Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[sofarot]

Livet er kjedelig.

 

Tvers gjennom, vertfall de første åra. Det ødelegger hele gleden av og leve.. Begynne livet, og gå rett på en smell.

 

Pilleknasking hver dag, svimmel og dårlig resten av dagen. Uten mulighet for og trene, da hjerte ikke tåler dette..

 

*oppgitt*

[Ernie]

Hmm ... er en stund siden jeg virkelig har deppa nå, vel det var iallfall inntil nå.

 

Idag så jeg såvidt ei "flamme", den første forresten, fra en del (4-5-6) år siden. Hu likte meg, jeg likte henne, men jeg klarte selvsagt å fucke det til. Jeg forstår hvorfor det skjedde og jeg veit innerst inne at jeg ikke kunne gjort noe forskjellig. Alikevel så er jeg sur på meg selv for det. Jeg hadde en unik sjanse og ødla den helt ved å ikke utnytte den i det heltatt, og det er vel ikke fritt for at hun nok ikke er den største fanen av meg.

 

Akkurat nå er det || mye som holder meg unna en flaske vodka. Nattens mål er å holde seg unna den. Så får jeg heller sitte og skjelve + stuff

[Gjest Slettet+19283741]

Akkurat nå er det || mye som holder meg unna en flaske vodka. Nattens mål er å holde seg unna den. Så får jeg heller sitte og skjelve + stuff

5303250[/snapback]

 

Da er vi to om det

 

Kjipt det med hun dama. Har ikke opplevd det samme selv, men vet at slikrt gjør vondt å tenke på

[Ernie]

Akkurat nå er det || mye som holder meg unna en flaske vodka. Nattens mål er å holde seg unna den. Så får jeg heller sitte og skjelve + stuff

5303250[/snapback]

 

Da er vi to om det

5303318[/snapback]

Kjipt det med hun dama. Har ikke opplevd det samme selv, men vet at slikrt gjør vondt å tenke på

5303318[/snapback]

Åja. Det er vel kanskje den største blemma jeg har gjort hittil.

[howzer]

Skjelve hvis du ikke får i deg vodka?

[Pandemonium]

Alkis?

 

 

Neida. Alkohol er usunt.

[Ernie]

Skjelve hvis du ikke får i deg vodka?

5303861[/snapback]

Ja, dog er det ikke fordi jeg er avhengig eller noe slikt. Er vel kroppen som reagerer på situasjonen. Frykt, redsel eller noe lignende

[Lapette]

Livet er så kjedelig.

Er litt deppa for tiden, og jeg har ikke noen spesiell grunn til det.

Er i god fysisk form, har kjæreste, gode karakterer og god råd.

Sikkert mange som hater meg når jeg sier alt dette, men hvorfor er det ikke livet noe artig?

Har begynt å savne barndommen allerede, selv om jeg bare er 17 år..

Rutiner Rutiner, lekser lekser.

Hva skal jeg gjøre?

[jebus2]

Livet er så kjedelig.

Er litt deppa for tiden, og jeg har ikke noen spesiell grunn til det.

Er i god fysisk form, har kjæreste, gode karakterer og god råd.

Sikkert mange som hater meg når jeg sier alt dette, men hvorfor er det ikke livet noe artig?

Har begynt å savne barndommen allerede, selv om jeg bare er 17 år..

Rutiner Rutiner, lekser lekser.

Hva skal jeg gjøre?

5304173[/snapback]

 

 

Livet er hva du gjør det til, sa en gang en smart mann - men ikke på norsk da.

 

Om du vil ha moro må du nesten oppsøke det. Alt kommer liksom ikke.. trillende :-/

[Gjakmarrja]

For folk flest så handler det om selvtillit og det stege ut i det ukjente å skremmende miljøet.

Mange (inkludert meg) føler ubehag og ikke vet helt hva de skal gjøre i nærheten av spesiellt jenter men også andre mennesker.

Men allikevel, så får jeg en god følelse når jeg tar turt å gjøre noe som ikke virket helt meg. For veldig ofte, så har folk flest det helt likt. Bare vi takler det på forskjellige måter.

Livet er, som nevnt, det man gjør det til.

Men det er veldig MYE lettere sagt enn gjort.

 

Selv kommer jeg til å ha en strålende lørdags kveld, jeg har en opptur.

For det er det livet handler om folkens, oppturer og nedturer.

Uten oppturer så fantes ikke nedturer og vica verca.

Nyt det så godt dere kan når dere har en opptur, og gjør det beste ut av det når dere er deppa. Et lite tips som jeg følger selv er, ikke ta deg så høytidlig eller seriøs når du er deppa, for då tenker man ting som kanskje ikke er så fornuftig for ja meg og dere.

 

Ha en fortsatt trivlig lørdags kveld

 

Svein

[Gjest Slettet+19283741]

Livet er så kjedelig.

Er litt deppa for tiden, og jeg har ikke noen spesiell grunn til det.

Er i god fysisk form, har kjæreste, gode karakterer og god råd.

Sikkert mange som hater meg når jeg sier alt dette, men hvorfor er det ikke livet noe artig?

Har begynt å savne barndommen allerede, selv om jeg bare er 17 år..

Rutiner Rutiner, lekser lekser.

Hva skal jeg gjøre?

5304173[/snapback]

 

Jeg vet ikke helt hva du skal gjøre, men hvis du selv finner ut hvorfor du savner barndommen så kan du iallefall gjøre noe med det. Alle savner forresten barndommen iblant (gjør det selv også).

[Gjest Slettet+19283741]

Alkis?

 

 

Neida. Alkohol er usunt.

5303873[/snapback]

 

Ingenting er sunt for tiden. Det forundrer meg ikke om en forsker finner på at det er noe usunt med fisk også.

 

Alkohol er ikke sunt, men psykisk kan det være sunt noen ganger.

Endret 17. desember 2005 av Slettet+19283741

[Ernie]

Alkis?

 

 

Neida. Alkohol er usunt.

5303873[/snapback]

 

Ingenting er sunt for tiden. Det forundrer meg ikke om en forsker finner på at det er noe usunt med fisk også.

5305476[/snapback]

Vel, mjøsfisken er det jo ikke anbefalt å spise så mye av Ellers er det jo merkverdig mye som er "helsefarlig" og ikke minst kreftfremkallende.

Alkohol er ikke sunt, men psykisk kan det være sunt noen ganger.

5305476[/snapback]

Skal ikke si så mye annet om det der enn at jeg er uenig i at det kan være psykisk sunt. Endret 17. desember 2005 av Ernie

[Seether]

Kjæresten min reiste for et par timer siden..Sikkert fremme nå. Det e bare for en uke, men det e rett før jul og vi får jo ikke snakket sammen før julaften. Får vel ikke sett hverandre da heller fordi det sikkert blir litt kaotisk når de kommer hjem og skal få i gang julemiddag o.l.

 

Vet ikke ka annet eg kan gjøre enn å holde meg i konstant aktivitet for å ikke bli sittende og deppe over dette hele julen..føler at eg ikke fikk sagt skikkelig hade. Ble et par minutt på tlf rett før flyet deres gikk..

 

men fikk sagt: Eg e så glad i deg, eg kommer til å savne deg sånn!

[chokke]

ojojoj, nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her.

 

Men tingene har desverre ikke forandret seg .

 

SItter fortsatt hjemme osv osv.

 

Psykologen sier at jeg bl.a. skal til byen alene og kjøpe en ting (et mål), men jeg føler det er nytteløst og total waste av tid som jeg like gjerne kunne brukt på WoW...

 

Klarer heller ikke være seriøs på skolen og med andre i klassen, som jeg føler jeg har relativt god kontakt med, men jeg klarer ikke svare orntlig på spørsmål og klarer ikke unngå å være sarkastisk/ironisk uansett. Selv om de snakker om noe som er litt alvorlig klarer ikke jeg si noe som hjelper, heller det motsatte.

 

Føler heller ikke at det er naturlig for meg å be dem med hjem fordi ALLE har helt andre interesser, som sport og nordic-mafia og drikking.

 

En annen ting er at det er en jente i klassen som er sykt fin osv, men hun er da av en annen kultur og gidder/orker/tør ikke gjøre noe med det av den grunn at man hører om æresdrap ditt og æresdrap datt. Vet ei heller hvordan man skal behandle en (eventuell) kjæreste og tør ikke ta iniativet til noe. Mye enklere å vente på at noen andre tar iniativet.

 

Egenlitg bare en oppsummering dette.

[Ernie]

ojojoj, nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her.

 

Men tingene har desverre ikke forandret seg .

 

SItter fortsatt hjemme osv osv.

5306150[/snapback]

Ting kommer da heller ikke gratis, og ting tar tid Det er du som må stå for progresjonen, ingen andre. Dog lønner deg seg alltid å være tolmodig. Før eller siden skjer det fremgang.

 

Psykologen sier at jeg bl.a. skal til byen alene og kjøpe en ting (et mål), men jeg føler det er nytteløst og total waste av tid som jeg like gjerne kunne brukt på WoW...

5306150[/snapback]

Hvorfor er det nytteløst og bortkasta tid? Synes du det ikke ville vært deilig å gjennomføre et mål? Ville det ikke vært godt å gjøre noe man har hatt lyst til å gjøre en stund?

Klarer heller ikke være seriøs på skolen og med andre i klassen, som jeg føler jeg har relativt god kontakt med, men jeg klarer ikke svare orntlig på spørsmål og klarer ikke unngå å være sarkastisk/ironisk uansett. Selv om de snakker om noe som er litt alvorlig klarer ikke jeg si noe som hjelper, heller det motsatte.

 

Føler heller ikke at det er naturlig for meg å be dem med hjem fordi ALLE har helt andre interesser, som sport og nordic-mafia og drikking.

5306150[/snapback]

Nå er det slik at alle har forskjellige interesser, men det gjør det ikke mindre naturlig å be med folk hjem.

 

En annen ting er at det er en jente i klassen som er sykt fin osv, men hun er da av en annen kultur og gidder/orker/tør ikke gjøre noe med det av den grunn at man hører om æresdrap ditt og æresdrap datt.

5306150[/snapback]

Jeg tror ærlig talt æresdrap er ganske oppskrytt i media, men det er mulig det bare er jeg som er litt naiv. Dog, hvorfor skal det være noen grunn til unngå en person?

 

Vet ei heller hvordan man skal behandle en (eventuell) kjæreste og tør ikke ta iniativet til noe. Mye enklere å vente på at noen andre tar iniativet.

 

Egenlitg bare en oppsummering dette.

5306150[/snapback]

Selvsagt er det mye lettere å vente på at andre tar initiativet, men nå er det en gang slik at du er gutt og hun er jente. Dessverre er det da slik at det "forventes" at du som gutt tar initiativet. Har smertelig funnet ut den delen der et par ganger nå. Med andre ord: Skal det skje noe må du gjøre noe. At du mangler erfaring har ingenting å si. Liker hun deg så bryr hun seg lite om slikt. En gang må jo være den første. Tror alle på et eller annet tidspunkt er nervøse for å ikke være god nok i slike situasjoner. Det gjelder også henne

 

Edit: Noen korrigeringer.

Endret 17. desember 2005 av Ernie

[chokke]

hmmm joa, men jeg har fått som mål å kjøpe en genser ALENE. Men jeg synes ikke det er noe viktig fordi JEG ikke er den personen med 10000x klær og har tolmodighet til å ta bussen 20 min, bruke 30 min på å finne gensern, vente 15 min på bussen så ta den hjem i ytterligere 20 min. Mye lettere å bare droppe den turen og komme over det... Hvis du skjønner.

 

Jeg ble litt nervøs her om dagen da en av de andre jentene i klassen begynte å spørre om jeg hadde kjæreste og når det var sist jeg hadde osv. Hun hang seg helt opp i at jeg hadde "en kjæreste" i barnehagen som het helene... og babla om henne dagen etter også. Men så plutselig ble alt stille og alt sank ned til normalt nivå. Hva skulle jeg gjøre?

 

En ting som trøster meg er at det er en annen jente som sliter mer psykisk enn meg (kanskje fler, men kun en som viser det), hun er da enda dummere (unnskyld) sosialt enn meg, men hun har i det minste kontakt med folk (som ikke går i klassen) enn meg.

 

Har også blitt uvenn med søstra mi etter at jeg spurte om hun hadde spist en sjokolade i kjøleskapet (ja, det er unødvendig, men jeg får dårlig samvittighet av å snike unna ting som ikke kommer til min fordel), dette gjorde jeg også frodi hun ALLTID har tatt litt cola, litt div. greier hver dag gjennom uka og jeg har blitt anklagd av mine foreldre. Dette ble på et slags vis (mest sannsynlig blanding av hormoner) en verbal kamp som utspilte seg på slagmarken (hjemmet). Så nå misliker jeg hele familien...

Føler også at de ikke liker meg så godt heller siden jeg alltid sitter her osv. Hvis noe skjer er det enten min elller vår (jeg og søstra mi) sin skyld, aldri henne. Dette fører da til irritasjon over foreldra mine, mest pappa.

Pappa må jeg bare si er en patetisk skapning (unnskyld igjen, men les videre). Når kun han og jeg er hjemme gjør han alt, som å rydde unna, lar meg få cola osv. Men så fort mamma er hjemme så er han plutselig streng og direkte og jeg må rydde unna bordet f eks.

 

blabla ingen endre på posten grunnet min egen lille skrivefelle.

[Ernie]

hmmm joa, men jeg har fått som mål å kjøpe en genser ALENE. Men jeg synes ikke det er noe viktig fordi JEG ikke er den personen med 10000x klær og har tolmodighet til å ta bussen 20 min, bruke 30 min på å finne gensern, vente 15 min på bussen så ta den hjem i ytterligere 20 min. Mye lettere å bare droppe den turen og komme over det... Hvis du skjønner.

5306300[/snapback]

Går jo an å kombinere det med andre ting også da, men av en eller annen grunn tror jeg ikke helt det hjelper. Greia er vel at du vil unngå det helt, noe jeg iallfall skjønner, men det er nå bare å ta sats og gjøre det En eller annen gang må du gjøre det

 

Jeg ble litt nervøs her om dagen da en av de andre jentene i klassen begynte å spørre om jeg hadde kjæreste og når det var sist jeg hadde osv. Hun hang seg helt opp i at jeg hadde "en kjæreste" i barnehagen som het helene... og babla om henne dagen etter også. Men så plutselig ble alt stille og alt sank ned til normalt nivå. Hva skulle jeg gjøre?

5306300[/snapback]

Det er nå dessverre veldig lett å være etterpåklok. Skal jo ikke akkurat se bort i fra at hun liker deg litt, men ga opp når interessen ikke så ut til å være gjensidig. "Hva skulle jeg gjøre?" Si det? Bare være deg selv og si det du ønsker i si? Finnes ikke noe fasitsvar egentlig, og som sagt er det jo lett å være etterpåklok.

 

En ting som trøster meg er at det er en annen jente som sliter mer psykisk enn meg (kanskje fler, men kun en som viser det), hun er da enda dummere (unnskyld) sosialt enn meg, men hun har i det minste kontakt med folk (som ikke går i klassen) enn meg.

5306300[/snapback]

Hmmm ... interessant det der. Hvordan kan hun slite mer og alikevel lykkes (no offence) bedre? Dog antar jeg det er litt flaks/uflaks inn i bildet også var det det her med kjønnsforskjell også da.

 

Edit: Å satan! Har jo flest innlegg i den tråden her jo

Endret 17. desember 2005 av Ernie

[chokke]

mener at "hun" bare bryter inn i samtaler om hvor mye hun ble mobba på barneskolen og hvordan HUN har det, midt i en samtale om noe helt annet. For eksempel her om dagen snakket vi bare om et vilkårlig tema, så bryter hun plutselig inn "jeg liker ikke økonomilærern jeg".

 

Hun sliter også mer fysisk enn meg, så jeg er da nest dårligst i gyn i klassen...

[Ernie]

mener at "hun" bare bryter inn i samtaler om hvor mye hun ble mobba på barneskolen og hvordan HUN har det, midt i en samtale om noe helt annet. For eksempel her om dagen snakket vi bare om et vilkårlig tema, så bryter hun plutselig inn "jeg liker ikke økonomilærern jeg".

5306403[/snapback]

Hmmm ... pussig at du da mener hun sliter mer Jeg ville plassert henne over meg. Det å faktisk klare å bryte inn i en samtale er ganske bra gjort når man har noen dumme antenner. Strengt tatt litt ulogisk at hun klarer det Men meg om logikk i sosiale sammenhenger

 

Edit: Endret på en setning

Endret 17. desember 2005 av Ernie