Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Men en ting har vi tilfelles. det er at pcen er en plass nesten uten bekymringer.. vi sitter jo her hver dag... fordi vi hater det andre rundt oss.. :ermm:

feil :p jeg hater evig zed`a og atticus^ @ #hw.no på efnet. De slenger meningløs dritt og slenger ut dårlige forsøk på mobbing. Hva gjorde jeg? jo, /ignore. Og vet du hva? det er DEILIG. Nettet kan være nokså fult av bekymringer, men herregud, vi snakker om internett her.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Men en ting har vi tilfelles. det er at pcen er en plass nesten uten bekymringer.. vi sitter jo her hver dag... fordi vi hater det andre rundt oss..  :ermm:

feil :p jeg hater evig zed`a og atticus^ @ #hw.no på efnet. De slenger meningløs dritt og slenger ut dårlige forsøk på mobbing. Hva gjorde jeg? jo, /ignore. Og vet du hva? det er DEILIG. Nettet kan være nokså fult av bekymringer, men herregud, vi snakker om internett her.

En ting! = :wee:

Lenke til kommentar
men er så redd for og oppleve alt på nytt.. alt det gammle vonde..

Yupp. Jeg er redd for det samme. 2 år er mye, og jeg har mistet 2 år av min livs viktigste tidspunkt: 18-20år. Og jeg vet at jeg rett og slett NEKTER å bruke 2 år til på meningsløs piss som ikke burde å gå inn på meg i det hele tatt. "Im too good for this shit" :D

 

Hev deg over det.

Lenke til kommentar
Seriøst.. lurer på hvorfor jeg ikke har vært her før.. dette har gitt meg mere mot liksom.. å høre alt dere vet om slike ting.. men er så redd for og oppleve alt på nytt.. alt det gammle vonde..

 

men jeg skal se fremover nå

samme hva alle andre sier

 

 

Takk :)

godt å høre at du føler deg bedre :yes:

ble litt bedre humør selv da jeg leste at jeg ikke var den eneste som hadde en ræva dag ;)

Lenke til kommentar

Hmm. Aldri trodd jeg skulle si noe som dette men, here it comes.

 

Akkurat nå sitter jeg på rommet mitt bofellesskaphybelen i stavanger. Her bor jeg fordi jeg går VK1 Brønnteknikk. Bor opprinnelig i Trodheim. Leiligheten er helt jævlig. Når vi kom hit var det allerede en søppelsti etter de forrige. Alt som sto i skapet på kjøkkenet var skittent og ufyselig kvalmt. Vi har fått vaska opp osv ganske bra. Men noen ting irriterer oss fortsatt. Vaskemaskina lekker som bare juling. Tørketrommelen tørker ikke klær i det hele tatt. Huseieren orker ikke å gjøre noe med det. Det er ikke oppvaskmaskin (greit nok). Huseieren buser bare rett inn i leiligheten når det passer ham, banker ikke eller noe. En gang strømmen gikk her, så ringte jeg ham for å høre etter hvor sikringsskapet var i dette leilighetshuset. Da var han frekk nok til å spørre om vi hadde bråket og om det var noen som kunne ha gjort det med vilje. En av de jeg bor sammen med fant også en sprøytespiss i oppgangen vår, full av blod. Han ringte huseieren, måten han reagerte på var akkurat som om han viste om det. Han kunne hvertfall informert oss som bor her om at det bor en junkie her så vi kan være mer forsiktig med å ha døra open. Hvem vil vel ha en junkie som har flippa i leiligheten sin? (Syns det var rart at han hadde klaget på at døra var ulåst selv om det var folk hjemme).

 

Det der er bare en liten del. Jeg har søkt om jobb på Coop Norge Stavanger i på tørrvarelageret. De ringte i dag, leeeeenge etterpå, men jeg klarer å komme borti legg på knappen. Jeg ringer nr opp igjen men kommer til sentralbord og vi klarer ikke å finne ut hvem som ringte. Off!

 

Jeg har sendt inn underskrift til lånekassen for å bekrefte opplysninger om stipendutbetaling for en uke siden. De har enda ikke sett på brevet. Jeg har 200 kroner som jeg er nødt til å leve på til de sender meg førstestipend. Jeg tørr ikke bruke penger, er dritsulten og drit syk. Jeg er ganske deprimert for tiden. Jeg trodde dette ikke kom til å være noe problem. Men å være borte fra kjæresten sin, og livet jeg hadde i Trondheim er tungt. Om dagene her har jeg ingen ting å gjøre. Kjeder meg halvt i hjel. Kjæresten min, som jeg har vært sammen med i over ett og et halvt år har hatt veldig tøffe tider i året som har godt. Hun har vært veldig depressiv og har vært på kanten til å tatt livet sitt flere ganger. Dette har vært en veldig tung periode for meg. Jeg handlet ikke rett bestandig og gjorde det av og til værre. Hvorfor vet jeg ikke men jeg tror det hadde noe med det å ikke forstå helt.

 

Hun var tøff nok til å skaffe seg selv hjelp. Går nå til psykolog, det er veldig tungt for henne noen ganger. Vet ikke helt om det har hjulpet. Mine og hennes foreldre var nærvøse for at jeg kunne få komplikasjoner av dette. Jeg var fast bestemt på at det ikke ville det, men nå er jeg ikke sikker. Jeg har alltid ønsket å være der for henne, men fikk det ikke alltid til. Nå virker det som om ting går litt bedre for henne. Før var hun ekstremt lite ute og tilbringte tid nesten kun med meg. Nå har hun kommet seg ut og klarer å være på fest med mine og hennes venner. Dette har jeg alltid sagt at jeg ville at hun skulle. Det er jo kjempebra. Men det som er ekkelt er at hun ikke klarte det når jeg var der, kansje det bare hadde noe med timing å gjøre, men jeg klarer ikke å si det til følelsene mine. Jeg føler egentlig at jeg har vært et hinder for henne... I tillegg har jeg også ringt henne noen ganger hun har hatt det kjempebra, for så å starte en krangel, å ødelegge alt for henne. Det er skikkelig jævlig. Tror det kan ha noe med sjalusi å gjøre, siden jeg sitter her i en fremmed by uten noe å foreta meg til. Jeg føler meg rett å slett skikkelig deprimert for tiden. Pappa sa at han viste at de to første ukene ville gå sakte, å så ville det gå greit. Totalt feil. De første ukene gikk fort. Nå går vær dag så sakte at jeg er på kanten til å begynne å gråte. Jeg fikk besøk av kjæresten min forrige helg. Til da hadde ting gått forsåvidt greit. Det var ei kjempedelilig helg, men når jeg kjørte henne til flyet igjen, ble det tungt. Når hu forsvant inn på flyet, tok jeg bilen å kjørte på siden av flyplassen slik at jeg kunne se flyet lette fra siden. Den siden jeg viste at hun satt på. Jeg ventet til klokken ble 21:20 og så flyet gikk opp i luften. Jeg blinka med langlysene mot flyet med håp om at hun skulle se det. Det var skikkelig ekkelt å se flyet stikke av med kjæresten min. Jeg gråt hele veien hjem mens jeg så opp mot flyet på himmelen som ble mindre og mindre.

 

Hadde jeg bare hatt kjæresten min her... Det er så lite som skal til før vi krangler på telefonen. Det er ikke morsomt. Skulle ønske hun var her. Det hadde gjort ting så mye lettere. Jeg elsker henne!

 

Dette er noen grunner til at jeg er deprimert. Noe jeg aldri trodde jeg skulle bli. Jeg er syk, savner livet mitt, har 200kr å leve på til lånekassen betaler ut førstestipend, har ikke bensin på bilen, bor i en elendig leilighet. Kjeder rævva av meg om dagene. :cry:

 

Vel, jeg vet det ble ganske langt. Jeg bare skrev det jeg følte for. Måtte nesten stoppe meg selv for jeg kunne ha skrevet over dobbelt så langt. Men det blir litt mye syting. Jeg innrømmer at jeg er deprimert, noe jeg er stolt over, aldri trodd jeg skulle gjøre det... Men uansett, om du leste alt... Takk!

Lenke til kommentar

 

"Ole Christian, Åja det er han som kaster stoler på folk hver fredag og sånt det, han som klikker og bare er sur"

 

Lite hyggelig å høre.

Akkurat slik var det for meg på barneskolen, med det var fordi jeg er så utrolig dårlig taper og derfor hater å tape. Andre barn viste om det da så, de viste hvordan de skulle fyre meg opp når jeg eller laget mitt tapte i fotball i friminuttene. Var bare rett og slett fordi jeg var så veldig oppslukt av fotball og tok det 100% seriøst. Husker da jeg var 6 år gråt jeg og var helt utenfor når vi tapte fotballkamper.

 

Ler bare av det i dag. Tenker bare, søren så hooka jeg var på fotball.

Endret av chris
Lenke til kommentar
*snip*

Uff, hørtes ikke bra ut. Har du prøvd å dra ned til butikken og snakke med de og forklare at du kom nær feil knapp og slikt?

 

Har ikke opplevd noe spes av det du skreiv der, så jeg har ikkeno å si om det annet enn at det høres kjipt ut.

Er ikke en butikk, det er hovedlageret til Coop. En del anstatte... Uansett må du henvende deg til resepsjon å si hvem du skal snakke med. Blir ikke så lett... Prøvde jo å ringe tilbake.

Endret av ViVentis
Lenke til kommentar

syntes du er flink jeg viventis :)

 

jeg krangler også mye med kjærsten min når jeg ikke kan være med henne så ofte jeg vil. det er skikkelig tungt..

 

kan du ikke være med de du bor i leilighet med? dra litt mer ut, og begynn med noe nytt...? det suger å kjede seg, men det er ganske så lett å finne på noe.

når kjeder meg, setter jeg meg aldri på dataen, fordi da bare kjeder meg enda mer. hvis det stedet du bor i er så forferdelig dårlig, syntes jeg du skal snakke med verten din. det finnes sikkert måter å få no nye ting.

 

hvis du har bra referanser, og har hatt noen jobber før syntes jeg du kanskje sløver litt med å søke jobb.. med mindre stedet du bor er helt øde, så burde du søke alle steder det er mulig.. :)

 

lykke til videre!

 

james

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...