (Også taktisk av han, politiet er et stykke unna, lite folk i området osv. Var nesten himmelen for han da han kunne banke oss uten at noen fikk vite det.) Da jeg begynte på skolen på dette nye stedet sluttet heldigvis mobbingen, og livet ble litt lettere. Gikk vel gjennom enda et år med vold fra typen til moren min da vi bestemte oss for at nok er nok. Vi skulle flytte.

 

Da ble plutselig den slemme stefaren min verdens snilleste mann. Han gråt, han sa han elsket oss osv. Alt var bare piss. Vi flyttet et stykke unna han, og vurderte å flytte nedover mot Ski igjen, nærmere familien. Et år hadde vi vært nede i Ski-området ang en bursdag. Da vi kom hjem igjen hadde det vært innbrudd i leiligheten vi bodde i og gjerningsmannen (gjett hvem) hadde ødelagt en god del ting han visste var viktige for muttern og meg.

Han hadde også laget en bulk i hagla til muttern. Hadde ikke muttern oppdaget dette, og skutt med den, så hadde hagla eksplodert i ansiktet hennes, og hun hadde kanskje ikke overlevd.

 

Dagen vi ventet på kom, vi flyttet nedover. Fant ut at eksen til muttern også hadde blandet ut spylevæsken med bensin, noe som resulterte i at vi ikke så en dritt verken framover eller bakover. Vi frontkolliderte nesten med en trailer, men det gikk heldigvis bra.

 

Vi startet en nytt liv her nede, ting gikk greit. Jeg opplevde litt mobbing på skolen, men det gikk bra. Så en dag, midt på sommeren skulle jeg besøke fattern.

 

Senere den dagen fikk han hjerteinfarkt, mens jeg så på. Og han døde, mens jeg så på.

Ting ble kastet rundt igjen, og jeg visste ikke helt hva som skjedde. Jeg gikk opp 20 kg, ble utrolig usosial, stengte meg inne for resten av verden. Det tok en god stund før ting ble som normalt igjen, og jeg vil si jeg ble "frisk" for ca et år siden.

 

Rart hvordan man klager over at man ikke får lov til ting av foreldrene sine, så 1 minutt senere så er pappaen din død.

 

Rart hvordan andre ikke hadde en anelse om hvordan ting var da jeg bodde sammen med stefaren min. Alle ble sjokkert da jeg fortalte om tingene som faktisk hadde skjedd.

 

Så, g@bb@, fint at ting begynner å gå bra for deg. :) Jeg har selv vanskeligheter for å snakke om ting til andre folk, men jeg fikk nå ut noe hvertfall.

 

Ting ordner seg til slutt.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Først leste jeg innlegget til g@bb@ som jeg syntes var nok så fælt, deretter Volcov sitt som var helt sykt! Skjønner ikke at moren din merket noe var galt før det hadde gått så lang tid, håper han sitter inne i livstid! Burde du ikke få oppreisning for ødelagt barndom ellerno?

Enig med Hyrlen, man får virkelig et nytt perspektiv på egne problemer

Lenke til kommentar

Vi merket at noe var galt, men det er ikke lett å rive seg vekk. Det kan være ganske vanlig egentlig, man føler at personen trenger hjelp, og man vil bli der å hjelpe. Som g@bb@ sa, man tror det er vanlig. Sånn følte muttern og jeg det, helt til vi på en måte "fant ut" at det ikke var vanlig. :)

 

Eksen til muttern har ikke vært et sekund i fengsel. Han bor fortsatt på samme sted, bygd seg et stort fint hus og lever livet sitt helt normalt.

Vi hadde tenkt til å gå til sak mot han, men ingen av de personene han har vært drittsekk mot ønsket dette. De to sønnene hans, eksen og diverse andre personer var/er redde for at han skal ta igjen nå han slipper ut.

Lenke til kommentar

G@bb@, det der er ille, det får meg til å føle meg så heldig selv om jeg også har hatt tunge stunder under oppveksten.

Volcov, han dritten skulle fått betale big time! Bare det med hagla burde vært 10 år i kasjotten, og bilen burde lagt på 2-3 år til. Jeg synes dere enten burde gå til offentlig sak eller finne på noe lurt så han ikke terroriserer flere familier.

 

EDIT: "under oppveksten" bedre enn "i oppdragelsen"?

Endret av smeboe
Lenke til kommentar

G@bb@ og Volcov:

 

Historiene deres høres ut som skrekkhistorer.. :scared:

Klarer nesten ikke å forstå at folk kan ha det så vondt og at folk kan vøre så "blinde" over barna sine...

 

Jeg føler med dere og ønsker dere lykke til videre.

Lenke til kommentar

Plager meg så jævlig at typen og jeg ikke bor sammen, gjør like vondt hver gang han drar. Vil at han skal sove her hele tiden, men det blir bare rundt to-tre ganger i uken. :( Det er så sykt at jeg, som aldri stoler og knytter meg til noen, har blitt så avhengig av et menneske.

Lenke til kommentar
Plager meg så jævlig at typen og jeg ikke bor sammen, gjør like vondt hver gang han drar. Vil at han skal sove her hele tiden, men det blir bare rundt to-tre ganger i uken.  :( Det er så sykt at jeg, som aldri stoler og knytter meg til noen, har blitt så avhengig av et menneske.

5817524[/snapback]

 

Ikke klag. Har ikke kjent kjæresten min ligge ved siden av meg på snart en måned. :(

Lenke til kommentar
Plager meg så jævlig at typen og jeg ikke bor sammen, gjør like vondt hver gang han drar. Vil at han skal sove her hele tiden, men det blir bare rundt to-tre ganger i uken.  :( Det er så sykt at jeg, som aldri stoler og knytter meg til noen, har blitt så avhengig av et menneske.

5817524[/snapback]

 

Ikke klag. Har ikke kjent kjæresten min ligge ved siden av meg på snart en måned. :(

5817552[/snapback]

Hold kjeft da, har ikke kjent noen ligge godt i armkroken min på evigheter, ikke den siste stunden jeg hadde kjæreste heller. :cry:

Lenke til kommentar
Aldri noen som ligger i armkroken min, så hold kjeft alle sammen.

5817576[/snapback]

Men, fredrik, alt handler om hva en er vant til ... Hadde jeg ikke vært vant til å ha en slask liggende her, så hadde jeg ikke savnet det heller.

5817588[/snapback]

 

Jeg er klar over det. Derfor jeg brukte :p .

 

Samme som når folk ber deg tenke på barna i Afrika. ;)

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...