Skogli Skrevet 28. november 2005 Rapporter Del Skrevet 28. november 2005 *trenger trøst* 5218407[/snapback] *Kosepå* Nei. Ikke lett å miste noen en er glad i. Men sånt skjer. De har vel forhåpentligvis hatt et fint liv, og det er det som er viktig. 5218412[/snapback] Ja, de døde gamle. Levde et godt liv på Stokkøya Sammen med familen... Takk Tomat-Ulf. Trur jeg har nesten oppfattet at bestemor er vekke.... Lenke til kommentar
Gjest Slettet+19283741 Skrevet 28. november 2005 Rapporter Del Skrevet 28. november 2005 Dama mi er dø. Prøver å glemme det, men det er helt umulig. Føles som jeg har mistet alt. Hun betydde veldig mye for meg. Lenke til kommentar
Firesky Skrevet 28. november 2005 Rapporter Del Skrevet 28. november 2005 de siste halvåret har hvert ganske ille for meg nå... det var først når jeg flytta tilbake til foreldrene mine at jeg innså hvor bra jeg hadde det i fjor da jeg bodde på hybel, det ble mye depping etter jeg flytta tilbake å jeg føler jeg er tilbake til det gamle livet mitt... der jeg bodde i fjor fikk jeg muligheten til å begynne et nytt liv, ny plass, nytt hjem, nye venner, ny skole osv å dette viste seg å være veldig bra, det var første gang på mange år at jeg har sluppet å gå med selvmordstanker og være konstant deppa men så kom den dagen der jeg var ferdig på skolen å flytta tilbake til det gamle, jeg fant ut at jeg kunne ikke fortsette med det gamle livet mitt, så jeg flytta på hybel igjen... dette er rigtig nok en annen by siden jeg går på en annen skole nå men nå føler jeg meg mye verre en det jeg gjorde da jeg bodde hos foreldra mine å jeg føler jeg mister alt og alle.... jeg har lenge lurt på å oppsøke en psykolog men vet ikke om jeg har tid pga skolen jeg vet heller ikke om slikt koster masse penger, isåfall blir det ikke noe av det siden jeg sovitt her penger til mat jeg trenger noen å snakke med om problemene mine, men sammtidig vet jeg ikke om jeg tør... i helga sa jeg alle problemene mine til et par venner, dette er problemer jeg har holdt for meg selv i mange år å jeg føler dem har bare bygget seg opp inni meg å laga masse helvete jeg var riktignok langt fra edru så jeg vet ikke om dem tok det så seriøst men alt det jeg sa stemmer.... det føles rart.... føler det ble verre å snakke om det å nå sitter jeg med angst over at det skal bli rykter av det jeg tviler på at de vennene mine er så slemme at de sier det videre fordi jeg vet at dem er vennene mine å at de ikke ville funnet på slikt... men alikavell urk, jeg trenger en pause fra livet.... men hvordan? Lenke til kommentar
MrLeftfield Skrevet 28. november 2005 Rapporter Del Skrevet 28. november 2005 urk, jeg trenger en pause fra livet.... men hvordan? 5218532[/snapback] Det du gjør er at du pakker ned litt varmeklær i en sekk, grillmat&tilbehør og drar ut i skogen og fyrer opp lite bål og koser deg der. I did it, funka nice. Lenke til kommentar
Demonfudge Skrevet 28. november 2005 Rapporter Del Skrevet 28. november 2005 urk, jeg trenger en pause fra livet.... men hvordan? 5218532[/snapback] Det du gjør er at du pakker ned litt varmeklær i en sekk, grillmat&tilbehør og drar ut i skogen og fyrer opp lite bål og koser deg der. I did it, funka nice. 5219023[/snapback] Så kommer de militante kvinneforkjemperne og tar deg. 3 timer senere henger du opp-ned i et tre med en grein i rompa. Lenke til kommentar
MyBigMouth Skrevet 28. november 2005 Rapporter Del Skrevet 28. november 2005 lol? 5219898[/snapback] LOL? Lenke til kommentar
chris Skrevet 28. november 2005 Rapporter Del Skrevet 28. november 2005 Jeg er deppet. En vennine av min søster tråkket på "den ene" Gucci skoen min med en høy hel, og laget en ripe. Jeg setter de aldri bort selv. Mor sparket ryddehjelpen min fordi hun stjal en del av sølvtøyet vårt. Og jeg er ganske så uvant med å rydde opp etter meg selv. Lenke til kommentar
wewwen Skrevet 28. november 2005 Rapporter Del Skrevet 28. november 2005 (endret) lol? 5219898[/snapback] LOL? 5219939[/snapback] nei, han må være døds seriøs Chris ; går vel an og fikse dem? Endret 28. november 2005 av mR_cRaZy Lenke til kommentar
Firesky Skrevet 28. november 2005 Rapporter Del Skrevet 28. november 2005 lol? 5219898[/snapback] LOL? 5219939[/snapback] nei, han må være døds seriøs Chris ; går vel an og fikse dem? 5219982[/snapback] var det siste inlegget til Volcov jeg sikta til da... Lenke til kommentar
Sidious Skrevet 28. november 2005 Rapporter Del Skrevet 28. november 2005 Dama mi er dø. Prøver å glemme det, men det er helt umulig. Føles som jeg har mistet alt. Hun betydde veldig mye for meg. 5218439[/snapback] Oi oi oi, en sånn smerte kan jeg ikke engang forestille meg Lenke til kommentar
krizkriz Skrevet 28. november 2005 Rapporter Del Skrevet 28. november 2005 Dama mi er dø. Prøver å glemme det, men det er helt umulig. Føles som jeg har mistet alt. Hun betydde veldig mye for meg. 5218439[/snapback] Åh. Kondolerer så mye Lenke til kommentar
guttorm Skrevet 28. november 2005 Rapporter Del Skrevet 28. november 2005 Dama mi er dø. Prøver å glemme det, men det er helt umulig. Føles som jeg har mistet alt. Hun betydde veldig mye for meg. 5218439[/snapback] Huff, nei livet er ingen dans på roser. Du skriver at du prøver og glemme det? Bearbeide er nok en bedre vei og gå. Jeg har selv mistet flere som stod meg veldig nær, jeg startet med å prøve og glemme. Men det funker dårlig i lengden. Mye ligger i å akseptere, selv hvor uendelig meningsløst og trist det er. Det er noe i ordtaket med at tiden leger alle sår, men dette virker ikke likt på alle mennesker, og i den tiden du bruker på å aksepter, er det viktig og treffe folk. Ikke nødvendivis snakke så mye om det som har skjedd, men være sosial og treffe mennesker. Det trenger ikke være omfattende, men at du får litt variasjon i det sosiale live. Sitte inne og isolere seg selv, er det verste en kan gjøre. Etter en stund begynner ting og dukke opp igjenn, som gjør at du innser at det forsatt finnes gleder og hendelser som gjør at livet er verdt og leve, selv om det kan se kullsort ut nå. Lenke til kommentar
sofarot Skrevet 28. november 2005 Rapporter Del Skrevet 28. november 2005 Bivirkninger Selo-Zok tolereres godt, og bivirkninger er vanligvis milde og forbigående. Vanlig (>1/100): Hjerte/kar: Bradykardi, posturale forstyrrelser (meget sjelden med synkope), kalde hender og føtter, palpitasjoner. Sentralnervesystemet: Tretthet, svimmelhet, hodepine. Gastrointestinale: Kvalme, magesmerter, diaré, forstoppelse. Luftveier: Dyspné ved anstrengelse. Mindre vanlig (1/100-1/1000): Hjerte/kar: Forbigående forverring av hjertesviktsymptomer, AV blokk I, ødem, prekordial smerte. Sentralnervesystemet: Parestesier, muskelkramper. Gastrointestinale: Brekninger. Metabolisme: Vektøkning. Psykiske. Depresjon, nedsatt konsentrasjon, søvnforstyrrelser, mareritt. Luftveier: Bronkospasme. Hud: Utslett, økt svetting. Sjelden (<1/1000): Hjerte/kar: Ledningsforstyrrelser, arytmier. Gangren hos pasienter med kjent alvorlig perifer sirkulatorisk forstyrrelse. Gastrointestinale: Munntørrhet. Blod: Trombocytopeni. Lever: Avvik i leverfunksjonstester.Svært sjelden: Hepatitt. Psykiske: Nervøsitet, impotens, seksuell dysfunksjon. Hukommelsessvikt, forvirring, hallusinasjoner. Luftveier. Rhinitt. Sanseorgan: Synsforstyrrelser, tørre og/eller irriterte øyne, konjunktivitt, øresus, smaksforstyrrelser. Hud: Hårtap. Fotosensitivitetsreaksjoner, forverret psoriasis. Muskel/skjelett: Artralgi. Arh, hvordan jeg digger ett liv med medisiner... Lenke til kommentar
ArmenMinAU Skrevet 28. november 2005 Rapporter Del Skrevet 28. november 2005 Drittdag idag....gleder meg til pillene begynner å virke...alt er så tungt.. Lenke til kommentar
Never Can Tell Skrevet 28. november 2005 Rapporter Del Skrevet 28. november 2005 Kanskje du kan fortelle meg hva som menes med det da? 5218306[/snapback] Jeg tolka det dithen at han er deprimert og tenker på selvmord. Noen ganger når man er deprimert og har vært det en stund kan selvmordstankene gå over til noe som "jeg har det så ræva at jeg ikke tror jeg kommer til å leve særlig lenge", uten at det ligger noen konkrete planer i det. (håpløs forklaring, men jeg tror jeg fikk fram sånn ca hva jeg mente..) Men som sagt, det var en tolkning, og jeg har tolka feil før. Kan godt hende det var en mer eksistensiell mening i det han sa, sånn som askogli forklarte det. Eller noe helt annet... Det er det uansett bare én som vet Lenke til kommentar
Skogli Skrevet 28. november 2005 Rapporter Del Skrevet 28. november 2005 Dama mi er dø. Prøver å glemme det, men det er helt umulig. Føles som jeg har mistet alt. Hun betydde veldig mye for meg. 5218439[/snapback] Uff, dette må være veldig tungt for Dem. Jeg foreslår at De oppsøker en kamerat, evt. en psykolog, som du kan snakke ut med De om dette. En psykolog kan eventuelt gi deg tips og veiledning som kan gjer at De føler Dem bedre og takler hennes død. Håper jeg har vært til hjelp for Dem urk, jeg trenger en pause fra livet.... men hvordan? 5218532[/snapback] Det du gjør er at du pakker ned litt varmeklær i en sekk, grillmat&tilbehør og drar ut i skogen og fyrer opp lite bål og koser deg der. I did it, funka nice. 5219023[/snapback] Så kommer de militante kvinneforkjemperne og tar deg. 3 timer senere henger du opp-ned i et tre med en grein i rompa. 5219811[/snapback] Og hva var poenget med dette inlegget? De var meningen at De skal trøste/veilede/gi tips til vedkommende. Ikke skremme han, evt. gjøre han/henne mer deprimert Jeg er deppet. En vennine av min søster tråkket på "den ene" Gucci skoen min med en høy hel, og laget en ripe. Jeg setter de aldri bort selv. Mor sparket ryddehjelpen min fordi hun stjal en del av sølvtøyet vårt. Og jeg er ganske så uvant med å rydde opp etter meg selv. 5219981[/snapback] Uff, selv har jeg ikke hatt dyresko, mine sko nå er kjøpt på Obs for 199kr ( :ermm; ), Hvis Dere er så rike at Dere har ryddehjelp så kan de fikse det vel Evt. kjøpe nye Dette med at ryddehjelpen stjal hos Dere, kan være til gode for Dem. Nå kan De lære hvordan man tar orden i et hus Dette vil sikkert hjelpe Dem videre i livet Mvh: Anders Skogli som er i godt humør i dag Lenke til kommentar
Gjest Slettet+19283741 Skrevet 28. november 2005 Rapporter Del Skrevet 28. november 2005 (endret) Dama mi er dø. Prøver å glemme det, men det er helt umulig. Føles som jeg har mistet alt. Hun betydde veldig mye for meg. 5218439[/snapback] Uff, dette må være veldig tungt for Dem. Jeg foreslår at De oppsøker en kamerat, evt. en psykolog, som du kan snakke ut med De om dette. En psykolog kan eventuelt gi deg tips og veiledning som kan gjer at De føler Dem bedre og takler hennes død. Håper jeg har vært til hjelp for Dem Mvh: Anders Skogli som er i godt humør i dag 5222640[/snapback] Du trenger ikke å ta en så formell tone overfor meg da, er ikke kongelig akkurat.. Psykolog? De driter vel en lang marsj i hva jeg sliter med, så lenge de tjener penger så er de der å lytter på deg.. Takk for tipset uansett, blir ikke aktuelt, men det er ikke meningen å være utakknemlig. Snakker av og til om det med en venninne. Det er vanskelig å snakke om det. Føler meg bare helt tom. Kunne aldri forestille meg at hun kunne bety så mye Jævla dritt Fint å se at d er noen som bryr segher da. takk for støtten Endret 28. november 2005 av Slettet+19283741 Lenke til kommentar
Demonfudge Skrevet 28. november 2005 Rapporter Del Skrevet 28. november 2005 urk, jeg trenger en pause fra livet.... men hvordan? 5218532[/snapback] Det du gjør er at du pakker ned litt varmeklær i en sekk, grillmat&tilbehør og drar ut i skogen og fyrer opp lite bål og koser deg der. I did it, funka nice. 5219023[/snapback] Så kommer de militante kvinneforkjemperne og tar deg. 3 timer senere henger du opp-ned i et tre med en grein i rompa. 5219811[/snapback] Og hva var poenget med dette inlegget? De var meningen at De skal trøste/veilede/gi tips til vedkommende. Ikke skremme han, evt. gjøre han/henne mer deprimert 5222640[/snapback] Håkkei. Kan jeg spørre hvor mange militante kvinneforkjempere du har sett i skogen i det siste? Jeg regner med at Firesky ikke ble skremt/deprimert av innlegget mitt. MrLeftfield kjenner jeg, og jeg regner med at han forsto at det var en spøk. Håper du forstår dette. De av dere som ble skremt/deprimert av innlegget mitt kan heller sende meg en PM. Eller rapportere det til en moderator. Lenke til kommentar
Firesky Skrevet 29. november 2005 Rapporter Del Skrevet 29. november 2005 skremt? neinei jeg ble ikke skremt... hadde det kommet et lass med militante kvinneforkjempere å tatt livet av meg hadde ikke jeg brydd meg.... alle her har hatt den følesen av å være helt tom? jeg hadde den for en stund siden, jeg hopte på det skulle gradvis fylles med en smule glede men der tok jeg feil.... nå føler jeg meg full av psykisk smerte og selvmorstanker ( ikke begynn med alle advarslene om at familie osv kommer til å sutre seg ihjel siden jeg har ikke tenkt å gjøre det ) men problemet mitt er at jeg ikke har noen å prate med, jeg har problemer som har bygget seg opp inni meg i nå 6-7 år elns jeg må bli kvitt disse problemene... men sammtidig tør jeg ikke å snakke om dem med venner eller kjente fordi jeg er en pyse ( ja jeg ser på meg selv som en pyse og jeg er ikke hvert en dritt ) men jeg skal slutte å skrive nå fordi jeg tror jeg er midlertidig fucka i huet Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg