PlatinumFlyer Skrevet 15. september 2005 Del Skrevet 15. september 2005 Legen i dag skal helst bekrefte at jeg ikke har det, for en legeattest. Men visst pokker har jeg anoreksi... Lenke til kommentar
darkness| Skrevet 15. september 2005 Del Skrevet 15. september 2005 hvis du har kyssesyken så burde du vel egentlig ha holdt sengen uansett? eller? Livet går i bølger,noen ganger er man nede,andre ganger er man oppe... man må bare ta det som det kommer og vente til at det topper litt igjen...sånn gjør jeg i værtfall,og det funker...trur jeg...litt da...kanskje ikke? joa,litt så ... Akkurat da jeg fikk konstatert kyssesyken hadde jeg fagprøve. Det var i slutten av juni. Kunne ikke legge meg hjemme, måtte være på jobb fra tidlig til sent om kvelden/natten. Blødde neseblod nesten hver dag Så gikk det en peride der jeg følte meg litt bedre. Hadde sommerferie, var en tur til Hellas, slappet litt av der. Trodde egentlig at jeg var blitt frisk. Så flyttet jeg fra Bergen til Hønefoss. Gikk et par uker, begynte på skolen og plutselig ble jeg kjempedårlig. Har stort sett ligget i sengen i to uker. Kan ikke være mer borte fra skolen egentlig, jeg har jo såvidt vært der. Går jo glipp av alt (ironisk at jeg skulket i dag). Jaja. Dette går råkt åt helvete. Har søkt på flere jobber, men ingen vil ha en med bare IKT-driftsfagutdannelse. Lenke til kommentar
FrenChie Skrevet 15. september 2005 Del Skrevet 15. september 2005 Kjipt, JoachimR. Søstra mi hadde anoreksia, og det ble bare værre og værre. Hun var nede i 35 kilo som 16åring, og legene sa at hun kunne kolapse og dø når som helst. Hun måtte sove med, rør som foret henne med mat (gjennom nesa). Hun så seriøst ut som om hun hadde vært i konsentrasjons leir... Helt forferdelig. Men heldigsvis kom hun seg ut av det, etter å ha vært innlagt i 2 år. Jeg vet at en person som ikke har opplevd det ikke kan sette seg inn i situasjonen. Men, du må ta tak i det så fort som mulig, og jobbe med deg sjølv.. Uansett hvor tungt det vil være. Hvis ikke blir det bare værre. Lykke til.. Lenke til kommentar
PlatinumFlyer Skrevet 15. september 2005 Del Skrevet 15. september 2005 Jeg er ikke sååå ille som din søster, men jeg bør gå opp mellom femten og tyve kilo - en god del... Innleggelse er ikke aktuelt lenger, jeg har kommet meg såpass. Men noen dager, som i går, så bare går detikke. For totalt vegring... Og blir kvalm. Og kvalm over hva jeg gjør. Uff... Lenke til kommentar
Ø.B. Skrevet 15. september 2005 Del Skrevet 15. september 2005 Jeg er ikke sååå ille som din søster, men jeg bør gå opp mellom femten og tyve kilo - en god del... Innleggelse er ikke aktuelt lenger, jeg har kommet meg såpass. Men noen dager, som i går, så bare går detikke. For totalt vegring... Og blir kvalm. Og kvalm over hva jeg gjør. Uff... Ta tak i det. Spis mer hver dag. Utifra det du har skrevet før så hiver du ikke akkurat innpå til frokost. Noe må du gjøre. Oppsøkt kostholdsekspert som kan gi deg noen tips? Hjelper kanskje Lenke til kommentar
xD^^ Skrevet 15. september 2005 Del Skrevet 15. september 2005 Æsj, det er en som er større enn meg som driver å pirker på meg hele tiden. Jeg går i 10'ende, men er en av de minste og svakeste.Han slår meg i skulderen og spenner bein på meg, kaster penalet mitt unna og sånne ting. Det er ikke godt. Vi var jo venner før. Aner ikke hva det er.... Si ifra til skolestyret. Hvis det ikke hjelper, så kan du stikke han i øyet. Eventuelt få hjelp fra noen venner. Gi det et par år så jevner det seg ut ... han er bare det man kaller barnslig. Eventuelt ta tak i han en dag og måk trynet hans ned i pulten så det spruter tenner. Det funker også ... sånne mennesker er som regel bare lite selvsikte tapere. Jeg har prøvd å ta igjen, men som sagt, jeg er svak. Dessuten, hadde jeg slått til han ville han banket meg så fryktelig. Jeg tror det er fordi jeg er venn med ei han liker Skjønner ikke hva som er problemet han? Er han sjalu tro? Lenke til kommentar
PlatinumFlyer Skrevet 15. september 2005 Del Skrevet 15. september 2005 Jeg er ikke sååå ille som din søster, men jeg bør gå opp mellom femten og tyve kilo - en god del... Innleggelse er ikke aktuelt lenger, jeg har kommet meg såpass. Men noen dager, som i går, så bare går detikke. For totalt vegring... Og blir kvalm. Og kvalm over hva jeg gjør. Uff... Ta tak i det. Spis mer hver dag. Utifra det du har skrevet før så hiver du ikke akkurat innpå til frokost. Noe må du gjøre. Oppsøkt kostholdsekspert som kan gi deg noen tips? Hjelper kanskje jeg går til ernæringsfysiolog annen hver uke, og hun ringer meg også ca to ganger per uke. Så jo da, det tas nok tak i... Lenke til kommentar
Passasjer Skrevet 15. september 2005 Del Skrevet 15. september 2005 Jeg fikk et anfall av depresjon på skolen i dag. Kjærlighet og dritt. Faen jeg er lei, burde ikke være så vannskelig... Lenke til kommentar
MrLeftfield Skrevet 15. september 2005 Del Skrevet 15. september 2005 for å begrunne mitt innlegg angående jenter http://www.nattguiden.no/reportasjer/1649 nemmlig det som er problemet mitt. Lenke til kommentar
sofarot Skrevet 15. september 2005 Del Skrevet 15. september 2005 Jeg er ikke sååå ille som din søster, men jeg bør gå opp mellom femten og tyve kilo - en god del... Innleggelse er ikke aktuelt lenger, jeg har kommet meg såpass. Men noen dager, som i går, så bare går detikke. For totalt vegring... Og blir kvalm. Og kvalm over hva jeg gjør. Uff... Ta tak i det. Spis mer hver dag. Utifra det du har skrevet før så hiver du ikke akkurat innpå til frokost. Noe må du gjøre. Oppsøkt kostholdsekspert som kan gi deg noen tips? Hjelper kanskje Støtter deg Ø.B. Selv vært syk, men..kom seg da mamma og pappa tok tak i det og regelrett tvingte meg til å spise. IKKE tale om jeg fikk forlate huset, før jeg hadde spist! Lenke til kommentar
Luv Skrevet 15. september 2005 Del Skrevet 15. september 2005 Hør "Mad World - Gary Jules"... Den er grei når man er trist.. Lenke til kommentar
Bogan Skrevet 15. september 2005 Del Skrevet 15. september 2005 (endret) spiseforstyrrelser er ikke så lett. og det er ikke det samme som slanke hysteri. det er faktisk en sterk sykdom. er ikke bare komme med moral prekner. Å bli tilnærmet frisk krever så enormt mye, og det vil ikke oppnås ved tvang, men med forståelse og hjelp. Og har man spiseforstyrrelse5r vil man alltid ha det, man lærer seg bare å leve med det. Det er ufattelig for oss som ikke har det å tenke seg at det går ann og hvordan det er.. En tror sikkert det er viljestyrt, liktsom å slutte å røyke etc, men det er ikke det. Dette er en sykdom ikke en vilje. Å skjønne hva det er er som å vite hva cola smaker uten aldri ha smakt et cola produkt. Endret 15. september 2005 av Bogan Lenke til kommentar
TLZ Skrevet 16. september 2005 Del Skrevet 16. september 2005 Bogan:Jeg kan nok ikke vite hva anoreksia er, men jeg synes du er litt bombastisk på noen ting. "g har man spiseforstyrrelse5r vil man alltid ha det, man lærer seg bare å leve med det." Vil tro at det faktisk er mulig å bli frisk. "En tror sikkert det er viljestyrt, liktsom å slutte å røyke etc, men det er ikke det. Dette er en sykdom ikke en vilje." Det er ikke så enkelt som det. Depresjon(som helt klart kan kalles sykdom) kan være viljestyrt, en VIL seg selv ondt, men det betyr ikke at det er helt greit. Viljen kan 'korrupteres', den kan bli noe annet enn det den hadde vært hvis en hadde vært frisk. (Sier at det ikke er slik det ER, men synes du er aalt for bombastisk i konklusjonene dine...) Lenke til kommentar
Bogan Skrevet 16. september 2005 Del Skrevet 16. september 2005 Bogan:Jeg kan nok ikke vite hva anoreksia er, men jeg synes du er litt bombastisk på noen ting. "g har man spiseforstyrrelse5r vil man alltid ha det, man lærer seg bare å leve med det." Vil tro at det faktisk er mulig å bli frisk. "En tror sikkert det er viljestyrt, liktsom å slutte å røyke etc, men det er ikke det. Dette er en sykdom ikke en vilje." Det er ikke så enkelt som det. Depresjon(som helt klart kan kalles sykdom) kan være viljestyrt, en VIL seg selv ondt, men det betyr ikke at det er helt greit. Viljen kan 'korrupteres', den kan bli noe annet enn det den hadde vært hvis en hadde vært frisk. (Sier at det ikke er slik det ER, men synes du er aalt for bombastisk i konklusjonene dine...) Kan forklare litt: Man blir tilsynelatende frisk, men alltid vil man ha et anstrengt forhold til mat. På en måte som en alkoholiker som er tørrlagt, blir frisk men har ikkeet normalt forhold til alkohol. Skjønner hva du mener. For det er jo en sykdom som handler om vilje. Hva jeg mente er at det hjelper lite å bli tvangsfort for å sette det på spissen. Man vet jo selv at det ikke er bra at man må spise etc, men alikevel går det ikke, alikevel vil man bli slankere. Man er rett og slett syk Lenke til kommentar
PlatinumFlyer Skrevet 16. september 2005 Del Skrevet 16. september 2005 Du blir aldri helt frisk, det vil alltid ligge der. Men du kan bli tilnærmet frisk og ikke tenke noe særlig på det. For meg gikk det så langt at jeg ødela hjertet mitt - og jeg vil antagelig alltid måtte gå på hjertemedisin. En kraftig påminner. Hvor viljestyrt det er - det vet jeg ikke. Selv føler jeg meg temmelig ansvarlig for hva jeg har gjort med meg selv, og ja, jeg klandrer meg selv. Hvor rett det, vet jeg ikke, men jeg klandrer jo selvsagt meg selv for å ha påført meg det her. Jeg har faktisk ikke helt bestemt meg for om jeg vil kalle det "sykdom". Lenke til kommentar
TLZ Skrevet 16. september 2005 Del Skrevet 16. september 2005 Jeg synes sykdom nesten er feil ord for psykiske saker, jeg vil heller kalle dem "tilstander". Men det kommer igjen ann på definisjoner og den slags... Lenke til kommentar
Arangaras Skrevet 16. september 2005 Del Skrevet 16. september 2005 Spisevegring, anoreksia, bulimi.. Alt det der er ein skuldig i sjølv. Eg beklagar å vere hard mot folk, men det er slik det er. Eg las ein gong om ei jente som hadde anoreksia. Det blei so gale med ho at ho måtte bli innlagt på sjukehus. På sjukehuset kom ho på rom med ei som var veldig sjuk (ein eller anna form for kreft), og dei blei gode vennar. Det som opptok jenta med kreft, var at ho so gjerne ville ut frå sjukehuset. Ho ville so gjerne ut og treffe vennane sine, feste, ete god mat, shoppe. All moroa som ho gjekk glipp av på grunn av sjukdommen som hadde råka ho. Ei ung jente i sin beste alder som måtte bruke dag ut og dag inn på sjukehuset. Ho med anoreksi såg det her, og forstod kor utruleg enkel saka var for ho, i forhold til ho med kreft. Nesten på dagen begynte ho å ete normalt. Ho ville ut og leve livet. For seg sjølv og venninda. Eg blir so sint når folk kastar vekk livet sitt på slike ting sjølv om eg forstår dei so altfor godt. Forbanna kroppsfikseringa i samfunnet, press frå både familie og vennar. Sjølv har eg ein del kilo for mykje, men eg nektar å la samfunnet tvinge meg til å slanke meg, berre fordi at det er slik kroppsidealet er! Når den dagen kjem at eg kanskje skal døy, gjerne litt for tidleg for at eg ikkje har levd heilt riktig, skal eg le legen i trynet. Javel, eg har vel kanskje ikkje verdas lengste liv, men eg gjorde iallefall noko med det! Lenke til kommentar
darkness| Skrevet 16. september 2005 Del Skrevet 16. september 2005 Det er psykisk, ja. Det er bare du som kan gjøre deg selv frisk, ja. Men man er ikke skyldig i det selv. Lenke til kommentar
PlatinumFlyer Skrevet 16. september 2005 Del Skrevet 16. september 2005 Nesten på dagen begynte ho å ete normalt. Ho ville ut og leve livet. For seg sjølv og venninda. Da har du ikke anoreksi... Lenke til kommentar
Bogan Skrevet 16. september 2005 Del Skrevet 16. september 2005 Nesten på dagen begynte ho å ete normalt. Ho ville ut og leve livet. For seg sjølv og venninda. Da har du ikke anoreksi... Jepp. Det er så mange som ikke fatter hvordan slikt er. ikke at jeg gjør det selv. Men det er ikke viljestyrt i den forstand. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg