Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[SimDaDim]

En generell appel til dere alle her inne:

 

Det siste halve året har jeg opplevd hvordan det er når folk stoler på en. Iløpet av et halvt år har jeg fått vite om venner som har slitt med følgende:

 

Ei veninne som tok abort uten å kunne rådføre seg med familie eller venner. Kun en 6-7 stk viste om dette. Hun var bare 17 år. I tillegg sliter hun med en far som prøver å prakke på henne en religion hun ikke vil ha, og div ting i oppveksten.

 

Hennes veninne igjen lider er manisk depresiv, og har trekk til selvskading og selvmordstanker.

 

Ei veninne som har blitt voldtatt flere ganger iløpet av det siste året. Sliter med deprisjoner, angst, selvskading, selvmordstanker, null selvbilde og anoreksia. (dette er det værste jeg har hørt om hittil)

 

To stk jeg har truffet via nett som også sliter med selvskading og selvmordstanker. Han ene lider også av spiseforstyrrelser. Han er 14-15 år gammel.

 

Etter en tilfeldig samtalen via msn med ei veninne så kommer det frem at også hun har problemer med spising. Hun ønsker å slanke seg ned til 45 kg. i en alder av 16 år og 169 cm. Det lukter spiseforstyrrelser lang vei.

 

I tillegg har jeg hørt historier fra veninner om problemer iht selvbilde og spiseforstyrrelser i sen barneskole/u.skole år.

 

Jeg vil bare oppfordre folk til å se litt etter dem rundt dere. Jeg er en gutt på 17 år som har hatt en helt fantastisk oppvekst, og aldri hørt om noe av disse problemene før nå for et halvt år siden da alt startet. Det skremmende med dette er at alle disse her er helt normale og tilsynelatende sterke og friske mennesker. Ikke noen spesielle omstendigheter som ligger under (tror man før man begynner å lytte til dem).

 

Ville bare si til dere som ikke har vært borti noe slik før, det er skremmende normalt. Dette med spising og jenter er så normalt, men fortsatt så vanskelig å se. En annen ting med jenter generelt, de har enorme problemer med selvtilliten virker det som. Særlig i slutten av barneskole og gjennom u.skole årene. Ikke alle har dette, men noen sliter veldig. Og man er nesten kjangseløs til å se det på dem. Så vær forsiktige. Jenter har MASSE mer følelser en oss gutter.

 

En annen ting jeg har lært er følgende om spiseforstyrrelser(anoreksia):

En enklel måte syntes jeg ihvertfall er rett og slett å begynne å snakke litt om vekt. Prøve å finne ut av hvor mye hun veier. Hvis det begynner å nerme seg 50 og under i en alder av 14-15 år, og jenta har en normal høyde, da kan det være et faresignal. Det jeg har lest og finni ut når jeg har vært borti dette, er at målene de setter seg ofte ligger på mellom 50 og 45 kg. men de kommer aldri til å oppnå målene sine. De blir aldri fornøyde, og vil alltid bli tynnere.

 

Etter at man har hørt om den allarmerende vekten så er det andre lure ting man kan spørre om. Man kan jo hinte på dette med en spiseforstyrelse, eller at du er redd for at personen ikke spiser for mye. Det du da kan spørre om er hvor mange kcal hun har spist iløpet av dagen eller gårsdagen. Er det noe de har veldig god kontroll på når de begynner å lide av spiseforstyrrelser, så er det kcal. Så hvis personen har veldig god kontroll på dette, så kan det være enda en grunn til bekymring.

 

Andre ting kan være frysing. Personer som har unormalt lite fett på kroppen begynner å fryse, og syntes alltid det er kalt. Så spør om det:) spør om det har vært kalt i det siste. Dette kan jo skyldes andre ting også, men sett i sammenheng så kan det være medfølgende.

 

Hvis man treffer personen IRL, så kan man titte etter mye hår på armer/ben. Når kroppen mister såppas mye fett, så kompanserer den med hår for å holde på varmen. Men dette er ikke alltid tilfelle.

 

Kikk også etter mye vanndrikkig/tyggis. Vann i magen lindrer sultfølelsen. Det samme gjør tyggisen. Vet at mange som liter av anoreksia drikker eks et glass vann i timen for å holde på metthetsfølelsen. Det skal helst være kaldt da det gjør at kroppen må jobbe mer og forbrenne mer for å varme opp vannet og holde på kroppstempraturen.

 

Ting foreldre kan merke er at datteren(eller sønnen) ofte spiser på rommet, alene eller hos en kammerat eller veninne. Dessuten er de veldig flinke til å skryte av hvor mye de har spist ved å gjøre så man legger veldig godt merke til at de spiser. Eks ved middagsbordet så har jeg hørt ei veninne fortelle at hun tok ekstra mye salat, og la det utover talerknen. Da kunne hun ta mye mindre poteter og kjøtt, men talleknen så fortsatt full ut. Også var det viktig å legge igjenn litt mat.

 

Foreldre kan også legge merke til om datteren flyr på do etter mat. Men ikke la dere lure av en vask som står på eller en dusj. Ofte blir dette brukt til å sjule lyden når de kaster opp. En generell regel er å følge nøye med på dogåing et par timer etter måltidet.

 

Jaja, håper det var no informasjon her nå Fikk bare litt skriveraptus. Tar gjerne imot innvenndinger eller forbedringer. Alt jeg har skrevet her er basert på erfaringer.

 

*EDIT*

 

Med erfaringer mener jeg ikke at jeg har vært igjennom noe av dette selv. Mener ting jeg har hørt, lest og tilegnet meg av kunnskap gjennom disse veninnene mine som lider av dette.

Endret 22. februar 2006 av SimDaDim

[the_fire]

Yay, gikk på vekten nå, 48 kg nå. Julevekten begynner ENDELIG å forsvinne  Følt meg som en bolle i to måneder nå, endelig kommer jeg inn i mine skinny pants igjen 

 

Nå skal jeg ned og feire med taco. 

 

EDIT: jeg vil også bli stalket. *snufs*

Dette innlegget kom rett etter ditt. I en annen tråd...

[SimDaDim]

The_Fire, man må også vite hvem personen er da;) Det kan være at denne personen er liten av vekst, og ikke så veldig gammel. Da kan det godt være at 48 kg er en helt grei vekt for denne personen. Umulig å sette en stander. Bare snakker om generelle tilfeller jeg har sett

 

*EDIT*

 

Ser denne personen som skrev dette innlegget leser tråden nå. Redd noen kommer til å få gjennomgå. Enten er det meg, eller deg The_Fire

 

 

Og en annen generell regel: Ofte er personen som er rammet av dette den siste til å skjønne at det er et problem....

 

Og når personen tilslutt innser problemet så pleier personligheten å bli litt splittet. Den ene delen ser problemet helt og fullt og skjønner at en liter av anoreksia og trenger behandling for å bli frisk. Den andre delen vil bare ikke at en skal spise, og fordrar ikke mat. Dette skaper ofte mye frustrasjon, og det tar årevis før det forsvinner, hvis det i det heletatt forsvinner..

Endret 22. februar 2006 av SimDaDim

[applemania]

Dette innlegget kom rett etter ditt. I en annen tråd...

5650044[/snapback]

Synes det blir så feil av deg å si sånt, for du kjenner ikke bakgrunnen til personene bak et innlegg. Ja, jeg har hatt spiseforstyrrelser for rundt fem år siden, men min vekt nå er normalvektig og jeg kommer ikke til å få tilbakefall, så lenge jeg ikke går under 40 kg. Pass munnen din neste gang, man trenger ikke være spiseforstyrret for å være glad for å ha gått ned litt

 

EDIT: Nå ødela du dagen min skikkelig. Festbrems

Endret 22. februar 2006 av AnAnAs

[Heilage]

Yay, gikk på vekten nå, 48 kg nå. Julevekten begynner ENDELIG å forsvinne  Følt meg som en bolle i to måneder nå, endelig kommer jeg inn i mine skinny pants igjen 

 

Nå skal jeg ned og feire med taco. 

 

EDIT: jeg vil også bli stalket. *snufs*

Dette innlegget kom rett etter ditt. I en annen tråd...

5650044[/snapback]

For oss med ølmage er nedgang i vekt utrolig positivt skal jeg si deg.

[SimDaDim]

Flott å høre at det går bedre med deg AnAnAs Har på følelsen at du har vært igjennom en god del av disse tingene jeg skrev om i den første posten. Beundrer folk som klarer å komme seg ut av dette. Man må være veldig sterk for å klare det! Bare det å innse at man er/var syk er en kjempeseier.

[applemania]

Flott å høre at det går bedre med deg AnAnAs Har på følelsen at du har vært igjennom en god del av disse tingene jeg skrev om i den første posten. Beundrer folk som klarer å komme seg ut av dette. Man må være veldig sterk for å klare det! Bare det å innse at man er/var syk er en kjempeseier.

5650148[/snapback]

Jepp, det er da sånne dumme innlegg som den ovenfor ødelegger sinnsykt fordi ingen kan vite hvor mye man må gjennom for å i det hele tatt tenke normalt, ikke minst se seg selv slik andre ser deg. Har fortsatt en lang vei å gå, og jeg tror vel egentlig ikke man kan bli 100 % frisk, men tusen takk Nå prøver jeg å gå ned på en sunn måte, og prøver å ikke falle tilbake til gamle synder

[SimDaDim]

Høres strålende ut. Men som du selv sier, det er ikke gjort på et blunk. Ei annen veninne av meg som jeg ikke nevnte i den første posten har sliti med spiseforstyrrelser nå i 7 år nå. Hun er nå ute av behandling, og spiser helt normalt. Men hun sier at hun ofte tenker på mat, og hva hun spiser, og må gå på medisiner for å klare dagene normalt.

 

En ting jeg glemte å si i den første posten. Aldri konfronter noen med det direkte med midre det er en veldig åpen kjangse for det! Du ser bare reaksjonen til ananas her, og hvor vondt det er at folk ripper opp i det. Andre situasjoner kan være at persjonen faktisk ikke har det, og vil miste mye tillit til deg siden du anklager noe såppas grovt. Så hvis jeg hadde begynnt å tvile på spisingen til noen så ville jeg heller gjort litt etterforskning åp egenhånd før man innformerer alle og en hver om det. Ihvertfall den det gjelder:)

 

Hvordan hadde du opplevd det hvis en kommer bort til deg å sier at slik du lever nå er feil? Det livet du nå har finni frem til er helt feil. Det må vi forandre på! Ikke så bra...

 

Dette er hva som skjedde med hun ene veninnen min. Hun slet så med selvtilliten og å finne seg selv, at hun sluttet å spise. Etterhvert så gjorde dette at hun begynnte å finne seg selv igjen. Det ble mer enn en hobby, det ble hennes nye jeg. Nå visste hun hvem hun var, jenta som ikke spiste.

 

Så når noen kommer å forteller at det siste året av ditt liv har du levt helt feil, og den du er nå, er syk, da burte man ha ganske mye tillit og guts inne for å gjøre det på riktig måte. Dette har hun veninnen min sliti masse med! Hun finner ikke seg selv igjen når hun ikke får liv til å la være å spise.

Endret 22. februar 2006 av SimDaDim

[L4r5]

Hvordan hadde du opplevd det hvis en kommer bort til deg å sier at slik du lever nå er feil? Det livet du nå har finni frem til er helt feil. Det må vi forandre på! Ikke så bra...

5650217[/snapback]

Det svir... det svir noe jævlig. Og det hjelper ikke heller. Det må legges frem på riktig måte og ikke minst av riktig person. Ellers så vil man ikke høre.

[SimDaDim]

Mhm, helt sant L4r5. Det beste er ofte å få personen til å skjønne det selv _før_ man konfronterer den. Dette kan jo gjøres ved å snakke masse rundt grøten og stadig vekk hinte. Eks forklare trekkene ved anoreksia, hvordan tankene begynner å styre en helt, og at man konstant tenker på mat.

[Heilage]

Hm. Hvordan reagerer man når noen sier at moren min burde tatt angrepille og begått selvmord istedet for å få meg?

[applemania]

Hm. Hvordan reagerer man når noen sier at moren min burde tatt angrepille og begått selvmord istedet for å få meg?

5650412[/snapback]

Da ofrer man ikke den personen ett eneste ord.

[SimDaDim]

Man spør seg selv hva man har gjort for å få personen til å reagere sånn. Er sikkert bare et litt dårlig øyeblikk som har fått noen til å slenge denne påstanden. Bullshit ville jeg kalt det

[Heilage]

En eks fra en kort romanse. Hun hadde visst vokst skikkelig opp, men virker ikke sånn..

 

Kan ikke si at det bryr meg særlig at noen fra fortiden min kontakter meg på blink og sier dette... Dog, det stikker litt at hun ønsker moren min død. Hun har ikke gjort noe galt.

[SimDaDim]

Marley, du vet at jenter har sine dårlige øyeblikk... Og de har det ofte. Sikkert bare no følelser som henger igjen. Er sikkert allerede vondt for henne, så ikek la det gå utover deg også. Du er ferdig med den saken. Bare vær hyggelig om hun skulle prøve å kontakte deg no mer.

[Heilage]

Haha. Tror ikke det blir noe problem.

 

Lille sarkastiske meg kan alltids svare med en god tone.

 

(rart det med jenter og følelser..)

[SimDaDim]

Marley, det er ikke rart det med jenter og følelser, det er uforståerlig. Ihvertfall for oss gutter. Ingen PC kan noengang bli halvparten så komplisert som følelserne og tankene til jenter i visse perioder i livet. Enkelte ganger skulle man bare ønske man ikke viste om allt de tenkte;)

[Heilage]

Marley, det er ikke rart det med jenter og følelser, det er uforståerlig. Ihvertfall for oss gutter. Ingen PC kan noengang bli halvparten så komplisert som følelserne og tankene til jenter i visse perioder i livet. Enkelte ganger skulle man bare ønske man ikke viste om allt de tenkte;)

5650539[/snapback]

 

Der traff du spikeren på hodet! Akk, om vi bare kunne få fem minutters innsikt i deres tankegang... :!:

[SimDaDim]

Marley, fem minutter innsikt ville skapt ENDA mer frustrasjon! I promise! Er nok best å la det være som det er tror jeg

 

Med mindre man har veldig god tid og veldig god tolmodighet

Endret 22. februar 2006 av SimDaDim

[Heilage]

Du har ett poeng, vise Simdanoe.

 

----

 

En bekjent av meg la seg på togsporet... Ble knust....