Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[wewwen]

Du har lettes for å snakke om data, og der stopper det.

5025722[/snapback]

 

 

you win

 

EDIT:

 

Faen då... når eg tenker meg om så snakker eg kun om data når eg først åpner kjeften.... også skole oppgaver i gruppe arbeid... men jeg blir liksom ikke den mest pratsomme personen i gruppen!

 

Lurer på om det ville vært et lurt trekk av meg og gå IKT-driftsfag neste år?

5025830[/snapback]

 

Alle kan da snakke om andre ting enn data! nyhetene, baksnakke læreren, og træning.. alle kan vel snakke om sånn

[Gjakmarrja]

Er litt skeptisk selv til å ta IKT, tar muligens heller VK1 Elektronikk elns!

 

EDIT.

 

Mr crazy....

 

Nei egentlig ikke... jeg SLITER med å snakke om slikt...

Jeg klarer heller ikke å ta initativet til slikt... då må eg reise meg å få bort til en klatt med folk.. og liksom hei... oh my.. kremt klump i halsen :!:

Endret 18. oktober 2005 av chills

[wewwen]

Få deg en hobby! (annet enn data da )

- svømming/trening

- dykking

- tennis

- alpin

- ballspill

- sjakkspilling o.s.v

[SkummelType]

  En ting skal du i hvert fall ha, Tnn: Du er flink til å sette ord på følelsene og tankene dine  Det er virkelig en gave du bør sette pris på.

enig med darkness der, ble litt rørt av innlegget ditt. At du tør og snakke om følelser er også en stor gave, har altid hatt problemer med det. du sier at de som har brukket bein har det vondt, som i of for seg er rett. men hvem så helst kan se at noen har brukket et bein. Ikke hvem som helst kan se det som er physisk(tror det er sånn det skrives?).

5024012[/snapback]

 

 

Bra dere skjønner hva jeg mener da.. er mye som surrer rundt oppe i hodet om dagen ass..

[darkness|]

Er litt skeptisk selv til å ta IKT, tar muligens heller VK1 Elektronikk elns!

 

EDIT.

 

Mr crazy....

 

Nei egentlig ikke... jeg SLITER med å snakke om slikt...

Jeg klarer heller ikke å ta initativet til slikt... då må eg reise meg å få bort til en klatt med folk.. og liksom hei... oh my.. kremt klump i halsen :!:

5026278[/snapback]

 

 

Der tar du en bra og smart avgjørelse. Ikke ta en IKT-utdannelse, det er plent umulig å få seg jobb.

[Bruker-33331]

Jeg hater de dagene du ikke orker og gjøre noe som helst... Nesten.

 

Sånn som jeg har hatt det i åresvis nå

Jeg trenger motivasjon

[Gjakmarrja]

Du får beklage humoren...

:!:

Men det var litt morsomt:

 

 

Skjønner... Vk1 Elektronikk eller VK2(sak for folk som ikke har fått elektriker læreplass) for meg..

[Gjakmarrja]

Jeg hater de dagene du ikke orker og gjøre noe som helst... Nesten.

 

Sånn som jeg har hatt det i åresvis nå

Jeg trenger motivasjon

5026446[/snapback]

 

 

Du må gjøre noe nytt?

 

Folk flest har vel noen dager der alt bare PY, og sliter med å få gjort noe.

Motivasjon, du ha noe å se frem til etter jobb/skole.

Etter eller annet som du har lyst på, spar til det!

[Bruker-33331]

Jeg hater de dagene du ikke orker og gjøre noe som helst... Nesten.

 

Sånn som jeg har hatt det i åresvis nå

Jeg trenger motivasjon

5026446[/snapback]

 

 

Du må gjøre noe nytt?

 

Folk flest har vel noen dager der alt bare PY, og sliter med å få gjort noe.

Motivasjon, du ha noe å se frem til etter jobb/skole.

Etter eller annet som du har lyst på, spar til det!

5026479[/snapback]

Men det er den helsikes dataen. Orker ikke dra bort og besøke folk engang.

Og alle dager er "PY",

 

Tror jeg trenger en hobby og noen til og banke vett i meg

[xD^^]

Ja, har tenkt lenge på dette, og nå kommer det.

 

Jeg har problemer med mine sosiale grener, jeg sitter hjemme og daffer,

eller er på fotball. Fotballen er den eneste sosiale grenen min.

Ellers, snakker jeg ikke med noen.

 

Når jeg er borte, vil jeg hjem, hjem og sove, eller bruke PC'en.

Det skjer det samme hver dag.

Skole

Data

Fotball

Data

Senga.

 

Og det går utover andre, når folk spør og graver, så bare sier jeg "Vet ikke" uansett..

Ofte iallefall. Til og med til Mamma..og Pappa.

Når jeg er hos Pappa, bare daffer jeg foran TV'en, ikke noe annet, bare

prøver å få tiden til å gå, så jeg kommer hjem.

 

Men det er det jeg liker, å drive med PC'en. Jeg gjør bare ting som jeg liker.

Tegne, spille fotball go bruke PC'en. Alt annet er gørr.

 

Er jeg daff, eller bare avsosial?

[darkness|]

Du får beklage humoren...

:!:

Men det var litt morsomt:

 

 

Skjønner... Vk1 Elektronikk eller VK2(sak for folk som ikke har fått elektriker læreplass)  for meg..

5026455[/snapback]

 

Hehe. Bra du finner det morsomt da Men det er en realitet. Som du sikkert skjønner, så vet jeg alt om saken.

[SkummelType]

Ja, har tenkt lenge på dette, og nå kommer det.

 

Jeg har problemer med mine sosiale grener, jeg sitter hjemme og daffer,

eller er på fotball. Fotballen er den eneste sosiale grenen min.

Ellers, snakker jeg ikke med noen.

 

Når jeg er borte, vil jeg hjem, hjem og sove, eller bruke PC'en.

Det skjer det samme hver dag.

Skole

Data

Fotball

Data

Senga.

 

Og det går utover andre, når folk spør og graver, så bare sier jeg "Vet ikke" uansett..

Ofte iallefall. Til og med til Mamma..og Pappa.

Når jeg er hos Pappa, bare daffer jeg foran TV'en, ikke noe annet, bare

prøver å få tiden til å gå, så jeg kommer hjem.

 

Men det er det jeg liker, å drive med PC'en. Jeg gjør bare ting som jeg liker.

Tegne, spille fotball go bruke PC'en. Alt annet er gørr.

 

Er jeg daff, eller bare avsosial?

5026546[/snapback]

 

 

Du er som de fleste andre data interiserte! Ikke noe skam i det, har det akkuratt likt jeg og.. sitter foran klompen hver dag.. men slik er det og være nerd hehe..

[xD^^]

Ok, takk for det......

Endret 18. oktober 2005 av NorthGarden

[smeboe]

Lurte veldig lenge om jeg skulle slenge ut dette her, men her er det nå..

 

for lenge siden møtte jeg den perfekte jenta på byen i Oslo. vi var sammen natt og dag i en lengre periode,

vi mistet kontakten etterhvert. Dette var drømmejenta mi.

 

Møtt en del damer siden den tid, men ingen kan sammenlignes med henne. Jeg orker ikke være

sammen med andre jenter når jeg tenker på henne. Møter jeg henne på byen er hun den eneste jenta

jeg vil ta kontakt med av ALLE tilstede. Blir jeg sjekket opp er det uaktuelt for meg å ta følge

i og med hun er tilstede og muligheten for ta en prat med henne er tilstede.

 

 

Nå er hun opptatt, men hun sier hun ikke har det bra i det forholdet hun er i.. og mener vi skal

la ting ligge litt på is og se hva som skjer. Hun sier samtidig at hun er svært glad i meg og

lei seg for at vi kom så skjeft ut.,,

 

Dette er den enste jenta for meg..

 

 

Hva bør jeg gjøre?

5021601[/snapback]

 

Akkurat de følelsene der har jeg også! Jeg får dårlig samvittighet av å være sammen med andre jenter når hun er til stede, får til og med dårlig samvittighet av å prate med andre jenter... Blir du også glad bare du får øye på henne? Og når jeg ser inn i øynene hennes.. jeg drukner helt.

 

Jeg vet hun er glad i meg, men er det på riktig måte? Jeg vet rett og slett ikke hvordan hun ser på meg. Lurer på om jeg skal være litt mer frampå den nærmeste tiden, for å se om hun svarer meg. Men om hun ikke liker meg på DEN måten, blir det litt rart om jeg absolutt skal være sammen med henne hele tiden. Og tenk om hun vil svare, men fremdeles er usikker på hvordan jeg har det?

 

Og selvfølgelig har hun alle venninnene sine som gjør at jeg sjelden eller aldri får et øyeblikk alene med henne. De sitter på henne som blodigler som vil at jeg bare skal prate svada og gjøre morsomheter...

 

Jeg har heldigvis ikke de samme problemene med å prate med jenter som dere andre her (og jeg skjønner hvordan dere har det), men mitt problem er at med den jenta jeg liker prater jeg BARE svada og kjedelig tompjatt. Jeg klarer liksom ikke å si det jeg vil si og spørre om det jeg vil spørre om.

 

 

 

 

Vel, nok om mine problemer, det er bare så deilig å få sånt ut! Mitt råd: Jeg synes du burde være tålmodig, men kanskje være litt frampå og stille kritiske spørsmål til henne om hvorfor hun er sammen med typen sin. Og flørt som bare det! Hvis hun har følelser for deg, kommer hun snart i garnet ditt, skal du se!

[SkummelType]

Du er iallefall ikke avsosial! det må ikke tro, greit nok vi sitter bak en skjerm med en ledning inn i pcen og snakker med andre, men det er da mennesker det og

 

EDIT: altså hehe, var ment til northgarden

Endret 18. oktober 2005 av Tnn

[Ernie]

Er jeg daff, eller bare avsosial?

5026546[/snapback]

Vanskelig å si. Hvordan er ditt forhold til det å snakke og å holde en samtale? Er det vanskelig så er det et tegn på at du nok ikke bare er daff.

 

Jeg vil iallfall ikke si at du er som alle andre som er interessert i data. Det blir for lett. Man må huske på at personer som er flinke med datamaskiner kan være det fordi de har hatt tid til det pga at de ikke vil eller har problemer med å være sosial.

[Ernie]

Huff ... inn i deppemode på meg.

 

Livet er direkte pyton, ikke akkurat selvmord-pyton, men pyton. Jeg klarer overhode ikke å være sosial what so ever. Jeg klarer åpenbart å snakke. Straks det er noe faglig arbeid som skal gjøres bobler jeg over og tar litt vel mye ansvar. Faktisk på grensen til en lederskikkelse *grøsse*, men når det kommer en sosial situasjon, ja da flykter jeg redd med halen under beina bort fort ... fort som faen. Ingen skal få vite hvem jeg er Iallfall er det vist slik kroppen tenker, JEG derimot vil helst være igjen og snakke, snakke mye. Snakke om meg selv, snakke om alt mulig, snakke om den andre personen. Slik er det riktig nok ikke. Jeg består vist av 2 personer. Meg (les: hjernen) og ... uhmm ... meg (les: kroppen) Skal jeg gjøre noe må både meg og meg overbevises. Hjernen går helt bra. Det jeg tenker og føler er hjernen enig i. Kroppen derimot er en sabla drittsekk. Uenig, rebelsk jævel som skal så absolutt ikke gjøre som jeg/hjernen sier. Skal jeg si noe som for meg er vanskelig å få ut (mer om det der litt lengre ned), ja så kan det ta 30min med full stillhet før jeg endelig får det ut. 30min med full stillhet får du aldri noen sinne i en samtale.

 

Nå hva i alle dager er vanskelig å få ut? ALT tydligvis. Alt som omhandler meg selv og hva jeg er, til og med spørsmål som "Hva er en venn?". Høres veldig utfarlig ut, hjernen er enig, kroppen er ikke. For at psykologen skulle få vite det måtte det 10min stillhet og 1 lapp til

 

Når kroppen for en gangsskyld er overbevist om at en sosial samtale går bra stagnerer det alt for fort. Tydligvis stjeler kroppen alle mulige spørsmål og ting jeg måtte lure på, og plent nekter å levere det tilbake. Med andre ord blir jeg sittende igjen som en total idiot og glane. Hva svarte skal jeg si? Hva i alle dager skal jeg spørre min samtalepartner om? Nei, huff nå ble det stille. Faen!! Samtalen stopper opp! Ingen sier noe! og jeg kommer ikke på en jævla dritt å si HÆLVETE! ! ! ! ! ! !

 

Hvorfor i alle dager skal det være så jævla piss å holde en fuckings samtale? Hva svarte er det kroppen gjør som stopper meg? Hvorfor skal JEG ha det problemet her? Hva faen har skjedd som gjør at JEG har det slik? Begynner å bli mektig pissed off

Føler jeg ikke klarer meg, føler meg dum, føler meg helt ufattelig stygg, eier ikke selvbilde, bryr overhode ikke om meg selv, har null kontakt med meg selv, veit egentlig ikke hva jeg føler. I det heltatt er livet mitt veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig fucked up.

 

God natt alle sammen. Nå legger jeg meg. Orker ikke mer depping idag.

 

Edit: Finnes det noen gud så sverger jeg herved på at jeg skal gjøre alt jeg kan for å kverke det lavmålsvesnet. Det her livet fortjener jeg rett og slett ikke. Er det noe reinkarnasjon inni bildet så må jeg ha vært en forbanne gedigen klyse, men alikvel fortjener jeg faen meg ikke det her.

Edit2: ¤()/"¤%/@£{$£ skrivefeil

Endret 18. oktober 2005 av Ernie

[Ernie]

Okeeeeeeeyda. Et innlegg til.

 

Det mest irriterende med det hele er at det er bare ET eneste sted jeg får ting ut og det er her. Å snakke om det med venner funker ikke i det heltatt. Da får jeg bare tilbake at sånn er det vist bare o.l (no offence hvis noen skulle føle seg truffet nå). Hos psykolog får jeg det overhode ikke ut. Stopper opp før det har startet.

 

Det var vel også alternativene jeg har. Ja, også har vi denne tråden da selvsagt.

 

Hvor er den magiske knappen? Hvor? Jeg trenger den nåååååå

 

Akkurat nå hadde det vært bra med noen å holde rundt, føle at jeg faktisk lever, at jeg faktisk KAN føle noe positivt, føle at jeg faktisk ikke er alene og ikke minst at noen faktisk bryr seg om meg. Men det tar vel tiår før noe slikt skjer med meg

Endret 18. oktober 2005 av Ernie

[un0kai]

snip

5027023[/snapback]

 

Når du ikke klarer å snakke er det fordi du ikke finner på noe å snakke om eller noe annet? det var litt vanskleig å forså synes jeg, sikkert fordi jeg ikke sliter med det samme..

 

Jeg tror det kunne tolkes på to måter så jeg kan kansje gi to svar?

 

Hvis du ikke finner på noe å snakke om så er det jo ganske enkelt, da er det jo bare å snakke om dagens nyheter, biler som jeg ser du er intressert i er jo en slager blant mange gutter, data er også gøy å snakke om synes jeg

 

Hvis problemet var at du ikke får til å snakke selv om du har mange ting på lager som du vil snakke om, så blir det jo fort litt vanskeligere Men jeg har et tips som kansje kan hjelpe deg, det er meditasjon, nå er ikke jeg noen ekspert, men har sysslet litt med det på gøy for noen år siden. Det er ganske enkelt å bygge opp et "mantra" som kan være alt ifra et tall, bokstav til et ord eller noe annet du velger. Litt vanskelig å forklare dett her men jeg skal gjøre mitt beste..

 

Det funker på det viset at du programmerer kroppen din til å reagere på visse ting du f.eks kan styre. Man kan nok kalle det for selvhypnose også tror jeg... Det jeg har gjort er å bruke tallet 3, så hvis jeg ikke fokuserer (lettere da) og sier tallet 3 inni med, samtidig som jeg ser det for meg, så blir jeg helt rolig. Med dette mener jeg at hjerterytmen synker, alle musklene blir avslappet, og kroppen føles nesten som om jeg sover.

 

Det jeg altså ser for meg er at du kunne proggrammert inn f.eks. når du sier "3" at "når jeg sier tallet 3 skal jeg slappe av, "kroppen" skal ikke få bestemme over meg, hjernen skal styre showet og jeg skal åpne meg og spørre om det jeg lurer på" Du kommer sikkert på en bedre regle selv, men dette var bare et forslag...

 

Hvis du lurer på hvordan man mediterer så finnes det sikkert mange metoder, men jeg synes en jeg fant i en bok skrevet av jose silva fungerer veldi bra. Jeg har også en cd liggende som jeg kan rippe og sende til deg om du vil der du blir guidet gjennom meditasjon noe som gjør det lettere i startfasen...

 

og btw. hvis noen andre skulle finne på å sjekke opp i det jose silva skriver så vil jeg bare si at jeg ikke har helt tro på alt sammen hvis ikke kan folk lett oppfatte meg som en nutcase

 

BAre et forslag og jeg aner ikke om det kan ha den ønskede virkningen sosialt, men det er iallefall deilig å kunn slappe av momentant hvis man stresser så noe godt kommer det nok utav det, jeg har også snakket med andre som har meditert og de sier de føler seg mer opplagt og glade etter en stund. HAr ikke lagt merke til det samme (placebo?) siden jeg bare eksperimenterte litt en stund med det for gøy...

 

uansett: så ordner alt seg til slutt:) mitt livsmotto, og det stemmer overreaskendes ofte...

 

hvis alt annet feiler så kan du jo prøve å bli glakristen (hehe, kansje en litt stygg vits )

 

edit: kansje jeg også skal få ut litt stress.. Jeg er bekymret fordi jeg må finne meg ny leilighet siden en søppelperson jeg bor meg klarte å få kastet oss ut, videre så går min akademiske karriere i dass tror jeg... Jeg siter med å motivere meg for å gjøre noe som helst, litt av grunnen til at jeg sitter og surfer nå, jeg burde lagt meg for lenge siden, men jeg gir tydeligvis faen... Jeg har ikke vert og trent på lenge, noe jeg nesten gjorde daglig før jeg spiser uregelmessig og gjerne bare ett måltid om dagen... Jeg vurdere sterkt å si opp internettforbindelsen min, for jeg tror jeg er avhengig av å surfe, og bruker stort sett all tiden min på det selv om jeg har planlagt andre ting så driter jeg i det og surfer istedenfor... Jeg tror jeg må komme meg vekk og finne meg selv som det heter så fint Blah av og til ser jeg ikke meningen med livet, bortsett fra at det er sykt gøy av og til, alt er jo til sist meningsløst...

[Gjakmarrja]

Ernie:

 

Skriv ut det du skreiv her... ta det med psykologen

 

Jeg holder selv på å skrive et "brev" som jeg skal ta med meg til fastlegen, alt stopper egentlig opp hos meg når jeg skal snakke med andre om min situasjon...

Så skriv det ut, ta det med... og snakk om det!

 

Nei, jeg sliter selv og er egentlig litt redd for å uttale meg..

Mitt syn på livet er egentlig litt twisted så tørr egentlig ikke å komme med noen andre råd