Loeve Skrevet 10. februar 2006 Rapporter Del Skrevet 10. februar 2006 Hva med venner? Livet mangler fullstendig mening uten venner spør du meg. Det er noen ting du heller gjør med vennene dine enn dama di, liksom. Lenke til kommentar
Heilage Skrevet 10. februar 2006 Rapporter Del Skrevet 10. februar 2006 *sukk* Overarbeidet. Stressa. Deppa. Ensom. Jeg har fire websider som burde være ferdige innen utgangen av fabruar. Jeg er inspisent på et teater, hvor vi nå setter opp en profesjonell musical. Det vil si at det er mitt ansvar at alt er på plass når det skal være. 12 timers jobb, hver lørdag og søndag, uten å få en krone. Frivillighetsarbeid? Jeg har en eks som jeg slo opp med for snart to og et halvt år siden. Hun sender meldinger hvor hun sier at hun elsker meg, og vil alltid gjøre det. Hun klarer seg ikke uten meg. For litt siden truet hun med selvmord. Jeg må prestere på skolen. Bra. Jeg vil videre i livet, ergo jeg må jobbe på skolen. Det er et hardkjør uten like. Deler av barndommen kommer sakte tilbake, ting jeg ikke ville huske. Faren mins fravær blir større og større, akkurat som når jeg var liten. Er blitt helt apatisk angående familien, klarer ikke å bry meg om noe som helst, selv ikke om bestemoren og bestefaren min som er syke... Hva skal man gjøre? Lenke til kommentar
Zappza Skrevet 11. februar 2006 Rapporter Del Skrevet 11. februar 2006 Marley: Du har ikke mye fritid akkurat nå for å si det mildt Du burde vel egentlig fått hjelp med å lagd de websidene, sånn det virker på meg har du så vidt tid til deg selv akkurat nå Angående eksen din hvordan er ditt forhold til henne? Hvis det har bedret seg (hakke peil hvordan) kan dere vel bare begynne og møtes igjen? Er bedre det enn og ha skyldfølelsen for at hun tok selvmord p.g.a. at du ikke ville være kjærest med henne. Jeg har ikke så alt for mye erfaring når det gjelder selvmordstanker og desperate ekser så ta det med en klype salt. Hvis besteforeldrene dine er syke så burde du virkelig dra og besøke de, så du får gjort det før/hvis de dør. Er ekstremt trist hvis bestemoren/faren din dør og du har ikke prata med de på lenge (selverfart ) Lenke til kommentar
Zappza Skrevet 11. februar 2006 Rapporter Del Skrevet 11. februar 2006 Nok et depresjons utspill fra meg Jeg ble mobbet jævlig mye i 5te klassen av en jente men det føltes som det var nesten hele klassen. Jeg ble mobbet så mye at jeg faktisk tenkte "Fy faen! Hvorfor dreper jeg bare ikke meg selv, ingen kommer til å savne meg uansett" og flere lignende tanker. Det sier seg selv at når man er 11/12 år og tenker noe sånt så er man jo dum nok til og kunne finne på og utføre det også. Jeg gjorde det ikke takket være en veldig god venn av meg som holdt meg oppe i denne perioden, han turte ikke komme meg til hjelp når jeg ble mobbet av den jenta (som forresten hadde med seg en gutt også) rett og slett fordi han var redd for og få bank selv. Det skumle med dette er at jenta og kompisen min er tremenninger. Han støttet meg forøvrig mye opp i fritida, hadde det ikke vært for han hadde jeg nok ikke skrevet dette Ble så ekstremt forvirret den perioden for han gutten som mobbet meg, brukte å prate til meg på bussen og spørre om vi skulle finne på et eller annet. Virket nesten som han ikke viste hva han gjorde Denne jenta flyttet samme året til Trøndelag for så komme tilbake 2 år etter på. I løpet av disse årene kom jeg meg veldig opp og klarte meg heldigvis mye bedre både sosialt og psykisk og ble glad i livet igjen Når hun kom tilbake fra Trøndelag virket det nesten som om hun fikk sjokk av at jeg hadde blitt så godt akseptert av klassen. Hun var stille og tilbaketrekt hele det året. Hun har ikke hatt vanlige samtaler med meg helt siden da. Jeg har blitt mer og mer sosial og blitt mer og mer sosialt akseptert av alle bortsett fra henne. Nå går vi altså i niende på ungdomskolen og hun prater enda ikke vanlig med meg. Virker som det er en slags isfront mellom oss. Jeg har forlengst kommet over det at hun mobbet meg på mellomtrinnet og vil gjerne ha et normalt forhold til henne. Jeg blir irritert av det. Jeg legger opp til samtaler osv. Men hun virker som nesten å ignorere de. Virker nesten som at hun ikke vil aksepterer at jeg går i klasse med henne. Hva skal jeg gjøre? Huff dette ble langt Lenke til kommentar
Skogli Skrevet 11. februar 2006 Rapporter Del Skrevet 11. februar 2006 Jepp. En uke uten kjæresten. Jippi, i dag skulle jeg få være med henne. Tenkte at dette skulle bli kosing og klemming og diverse andre ting. Ringte på. Hun åpnet døren og sa hei. Hun gikk opp. "Hva," tenkte jeg, "ikke noe kyss eller klem?" Hun er sikkert litt trøtt. Når jeg kom opp og satt med ned så tenkte jeg at nå kom sikkert kysset snart. Men akk nei. Hun satt der og klaget og koset med hunden sin. Den hadde vist vært hos dyrlegen dagen før. Noe infeksjon. Jaja. Jeg får ta og gjøre det selv og satt meg ned foran henne... Kysset henne en gang. Og så var det nok mente hun. Men jeg presset meg til noen mer... Så var det dødt en lang stund. Hunden var det store denne dagen... Jeg kan forstå henne da, hunden er jo skadet. Men så var det intimhet. Hun stod ofte ved ovnen... Jeg satt der og sa at hun kunne sette seg ned. "Vent litt" sa hun... Når jeg skulle gå på kvelden så sto jeg der og sa hade. Hun bare sto der og sa hade... Jeg ventet på at hun skulle gå frem og kysse meg, men akk nei. Jeg måtte bøye meg frem og hinte frem til det. Først ville hun ikke, men jeg fikk henne på andre tanker.. Forholdet våres har vært tamt før og jeg nevnte det til henne den gangen. Etter det ble det kosing og dill på meg, men nå er det sunken ned på bunn igjen... Skal jeg gi henne en sjangse til? Jeg tør nesten ikke snakke med henne øye for øye. Blir bare skjelven, svett og stamme da... Skal jeg ta det over msn? Lettere da... Lenke til kommentar
Loeve Skrevet 11. februar 2006 Rapporter Del Skrevet 11. februar 2006 Det hjelper i hvert fall ikke på situasjonen hvis du presser deg på henne. Du må la det komme naturlig, kanskje er hun ikke like komfortabel med kyssing som du er? Lenke til kommentar
Bruker-33331 Skrevet 11. februar 2006 Rapporter Del Skrevet 11. februar 2006 (endret) Skal jeg ta det over msn? Lettere da... 5586417[/snapback] Snakker man om sånt over msn? Jeg ville nok ha prata face-2-face. Mer effektivt (ville jeg tro) Endret 11. februar 2006 av Bundy Lenke til kommentar
j-- Skrevet 11. februar 2006 Rapporter Del Skrevet 11. februar 2006 *Snip om en teit jente i 5. klasse og isfronten* 5586349[/snapback] Hvorfor ikke gi faen i hele henne? Du sier du har kommet over hvordan hun var mot deg, og at du har fått en stor omgangskrets, og er sosial. Selv om du gjærne vil det, så kan ikke hele værden like deg =) Mitt råd: Drit i henne! Du kan stå på egne bein Lenke til kommentar
Zappza Skrevet 11. februar 2006 Rapporter Del Skrevet 11. februar 2006 clvn: Vet godt at ikke hele verden kan like meg Forventer det ikke i det hele tatt heller Men jeg blir bare litt "lessen" når hun bare ignorerer meg, akkurat som jeg ikke er der! Men men jeg får vel "Stå han av" dvs leve med det, er tross alt bare et år igjen så er hun (forhåpentligvis) så godt som borte Lenke til kommentar
Skogli Skrevet 11. februar 2006 Rapporter Del Skrevet 11. februar 2006 Det hjelper i hvert fall ikke på situasjonen hvis du presser deg på henne. Du må la det komme naturlig, kanskje er hun ikke like komfortabel med kyssing som du er? 5586425[/snapback] Men at hun ikke vil kysse meg når vi har vært borte fra hverandre i en uke? Det er gale synes jeg. Skal jeg ta det over msn? Lettere da... 5586417[/snapback] Snakker man om sånt over msn? Jeg ville nok ha prata face-2-face. Mer effektivt (ville jeg tro) 5586428[/snapback] Ja. Får se om jeg tar det i morgen... Lenke til kommentar
Fredrik Skrevet 11. februar 2006 Rapporter Del Skrevet 11. februar 2006 Virker som du presser henne litt, Skogli. Om noe plager henne hjelper det ikke om hun føler at du ikke forstår henne. Kanskje litt greit å backe litt tilbake, ikke presse, og la henne velge selv når hun er klar eller har funnet ut noe. Men, hva vet jeg. Lenke til kommentar
Skogli Skrevet 11. februar 2006 Rapporter Del Skrevet 11. februar 2006 Vi har vært sammen i nesten ett år. Virker jo nesten som om hun ikke stoler fullt på meg heller. Skal se om jeg får henne med på en tur så jeg kan snakke med henne.... Uff, gruer meg. Lenke til kommentar
