Heilage Skrevet 7. mars 2006 Rapporter Del Skrevet 7. mars 2006 Akkurat nå føler meg mest for å legge meg til å sove, og aldri våkne.. Føles som om alle problemer bare legger seg oppå ting jeg trodde ejg hadde lagt bak meg.. 5717783[/snapback] Heh ... minner veldig om hvordan jeg hadde det før det. Høres ganske dumt ut, men man må bare akseptere problemene og gjøre det beste ut av det. Det er riktignok ikke alltid like lett ... 5717830[/snapback] Prøv å ha en sliten og stressa mor med prolaps, en far som er noe fraværende og syk, en gjeld som fanger deg, en kjæreste som er umulig å få sett på to uker, personer fra et gammelt og glemt liv som kommer tilbake og ønsker deg død og i tillegg ha et enormt stress på skolen. Lenke til kommentar
Ernie Skrevet 7. mars 2006 Rapporter Del Skrevet 7. mars 2006 (endret) Akkurat nå føler meg mest for å legge meg til å sove, og aldri våkne.. Føles som om alle problemer bare legger seg oppå ting jeg trodde ejg hadde lagt bak meg.. 5717783[/snapback] Heh ... minner veldig om hvordan jeg hadde det før det. Høres ganske dumt ut, men man må bare akseptere problemene og gjøre det beste ut av det. Det er riktignok ikke alltid like lett ... 5717830[/snapback] Prøv å ha en sliten og stressa mor med prolaps, en far som er noe fraværende og syk, en gjeld som fanger deg, en kjæreste som er umulig å få sett på to uker, personer fra et gammelt og glemt liv som kommer tilbake og ønsker deg død og i tillegg ha et enormt stress på skolen. 5717845[/snapback] oooookey ... Kanskje ikke like greit det nei ... Edit: Riktig nok har jeg prøvd mor med meniér, far med kreft (nå død), meg med arvelig kreft og sosialfobi, null kjæreste og et liv som ikke henger sammen. Ikke gøy det heller, men jeg klarer meg da Endret 7. mars 2006 av Ernie Lenke til kommentar
Heilage Skrevet 7. mars 2006 Rapporter Del Skrevet 7. mars 2006 oooookey ... Kanskje ikke like greit det nei ... Edit: Riktig nok har jeg prøvd mor med meniér, far med kreft (nå død), meg med arvelig kreft og sosialfobi, null kjæreste og et liv som ikke henger sammen. Ikke gøy det heller, men jeg klarer meg da 5717864[/snapback] Det er nok ikke lett detheller... Vi har alle våre problemer, og forskjellige måter å takle dem på.. Lenke til kommentar
Ernie Skrevet 7. mars 2006 Rapporter Del Skrevet 7. mars 2006 oooookey ... Kanskje ikke like greit det nei ... Edit: Riktig nok har jeg prøvd mor med meniér, far med kreft (nå død), meg med arvelig kreft og sosialfobi, null kjæreste og et liv som ikke henger sammen. Ikke gøy det heller, men jeg klarer meg da 5717864[/snapback] Det er nok ikke lett detheller... Vi har alle våre problemer, og forskjellige måter å takle dem på.. 5717909[/snapback] Mhm Lenke til kommentar
Firesky Skrevet 8. mars 2006 Rapporter Del Skrevet 8. mars 2006 jeg vet at dette høres utrolig dumt ut, men hvis du bare spiser sjokolade og cola. Og dermed får i deg altfor lite vitaminer blir du trist og depresiv som en reaksjon på at du mangler vitaminene. 5716550[/snapback] dette viste jeg ikke før jeg var hos legen i går... han tok en blodprøve i samme slengen for å ta en titt om jeg mangla noen vitaminer... tror kansje jeg skal bli litt flinkere med å ta vitamintabletter og omega3 tabletter fremover å kansje spise litt sundere Lenke til kommentar
darkness| Skrevet 8. mars 2006 Rapporter Del Skrevet 8. mars 2006 Sweet: Er du 16-17 år? I såfall er reglene til stemoren din helt på trynet. Hvordan skal samme regler gjelde for deg og en drittunge på 10år? Jeg reagerer f.eks på det med å spise godteri i hverdagene. Har du ikke din egne penger som du kan bruke til hva du vil? Lenke til kommentar
curtiis Skrevet 8. mars 2006 Rapporter Del Skrevet 8. mars 2006 Ja ja, livet er helt på tryne i dagene som går. Men gidder ikke syte så mye, mesteparten er jo min egen litt treige måte å fungere på som har gjort det slik. Reint bortsett fra den bristen i muskelen i ene foten og da ikke kan jogge er jo livet brukbart, sitter å leser spennings romaner og drømmer meg litt bort. Og ser nu ut til at jeg etter mye om og men har klart det umulige å riste meg ut av helgefylla en gang for alle. Ikke lenge til sommeren og sesongen begynner med arbeid så mye mann vil. Har funnet ut at livet er hva man gjør det til, og å lese litt setter ting i perspektiv. Ingen ting er jo som kjent umulig, men folk som maser vettet av deg kan gjøre at du mister hele gnisten. Så har nå begynt å fjerne den makta folk tror de har over meg, mange mener godt men gjør ting ekstra ille, alle har forventninger. Mitt største problem er vel kansje mangelen av forventning og målsettinger. Nå som alkoholen er borte begynner det å løsne igjen og forventningene er på tur opp, nye mål blir satt og andre venter på å bli satt etter jeg har klart å bestemme meg for hva jeg vil. Så nu har æ jo bare mista rundt 10år, ja ja ting kommer seg når gnisten en gang tennes igjen. Lenke til kommentar
Ernie Skrevet 8. mars 2006 Rapporter Del Skrevet 8. mars 2006 (endret) *sukk* Ene naboen (eldre dame bare så det er sagt) der jeg vokste opp (og mamma bor) døde idag. Et barndomsminne gikk tapt Endret 8. mars 2006 av Ernie Lenke til kommentar
Sweet Skrevet 8. mars 2006 Rapporter Del Skrevet 8. mars 2006 HEHE, nei jeg driver og søker meg jobb for tiden, mene r ikke lett. har fått 17 avslag ja også det noen sa her angående prat rolig med stemora mi, funker ikke. har prøvd ser du. Vi hadde en diskusjons kveld bare jeg og faren min og stemora mi, og det endte med at jeg ba stemora mi dra til helvete, såååå den funker ikke den vinklinga der. Fresht eksempel: stebroren min begynte og hylgrine fordi jeg snubla i spilla hans, og de falt utover gulvet (var snakk om 5 6 spill) så kom stemora mi opp og ba meg pelle ræva mi inn på mitt eget rom. Grunnen til at jeg var der, var for og hente en lommelykt. og da svarte jeg rett tilbake i fjeset hennes at det var den lille monsterungen hennes som hadde starta alt ved og grine pga jeg snubla. Ingenting ble ødelagt btw. Men men, sånn er livet. Han minste var hos pp tjenesten i dag, og etter det han fortalte, så var grunnen til at HAN oppførte seg dårlig, MEG! fordi JEG er deppa og sånt, pga han hyler, så er det MIN feil at han blir verre i oppførsel?? Kanke skjønne det.... Lenke til kommentar
Sweet Skrevet 8. mars 2006 Rapporter Del Skrevet 8. mars 2006 *sukk* Ene naboen (eldre dame bare så det er sagt) der jeg vokste opp (og mamma bor) døde idag. Et barndomsminne gikk tapt 5722297[/snapback] Dakar Ernie Lenke til kommentar
Ernie Skrevet 8. mars 2006 Rapporter Del Skrevet 8. mars 2006 (endret) Men men, sånn er livet. Han minste var hos pp tjenesten i dag, og etter det han fortalte, så var grunnen til at HAN oppførte seg dårlig, MEG! fordi JEG er deppa og sånt, pga han hyler, så er det MIN feil at han blir verre i oppførsel?? Kanke skjønne det.... 5722358[/snapback] Altså, ut fra det du har sagt her kan jeg uten problemer si at du nok overhode ikke har noe med hans problemer å gjøre. Din stemor er derimot langt fra uskyldig. Gå nå for all del ikke rundt og tro at du er problemet, det tjener deg svært lite. Faktum er at foreldre former svært mye hvordan barn blir. Gir man barn frie tøyler, setter ikke grenser samt belønner over en lav sko gir det tilslutt problemer. Jeg mener det er problemet, ikke du. PS: Må nevnes at det som dukker opp de første gangene av det man tror er grunnen sjeldent er den faktisk grunnen. Vil ikke nevne hva jeg selv mente var grunnen til at jeg fikk sosialfobi når jeg startet hos psykolog, men la oss si det slik. Jeg var på blåbærtur som pokker Så hvis han til PP-tjenesten har sagt at du er problemet, så tror jeg nok han endrer mening straks de går litt dypere inn. Edit: La til litt. Endret 8. mars 2006 av Ernie Lenke til kommentar
:---{D Skrevet 8. mars 2006 Rapporter Del Skrevet 8. mars 2006 I dag har jeg sett en del rare mennesker. Vet ikke hva det er med meg, men jeg blir litt lei meg av å se det. Syns litt synd på dem... Lenke til kommentar
kverna Skrevet 8. mars 2006 Rapporter Del Skrevet 8. mars 2006 I dag har jeg sett en del rare mennesker. Vet ikke hva det er med meg, men jeg blir litt lei meg av å se det. Syns litt synd på dem... 5722409[/snapback] medfølelse heter det. Ikke noe i veien med det Lenke til kommentar
Firesky Skrevet 10. mars 2006 Rapporter Del Skrevet 10. mars 2006 faen å vanskelig denne verden er følesen av tomhet og depresjoner begynner å bli seriøst jævlige for å si det mildt... bare den minste lille ting får meg til å føle meg jævli å begynner å sutre osv føler vennen mine ikke respekterer meg.. har lenge hatt interesse for data og elektronikk, men de siste månedene har jeg fått litt interesse for psykologi og slikt, da jeg fortalte vennene mine det begynte dem bare å le av meg osv selvtiliten min ligger langt under null nivået å jeg føler meg enkelt og greit som dritt for tiden... samtidig som jeg sliter med stress fra skole og penger osv jeg er lei av denne verden :'( Lenke til kommentar
SkummelType Skrevet 10. mars 2006 Rapporter Del Skrevet 10. mars 2006 Skal love deg at alle her føler mye av det samme. Ingenting er lett i denne verdenen, men som oftest så finnes det en forklaring på det meste. Jeg og begynner og føle at "vennene" mine ikke respekterer meg. Kjenner lysten til og grisebanke dem. Selv om det ville vært dumt. Hmm. Føler ikke at jeg direkte deppa. Snarere at jeg mangler noe, sikkert bare noe småtteri slik som vitaminer eller noe. Men ettersom det da ikke intas noen vitaminer så fortsetter sutringa. Pfft. Det er en ond sirkel, alt hoper seg opp. Nettop fordi jeg ikke tør og si noe. Tør ikke si hva jeg mener, og sier jeg det så oppfattes det feil. Blæh. Nei, hold ut! Lenke til kommentar
Firesky Skrevet 10. mars 2006 Rapporter Del Skrevet 10. mars 2006 jess, vi må bare holde ut å håpe på bedre tider har selv den lysten på å gi dem et slag på trynet.. men tror jeg tjener mye på å la være har oxo den følesen av at det mangler noe... har ofte pleid å føles veldig tomt, men de siste månedene så har det blitt værre å det føles som det er mer en bare tomt... vakum på en måte Lenke til kommentar
curtiis Skrevet 11. mars 2006 Rapporter Del Skrevet 11. mars 2006 jess, vi må bare holde ut å håpe på bedre tider har selv den lysten på å gi dem et slag på trynet.. men tror jeg tjener mye på å la være har oxo den følesen av at det mangler noe... har ofte pleid å føles veldig tomt, men de siste månedene så har det blitt værre å det føles som det er mer en bare tomt... vakum på en måte 5734729[/snapback] Kansje du trenger å koble av litt med en eller anne ny hobby? For min del hjelper det å trene, får ut fustrasjon og utløp for agresjon med hjelp av jogging og løfte vekte. Og et pluss at kroppen da former seg mer etter det jeg syns den burdet være. Lenke til kommentar
Firesky Skrevet 11. mars 2006 Rapporter Del Skrevet 11. mars 2006 ja, jeg trenger å koble av litt... men den skolen er så ekstrem at jeg tør nesten ikke å gjøre noe annet fordi jeg føler jeg ligger på en dårlig karakter fra før forventningspress fra lærere osv... som jeg sa så har jeg lenge hatt interesse for elektronikk, nå som jeg går VK1 elektronikk på yrkeskole så har jeg miste nesten all den interessen pga skolen kjører det så hardt... klarere nesten ikke tenke på annet... verden min begynner neste å se mer og mer ut som dette Lenke til kommentar
curtiis Skrevet 11. mars 2006 Rapporter Del Skrevet 11. mars 2006 Ja forventnings press fra alle kanter kan nå ta livet av den meste intressange glød. E nu dritt lei folk som trur de veit bedre heile tia, får nu bare stå mot og kjøre på. Men litt trening kan nu uansett få opp gløden og prestasjonene, bare litt avkobling å tenke på noe annet. Og bedre form vil kansje fremme ytelsene dine i fagene. Lenke til kommentar
Skogli Skrevet 11. mars 2006 Rapporter Del Skrevet 11. mars 2006 Jeg vil ha en jente som jeg kan sitte i sengen og se film med. En jente som kan sitte på fanget mitt mens vi surfer på nettet. En jente som jeg kan holde i hånden mens jeg går tur. En jente som jeg kan dra til når jeg kan. En jente som jeg kan snakke med. x10 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg