Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[LarsP]

Det er rimelig normalt å føle det sånn som du føler det.

5153535[/snapback]

 

Nei, det er ikke normalt.

[Gjakmarrja]

Mhm kjører meg en tur eg.. selv om det høres ut som en jævlig dum ide.

[Demonfudge]

Det er rimelig normalt å føle det sånn som du føler det.

5153535[/snapback]

 

Nei, det er ikke normalt.

5153560[/snapback]

 

Greit. Leste litt for fort. *redigere*

[Gjakmarrja]

Mhm kjører meg en tur eg.. selv om det høres ut som en jævlig dum ide.

5153562[/snapback]

 

Mhm ikke rart pappa ikke ville låne meg bilen.

 

Jeg vet ikke ka eg føler.. men noe sykt, ondt og jævlig er det..

 

Kald... må bli det i sund fornuft.. eg e altfor blaut og mer eller mindre grinete..

 

Livet e et helvete.. vetsje kor eg har fått en ide om noe annet.. eg må bare slappe av og ja.. hardnes litt før eg prøver igjen

[Ustedalen]

En jente er en jente uansett viss du ikke har kjent hun over lang tid..

INGEN og jeg GJENTAR ingen er noe unntak.

 

Mulig.. i blinde av kjærlighet.. så ja.. og ja.. det kan være noen snille men. ja. mhm det e det..

 

Ærlighet.. viss du er forelska hjelper heller IKKE og ja... det fører bare til at du styrter og krasjer noe så heftig.. sitte og grine i flere timer.. og bare.. ja.. ha lyst til å synke til helvete langt inn i jorden..

 

Eg fatter meg faen ikke på hvordan jeg skal "angripe" en jente jeg liker å kunne tenke meg å bli sammen med...

Det eneste som før meg til å føle meg dum og hjelpesløs er jenter..

Vetsje...

 

Eg bare fatter det ikke... jeg.. oh fy faen.. har hodepine.. griner.. og bare depper.. dette .. oh.. kombinert med system of a downs lonley day så har eg lyst til å blåse hue av meg..

 

Eg må lide av noe.. eg e faen ikkje normal.. faen i helvete.. *gipse etter pusten*

 

Sosialt sett så er en 7.klassing glupere enn meg.. eg fatter ikkje noen sosiale ting.. og ja.. alt blir bare dumt..

 

Det som funker best tror eg e å gi faen i jenta man e glad i ... eller interresert i.. skulle ønske at ting var lettere.. men nei. eg isje laget for dette..

Skal få sove godt i natt ja.. 

 

forelska er faen ikkje nokke bra... det e en sinnssykdom.. spesilt for meg. 

aldri har eg noen gang ønsket at eg var en kald.. person.. skikkelig kald.. en som lett kan drepe en uten å føle noe.. skulle gitt alt for det.. trenger ikke å drepe sier isje det.. sier bare det at viss eg hva jævlig kald så hadde eg funka bedre..

 

Føler at eg har fått bare den ene delen.. det følelsene men ingen måte å takle og kontrollerer de på..

Kordan i helvete går eg frem når eg liker en.. eg e så dritt lei no. av alt.. har hatt det slik så lenge.. finnes jo faen ikke lys i enden av tunellen..

5153474[/snapback]

 

Jeg vet hvordan du føler deg, og har følt meg det samme mange ganger

Men det kommer til å gå bra til slutt, så stå på

[Ernie]

chills: Forelskelser kan være veldig frustrerende fra tid til annen, og da spesielt hvis man ikke helt veit hvordan man skal bruke noen visse antenner.

Uannsett, du bør virkelig vurdere sterkt å oppsøke profesjonell hjelp. Det overhode ingen grunn til at du skal gå rundt og lide. Kognitiv terapi fungerer meget bra hvis du gir det en fair sjanse, og skulle ikke det fungerer har man alltids piller selv om det kanskje høres skremmende ut. Dessverre veit jeg inderlig godt at mange med sosialfobi av div. grunner forsøker å leke stor superhelt og bedrive selvhjelp, ofte i kombinasjon med div. ting som alkohol og narkotika. Dette fungerer ikke i lengden.

 

Edit: Slenger med en "status-raport".

Føler det er veldig stillestående hos meg. Ingen markant progresjon lengre, bare på stedet hvil. Akkurat nå har jeg veldig lyst på en lett vei ut av det hele. Nei, takk og pris er det ikke selvmord, men visse typer antidepresiva. Greit nok, det tar kanskje en måned og noen uker før det tar ordenlig effekt, men det vil gi meg et bedre liv fra dag 1. Eller det er ialfall det jeg tror

 

Eneste fremgangen jeg har hatt på en stund er et par minutter idag. Stakk innom jobben til hu ene som bor her (hu jeg liker litt ). Er på et kjøpesenter og jeg måtte alikevel kjøpe meg en bag, så "why not". Uansett, under den lille samtalen som var (kom litt kunder dessverre ) så så jeg rett inn i øynene hennes for noe som er pent nødt til å være den lengste perioden hittil.

 

Jaja, har time med en rådgiver og psykiatrisk sykepleier i morgen. Kunne gjort seg med en samtale om min manglende selvtillit og ikke minst elendige matlysten. Det er kanskje ikke sykelig, men det er overhode ikke bra at jeg må sitte og press i meg mat og føle meg direkte kvalm over det.

Endret 14. november 2005 av Ernie

[SimDaDim]

Uff, vondt å lese om alle disse deprisonene her på siden. Er litt inne i det samme tanke-helvete som noen av dere jeg også. I det ene øyeblikket føler jeg meg som verdens heldigste gutt, og i det andre skulle jeg ønske jeg ikke eksisterte. Dette kan skje flere ganger daglig pga. en sur forelskelse.

 

Det som frustrerer meg mest er alt det det går utover. Mine venner, skolegangen min, meg selv, og henne. Men, jaja, det går nok bedre skal du se fokuser på lyspunktene i livet, og lær av dine feil/nedturer

[Gjakmarrja]

Jeg vil prøve og lære av mine feil, det er jo derfor jeg tenker igjennom alt jeg har sagt for å finne hvor det gikk rett vest.

Ta liksom en analyse, også trekke ut noen viktige momenter som har påvirket utfallet til det negative.

Så bruke tid til å tenke på det, og finne ut om jeg tok en feil bedømmelse eller om jeg faktisk ikke forstå hva hun mente.

Mange sier at ærlighet er viktig, jeg har bare en følelse av at jeg hva for ærlig Og at dette liksom skremte hun vekk. Noe jeg egentlig godt forstår i ettertid.

Feilen min hva og åpnet meg egentlig for en fremmed, hun brydde seg, og jeg tolket det veldig feil. Jeg burde rett og slett ha sensorert alt jeg sa, snudd og vrengt på ting. Altså ikke la hun få direkte innsikt i mitt humør. Det er forskjell på løgn og å åpne seg helt. Ja, humøret mitt bare i dag har hvert skummelt, sett fra et objektivt synspunkt.

Kom hjem i dag jeg nynnet på I FEEL GOOD låten og alt hva liksom helt på topp, her er hva jeg trodde:

 

Hun BRYR seg om meg, hun er interresert, hun tenker litt på meg, hun ser frem til å møte meg.

 

Ja, alt hva egentlig helt fint. Helt til hun logga på MSN. Jeg klandrer for all del ikke henne. Hun er en kjempe kjekk jente og utrolig snill.

Det over er bare vrangforestillinger, ja jeg bruker det ordet, som har dukket opp i hode mitt. Det kommer av at jeg tenkte på hun HELE tiden i altfor mange dager.

Det er jo egentlig greit, jeg ble litt betatt av hun. Noe hun sikkert merket.

Men jeg fikk egentlig følelsen av at jeg ble litt mer besatt enn betatt. Når det slo meg så hva det påtide og se på hva jeg gjorde og hva som "fikk" styret livet mitt.

 

Det jeg har konkludert med som mine feil er dette:

 

# Jeg hva altfor ærlig, hun hva den første jenten jeg hadde god kontakt med.

#Jeg lot hun holde alle kortene på hånda, dette førte til mye sinne og agresjon.

#Det hun sa og fortalte betydde så mye for meg at det hva latterlig dumt.

#Altfor mye kontakt på kort tid.

 

Ting jeg burde har gjort istedet:

 

#Holdt mye mer tilbake.

#Lagt forferdelig mye mer tanke inn i hva jeg skriver.

#Ikke åpnet meg for en fremmed, hvorfor det sjedde lurer jeg på enda.

#Latt en litt høyere selvtillit ligge til grunne for mine ordvalg. Ikke for mye.

#Flørtet mer, hvert mer hemmelig, ikke vise at hun betyr mye for meg.

#Sett min situsjon i fra flere vinkler og handlet ut i fra det.

 

Det var deilig... har aldri tenkt så klart på lenge

Jeg har lært, så uansett hvor gale det hva psykisk jeg har hatt det så har jeg lært av det.

Dette hva trossalt min første kontakt med en jente så jeg burde ikke ligge for mye i utfallet av det. Jeg har lært.

 

Som avsluttning vil jeg bare si at jeg syns fremdeles hun er den kjekkeste jenten jeg har snakket med, hun er noe for seg, veldig spesiell person.

Dessuten, viss jeg hadde tatt et litt mer realistisk syn på det, så er vi så forskjellige at det ikke hadde funket allikevel. Jeg liker ikke å si det men hun er liksom på et annet nivå enn meg, hun krever mer av de hun vil falle for. Noe jeg egentlig har full forståelse for. Alle mennesker gjør det, de har liksom sin egen smak og lar den styre hvem de faller for. Smak er noe jeg ikke har ennå, ved smak mener jeg noen få kriterier til jenten jeg vil bli sammen med. Eneste jeg har hatt til nå er at hun bryr seg, noe som egentlig er litt dumt av meg.

 

Jeg skylder også hun egentlig en takk for hun har endret mitt syn på så mangt, jeg har fått økt selvtillit. Tørr å ta sjangser, vet at det som skjer, skjer. Ikke sant?

Jeg vet nå at alt jeg trenger er litt is i magen og tolmodighet så går alt bra.

Tusen Takk Folkens, alle deres innlegg har hjulpet meg på godt å vondt.

[SimDaDim]

Så rasjonelt du klarer å tenke oppi det hele! Jeg syntes du egentelig burte vente til du får det litt på avstand. Er ikke sikkert du klarer å se alt helt klart nå.

 

Jeg tror fortsatt at det har lønt seg for deg å være helt ærlig med henne. Hvis det skulle bli noe mellom dere, så har du da lagt det aller beste grunnlaget for det ved å være ærlig helt fra starten av.

 

Du har også gjort slik at hun har sluppet dette tanke-kjøret. Hvis du ikke hadde sagt det til henne så kanskje det var hun som hadde gått rundt og tenkt på hva du egentelig drev med. Jeg tror hun skal være taknemmelig for det.

 

Jeg har egentelig ikke så veldig mye mer å si, fordi jeg egentelig er i akkuratt samme situasjon om dagen jeg også. Jeg har fortalt henne alt jeg føler for henne. Forskjellen her er at jeg føler at typen hun er sammens med nå, er så mye høyere en meg på enkelte ting. Han er kjekkere, kler seg mer riktig, og har liksom de "kule vennene". Men det betyr egentelig ikke noen verdens ting. Han (eller hun i ditt tilfelle) kan bare legge på seg dette skallet for å fremstå som om de er mer verdifulle en andre.

 

Jeg syntes ikke du skal starte på tanke-kjøret enda! Stopp med det øyeblikkelig. Hvis du har problemer med det, post det ut her på forumet. Jeg har fått mange gode svar på kjærlighetstråden, og mange gode, nye innfallsvinkler på ting som jeg ikke hadde tenkt på i det hele tatt. Jeg har også ødelagt flere dager bare fordi jeg har gått å tenkt på henne, og til og med bare liggi i senga og gråti over henne uten egentelig å ha noen grunn. Men for meg er vel bare dette noe som hører med til aldreren. Du er vel rundt en 18 år du også om jeg ikke tar feil, så det er ikke unormalt!

 

Jeg har fått litt hjelp av jentevenner mellom dette. Noen veninner jeg stoler godt på, og som ikke kjenner vedkomende. Jenter har ofte litt mer peiling på slike ting

 

Men er kjempe stolt av deg! Du har forbedret deg masse! Og hvis hun ikke vil ha deg, så er ikke hun verdig for deg. Kjærlighet kan ikke påtvinges noen, det vil ingen i forholdet være tjent med. Men stå rakrygga, og tenk at når alt dette her er ferdig, uansett hvilken vei det går, så har du lært _kjempe_ masse! Hvis det blir no neste gang så vet du hvordan det kan bli, og du vet hvordan du kan unngå det. Ta det med deg videre i livet!

[chokke]

Yey.... I morgen skal jeg til psykologen .

 

Endelig en positiv del av mitt liv... Uansett, tingene er ikke forandra seg noe siden sist jeg skrev her, som begynner og bli lenge siden.

 

Tror jeg er sosialt dum, skjønner ikke når jeg skal stoppe, og jeg finner det unaturlig å gi komplimenter. Mye mer naturlig for MEG å være litt sarkastisk (noe jeg er hele tia, men prøver å la vær, men feiles for det meste).

 

Det som plager meg mest er når alle spør hver andre hva de gjorde i helga, og hva de skal senere idag osv. Hva skal jeg si? På fredag satt jeg og spilte til klokka 04.00, på lørdag spilte jeg fra 10.00 til 03.00, på søndag spilte jeg fra 11.00 til 22.00 før jeg bare skrev noe rart til det som skulle være tysklekse? Hva skal du etterpå? Jeg skal hjem og spille.... yey.....

 

En annen ting, jeg er ALLTID negativ, til alt, sosial frykt kan det kanskje kalles. Har sett 4 filmer på kino siden 8. klasse utenom ringenes herre. Woohoo....

 

Men nå skal jeg legge meg snart. Skal bare ditt, og skal bare datt....

 

En annen ting er at halvparten av klassen er blitt så sykt sammensveisa og kjenner hverandre bedre enn jeg kjenner meg selv, mens noen er "outsidere" (ikke mobbeofre, men heller litt utafor) og innenfor der har vi meg blandt annet.

Endret 14. november 2005 av chokke

[Goophy]

chills, problemet ditt er at du stresset altfor mye med alt.

Å forelske seg i en person man aldri har møtt bare fordi hun er litt over middels hyggelig mot deg er nok litt forhastet.

 

Bare slapp av og ta ting som de kommer, ikke skap usannsynlig høye forventninger for ting ,det ender bare med dritt uansett.

[Cucum(r)]

Vel, no har eg følgande sjukdommar:

- Mononukleose

- Akutt bronkitt

- Halsbetendelse

- Klamydia

 

fønn.

Endret 14. november 2005 av Henrik Lied

[Fredrik]

Slettede poster FOR THE FUCKING LOSE! Kan ikke skrive noe som helst lengre, jeg.

Endret 14. november 2005 av fredrikrb

[SimDaDim]

Godt en moderator fikk ryddet opp! Takk

[H4ngm4N]

Føler jeg er på vei ned samme veien som jeg ser at det er flere her som er eller har vært! Hvordan "angripe" en jente man liker? Og hvorfår er de alltid opptatt?

 

Jaja, humøret generelt er ikke så værst. Prøver å ikke tenke så mye på det. Nå går jeg og legger meg før jeg blir i dårlig humør av å tenke.

 

Edit: Leif.

Endret 14. november 2005 av H4ngm4N

[hylo]

Føler jeg er på vei ned samme veien som jeg ser at det er flere her som er eller har vært! Hvordan "angripe" en jente man liker? Og hvorfår er de alltid opptatt?

 

Jaja, humøret generelt er ikke så værst. Prøver å ikke tenke så mye på det. Nå går jeg og legger meg før jeg blir i dårlig humør av å tenke.

 

Edit: Leif.

5155235[/snapback]

Prat med henne. Sosialiser deg med henne. Bli kjent med henne. Vær snill og pratsom. Spør gjerne om dere skal finne på noe.

[Gjest Slettet+19283741]

stakkars chillsgutten...du kunne jo...ut i kulda gå...kanskje du vil fryse og føle deg...kald? og glemme...jentene?

 

 

ærlig talt, chills, jeg tror ikke jentene vil deg noe vondt!

5153520[/snapback]

Jenter èr skummle, de bruker dagene til å pønske ut hvordan de kan plage gutten sin mest mulig De kan i værste fall bite deg, noen river til og med av deg utstyret

Endret 14. november 2005 av Slettet+19283741

[LarsP]

De kan i værste fall bite deg, noen river til og med av deg utstyret

5155255[/snapback]

 

Tell me about it.

[Gjest Slettet+19283741]

Jeg er ikke den uheldige, leste om offeret på vg. Stakkars mann, tenk å få det revet av..

[ArmenMinAU]

Whatever...her er jeg:

Trøtt/deprimert hele dagen.

Flere ulykkelige "forelskelser"/klarer ikke å snakke skikkelig med jentene.

Ingen hører hva jeg sier/blir utstøtt.

Klarer ikke å være meg selv slik jeg er hjemme og blandt godt kjente.

Går GK og klassen har alt begynnt å bli godt kjent og besøker hverandre på fritiden, noe jeg også gjorde i begynnelsen, men en dag plutselig mistet jeg all lyst og følte jeg hadde god kontroll, trodde jeg var kul.

Var en skikkelig festløve i begynnelsen av GK, noe som jeg ikke hadde vært før (gikk ikke på fester). Nå er jeg bare slapp uansett hva som skjer.

Klarer ikke å slå meg ut.

Snakker/tenkte sakte.

Blir utstøtt pga. en liten misforståelse av en klassevenn (var beste vennen i klassen, men plutselig var han sint på meg).

0 livslyst, 0 interesser.

0 orden på noe i livet mitt.

Mistet nesten alt av den ektremt gode selvtilliten jeg engang hadde.

Har hatt selvmordstanker tidligere men er over det stadiet da jeg vet at jeg aldri kommer til å gjøre noe SÅ dratisk.

Evnen min til å forsvare meg er så ektremt dårlig at det er latterlig, og det vet jeg selv, men det kombineres også med mine problemer med å prate når jeg blir nervøs.

Ble kåret til morroklump i 10 ende, nå er jeg stilleklump. Læreren tror "at jeg egentlig er en ganske rolig gutt i forhold til de andre."

Læreren tok meg med inn på kontoret en dag og sa at jeg er ikke den samme gutten jeg var da jeg startet på skolen.

Gamle klassekammerater fra ungdomskolen kommer å plager meg til tider.

Når jeg prater snakker jeg med en falsk, irriterende, prøve-å-være-kul-stemme. Klarer ikke å slappe av mens jeg prater. Blir jeg en smule nervøs eller sjenert snakker jeg altfor fort og utydelig noe som fører til et veldig stort kommunikasjonsproblem for meg.

Når jeg møter gamle gode venner fra ungdomskolen er jeg helt, trøtt, deppa, slapp, forvirret, u name it. De lurer på hva som har skjedde med meg.

Skolelei.

Regner hele tida.

Depresjon som faen.

Har ingenting å leve for.

Nå er jeg i semi-greit humør. Hadde jeg vært i ekstremt dårlig deppe humør som da jeg kommer hjem fra skolen f.eks hadde jeg klart å fortalt det som virkelig plaget meg og alt mye bedre.

Amen.

Endret 14. november 2005 av ArmenMinAU