Skogli Skrevet 27. november 2005 Del Skrevet 27. november 2005 Okei, takk SimDaDim. Vet ikke om jeg har motet til å gjøre det Lenke til kommentar
SimDaDim Skrevet 27. november 2005 Del Skrevet 27. november 2005 Nei, eller om det er riktig å gjøre. Det er du som kjenner dama di best, det er du som vet hva som er best å gjøre. Du må vite at det er riktig selv hvis du skal gjøre det. Hvis du ikke gjør det og det viser seg at hun har hatt noe på gang, så er det litt surt å få vite det av en kammerat da.... Men jaja, du må selv føle deg litt frem. Lenke til kommentar
:---{D Skrevet 27. november 2005 Del Skrevet 27. november 2005 Hvorfor har jeg på følelsen av at kjæresten min kan vær utro når hun besøker faren sin på Øygarden, rett utenfor Bergen? Kan det vær fordi hun kjenner mange gutter der og hun har fortalt meg at mange gutter, eller mange og mange... noen vertfall, liker henne Har jeg noe å bekymre meg for? Betyr dette at jeg ikke stoler på henne? Skal jeg spørre henne om dette? Blir så... vanskelig å sette ord på... deprimert(?) 5213424[/snapback] En jente kan være sammen med andre gutter uten å ta de med seg bak busker og daske litt. Syns det er bra at du er litt bekymra. Det viser at du bryr deg. Om du er altfor "redd" er det jo bare å ringe henne litt eller sende henne litt SMS. Men husk at hun valgte akkurat deg. Lenke til kommentar
Skogli Skrevet 27. november 2005 Del Skrevet 27. november 2005 Okei. Jeg er så redd når det gjelder å bli såret, har blitt det så mange ganger før, samt at jeg har såret mange personer før Håper inderlig ikke hun har noe på si, og ja. Det er surt å få vite det av en kamerat. Skal snuse litt her da Jeg har tro på at hun er trofast mot meg. Lenke til kommentar
SimDaDim Skrevet 27. november 2005 Del Skrevet 27. november 2005 Det er hun sikkert Som tomat ulf sier, hun valgte akkuratt deg, og det var en grunn til det. Lenke til kommentar
Skogli Skrevet 27. november 2005 Del Skrevet 27. november 2005 (endret) Hvorfor har jeg på følelsen av at kjæresten min kan vær utro når hun besøker faren sin på Øygarden, rett utenfor Bergen? Kan det vær fordi hun kjenner mange gutter der og hun har fortalt meg at mange gutter, eller mange og mange... noen vertfall, liker henne Har jeg noe å bekymre meg for? Betyr dette at jeg ikke stoler på henne? Skal jeg spørre henne om dette? Blir så... vanskelig å sette ord på... deprimert(?) 5213424[/snapback] En jente kan være sammen med andre gutter uten å ta de med seg bak busker og daske litt. Syns det er bra at du er litt bekymra. Det viser at du bryr deg. Om du er altfor "redd" er det jo bare å ringe henne litt eller sende henne litt SMS. Men husk at hun valgte akkurat deg. 5213513[/snapback] EDIT: Var ikke dobbelpost alikevell Ja, dine ord varmet meg Tomat-Ulf Spesielt "Men husk at hun valgte akkurat deg." Nå ble jeg litt mer glad, samt at jeg hører på glad musikken min: CCR (looking out my back door) Skal snakke med henne når hun kommer hjem samt at jeg sender sms i morgen. Skulle gjerne ha ringt henne med har ikke hus telefon Endret 27. november 2005 av askogli Lenke til kommentar
flodhest Skrevet 27. november 2005 Del Skrevet 27. november 2005 Om du skal snakke med henne, si du stoler på henne, men ikke alle guttene som liker henne. Tsk, tsk. Lenke til kommentar
Ernie Skrevet 27. november 2005 Del Skrevet 27. november 2005 Dro til doktoren for 2 dager siden og fortalte ham masse. Han stillte meg noen spm. og vips nå går jeg på deppepiller. 100 milligrams piller me et eller annet på Z....husker ikke....en sykepleier jeg kjenner sa det var sterke saker...så går jeg bare vente 2 uker til deg virker...jaja var det lurt? 5212996[/snapback] Jepp, du får kvalifisert hjelp. De pillene kan gi det et helt nytt liv når de får effekt. Det kan ta så mye som opptil 6 uker. Dro til doktoren for 2 dager siden og fortalte ham masse. Han stillte meg noen spm. og vips nå går jeg på deppepiller. 100 milligrams piller me et eller annet på Z....husker ikke....en sykepleier jeg kjenner sa det var sterke saker...så går jeg bare vente 2 uker til deg virker...jaja var det lurt? 5212996[/snapback] Bare ha i bakhodet, uansett hva som skjer, og om du føler deg bedre, eller føler at det ikke hjelper: Ikke bråslutt. Ikke bråslutt uansett, trapp ned! Kan få det ganske ræva av å bråslutte på antidepressiva. 5213090[/snapback] Ja, det har du veldig rett i. Nedtrappingsperioden er vel på 6måneder eller noe slikt. Lenke til kommentar
