Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Ja, for all del ikke si ting som "Fy faen jeg elsker deg" og sånt, dagen etter at dere har blitt sammen, eller "DU BETYR ALT FOR MEG, HVIS DU FORSVINNER TAR JEG LIVET MITT!!"

hehe, har ei vennine av meg som har blitt utsatt for sånt.

hu møte fyren for første gang på en bensinstasjon. De utvekslet nummre.

Dagen etter fikk a sms av fyren hvor det stod: Hvordan er formen din pus? Savner deg +++

 

Tror det er bedre at en sier det en føler, ellers kommer man ingen vei.

Men det finnes en gyllen middelvei da, er ikke no vits i og overdrive!

 

Tok meg 1 år før jeg sa til kjæresten min at jeg elsket henne.

Lenke til kommentar
Hvorfor er det teit? Syns ikke det er teit at du sier til henne at du liker henne.

Greit, du kan få et nei, men da har du ihvertfall tørt og si det.

Drit i rykter osv, du som er tøff som tør og si det du føler!

Og er mange jenter som liker det, så hvis hun her sier nei, så har du kanskje mer flaks med neste ;)

1. vi har gått i samme klasse i 7 år. men ikke de siste 2.

2. er ikke tøff når det gjelder følelser, tør aldri si hva jeg føler :no:

Hva hvis du finner ut at hu også har følelser for deg da?

Skal dere da bare sitte i hvert deres hjørne og ikke si noe til den andre parten`?

Bare fordi ingen av dere tørr og si noe? Hvis at du har lit "baller", spørr henne om hun vil bli med på kino eller noe sånt. Kanskje dere har felles venner? Kan jo finne på noe som en gjeng først, så kan dere 2 gå ut sammen senere... hver kreativ, finn på noe...!

Lenke til kommentar

jeg mister nett ikveld. Jeg har ventet nærmest 2 mnd etter at vi flytta. Jeg fikk nett, men bare 300kbps istedenfor 3.5mbit. Nå sier onkeln opp abonnementet og pakker ned routern ikveld. Den samme følelsen igjen, de samme tankene på nytt. Argh. Jeg får ikke snakke med mine venner sånn sett, mobil regninga kommer til å vokse, og det er bare til å bli oppgitt av. Jeg vet ikke om jeg får nett så fort. Det er ikke prioritert enda. Og det hele før høstferien....

 

Fuck it, er kanskje ikke så ille. Kommer til å sitte mindre hjemme, og møte venner mer irl enn på MSN :) Skal prøve å ikke ta det så ille. Må nesten begynne å laste ned lyrics til diverse sanger så jeg ikke kjeder meg ihjel videre.

Lenke til kommentar

Mener det stod i en brosjyre jeg så at lærere og skolepersonell skulle være på vakt og vite hva de skulle se etter iforhold til spiseforstyrrelser. Ser ikke helt sånn ut... Var på sånn leirskolegreie, sa fra til hun kokkedamen på 67 år at jeg ikke taklet fet mat, og at hun kanskje kunne få ordnet litt salat. Nei, hun trodde ikke jeg hadde noe anoreksi, det gikk ikke visst man er gutt. Sa hun.

 

Nå skjønner jeg kanskje at det ikke er så veldig sært å ikke spise leirskolemat, men likevel. Når noen ser at jeg ikke spiser, og at jeg dropper chips til fordel fra cherrytomater og knaskerøtter, da ville jeg kanskje tatt en nærmere titt... Ikke at jeg skulle ønske at noen "fant meg" - jeg klarer meg. Men hva med de som faktisk har "ikke-oppdagete" tilfeller? Skal de da oppmuntres, slik jeg ble "De sier at ungdommen er så usunn, og her kommer du med snack-a-jacks, druer, cherrytomater og knaskerøtter! Det ser bra ut".

 

Tenk om jeg fortsatt mente jeg var 100 frisk både psykisk og fysisk. Når læreren ser at jeg nekter å spise middag, og at jeg så spiser fem cherrytomater, burde det ikke ringe en liten varselbjelle? Jeg er redd mange går rundt med spiseforstyrrelser uten at noen skjønner det/bryr seg. Vennene mine bryr seg og passer på meg. Men hva med de som blir innesluttete som følge av "spiseforstyrrelsen", og som da ikke spiser noe? Hvis jeg husker rett fra denne brosjyren min, hvor jeg mener det stod at lærere fikk opplæring i å se etter symptomer, ja da må det drastiske endringer til. Mine lærere har ihvertfall skulket de timene.

Lenke til kommentar
Mener det stod i en brosjyre jeg så at lærere og skolepersonell skulle være på vakt og vite hva de skulle se etter iforhold til spiseforstyrrelser. Ser ikke helt sånn ut... Var på sånn leirskolegreie, sa fra til hun kokkedamen på 67 år at jeg ikke taklet fet mat, og at hun kanskje kunne få ordnet litt salat. Nei, hun trodde ikke jeg hadde noe anoreksi, det gikk ikke visst man er gutt. Sa hun.

 

Nå skjønner jeg kanskje at det ikke er så veldig sært å ikke spise leirskolemat, men likevel. Når noen ser at jeg ikke spiser, og at jeg dropper chips til fordel fra cherrytomater og knaskerøtter, da ville jeg kanskje tatt en nærmere titt... Ikke at jeg skulle ønske at noen "fant meg" - jeg klarer meg. Men hva med de som faktisk har "ikke-oppdagete" tilfeller? Skal de da oppmuntres, slik jeg ble "De sier at ungdommen er så usunn, og her kommer du med snack-a-jacks, druer, cherrytomater og knaskerøtter! Det ser bra ut".

 

Tenk om jeg fortsatt mente jeg var 100 frisk både psykisk og fysisk. Når læreren ser at jeg nekter å spise middag, og at jeg så spiser fem cherrytomater, burde det ikke ringe en liten varselbjelle? Jeg er redd mange går rundt med spiseforstyrrelser uten at noen skjønner det/bryr seg. Vennene mine bryr seg og passer på meg. Men hva med de som blir innesluttete som følge av "spiseforstyrrelsen", og som da ikke spiser noe? Hvis jeg husker rett fra denne brosjyren min, hvor jeg mener det stod at lærere fikk opplæring i å se etter symptomer, ja da må det drastiske endringer til. Mine lærere har ihvertfall skulket de timene.

Vel, hvis du spiser noe i heletatt så hadde jeg egentlig ikke reagert. Jeg foretrekker lett knaskerøtter fremfor chips.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...