Dotten Skrevet 21. desember 2004 Del Skrevet 21. desember 2004 Hehe, har det egentlig ganske fint. Er værre å se hvordan folk rundt seg engster seg. Men prognosen er ihvertfall 98% helbredelse, har den spredd seg så synker den til 85-90%, men gidder ikke henge meg opp i prosenter. Men noe RIP på meg skal nok ikke forekomme Smykke har madammen mer enn nok av. Etter snart 6 år sammen har hun fått det meste Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 21. desember 2004 Del Skrevet 21. desember 2004 (endret) Hehe, har det egentlig ganske fint. Er værre å se hvordan folk rundt seg engster seg. Men prognosen er ihvertfall 98% helbredelse, har den spredd seg så synker den til 85-90%, men gidder ikke henge meg opp i prosenter. Men noe RIP på meg skal nok ikke forekomme Smykke har madammen mer enn nok av. Etter snart 6 år sammen har hun fått det meste Er bra at du har så gode sjanser... Husker bestefaren min fikk beskjed om at han hadde 5-10% sjanse... Men han hadde en aggresiv form for lungekreft da... EDIT: Ja jeg skriver desverre i fortid om han Endret 21. desember 2004 av L4r5 Lenke til kommentar
Dotten Skrevet 21. desember 2004 Del Skrevet 21. desember 2004 Lungekreft er veldig dødelig. Er vel bare 1 av ti som lever fem år etter at diagnosen er stilt hvis ikke jeg husker feil. Nærmere 90% av tilgellene skyldes jo røyking, så det burde jo få folk til å tenke seg om kanskje . Det triste er at man regner med at ca2-3 % tilfellene av lungekreft skyldes passiv røyking. Jaja, skulle det bli aktuelt med cellegift kur så slipper jeg ihvertfall barbere meg for en periode Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 21. desember 2004 Del Skrevet 21. desember 2004 Jaja, skulle det bli aktuelt med cellegift kur så slipper jeg ihvertfall barbere meg for en periode Det er bra du tross alt greier å se det positive i ting da Bestefaren min fikk det forresten fordi han hadde jobba med asbest en gang for lenge siden da de ikke visste det var farlig... Lenke til kommentar
Andreaz_ Skrevet 21. desember 2004 Del Skrevet 21. desember 2004 Hvorfor skal jeg bli så kvalm av kake... (litt for mye kake) Lenke til kommentar
Pipboy Skrevet 21. desember 2004 Del Skrevet 21. desember 2004 (endret) Deprisjoner...hmm Hvis jeg tenker tilbake så har jeg nok slitt med det i noen år nå.. Føler bare at livet mitt er tomt. Hver dag er den samme, ikke noe nytt. Skolen går til helvete for å si det mildt. Klarer ikke finne motivasjon til å gjøre noe som helst (motsigelse - trener på sats opptil 4 ganger i uka, men det er vennene som drar meg med ). Før gledet jeg meg til helga, drikke og hygge seg med venner. Er ikke det samme nå lenger, eneste er at jeg kan sove lenger. Prøver å se framover i tid, hva som kommer til å skje med meg, studier, jobb, samliv. Men ser ikke en dritt... Har ikke noen religiøs overbevisning som tilsier at det skal være et liv etter døden, det er ganske kipt. Dette er det eneste, men uten fremtid ? Tenker litt for mye. Vanlig dag for meg: Stå opp. Gå på badet. Klutvask (ikke tid til dusj). På med klær. Ned trappa. Mat. Deodrant. Opp trappa. Inn på badet. Pusse tennene. Hår voks/paste. Se på klokka. Løpe ned til kjellern. Pakke sekken. Løpe opp. Ut døra. Kaste seg på sykkelen. Sykle fort til bussen. Prøve å sove på bussen, men går faen meg ikke. Blir sittende å tenke på mye sykt. Framme på skolen. Møte venner (høydepunkt). Prøve å følge med i undervisninga, men alt virker så meningsløst. Hjem igjen. På med pc'en... Hvorfor skrev jeg alt dette? Prøver å analysere, men ser ikke noen mening med det. Kanskje ønsker jeg oppmerksomhet, opplyse om mitt problem, eller har jeg rett å slett ikke noe bedre å gjøre.. Lite høydepunkt opplevde jeg i forrige uke. En jente som var interressert i meg. MEG av alle! OK, tenkte jeg smigret og småfornøyd med meg selv. Men den følelsen forsvant raskt. Jenta er fortsatt interresert, men... Så fikk jeg høre at en annen var jenta også var litt interressert, selvsagt litt skeptisk da jeg hørte dette gjennom venner. Dårlig selvtillit har jeg ikke hørt. Tør jeg snakke med henne om det?, kanskje hvis jeg er veldig full... Tragisk! Ja, tragisk. Nå er det jul og alle "rørende" familiefilmer sier noe om hvor magisk den er. Men er den det? Mitt syn, NEI. Orker ikke utdype. Sitter nå skriver om livet mitt på et nettbasert forum og blotter deler av livet mitt for fremmende. Skremmende. Og hva er mine tanker akkurat nå? Sint over at livet mitt er tragisk. Kommer jeg til å gjøre noe med det? Trolig ikke. Og da tenker jeg med meg selv hvorfor gjør jeg ikke det?, jeg graver jo praktisk talt min egen grav. Viljen er ikke-ekstisterende, livet er meningsløst. Hvorfor dør jeg bare ikke... Noe håp må det være siden jeg klarer meg til neste dag... Faen, jeg er så jævlig fucka... Endret 21. desember 2004 av Spilloman Lenke til kommentar
T.F.T Skrevet 21. desember 2004 Del Skrevet 21. desember 2004 Æsj, sånnt er kjipt Ville prøvd å finne på noe sammen med den jenta som er interessert i deg, kanskje et forhold kan muntre deg opp ? Lenke til kommentar
TLZ Skrevet 21. desember 2004 Del Skrevet 21. desember 2004 Du er blant mange tusen.... bare så det er sagt.. Ofte godt å vite at en ikke er alene Lenke til kommentar
Aeternus Skrevet 22. desember 2004 Del Skrevet 22. desember 2004 Du er blant mange tusen.... bare så det er sagt..Ofte godt å vite at en ikke er alene Jepp. Depresjoner suger hardt. Sliter utrolig mye med det selv. Vuderer sterkt å få noe profesjonel hjelp. Lenke til kommentar
Pipboy Skrevet 22. desember 2004 Del Skrevet 22. desember 2004 (endret) Kanskje et forhold hadde gjort susen, men står mellom to jenter. Uant luksusproblem. Kommentaren om at det er godt å vite at man ikke er alene. Hjelper ikke desverre. Profesjonell hjelp hadde kanskje ikke vært så dumt.. Men sitter med følelsen av likegyldighet, hvorfor bry seg, hvorfor gjøre noe i det hele tatt. Vet det høres dumt ut, men sånn er det. Endret 22. desember 2004 av Spilloman Lenke til kommentar
TLZ Skrevet 22. desember 2004 Del Skrevet 22. desember 2004 Kanskje et forhold hadde gjort susen, men står mellom to jenter. Uant luksusproblem. Kommentaren om at det er godt å vite at man ikke er alene. Hjelper ikke desverre. Eg ville anbefalt deg å ta kontakt med helsevesen å få til noe der... Hadde såvidt en time selv... veldig behjelpelige folk. Lenke til kommentar
Aeternus Skrevet 22. desember 2004 Del Skrevet 22. desember 2004 Profesjonell hjelp hadde kanskje ikke vært så dumt.. Men sitter med følelsen av likegyldighet, hvorfor bry seg, hvorfor gjøre noe i det hele tatt. Vet det høres dumt ut, men sånn er det. Sitter med akkurat samme følelsen selv. Hva pokker er vitsen med å bry seg? Har ingen god grunn til å være deprimert, men er det til de grader allikvel. Lenke til kommentar
TLZ Skrevet 22. desember 2004 Del Skrevet 22. desember 2004 (endret) Skjønner det der med likegyldighet.. For meg så var det (på en rar måte) veldig veldig vanskelig å ta kontakt med dem. Følte bare at eg var en unødvendig belastning da eg følte at eg egentlig ikke betø noe som helst.. (helt ærlig så var det venner som presset meg til det....) Uansett, det skader ikke å prøve... Endret 22. desember 2004 av TLZ Lenke til kommentar
Rykende_Kaffe Skrevet 22. desember 2004 Del Skrevet 22. desember 2004 jeg vil ikke vere depprimert. jeg klarer ikke være deprimert Lenke til kommentar
TLZ Skrevet 22. desember 2004 Del Skrevet 22. desember 2004 (endret) jeg vil ikke vere depprimert.jeg klarer ikke være deprimert Fint for deg da. Forøvrig: det er ikke kult å være deprimert hvis du tror det.. og sist men ikke minst... FOLK VELGER IKKE Å VÆRE DEPRIMERT!!! (selv om det kan virke sånn. I noen tilfeller så "velger" en det, men da er det depresjonen som får en til å velge det. Ingen som er livsglade ville valgt det.) Endret 22. desember 2004 av TLZ Lenke til kommentar
Rykende_Kaffe Skrevet 22. desember 2004 Del Skrevet 22. desember 2004 nei sånn som meg. lifsglad som ikke klarer å bli deppa Lenke til kommentar
TLZ Skrevet 22. desember 2004 Del Skrevet 22. desember 2004 (endret) nei sånn som meg.lifsglad som ikke klarer å bli deppa Jepp... uansett, hva i all verde var poenget med postene dine? Vise at du er gladere og bedre enn de som ikke er deppa? Endret 22. desember 2004 av TLZ Lenke til kommentar
ArizarD Skrevet 22. desember 2004 Del Skrevet 22. desember 2004 I dag chattet jeg med en veninne som jeg ikke har sett på 4 måneder nå, men uansett ei flott og hyggelig jente. Vi hadde en veldig koselig samtale, hun fortalte meg en del ting, hva som hadde skjedd i det siste osv. Så sa hun at hun var forelsket/er forelsket i meg, og var lei seg da hun ikke fikk tatt farvel med meg før jeg flyttet... Etter hvert så jeg på klokka og måtte gå et par ærender, kjøpe noe på butikken osv. Da skrev jeg at vi skulle prates litt senere og så kunne hun fortelle meg enda mer når jeg kom tilbake. Så spurte hun om jeg visste hva som skjedde rett før skolestarten. Jeg var ikke helt klar over hva hun mente så jeg lurte på hva det var. Faren min døde. - sa ho. Hva skulle jeg si? Ja, beklagelig det der? Man tar ikke sånt over et chat-program, så jeg ringte henne og vi snakket ut, hun gråt, visste med en gang at det var et tungt emne å komme inn på, men jeg ble i litt bedre humør når vi var ferdig, hun følte seg mye bedre og da var jeg også fornøyd at jeg kunne hjelpe. Men nå føler jeg meg jævlig... hvor fort kan ting snu seg her i livet. Lenke til kommentar
flodhest Skrevet 22. desember 2004 Del Skrevet 22. desember 2004 (endret) Uff, stakkars jente. Vel, sitter her og depper selv. Depper over at jeg er en jævla idiot, depper over at jeg i natt gjorde det dummeste jeg noen gang har gjort i hele mitt liv. Jeg og noen kamerater hadde vært på russekro nede i byen, da vi var ferdige der stakk vi hjem, men fant etterhvert ut at vi skulle ta bilen en liten tur ned til Shell for å kjøpe litt fyllemat. Konsekvens-naive som vi var satte vi oss inn i bilen og ga gass ned til Shell. Bilen vår ble vrak, og enda værre med den vi kræsjet i. Vi kjørte faktisk på forkjørsvei, men av en eller annen grunn overholdt ikke han andre vikeplikten sin. Akkurat det driter jeg i, for alt er min skyld. Hvem idiot er det som kjører i fylla når han har hatt lappen i bare to uker?? Nå må jeg sannsynligvis vente i to år før jeg får lappen tilbake, skal i retten utpå nyåret, og jeg har et helvetes erstatningskrav over meg, pluss at jeg mest sannsynlig må i fengsel. Var et helvete å si dette til mamma som nå er i syden, hun sa hun stolte på meg og greier...der ser man hvordan det går ja...har akkurat vraket mammas bil... Jeg skal til faren min i bergen i morgen, og jeg kommer ikke til å føle meg kul da stolte, glade familiemedlemmer spør om jeg har fått lappen og jeg må svare at jeg kjørte med 1.6 i promille og har mistet lappen. Det jeg er sjeleglad for er at ingen ble skadd. DA vet jeg ikke hva jeg skulle gjort....det gjør jeg i grunn ikke nå heller, skal egentlig rydde her, men jeg har bare liggi på sofaen og deppa i hele dag og ikke fått meg til å gjøre noenting. Endret 22. desember 2004 av flodhest Lenke til kommentar
ArizarD Skrevet 22. desember 2004 Del Skrevet 22. desember 2004 Alt dette er småtteri i forhold til hva som kunne skje hvis noen ble drept i kræsjet... Du har en tøff periode framfor deg men det vil nok gå bra Som du sa det viktigste er at alle kom seg i live fra ulykken. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg