Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Snublefot]

Jeg er også trist.

 

Kjæresten min er evig langt unna...

5348205[/snapback]

 

Skjønner at det er tungt til tider hvis det blir over lengre perioder og veldig ofte, men du får trøste deg med at du iallefall har henne og være glad for at dere har hverandre. Ikke alle som er så heldig

5355907[/snapback]

 

SÅ er det utrolig deilig når man endelig får han/hun...

[Pandemonium]

Mhm. Jeg vet det.

 

Nyttårsaften er vi sammen igjen. Vi skal være alene i en leilighet vi låner hele nyttårshelga.

[Snublefot]

Mhm. Jeg vet det.

 

Nyttårsaften er vi sammen igjen. Vi skal være alene i en leilighet vi låner hele nyttårshelga.

5355980[/snapback]

 

ohhh.. Du får kose deg masse. Heldig du

[SimDaDim]

Hva gjør man når man kjenner en med selvmordstanker?

[Equerm]

Hva gjør man når man kjenner en med selvmordstanker?

5356150[/snapback]

Si forsiktig ifra til forelderene, be de snakke med en psykolog

 

Jeg ønsker egentlig at noen hadde gjort det for meg, jeg tør ikke og i dag kuttet jeg opp armen min, for et liv

[Seether]

Hva gjør man når man kjenner en med selvmordstanker?

5356150[/snapback]

 

Man lytter ...

[Pandemonium]

Hva gjør man når man kjenner en med selvmordstanker?

5356150[/snapback]

 

 

Been there, done that.

 

Å snakke med noen hjelper ALLTID.

 

Psykologen hjalp aldri meg så mye, det var mer gode venner som støttet meg.

[SimDaDim]

Ok, har lyttet og er der for henne.

 

Men hvordan kan jeg jobbe med meg selv? Jeg har grisevondt av dette selv også. Jeg er så redd for at denne personen skal ta livet sitt i akkuratt _dette_ øyeblikk, og jeg har ikke råd til å miste han/henne! Har hatt vondt nå helt siden jeg fikk vite om dette. Noen som har noen tips på hvordan jeg kan jobbe litt med meg selv? Føler hele tiden at jeg ikke strekker til.

[Venerable]

ÆÆÆ Det er 2 dager til nyttår, og så blir jeg syk i dag. Av alle dager! Har jo ikke vært dårlig på over ett år, så blir jeg syk nå!!! Og når jeg først blir syk pleier det å vare leeeenge. Pokker!

 

Skal jo ha folk på nyttår, noe som ikke kommer til å skje hvis jeg ligger å skjelver unna dyna

[Never Can Tell]

SimDaDim: Stol på deg selv, og at det du sier hjelper, selv om det ikke virker sånn. Prøv å ta litt pause fra det sånn at det ikke sliter deg ut så mye.

 

Det går som regel bra, sånt der, men det hjelper lite å høre det når man står midt oppi det og ikke vet hva man skal gjøre.

 

Har sitti oppe hele natta flere ganger, for å prøve å få bare litt håp inn i noen som ikke vil mer selv, så vet hvordan det er.

[salah]

SimDaDim: Stakkars deg, vær der for henne. Vis intresse for det hu prater om, hvis du skjønner på hvilken måte jeg mener.

 

Jeg er også deppa. Jeg har ingen å være med, og ja jeg tør å inrømme det: jeg har absolutt ingen venner. Absolutt ingen

 

Noen er uheldige og har mista kjæresten sin, men venna sine har tatt seg av dem, men jeg har ikke engang venner. Har opplevd INGENTING i livet mitt. Jeg bodde i en sølepytt i flyktningsleiren i Ramadi i Irak fra den dag jeg ble født, til jeg var 7 år. Jeg er utenlandsk, får ikke lov til å gå ut fordi det kan ødelegge familiens rykte hvis jeg gjør noe galt. Har sitti her, hver dag, hver time, hver minutt, foran PCen. Har hatt innestraff hele livet. Skal jeg gå ut, skal jeg kun være ute med "godkjente" folk. Dvs, venner som pappa velger ut. Hva lever jeg for?

[Pandemonium]

*snip*

5356549[/snapback]

 

 

Oi. Det der hørtes seriøst ut.

 

Jeg vil vel anbefale deg å snakke med faren din om det, mulig at han forstår litt. Hvorfor er egentlig familien din redde for at du gjør noe dumt? Det er da ikke slik at man skader seg selv eller andre hver gang man går ut av døra. Det er alltid sunt å være sosial, møte nye mennesker.

 

Du kan også gjøre et godt, gammeldags tenåringsopprør. Dog, det anbefales egentlig ikke.

[howzer]

pavlion, hvilket rykte har familien, og overfor hvem må dette ryktet beskyttes?

[Jimstar]

ÆÆÆ Det er 2 dager til nyttår, og så blir jeg syk i dag. Av alle dager! Har jo ikke vært dårlig på over ett år, så blir jeg syk nå! Og når jeg først blir syk pleier det å vare leeeenge. Pokker!

 

Skal jo ha folk på nyttår, noe som ikke kommer til å skje hvis jeg ligger å skjelver unna dyna

5356241[/snapback]

 

 

ta det rolig mann. drikk masse vann, og spise mye appelsiner. Ta noe forskjellige piller som du får kjøpt på helsekost om du har det... Jeg er også syk.. var på snowboard 3 dager i strekk uten oordentlig klær, så jeg ba om det. men jeg skal bli frisk til imorra, og det skal du og..

[Simon Aldra]

Det vanlige. Forelsket. Ikke gjensidig.

[salah]

howzer: Det typiske, være en bra sønn med bra utdanning som vet mye om verden og kan diskutere politikk foran folk så pappa kan føle seg stolt over sin sønn..

[Pandemonium]

howzer: Det typiske, være en bra sønn med bra utdanning som vet mye om verden og kan diskutere politikk foran folk så pappa kan føle seg stolt over sin sønn..

5358859[/snapback]

 

 

Hva vil du da?

[Stor Oddnoga]

Bah... Er sykt deppa selv. Jeg har vært i mange forhold gjennom tidene, men det jeg opplever nå er helt nytt for meg og fryktelig frustrerende. Møtte ei dame for tre måneder siden. Hun sa da klart ifra at hun ikke var ute etter noe "fast følge" og ville ha det gøy. Sånne ting er jeg vært med på før, så jeg tenkte at det bare var kos. Litt uforpliktende sex er gjør jo absolutt ingenting. Problemet oppstår naturligvis når dusten meg får skikkelige følelser for henne. Hun er drømmedama og litt til for meg, men jeg kan jo ikke få henne. Det verste er at jeg vet at hun treffer andre (hun har sagt det selv), men hun presiserer at jeg er den hun har det best sammen med, både vennskapsmessig og i senga (tror hun sier det til alle, men hun sier at hun ikke gjør det).

 

Ja, jeg vet jo at hun har vært ærlig fra starten av og vært klar på hennes intensjoner, allikevel er dette sinnsykt vanskelig. Jeg har aldri møtt noen i mitt snart 27 år gamle liv som jeg har likt så godt. Bare tanken på at henne "er sammen med" noen andre også gjør sinnsykt vondt. Allikevel er jeg "dum nok" til å fortsette å besøke henne en gang i uka, ofte to og det ender alltid i senga, noe som i ettertid bare gjør alt mye verre for meg.

 

Jeg vil ikke miste henne som venn, allikevel vil jeg bare glemme henne, for det gjør bare vondt når jeg ikke er sammen med henne. Hun oppfordrer meg til å prøve å finne noen å bli glad i, men det er jo faen ikke lett når det er bare henne jeg vil ha.

 

Jeg har pratet med henne om deler av dette (har ikke vært mann nok til å fortelle hvor sterke mine følelser egentlig er, men jeg tror hun har skjønt det) og vi kom vel fram til at vi kanskje burde avstå fra sexen og heller oppføre oss som venner. Men, når vi prøvde dette ble det "sengekos" igjen. Og, jeg vil jo det også, for jeg skal ikke legge skjul på at hun er bra på det, og jeg er sinnsykt glad i henne. Hun har kanskje sex med meg, men jeg elsker med henne (æsj, for en teit setning, men sånn er det). Jeg begynner å bli redd for at vi aldri kan klare å bare være venner uten dette "lille ekstra" Jeg føler meg ødelagt på grunn av dette, jeg føler meg som hennes "lovetoy" og egentlig rimelig utnyttet og brukt. Selv om hun bare er snill, er en kjempegod venn og er ærlig så føler jeg dette.

 

Når vi er sammen har vi det så utrolig koselig. Vi spiser god mat, jeg holder rundt henne mens vi ser på film, vi prater om alt og ingenting og ler masse. Jeg kan ikke huske å hatt det så bra på mange, mange år. Jeg har mange valg jeg må ta for øyeblikket når det gjelder jobb, hvor jeg vil bo, og en haug med andre ting som tynger meg. Jeg orker ikke enda et valg, særlig ikke et som er så ubegripelig vondt og vanskelig. Jeg vil ikke miste henne for alt i verden. Og skulle jeg være så dum å "la henne gå" hadde jeg aldri klart å glemme henne, og tankene på hvordan hun har det og hva vi kunne gjort sammen hadde blitt forferdelig.

 

Akkurat nå får jeg bare lyst til å legge meg ned å dø i desperasjon (et uttrykk bare. Jeg er ikke noe selvmordstype).

 

Hvis noen har tatt seg tid til å lese dette røret så er det veldig koselig. Jeg forventer ikke noen løsning. Bare godt å få det ut. Vennene mine ser ikke ut til å forstå meg når det gjelder dette.

Endret 31. desember 2005 av Lord Swag

[Strangeway]

Hvis noen har tatt seg tid til å lese dette røret så er det veldig koselig. Jeg forventer ikke noen løsning. Bare godt å få det ut. Vennene mine ser ikke ut til å forstå meg når det gjelder dette.

5361603[/snapback]

 

Er ikke noe rør i det hele tatt, jeg kan godt skjønne du er deprimert. Nå har jeg ikke vært oppi en lik situasjon selv, men den sjalusien du føler når hun er med andre (jeg antar det er sjalusi du mener siden du sier det gjør så vondt når hun treffer andre) er en av de verste følelsene en kan ha. Jeg er beklageligvis en nokså sjalu person selv, nesten litt eiesyk. Et paradoks siden jeg så å si aldri har hatt noen å eie, men nuvel...

Et råd ville vært å slutte med det jeg vil kalle selvpining og heller prøve å glemme. Litt tåpelig av meg å si dette, siden jeg vet det nok er "umulig", men..

Du skjønner sikkert hva jeg mener

[Fredrik]

pavlion, hva skjer om du motsier faren din da?

 

Om du føler han kanskje kan forstå ville jeg tatt en prat med ham og si at måten han behandler deg på gjør at du ikke har noen venner, at du mister alt av pågangsmot i livet, og på den måten blir det i hvert fall ingen bra mann av deg.

 

Swag, kinkig situasjon det der. Skjønner at du er frustrert. Om hun mener det aldri kan bli noe mellom dere er det kanskje lurest for deg å prøve å distansere seg litt, siden du i lengden bare blir mer bundet til henne, men ikke på måten du vil. Om det fortsetter som det gjør blir det bare en ond sirkel der hun har det gøy, og du ender opp såret en eller to ganger i uka.

 

Men hva vet jeg, aldri hatt noen å oppleve det med, så det er bare "gjetting" fra min side. Men, selvpining leder sjeldent til noe bra.

Endret 31. desember 2005 av fredrikrb