EVH Skrevet 11. februar 2006 Rapporter Del Skrevet 11. februar 2006 *sukk* Overarbeidet. Stressa. Deppa. Ensom. Jeg har fire websider som .... 5586101[/snapback] Føler skikkelig med deg ass. Skulle ønske jeg hadde noe råd å gi, men det har jeg faktisk ikke.. Den situasjonen med eksen hørtes forferdelig slitsom ut, og har på følelsen at den tærer mye på deg? Hadde en kjæreste før som sleit utrolig med depresjoner og trua meg med å ta livet av seg selv iblandt. Hvis jeg en dag f.eks hadde mer lyst til å være med kompiser enn henne.. Det husker jeg var et sinnsykt stressmoment. Fikk til slutt slått opp på en grei måte.. Men var rett og slett redd for å gjøre det i frykt om at hun kom til å gjøre noe med seg selv. Overarbeidet har jeg faktisk Aldri vært, men det er noe jeg tror jeg hadde taklet utrolig dårlig. Har faktisk ikke noe råd i det hele tatt.. Vakke akkurat no spesiellt hjelpsom post det her.. Men jeg føler ihvertfall med deg..! Lenke til kommentar
CAT0 Skrevet 11. februar 2006 Rapporter Del Skrevet 11. februar 2006 Hva skal jeg gjøre? Huff dette ble langt 5586349[/snapback] Bare drit i hu. Sånne mennesker finner man over alt og er absolutt ikke verdt å snakke med. De bare tråkker på deg for sin egen vinning og klarer aldri å heve seg over det. Lenke til kommentar
Heilage Skrevet 11. februar 2006 Rapporter Del Skrevet 11. februar 2006 *sukk* Overarbeidet. Stressa. Deppa. Ensom. Jeg har fire websider som .... 5586101[/snapback] Føler skikkelig med deg ass. Skulle ønske jeg hadde noe råd å gi, men det har jeg faktisk ikke.. Den situasjonen med eksen hørtes forferdelig slitsom ut, og har på følelsen at den tærer mye på deg? Hadde en kjæreste før som sleit utrolig med depresjoner og trua meg med å ta livet av seg selv iblandt. Hvis jeg en dag f.eks hadde mer lyst til å være med kompiser enn henne.. Det husker jeg var et sinnsykt stressmoment. Fikk til slutt slått opp på en grei måte.. Men var rett og slett redd for å gjøre det i frykt om at hun kom til å gjøre noe med seg selv. Overarbeidet har jeg faktisk Aldri vært, men det er noe jeg tror jeg hadde taklet utrolig dårlig. Har faktisk ikke noe råd i det hele tatt.. Vakke akkurat no spesiellt hjelpsom post det her.. Men jeg føler ihvertfall med deg..! 5589112[/snapback] Takker... Det hjelper alltid... Lenke til kommentar
Zappza Skrevet 11. februar 2006 Rapporter Del Skrevet 11. februar 2006 Skal drite i det ja Måtte bare få det ut, hjelper så sykt mye Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 11. februar 2006 Rapporter Del Skrevet 11. februar 2006 Skal drite i det ja Måtte bare få det ut, hjelper så sykt mye 5590061[/snapback] Er det ikke akkurat derfor vi har denne tråden da Lenke til kommentar
Forumforumforum Skrevet 11. februar 2006 Rapporter Del Skrevet 11. februar 2006 Huff, har funnet ut at de problemene jeg hadde bare var småtteri.. Ei vennine av meg har gjennomgått en god del i det siste.. og har fått meg til å se lyst på de probleme jeg hadde..! Så nå er jeg mer positiv til meg selv, og hjelper heller henne! Lenke til kommentar
curtiis Skrevet 13. februar 2006 Rapporter Del Skrevet 13. februar 2006 deppa, hmm veit ikke koffer med det bare seig innpå. Er vel vinteren og alt mase om ditt og datt, folk spør og grever på alt mulig vil helst bare være i fred og ikke tenke på alle de teite spørsmålene. Er kipen å vær arbeidsledig, men koffer ska alle apsolutt henge seg opp i det. Familien er værst, ska mase om alt. Nei neste familie selskap blir jeg ikke å fere i. Dritt lei av folk som syns synd om alt mulig, er da fornøyd med meg selv selv om alle ska få meg neffor og syne synd på meg selv. Blir så f** irritert av det. Må bare få det ut, leste litt i en morsom bok og kom i litt bedre humør. Så er det på trening snart, fått ut mesteparten av fustrasjonen nu og resten i agresjon på trening håper jeg. Lenke til kommentar
darkness| Skrevet 13. februar 2006 Rapporter Del Skrevet 13. februar 2006 Vi har vært sammen i nesten ett år. Virker jo nesten som om hun ikke stoler fullt på meg heller. Skal se om jeg får henne med på en tur så jeg kan snakke med henne.... Uff, gruer meg. 5587955[/snapback] Forsøk å prat med henne på en rolig og avbalansert måte hvor du ikke beskylder henne for noen ting, men heller spør henne om noe er galt. Forsikre henne om at du ikke kommer til å bli sint/lei uansett hva hun sier. Dersom hun ikke åpner seg da, og dette ikke hjelper, så ville jeg rett og slett slått opp. Å være i et slikt forhold kan virkelig tære på deg. Det er ikke bra for hverken deg eller henne. Regner forresten med at du er forholdsvis ung enda. Mulig jeg er pessimistisk, men ungdomskoleforhold/15-16år varer SVÆRT sjelden livet ut. Det finnes mange der ute som kanskje passer bedre for deg. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg