Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Demonfudge]

@ Chills

 

Finn noen du stoler på og som du vil snakke med.

 

Synes du er veldig heldig som har en far du kan snakke med slike ting om. Faren min klarte ikke å snakke om følelser og andre ting. Fikk egentlig ikke så veldig god "kontakt" med han før han døde. På en annen side, så har jeg veldig god kontakt med muttern og hun er en person jeg kan snakke med, og hun forstår det meste.

 

Er bra at han hvertfall sier det til deg, og spør om du vil ha hjelp.

 

Ellers så hjelper det veldig for meg når jeg går turer. Gikk 6-7km i skogen forrige helg. Ble vel kanskje litt lenger da jeg gikk meg vill, men det er en annen historie. Uansett! Kom deg ut, gå en tur. Det hjelper mer enn du tror.

 

Kan forøvrig legge til at jeg fikk et sosialt problem når fattern døde. Ble veldig usosial, og var hjemme hele tiden. Men så fikk jeg en jobb som passet veldig bra. Jobb i butikk. Jeg måtte snakke med folk hele tiden, og etterhvert så gikk det meste av seg selv. Er glad for at jeg fikk jobb i den butikken, men det hjelper ikke når sjefene er tufser. Men men. Fikk hvertfall en god opplevelse, og ble litt smartere.

Endret 11. oktober 2005 av Volcov

[smeboe]

Ja ikke misforstå smeboe, men jeg kjenner et par som sleit ordentlig på videregående. Ikke bare med skolen, men med livet.

Og da er det kanskje en ide å gjøre noe annet. Tror ikke det er så bra for mange å pine seg igjennom 3 harde år på videregående for så og fortsette på universitet og høyskole.

Livet er langt kan begynne og jobbe eller reise og så begynne på skolen igjen senere når du har det bedre med deg selv.

 

Mener for all del ikke at alle som synes skolen er kjedelig skal slutte, var kanskje litt uklar der

mulig jeg misforstod... Allikevel synes jeg det er viktig at chills passer på å gjøre noe der de sosiale ferdighetene hans blir satt på prøve, og som han kanskje lærer noe av. Så lenge det han velger å gjøre, ikke ender opp med å være mye alene, så støtter jeg det.

[Gjakmarrja]

dritt post 14 tegn

Endret 26. juni 2006 av chills

[aspstein]

Ja ikke misforstå smeboe, men jeg kjenner et par som sleit ordentlig på videregående. Ikke bare med skolen, men med livet.

Og da er det kanskje en ide å gjøre noe annet. Tror ikke det er så bra for mange å pine seg igjennom 3 harde år på videregående for så og fortsette på universitet og høyskole.

Livet er langt kan begynne og jobbe eller reise og så begynne på skolen igjen senere når du har det bedre med deg selv.

 

Mener for all del ikke at alle som synes skolen er kjedelig skal slutte, var kanskje litt uklar der 

mulig jeg misforstod... Allikevel synes jeg det er viktig at chills passer på å gjøre noe der de sosiale ferdighetene hans blir satt på prøve, og som han kanskje lærer noe av. Så lenge det han velger å gjøre, ikke ender opp med å være mye alene, så støtter jeg det.

Ja var vel det samme jeg ville frem til

Var bare det at det ikke er sikkert at det er skolen som var rette plassen.

[Gjakmarrja]

dritt post 14 tegn

Endret 26. juni 2006 av chills

[aspstein]

tur = nice

[Gjakmarrja]

dritt post HISTORIE

Endret 26. juni 2006 av chills

[b-real]

Og DA folkens skal vi rette oppmerksomheten mot første side igjen og se på topicen og lese..hva handler denne threaden _egentlig_ om?

 

 

Jo, det er:

Det var veldig mange som synes en slik tråd var svært bra for forumet og dem selv.

Folk fikk sluppet løs sine dype sorger og fikk tips og råd.

Dessverre kom det noen personer som bare var ute etter å lage kvalm, disse vil jeg at ikke skal se på denne tråden engang, og ihvertfall ikke poster.

 

Så da prøver vi på nytt.

 

#Denne tråden er for å slippe løs sine depresive følelser og gi råd.

#Ikke kommenter kommentarer på en negativ måte.

#Ikke være nedlatene mot folk som poster sine tanker, følelser osv.

#Ikke gidd å poste håpløse ting som; "Å nei, jeg tapte i CS _whine_,_whine_!!1!!"

 

Håper på bedre lykke denne gangen.

 

Moderatoredit: Dersom denne blir godtatt av andre moderatorer/admins og ikke blir stengt vil det bli utdelt advarsler til ALLE denne gangen som kødder.

 

Hvis dere har problemer på skolen og mot skolesystemet gennerelt så HAR vi en egen kategori som heter skole.

Benytt den heller og "ras" fra dere..la de som trenger det få ha denne threaden.

Så vær så snill å ikke la meg begynne å slette poster, sende en masse PM til brukere og dele ut advarsler...please...

 

LA VÆRE SKOLESNAKKET!

Endret 11. oktober 2005 av B|Real

[piccard]

Helvete hvor lei jeg er av depresjoner. Har hengt over meg i en lang stund nå. Har vært hos lege,men fikk avslag hos psykiatrisk poliklinikk. Ble ikke stort bedre av det. Har selvfølgelig gått både opp ned med formen,men i går fikk jeg et skikkelig utbrudd. Er ikke helt sikker på hva som skjedde,men brøt fullstendig sammen i gråt. Værste jeg har vært borti noensinne... Er nødt til å finne ut hva jeg vil i livet. Er 25 år og føler meg helt lost. Føler at jeg overhode ikke skulle ha vært født på denne planeten. Passer liksom ikke inn noe sted. Det eneste jeg er opptatt av er å lage musikk. Hadde håpet ting skulle endre seg når bandet fikk plate kontrakt,men det hjalp ikke noe særlig. Ble selfølgelig glad,men det varte ikke lenge. Har også utviklet flere sosiale forstyrrelser som gjør at jeg nesten ikke går ut. Har også fått en haug med allergier som plutselig har slått ut. Kan nesten ikke spise noe lengere. Har tenkt selvmord flere ganger,men kommer ikke til å gjøre pga famile og venner. Morra mi kommer til å bli fulstendig knust. Må finne meg en vei ut av elendigheten.

[Demonfudge]

Er litt deppa selv nå. Slo opp med dama for litt over 1 uke siden, det var helt greit for meg egentlig. Det var trist og dumt, men jeg vil være sammen med en jeg har ordentlige følelser for. Har ikke lyst til å late som. Er mer deppa fordi jeg har følelser for bestevenninna hennes, og jeg vil så klart ikke gå for henne. (Tror ikke det er så veldig mye interesse fra hennes side.) Men uansett, jeg vil ikke ødelegge vennskapet de to har sammen, samtidig så er det så sinnsykt frustrerende. Går bare rundt som den tåka her nå, og jeg liker det ikke. Utrolig irriterende, for jeg liker virkelig den jenta det er snakk om. Men jeg har såpass oppi hodet at jeg vet det er et ulovlig område.

 

Det neste nå er vel at jeg begynner med rosemaling, studerer kristendom og drikker kun kokt vann og spiser havregrøt.

 

 

piccard: Skjønner hva du mener. Jeg er 20 år nå, alle vennene mine har planer framover mens jeg sitter hjemme i leiligheten, er ikke sikker på hva jeg skal gjøre, har ikke jobb, og sitter for det meste foran pcen. Utrolig irriterende. Jeg har lyst til å bli smed. Jeg har lyst til å bli konditorer. Jeg har lyst til å jobbe med musikk. Sistnevnte vet jeg ikke går. Uansett, jeg er i en situasjon hvor jeg er forvirra. Er ikke lett å se fremover. MEN, det er lettere å se fremover enn bakover. Glemme det kjipe som har skjedd, og heller glede seg til det som kommer til å skje. Selvmord er uansett ingen utvei. Kom deg ut, gå turer, gå på butikken. Gjør noe så du må komme deg ut, selv om det er skummelt. Få renset opp litt, og gjør noe med livet ditt, og deg selv. Det order seg til slutt!

 

chills: Er på en måte herdet. Har skjedd en god del dritt i livet mitt, så ting blir etterhvert en selvfølge, på en måte. Men det betyr jo ikke at jeg ikke får tilbakefall innimellom.

Endret 12. oktober 2005 av Volcov

[Ernie]

Jeg 18, sosialt sett så er jeg inkompetent... jeg forlater kun huset når jeg skal på skolen... noe jeg har gjort de siste 6 årene... ungdomskolen...

Jeg er mer eller mindre redd for sosiale ting... jenter er så vanskelig

 

EDIT:

 

har gått fint til nå.. men det bobler over... jeg er drit.. lei av og sitte hjemme og det er litt vanskelig og begynner på bar bakke uten venner og no social skills

Føler veldig med deg her. Har (til en viss grad hadde) det samme problemet selv. Det er langt fra lett og man føler seg litt utelatt og at man går glipp av noe.

 

Uannsett hva du måtte tro så er du langt fra alene om å slite med dette. Faktisk er dette et problem overraskende mange i større eller mindre grad sliter med (kjendiser som blant annet Brad Pitt sliter med ligende f.eks ... ). Det som er bra er at det finnes hjelp til å takle dette (blant annet psykolog), og ikke minst gjøre et ærlig forsøk på å bli bedre. Skal være ærlig å si at det ikke er lett og du blir nok aldri superduper sosial, men det er da verdt et forsøk, eller hva? Bedre å være litt sosial enn ikke sosial i det heltatt.

 

Et godt tips er å oppsøke psykolog. Dette er noen du vil bli prioritert med, hvilket betyr at hvis du går til en lege, forteller om problemene og at du vil ha hjelp av en psykolog, så vil du lett kunne få en hendvisning til en hvor egenandelen teller på frikortet. Med andre ord vil det koste deg maks ca 1600kr i året. Dette fungerer meget bra hvis du har tiltro på at det kan hjelpe deg. Det vil ta tid, men det vil fungere hvis du er tolmodig nok.

 

Det aller, aller viktigste er uannsett å ikke tro at en bestemt person, hendelse eller noe du vil gjøre vil kunne hjelpe deg mye. Det finnes ikke noe trylleslag eller magisk hendelse som vil gjøre at du ikke blir kvitt problemet. Uannsett hvordan du vrir og vender på det vil du alltid måtte gjøre de mentale endringene selv. Den delene kan ingen andre gjøre for deg. Alle andre kan bare hjelpe deg gjennom en slik endring ...

[Gjakmarrja]

HISTORIE... ikke grav frem dritt.

Endret 26. juni 2006 av chills

[MrLeftfield]

Er mer deppa fordi jeg har følelser for bestevenninna hennes, og jeg vil så klart ikke gå for henne. (Tror ikke det er så veldig mye interesse fra hennes side.) Men uansett, jeg vil ikke ødelegge vennskapet de to har sammen, samtidig så er det så sinnsykt frustrerende. Går bare rundt som den tåka her nå, og jeg liker det ikke. Utrolig irriterende, for jeg liker virkelig den jenta det er snakk om. Men jeg har såpass oppi hodet at jeg vet det er et ulovlig område.

La oss si oss ferdig med det emnet. Jeg vet ikke hvordan jeg kan si det pent, men jeg liker det enda mindre at Ida blir nevnt. Synd at jeg må ta det over forum.

 

Når du nevnte saken, var jeg på lan. Hele stemningen av ferie og hyggelig sosialt samvær ble omvandlet til smerte og angst. jeg trodde jeg skulle miste bakken under beina mine. Alt jeg har gjort for å fikse psyken min for å gjøre den klar for i det hele tatt enkel funksjon som å eksistere, ble knust med ett sverd som brant hvit ild.

 

Siden mandag har jeg hatt søvnløse netter hvor jeg var fange i min egen tankeverden, lå der i halvsøvne, noe som føltes som feberhalusinasjoner. Dvs. jeg sover nesten ingenting lenger.

 

Jeg skjønner at du har det dårlig nå, men det var totalt uansvarlig på din side å nevne den saken når du vet hva jeg har gjennomgått og hva jeg gjennomgår nå. Det er helt greit for meg når jeg IKKE er klar over det.

 

nok om det.

 

PS: jeg har ikke nett hjemme lenger. Fuckin A!...

[Demonfudge]

Du er muligens ferdig med det emnet. Ikke jeg.

Uansvarlig fra min side? Hvem sa at han var over hele greia? Hvem sa at han ikke lenger hadde interesse? Bestem deg, for guds skyld, og si en gang for alle hva du egentlig mener. Tror ikke du engang vet hvor sinnsykt jævlig jeg har hatt det. Når jeg snakket med deg den dagen hørtes det ut som du ikke brydde deg en gang, (oi nå droppa det no jævlig nice loot), så jeg tenkte ikke noe mer over det.

Hvordan tror du jeg hadde det den uka da? Du satt på lan med andre folk. Jeg satt alene. Snakket ikke med en jævla person den uka. Proto var den eneste som faktisk dro hit for å snakke. Eod bitch.

 

Edit: Tror du jeg sover så jævlig godt? Døgna 3-4 ganger på en uke nå. MHM.

Endret 12. oktober 2005 av Volcov

[Ernie]

Og ja for all del... er det verdt et forsøk og bli mer sosial...

 

jeg har veldig lyst men det er vel en eller annen "sperre" i hue på meg som hindrer meg i å komme i gang...

Hvis du tenker deg som så er det kanskje mulig den sperren bare er der delvis. Det er ikke uvanlig at man gjerne snakker som en foss en eller flere situasjoner, bare ikke når det er snakk om en personlig samtale.

Har aldri egentlig gjort noen skikkelig innsats for å "fixe" meg selv... så jeg får prøve hardt selv før jeg bestemmer meg for å søke pro... hjelp!

Rett meg hvis jeg tar feil, men det virker litt som at du mener at det å søke profesjonell hjelp er et nederlag. Dette er feil, det er heller en seier å innse at man trenger hjelp, for det vil du rimelig sikkert trenge. Det føles faktisk veldig godt når du kommer ut fra legekontoret glad og fornøyd over å ha klart å forklare problemet, fått en hendvisning, og ikke minst bli forstått ...

[haarod]

Sånn i teorien så er det vel opp og ned i forhold til hvilken type lærer du får. Jeg hadde en altfor snill gymlærer, som målte mye etter teori og innsats. Den andre gymlæreren ved skolen målte derimot karakterene etter resultater fra f.eks coopertest, svømming, annen løping osv. Karaktersystemet hans var ganske så strengt. For meg hadde det vært fysisk umulig å få en sekser i hans timer.

 

Tror du skal være jevnt over ganske god i de fleste aktiviteter (ikke bare fotball), og vise skikkelig god innsats for å få 6'er i gym.

Ja, men når du spiller fotball får du et forsprang på kondisjon, dessuten har jeg drevet med en del andre idretter opp igjennom åra (ishockey, tennis og litt volleyball (ikke aktivt)).

 

EDIT: Så ikke posten til B|Real (?) før jeg posta denne.

Endret 12. oktober 2005 av HKoN-

[howzer]

Når du nevnte saken, var jeg på lan. Hele stemningen av ferie og hyggelig sosialt samvær ble omvandlet til smerte og angst. jeg trodde jeg skulle miste bakken under beina mine. Alt jeg har gjort for å fikse psyken min for å gjøre den klar for i det hele tatt enkel funksjon som å eksistere, ble knust med ett sverd som brant hvit ild.

Han sa at det var slutt med kjæresten hans, og at han var keen på venninna, og dette ødela LANet for deg? Hvorfor påvirker dette deg?

[Gjakmarrja]

HISTORIE.... slutt å grav frem dritt om meg.

Endret 26. juni 2006 av chills

[Demonfudge]

Når du nevnte saken, var jeg på lan. Hele stemningen av ferie og hyggelig sosialt samvær ble omvandlet til smerte og angst. jeg trodde jeg skulle miste bakken under beina mine. Alt jeg har gjort for å fikse psyken min for å gjøre den klar for i det hele tatt enkel funksjon som å eksistere, ble knust med ett sverd som brant hvit ild.

Han sa at det var slutt med kjæresten hans, og at han var keen på venninna, og dette ødela LANet for deg? Hvorfor påvirker dette deg?

Han likte/liker den samme bestevenninnen.

[Ernie]

Det stemmer det Ernie at for meg vil det være knusende og synke så lavt og ta kontakt med for eksempel fast legen min...

Jeg sier ikke noe stygt om dere som har søkt pro... hjelp... det er et problem jeg har!

Det er ikke akkurat overraskende at du sier det. Det er her du tar så grundig feil. Profesjonell hjelp er det eneste som faktisk vil fungere bra. Til nød er det sikkert mulig hvis man kjenner noen som virkelig kan det her, men du kan iallfall ikke forvente at du klarer å fikse det alene. Da ender du bare opp med å bli dypt skuffet over deg selv, og det er selvbildet som nok er det store problemet.

 

Det er vanskelig å se hvorfor man har kommet dit man har, til det trenger man objektive øyne. Det du mener er grunnen behøver overhode ikke å være den faktisk grunnen.

 

Kort sagt: Du er pent nødt til å innse at du trenger profesjonell hjelp, og med det mener jeg at du ikke skal tvinge deg til å gå til fastlegen fordi du føler deg tvunget, men at du skal gå dit av helt egen vilje fordi du virkelig mener at det vil hjelpe med psykolog. Har du ikke den innstillingen så nytter det lite.

Endret 12. oktober 2005 av Ernie