Never Can Tell Skrevet 27. november 2005 Del Skrevet 27. november 2005 6 måneder var å ta i. 6-8 uker avhengig av type og dosering, men det er jo uansett noe legen betemmer og bør ha oversikt over. Lenke til kommentar
EJN Skrevet 27. november 2005 Del Skrevet 27. november 2005 Hvis man får skrevet ut antidepressiva, er dette da noe du må ta resten av livet, er man da liksom konstatert kronisk depressiv? Eller er det slik at man kan føle seg ganske deprimert i en periode av livet f.eks og kan få antidepressiva akkurat i den perioden uten å måtte bruke det senere? Lenke til kommentar
Skogli Skrevet 27. november 2005 Del Skrevet 27. november 2005 Hvis man får skrevet ut antidepressiva, er dette da noe du må ta resten av livet, er man da liksom konstatert kronisk depressiv?Eller er det slik at man kan føle seg ganske deprimert i en periode av livet f.eks og kan få antidepressiva akkurat i den perioden uten å måtte bruke det senere? 5216777[/snapback] Mener at man ikke må gå på det hele livet. Men bare i perioden man er depresiv. Vertfall virker det sånn på inleggene overnfor Lenke til kommentar
Gjest Slettet+19283741 Skrevet 27. november 2005 Del Skrevet 27. november 2005 Det er helt for jævlig å vente på at noen skal dø Lenke til kommentar
MyBigMouth Skrevet 27. november 2005 Del Skrevet 27. november 2005 Ja, særlig når det er deg selv... Lenke til kommentar
Gjest Slettet+19283741 Skrevet 27. november 2005 Del Skrevet 27. november 2005 . . Lenke til kommentar
Never Can Tell Skrevet 28. november 2005 Del Skrevet 28. november 2005 Hvis man får skrevet ut antidepressiva, er dette da noe du må ta resten av livet, er man da liksom konstatert kronisk depressiv?Eller er det slik at man kan føle seg ganske deprimert i en periode av livet f.eks og kan få antidepressiva akkurat i den perioden uten å måtte bruke det senere? 5216777[/snapback] Antidepressiva er i utgangspunktet bare for perioder, men det kommer jo helt an på hva som er årsaken. Mer alvorlige lidelser som manisk-depressive og schizofreni må gå på medisiner i utgangspunktet hele livet. Rxj0n: Kunne vel kanskje tenkt deg om en gang til før du kom med det svaret der. Jeg skjønner akkurat hva du mener, men du kunne omformulert deg bittelitt kanskje? Lenke til kommentar
Gjest Slettet+19283741 Skrevet 28. november 2005 Del Skrevet 28. november 2005 Kanskje du kan fortelle meg hva som menes med det da? Lenke til kommentar
Skogli Skrevet 28. november 2005 Del Skrevet 28. november 2005 Det er helt for jævlig å vente på at noen skal dø 5217889[/snapback] Ja, særlig når det er deg selv... 5217894[/snapback] Det jeg trur Rxj0n mener her, gjelder angående inlegget til Milleniam, så er det at alle skal dø en gang og det verste er at man går hele livet og venter på å dø. Har jeg rett Rxj0n? Lenke til kommentar
Gjest Slettet+19283741 Skrevet 28. november 2005 Del Skrevet 28. november 2005 Det var ikke meg jeg mente det på i så fall, eller kanskje, for det føles helt jævlig å miste noen man er så sykt glad i.. Det er virkelig hardt! Kunne aldri forestille meg at jeg kom til å slite så mye for en enkelt person Lenke til kommentar
Skogli Skrevet 28. november 2005 Del Skrevet 28. november 2005 Milleniam: Noe du vil dele med oss andre forumbrukere? Jeg har selv, og jeg trur de fleste også har, opplevd å miste en av våres kjære. Jeg har selv en bestemor på mor min sin side som jeg har mistet, dog dette er noen år siden føles det enda ikke som jeg er klar over det. Pluss at jeg bare husker småglimt av bestefar min også... Svarte, begynner å får tårer i øyene når jeg mimrer tilbake... *trenger trøst* Lenke til kommentar
:---{D Skrevet 28. november 2005 Del Skrevet 28. november 2005 *trenger trøst* 5218407[/snapback] *Kosepå* Nei. Ikke lett å miste noen en er glad i. Men sånt skjer. De har vel forhåpentligvis hatt et fint liv, og det er det som er viktig. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg