Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Qwseyvnd]

Stakkars...det må vel være en grunn!! Ellers finn deg en ny og sjekk innom babethread ;D

[atticus]

Jeg savner dimiles

[Domodyret]

Jeg óg

[Christian86]

må spørre om noe:

 

hvor nært burde jeg la noen komme meg når jeg begynner å studere?

Så nære at de kjenner meg, men ikke vet at jeg av og til sliter ganske heftig, eller?

[Mauro]

vel, nå er ikke jeg den som oppfatter de sosiale reglene helt, kanmskje fordi jeg har vært mer eller mindre alene i 3 år. og etter 3 år på ungdomskolen med "du er feit" "æsj" i dusjen i gymmen gjør det noe med selvtilliten. Og et "sexy" grr (eller hva nå jeg skal si) og så le mens de ser på magen min, som er en god del større enn sixpack.

Dette er veldig leit for meg å høre, for jeg veit akkurat hvordan det er.

Det du kan tenke på som kanskje hjelper litt er at ingen mennesker er perfekte, og de som plager deg slik, gjør det fordi de selv har problemer med selvitilliten, de har sine ting som de plages med og gjennom å heve seg over deg med og mobbe deg så får de m,er selvfølelse.

Bare spør en psykolog så kommer nok han til å si det samme.

 

Når du blir litt eldre kommer du til å lære å være stolt av den du er, og ikke bry deg om hva andre sier.

jeg kan ihvertfall si at de har lykkes....

Vel, noen ganger så spøker folk også fordi de ikke tenker over hva den andre føler, igjen da særlig ungdommer som ikke har så mye erfaring.

 

Det beste rådet jeg kan tenke meg er og enten begynne å trene(gjerne gå å få hjelp av en psykolog eller en fysioterapeut på trenings senteret).

 

Jeg er selv litt overvektig men though har aldri hatt dårlig selvfølelse pga det, men føler at jeg burde gå ned i vekt pga hjertesykdommer etc når jeg blir eldre.

 

Jeg har hittil gått ned 10 kilo på 4 måneder, etter å ha sluttet med cola og mye annet usunn mat.

 

Det er IKKE umulig uansett hvor umulig du tror det er.

 

Eller så kan du prøve å tenke at (vet det er nesten umulig for deg akkurat nå) folk egentlig ikke tenker på at DU er tjukk, de sier heller spøker for å heve sin egen selvtillit eller ut av ignoranse for dine følelser.

 

Jeg kunne ønske jeg kjente deg irl, så kunne vi hatt prater om ting fordi det blir ikke det samme over internett.

Men håper det blir bedre videre for deg.

men min tankegang har jo vært retta med at folk er fiendtlige mot de svake (les: meg) pga kommentarer på ungdomskolen, så JEG føler automatisk når jeg handler klær at hvis buksa er i størrelse 32, og den ikke passer så føler jeg at kassamannen tar det som, oj du er tjukk... så det har faktisk hendt jeg har kjøpt en bukse for liten bare pga det... .

 

så eneste måte jeg har kommet i kontakt med mennesker er via internett og chatting, men de kommer jeg høyst sannsynlig til aldri å treffe i virkeligheten.

 

Men jeg har blitt lovt av BUP til å få psykolog før 15.09

 

Og jeg håper virkelig tingene bedrer seg på VGS, skal be spesifikt skolen om å komme i en klasse uten noen fra gamleskolen (hvis det går).

Hmm... Om jeg var deg ville jeg begynt å trene litt... Tror det hjelper godt på selvtillitten din. Tror ikke du trenger noen psykolog. Jeg er selv 1.78 og veiver 84kg, så ja, jeg er feit selv, eller lubben om du vil Men jeg har aldri brydd meg, og jeg gir rett å slett faen :!: Men har heller aldri opplevd den mobbingen du snakker om, så der skal jeg ikke uttale meg. Gi de som mobber deg ordentlig juling Hehe. Vekta hjelper litt skal du se Haha

 

Lykke til !

[Andreaz_]

Bare sånn at det er sagt... Er like ille å være for tynn

[Vain]

må spørre om noe:

 

hvor nært burde jeg la noen komme meg når jeg begynner å studere?

Så nære at de kjenner meg, men ikke vet at jeg av og til sliter ganske heftig, eller?

Det kommer jo ann på hvor gode venner det er snakk om. En normal venn som du kun møter på skolen og kanskje fester med en gang i blant, trenger kanskje ikke å vite noe som helst.

 

Før eller siden så tror jeg du må fortelle hvordan du har det til noen. Ikke alle trenger å vite om det, men det er kanskje greit om noen gjør det? Dette er egentlig en ting du selv kan vurdere mye bedre enn tilfeldige folk her. Kanskje er det å fortelle om hvordan du har det til en god venn starten på å bli kvitt problemene?

[Christian86]

mulig det, men erfaringen er at de stikker med halen mellom bena straks sjansen byr seg.

 

Tror jeg kontrollerer meg langt mer fremover. Begrenser ærligheten litt mye mer...

 

De fleste som kjenner meg vet det, men vet bare tre stykker som genuint bryr seg nok.

[Canute]

Bare sånn at det er sagt... Er like ille å være for tynn

Jupp, har det helt likt. Jeg spiser mye men legger aldri på meg. (Drømme scenario for noen, mareritt for andre)

[co2]

Bare sånn at det er sagt... Er like ille å være for tynn 

Jupp, har det helt likt. Jeg spiser mye men legger aldri på meg. (Drømme scenario for noen, mareritt for andre)

For høyt stoffskifte isåfall

[Bleelekwwl]

Samma her. Eneste jeg har blitt "mobba" for er at jeg er så stille og lukket. Uansett, så er det en menneskelig "low" å rakke på andre.

[sofarot]

Samma her. Eneste jeg har blitt "mobba" for er at jeg er så stille og lukket.

Årh, kjenner sinnet over mobbere stiger.

 

 

Jeg HATER mobbing. Vært utsatt for sånnt dritt selv!

 

 

Føler med deg...

[darkness|]

Hvorfor?

 

Hun betyr så mye for meg, derfor går jeg å bekymrer meg for at det er noe som skal ødelegge forholdet, eller at det skal skje noe med hu. Er utrolig ekkelt å gå å tenke på, får en ekkel følelse i hele kroppen.

Før var jeg mer med venner og festet, men nå dropper jeg det til fordel for henne.

 

Er litt ironisk på en måte. Før jeg møtte henne tenkte jeg mer slik;

REGEL NR 1! Jenter er noe jeg ikke skal/kommer til å bli alt for glad i, de skal bare rotes med!!

Men dumme meg måtte bli sammen med noen jeg ikke kan klare å slå opp med.

Grunn: Hun er alt for deilig på alle måter.

 

Men det gikk ikke lenge før jeg møtte noen som betyr så alt for mye for meg.

Burde jeg være glad for det?

Du bør nok sette deg ned og tenke litt over ting. Det er ikke sunt å gå rundt og bekymre seg hele tiden. Det er utrolig mange ting som KAN skje. Sørg heller for at hun vet hvor mye hun betyr for deg, slik at dersom det en gang eventuelt SKULLE skje noe galt, så har du ro i sjelen fordi du fikk vist henne hvor mye hun var for deg. Lev i nuet, ta vare på det du har, hvis ikke går tiden fra deg uten at du fikk elsket til fulle.

[XzYLsiT]

Nesten alt går rett ned for meg nå.

. Eneste som går bra er skolen.

Det med meg og damer går bare rett ned, Damer liker meg, ja. Men enten så skjer det noe som ødelegger ALT... Som f.eks. rykter, og at jeg er redd.

Og en annen ting er kompisene mine. Det sosiale går nesten bare nedover nå...

Nesten alle kompisene mine er "fakes". Mange sprer falske rykter om meg . De holder aldri ord heller. JEg har ett få fåtall med kompiser, men alle bor langt unna...

De kunne jeg besøke med mopden, men mopeden var på verksted, måtte vente i 3 uker på den mopeden. Og nå IGJEN. Så må den på verksted. Det skjedde noe galt igjen.

 

Hmm.. Eneste grunnen jeg har å leve er for skole, fremtid, og fordi at slekt og bekjente som står meg nær ikke skal bli såret... Føles så meningsløst og tomt å leve. Det har vært slik en stund for meg nå... LEI .

[SimDaDim]

Hmm.. Eneste grunnen jeg har å leve er for skole, fremtid, og fordi at slekt og bekjente som står meg nær ikke skal bli såret... Føles så meningsløst og tomt å leve. Det har vært slik en stund for meg nå... LEI .

Høres nesten ut som at du tenker i de baner å ta livet ditt....

 

Uansett om du tenker slik eller ikke, les dette først:

 

Jeg hadde en bekjent som tok livet sitt her nå etter jul. Han var like gammel som meg, 17 år. Det kom som et sjokk på alle! Hele 1. klasse på vgs skolen ble satt ut av det, ca 1000 elever, og hele byen her hørte om det (Larvik). Jeg gikk i klasse og er veldig god venn med hans beste kammerat. Jeg fikk høre og oppleve hvor utrolig tungt det er for de å oppleve noe sånnt. Hele bygda kjente han jo.

 

Det dumme var at han hadde all grund til å leve. Han hadde flust av venner, gode karakterer og livet hans så veldig bra ut for oss som så det fra utsiden. Men han hadde det ikke så bra selv trodde han. Han trodde ingen brytte seg (antar jeg da), men det er ALTID det.

 

Når man tar sitt eget liv så kan man risikere å ødelegge andre mennesker for livet. De som føler seg skyldige i at du gjorde det, de vil neppe få fred. Dine nærmeste vil alltid sitte med spørsmålet "hva gjorde jeg galt", og de vil slite veldig.

 

Så før man i det hele tatt tenker på tanken om å ta sitt eget liv, tenk over hva du gjør mot andre.... Snakk med noen. Det er ALLTID noen som er åpene, og skjønner problemet ditt. Snakk med en kammerat om det. Snakk med noen voksene. Snakk med noen du stoler på. Ofte så kan det være godt å snakke med ei veninne om det. Jenter er utrolig mye mer dyktige til slike ting som handler om føleleser og slikt, de vil forstå deg veldig godt!

 

Var ikke bare rettet mot deg XzYLsiT, men generelt til alle på denne tråden som tenker i de baner.

 

BTW, jeg vet hvordan det er å miste noen som står en nærme. Farfar døde i går kveld og familien er i total sorg.. Uansett når noen dør, så er det trist.

[XzYLsiT]

Nei. Det er derfor jeg ikke gjør det.

Jeg vet hvor tungt det kan være å miste noen ja...

R.I.P.

Endret 25. juli 2005 av XzYLsiT

[SimDaDim]

Nei. Det er derfor jeg ikke gjør det.

Jeg vet hvor tungt det kan være å miste noen ja...

R.I.P.

Prøv å jobb med deg selv. Se om du har satt deg for høye sosiale mål.

 

Jeg er kristen, men sier deg dette siden det uansett er et godt råd til å komme seg opp på beina igjen: Ta kontakt med noen kristene rundt din alder. Ikke for å drive med reklame for kristendomen, men kristene mennekser pleier ofte å være veldig åpene og inkluderende.

 

Men som sagt, jenter har hjulpet meg veldig gjennom tunge perioder. Snakk med ei du stoler på, som ikke kommer til å fortelle det du sier videre. Jenter elsker å høre på slikt, og blir ofte veldig engasjert. De, som sagt, vet mye mer om dette med følelser og å ikke føle seg vell enn det gutter gjør.

 

Men har du ikke noen barndomskamerater du kan oppsøke? Kan du ikke overnatte hos en venn i noen netter? Få tankene litt vekk? Treffe nye folk?

 

Beklager å måtte si dette, men ikke sett deg ned på ræve å synts synn på deg selv. Da går det bare en vei...

[XzYLsiT]

Jepp, det skal jeg da ikke gjøre. Skal jo bo i England ett år, skal se hva som skjer. Skal dra om en måneds tid fakitsk...

BARndomsvennene mine viser emg ikke respekt engang. Sprer rykter og gjør ikke en dritt for meg, og jeg gjør mye for dem.

 

Og, nei, jeg er ikke kristen. Jeg har vært borti kristendommen en del før, sjekket kristendommen, og det hjalp ikke stort.

Endret 25. juli 2005 av XzYLsiT

[SimDaDim]

Og, nei, jeg er ikke kristen. Jeg har vært borti kristendommen en del før, sjekket kristendommen, og det hjalp ikke stort.

Ah, ok. Men daså jeg vet bare at her hjemme så har den hjulpet en del folk som har tenkt på å ta livet sitt...

 

Hmm, bo i england? det høres spenende ut. Starte fra scratsh og greier Det hørtes lurt ut

[XzYLsiT]

Mhm, det var det jeg tenkte også.. Får håpe og se.