un0kai Skrevet 22. september 2005 Del Skrevet 22. september 2005 God damn it to hell! HAr på et eller annet vis klart å slette mapper i overklokking.no siten på HDen.. Alt er vekke... Var midt i to artikler, resten er jo backet opp på internett... Hvordan er det mulig, husker jeg slettet noe tull derfra, men det jeg mener å ha slettet er det eneste som er igjen, og det var snakk om flere mapper, kan ikke ha gjort feil på så mye.. Nei nå forstår jeg ingenting *være sint på seg selv* Må legge av meg å alltid trykke shift+delete Meen livet går videre, andre sliter med verre ting Kansej en restart ordner problemet Lenke til kommentar
SkyMarshall Arts Skrevet 22. september 2005 Del Skrevet 22. september 2005 Det problemet du beskriver der er faktisk JÆVELIG irriterende og kan føre til mentale forstyrrelser - alt ettersom hvor mye arbeid som er lagt ned i det. Mine kondolanser, det har skjedd meg fler ganger enn jeg kan huske! Lenke til kommentar
darkness| Skrevet 22. september 2005 Del Skrevet 22. september 2005 Jeg lider av å ikke ha egne meninger. Får alltid problemer når det kommer til å skrive norsk-stil ol., der oppgaven er å "drøfte" eller argumente for\imot en sak. Stemte også blankt på skolevalget! Skal jeg liste ned 10 ting som er positivt med meg, klarer jeg max 3, kanskje 4. Du trenger ikke ha egne meninger da. Bare lat som du har noen, spiller ingen rolle om det er noe du faktisk mener eller ikke. Lenke til kommentar
howzer Skrevet 22. september 2005 Del Skrevet 22. september 2005 Jepp. Den viktigste evnen du kan ha er å late som. Lat som alt er under kontroll. Lat som du mener noe. Alle andre later som. Tror du toppsjefen i Microsoft ikke sitter og sliter seg i hårtustene over at alle angriper firmaet? Tror du ikke legen ler på bakrommet når en pasient har en eller annen merkelig deformasjon? Alle later som. Overflaten skal være glatt. Men under er det kaos. Alltid. Uten unntak. Lenke til kommentar
smeboe Skrevet 22. september 2005 Del Skrevet 22. september 2005 (endret) Jepp. Den viktigste evnen du kan ha er å late som. Lat som alt er under kontroll. Lat som du mener noe. Alle andre later som. Tror du toppsjefen i Microsoft ikke sitter og sliter seg i hårtustene over at alle angriper firmaet? Tror du ikke legen ler på bakrommet når en pasient har en eller annen merkelig deformasjon? Alle later som. Overflaten skal være glatt. Men under er det kaos. Alltid. Uten unntak. Det der er kanskje det smarteste innlegget jeg har lest noensinne. Alt er ikke som det ser ut! EDIT: skal vi deppe for det også? Endret 22. september 2005 av smeboe Lenke til kommentar
MrLeftfield Skrevet 22. september 2005 Del Skrevet 22. september 2005 Ta en test: -sett deg ned -tøm hodet for tankene -still deg så spørsmålene "Hvem er du? Hva er du?" - se om du finner svar Jeg finner hvertfall ikke det. Dette blir for rart/drøyt. nei NEI! jeg kom inn på den tanken på mandag å det endte med at jeg gikk hele dagen å vare ekstremt deppa jeg fant liksom ingen svar og ble mer og mer fustrert og bekymret Det er det som er. Jeg er sånn for det meste av tiden. Og liksom...prøver å forandre på singel statusen min, men herregud. Hvem vil ha ett vrak? ingen. Og da går det ikke ann å forandre på singel status. Da er jeg tilbake til de sirklene igjen. Alt jeg tenker om går i sirkler. Evige mot og for argumenter som går i sirkler uten å ende opp noe sted. Jeg blir både lei og vant til den guffne følelsen jeg går med hele tiden. Når det er folk rundt meg, er jeg livlig og normal. Men i det jeg kommer hjem til avslappet/uforstyrret miljø kommer de tankene til overflaten og jeg sliter. Det er så teit, siden jeg klarer å "patche" psyken til andre med positive ting, men jeg klarer faen ikke å patche meg selv. Blæh. Om jeg får lov å jobbe og får meg jobb, det første som står på prioriteringslista er par timer hos psykolog. Jeg takler det rett og slett ikke. Psyken min går evig i bølger, + og -. Det går såvidt opp i +, og når det går i minus, snakker vi ganske lagt ned. Like føkka som politikken til FrP. -_- Lenke til kommentar
MrLeftfield Skrevet 22. september 2005 Del Skrevet 22. september 2005 EDIT: skal vi deppe for det også? jeg gjør det, fordi alt rundt meg, eller meste parten er enten falsk eller folk later som (noe som er det samme som falsk, dvs "ikke virkelig"). Falske folk, falske meninger, falske relasjoner, falske oppfatninger, hva faen er det som er igjen av "virkelig" og "urørt" ? Lenke til kommentar
HuzZzla Skrevet 22. september 2005 Del Skrevet 22. september 2005 Jeg føler med deg. Har hun unskyldt seg? Takk. Ja, hun har unnskyldt seg. Hun vil bli sammen igjen, men det tror jeg ikke jeg klarer. Hun fortjener deg ikke, rett og slett. Hvis du tok dem på fersken, nakne i dusjen, i full gang, så tror jeg det er et bilde som ville svidd seg inn på netthinna mi i allefall Nei, dette kommer du over, og så finner du noen bedre. Jeg kan ikke tenke meg hvordan du har det nå, men har jo selv hatt "vanlig" kjærlighetssorg, og det går over! Hvis jeg hadde kommet hjem, og finni kjæresten min i dusjen med en annen fyr. Da hadde det klikka helt for meg. Tror jeg hadde klint til begge to. elsker henne så sinnsykt høyt, så jeg hadde rett og slett blitt knust fullstendig Jeg er som regel en veldig rolig person. Men første dama jeg var sammen med var med i 2 år, og de siste 6 mnd av forholdet var henne utro. Det såra meg noe så utrolig. Takler ikke å oppleve det igjen. Bare jeg tenker tilbake på det hu gjorde så ser jeg svart Lenke til kommentar
howzer Skrevet 22. september 2005 Del Skrevet 22. september 2005 Like føkka som politikken til FrP. -_- Nja, heller AP og SV da. AP går jo i sirkler til andre blir svimle. Ombestemte seg en fire-fem ganger om de var for eller mot det gamle forslaget til ny åndsverskslov. Lenke til kommentar
Acrid Skrevet 22. september 2005 Del Skrevet 22. september 2005 Ja, la oss trigge politisk diskusjon i denne tråden også. Yay! Lenke til kommentar
smeboe Skrevet 22. september 2005 Del Skrevet 22. september 2005 Det er det som er. Jeg er sånn for det meste av tiden. Og liksom...prøver å forandre på singel statusen min, men herregud. Hvem vil ha ett vrak? ingen. Og da går det ikke ann å forandre på singel status. Da er jeg tilbake til de sirklene igjen. Alt jeg tenker om går i sirkler. Evige mot og for argumenter som går i sirkler uten å ende opp noe sted. Jeg blir både lei og vant til den guffne følelsen jeg går med hele tiden. Når det er folk rundt meg, er jeg livlig og normal. Men i det jeg kommer hjem til avslappet/uforstyrret miljø kommer de tankene til overflaten og jeg sliter. Det er så teit, siden jeg klarer å "patche" psyken til andre med positive ting, men jeg klarer faen ikke å patche meg selv. Blæh. Om jeg får lov å jobbe og får meg jobb, det første som står på prioriteringslista er par timer hos psykolog. Jeg takler det rett og slett ikke. Psyken min går evig i bølger, + og -. Det går såvidt opp i +, og når det går i minus, snakker vi ganske lagt ned. Like føkka som politikken til FrP. -_- Du burde finne ut hva du tenker, formulere det og skrive en bok om det. Det er sånne spørsmål det blir god litteratur om... Av og til skriver jeg ned filosofiske betraktninger jeg tenker på... Lenke til kommentar
-¤Zen¤- Skrevet 22. september 2005 Del Skrevet 22. september 2005 Deppa fordi jeg tør ikke ta kontakt med drømme dama Lenke til kommentar
Loeve Skrevet 22. september 2005 Del Skrevet 22. september 2005 Deppa fordi jeg tør ikke ta kontakt med drømme dama Hvorfor i helvete er du deppa for noe du kan forhindre? Lenke til kommentar
snoopg Skrevet 22. september 2005 Del Skrevet 22. september 2005 Deppa fordi jeg tør ikke ta kontakt med drømme dama u are not alone, Lenke til kommentar
SkummelType Skrevet 22. september 2005 Del Skrevet 22. september 2005 Deppa fordi jeg tør ikke ta kontakt med drømme dama "Hei!, " Lenke til kommentar
Ernie Skrevet 22. september 2005 Del Skrevet 22. september 2005 Deppa fordi jeg tør ikke ta kontakt med drømme dama u are not alone, Tror vi utgjør en fin gruppe jeg Tror jeg har funnet verdens mest deiligste jente (meget subjektivt selvsagt) , og jeg er livredd for å ta kontakt. Grundig irriterenede å sitte og føle at jeg ikke fortjener henne, hu fortjener noe mye, mye bedre en meg. Hu fortjener en som ikke har medfølgende problemer. Nå har det heldigvis(?) vært en lang pause hvor jeg har hatt mulighet til å tenke over tingene osv., men i går så jeg henne igjen, og da var jeg tilbake til den meget onde og destruktive sirkelen Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817234daf Skrevet 22. september 2005 Del Skrevet 22. september 2005 Grundig irriterenede å sitte og føle at jeg ikke fortjener henne, hu fortjener noe mye, mye bedre en meg. Hu fortjener en som ikke har medfølgende problemer. Fullstendig feil tankegang. Ikke finn på å si det til henne en gang, for det er alt annet enn smigrende. Go for it. Skal ikke si at du ikke har noe å tape, men alle taper en gang i blant... Lenke til kommentar
Ernie Skrevet 22. september 2005 Del Skrevet 22. september 2005 Grundig irriterenede å sitte og føle at jeg ikke fortjener henne, hu fortjener noe mye, mye bedre en meg. Hu fortjener en som ikke har medfølgende problemer. Fullstendig feil tankegang. Ikke finn på å si det til henne en gang, for det er alt annet enn smigrende. Go for it. Skal ikke si at du ikke har noe å tape, men alle taper en gang i blant... Hadde det bare vært så vell. Hadde jeg bare vært helt eller nesten helt problemfri fysisk sett. Det er ikke helt ubegrunnet. Jeg har flere problemer jeg aldri kommer til å bli kvitt 100%. Jeg er pent nødt til å leve med det resten av livet. Sånn i praksis betyr det 3 operasjoner innen 2år pluss jevnlige kontroller derfra og ut livet. Kort sagt trenger jeg mentalt støtte. Det er ikke SÅ morsomt å føle seg fysisk forskjellig fra andre. Akkurat nå er det ikke vanskelig å se det heller Lenke til kommentar
Firesky Skrevet 22. september 2005 Del Skrevet 22. september 2005 Ta en test: -sett deg ned -tøm hodet for tankene -still deg så spørsmålene "Hvem er du? Hva er du?" - se om du finner svar Jeg finner hvertfall ikke det. Dette blir for rart/drøyt. nei NEI! jeg kom inn på den tanken på mandag å det endte med at jeg gikk hele dagen å vare ekstremt deppa jeg fant liksom ingen svar og ble mer og mer fustrert og bekymret Det er det som er. Jeg er sånn for det meste av tiden. Og liksom...prøver å forandre på singel statusen min, men herregud. Hvem vil ha ett vrak? ingen. Og da går det ikke ann å forandre på singel status. Da er jeg tilbake til de sirklene igjen. Alt jeg tenker om går i sirkler. Evige mot og for argumenter som går i sirkler uten å ende opp noe sted. Jeg blir både lei og vant til den guffne følelsen jeg går med hele tiden. Når det er folk rundt meg, er jeg livlig og normal. Men i det jeg kommer hjem til avslappet/uforstyrret miljø kommer de tankene til overflaten og jeg sliter. Det er så teit, siden jeg klarer å "patche" psyken til andre med positive ting, men jeg klarer faen ikke å patche meg selv. Blæh. Om jeg får lov å jobbe og får meg jobb, det første som står på prioriteringslista er par timer hos psykolog. Jeg takler det rett og slett ikke. Psyken min går evig i bølger, + og -. Det går såvidt opp i +, og når det går i minus, snakker vi ganske lagt ned. Like føkka som politikken til FrP. -_- det akuratt slik jeg oxo har det! har de siste ukene vurdert psykolog, problemet er bare at jeg vet ikke hva andre kommer til å si.. og foreldrene mine kommer sansynligvis til å spør meg om at lass med spørsål som jeg ikke takler jeg har foresten funnet meningen med livet ( iallefall mitt liv ) man skal stå opp tidlig om morgen og jobbe av alt man har og når man er ferdig på jobb/skole skal man gå hjem å sove å stå opp neste morgen og gjøre det samme! høres kansje sykt ut, men jeg blir seriøst deppa av å ikke ha noe å gjøre... jeg må gjøre noe for å ikke komme inn på slike tanker som jeg har hatt de siste månedene Lenke til kommentar
MrLeftfield Skrevet 22. september 2005 Del Skrevet 22. september 2005 Det er det som er. Jeg er sånn for det meste av tiden. Og liksom...prøver å forandre på singel statusen min, men herregud. Hvem vil ha ett vrak? ingen. Og da går det ikke ann å forandre på singel status. Da er jeg tilbake til de sirklene igjen. Alt jeg tenker om går i sirkler. Evige mot og for argumenter som går i sirkler uten å ende opp noe sted. Jeg blir både lei og vant til den guffne følelsen jeg går med hele tiden. Når det er folk rundt meg, er jeg livlig og normal. Men i det jeg kommer hjem til avslappet/uforstyrret miljø kommer de tankene til overflaten og jeg sliter. Det er så teit, siden jeg klarer å "patche" psyken til andre med positive ting, men jeg klarer faen ikke å patche meg selv. Blæh. Om jeg får lov å jobbe og får meg jobb, det første som står på prioriteringslista er par timer hos psykolog. Jeg takler det rett og slett ikke. Psyken min går evig i bølger, + og -. Det går såvidt opp i +, og når det går i minus, snakker vi ganske lagt ned. Like føkka som politikken til FrP. -_- Du burde finne ut hva du tenker, formulere det og skrive en bok om det. Det er sånne spørsmål det blir god litteratur om... Av og til skriver jeg ned filosofiske betraktninger jeg tenker på... filosofiske betrakninger, ja. De drukner hjernen min i, for å være helt ærlig. Kanskje det som forårsaker dårlig søvn, hodepine og generelt bedritent "humor" hver dag. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg