Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[hylo]

Akkurat nå sitter jeg her og nærmest hater meg selv. Jeg vil så intenst kvitte meg med isolasjonen, men gjør faen meg ikke en drit for å endre det. Siste 10 årene har jeg gått fra null til veldig isolert. Man kan begynne å lure på hva som har skjedd, hvorfor det har skjedd, men jeg aner rett og slett ikke. Alt er en stor grøt. Skal ikke være lett det her. Gode venner kan telles på en hånd, og inkluderer man de litt mindre gode vennene så kan det hende man trenger en hånd til. Legger man til personer utenom familie som jeg har kontakt med nå og da er man fortsatt på 2 hender. Det er nok litt overdrevet, men det er iallfall ikke så langt unna sanhenten slik jeg ser det.

 

Anyway: Jeg vil forbedre meg, rette meg selv opp, men skjer det noe? Nei. Gjør jeg faktisk noe med tingene? Nei. Jeg sitter for meg selv og ønsker endringer, og der stopper det... *Være irritert på seg selv*

Hva med å prøve å gjøre noe med det? Det kan vel ikke være så farlig å f.eks gå en tur, og plutselig møte bekjente, eller noe sånt?

[Ernie]

Hva med å prøve å gjøre noe med det? Det kan vel ikke være så farlig å f.eks gå en tur, og plutselig møte bekjente, eller noe sånt?

Skulle tro det er lett å gjøre noe med det, men nei. Alt stritter imot, absolutt alt

[Jimstar]

har du noen venner som er sosiale og kommer seg ut? Det er nøkkelordet Om du trenger nye personer i livet ditt må du møte gjennom venner, og om vennene dine er "isolerte" så er ikke det noe stor hjelp på deg.

 

Jeg føler selv noen ganger at jeg isolerer meg litt mye, når jeg sitter foran pcen og spiller gta hele natta, så jeg har bestemt meg for å selge den! Det er den beste løsningen selv om det er litt rottent mot gta som er nesten runda.

 

jeg får ikke tak i nr til en bekjent jeg skal møte på stranda

 

jim

[Ernie]

har du noen venner som er sosiale og kommer seg ut? Det er nøkkelordet Om du trenger nye personer i livet ditt må du møte gjennom venner, og om vennene dine er "isolerte" så er ikke det noe stor hjelp på deg.

...og problemet er vel at alle jeg kjenner godt bor minst 30min unna med bil.

[hylo]

Hva med å prøve å gjøre noe med det? Det kan vel ikke være så farlig å f.eks gå en tur, og plutselig møte bekjente, eller noe sånt?

Skulle tro det er lett å gjøre noe med det, men nei. Alt stritter imot, absolutt alt

Har du gått deg en tur i solskinnet? Ta med deg mp3 spiller eller noe slikt, og gå deg en tur med ''feelgood'' musikk. Da blir du i godt humør av solskinnet, samtidig som du får deg frisk luft. Og om du er heldig, vil du får kontakt med noen andre. Enten ho-kjønn, eller han-kjønn.

[Jimstar]

...og problemet er vel at alle jeg kjenner godt bor minst 30min unna med bil.

det var trist. Studerer du eller noe? Du må jo bare ta skrittet å bli kjent med noen!

[Ernie]

det var trist. Studerer du eller noe? Du må jo bare ta skrittet å bli kjent med noen!

Studerer ja. Hovedproblemet er at det ikke er å bare gjøre ting. Skulle tro det er enkelt osv, men jeg rett og slett klarer ikke å få meg selv til å gjøre det. Det er en krig med meg selv å bare gjøre de enkleste ting sosialt sett. Jeg kan faktisk bruke opptil et døgn bare for å formulere en mail om noe helt vanlig.

[xanth0s]

Hva skal man gjøre når man har hvert i et forhold i nesten 6 år å har veldig lyst

at det skal ta slutt. Begynner å bli lei div ting, blir nesten krangling bare vi ser hverandre. Hun begynner å ha lyst å dra mer å mer ut. + at vi har en sønn på 2.5 år.

Det er så mye innspill i denne saken, f.eks jeg bare kisten til faren hennes i graven osv osv. Gjort veldig mye for familien hennes. Også de har jeg blitt gla i. Så alt er så forbanna vanskelig. Jeg skulle bare ha satt henne ned på sofaen å snakka med henne, men synes det er så trist å se henne bli lei seg, begynner å gråte osv. Faen da. Noen råd her da. ?

[bortevekk]

Noen råd her da. ?

Har dere satt dere ned og snakket skikkelig sammen, da? Om hvorfor dere krangler og div. Kanskje en av dere har noe på hjertet!? Du må ikke ikke gi opp. Dere må samarbeide.

[xanth0s]

Er så forferdelig vanskelig å bare snakke med henne. Starter jeg med "Vi må snakke om noe" Får jeg bare til "Arrgh hva er det nå da" Virker ikke som jeg kommer igjennom til henne. Tenkte at vi kansje kunne ha en ferie i lag bare vi 3, for å komme oss unna alt. Men nei da hun måtte invitere søsteren sin. Vi krangler om alt fra sex til middag.

[Jimstar]

er dere gift?

 

Bare be henne droppe alt annet og for en gangs skyld høre på deg. om dere har vært sammen/gift(?) i 6 år så må dere kunne snakke alene sammen. det virker som dere har likt forhold som jeg har til faren min, og det er ikke lett!

 

Er det et alternativ å dra til en psykolog sammen? om ikke er det en side som heter www.klara-klok.no hvor du kan sende inn spørsmål om alt fra sex til ekteskap problemer. det er veldig anonymt, og veldig bra svar

 

lykke til!

 

james

[MyBigMouth]

da var jeg tilbake....men er ikke helt sikker på om jeg har lyst å begynne en gang....

[xanth0s]

er dere gift?

 

Bare be henne droppe alt annet og for en gangs skyld høre på deg. om dere har vært sammen/gift(?) i 6 år så må dere kunne snakke alene sammen. det virker som dere har likt forhold som jeg har til faren min, og det er ikke lett!

 

Er det et alternativ å dra til en psykolog sammen? om ikke er det en side som heter www.klara-klok.no hvor du kan sende inn spørsmål om alt fra sex til ekteskap problemer. det er veldig anonymt, og veldig bra svar

 

lykke til!

 

james

Nei vi er ikke gift, men har hvert forlovet i 3 år. Skal se om jeg får henne til å lytte. Det som er greit akkurat nå, hun er på mini ferie til sin farmor. Så da får vi begge tid for oss selv. Ja tenkte kansje på noe som "samlivs å ekteskap psykolog"

vil gjøre alt for å redde det som er igjen av forholdet.

 

Takker for svar

Endret 19. juli 2005 av xanth0s

[zarz]

Jeg er forelsket, men forelskelsen gjør meg bare deppa 

Samme her Selv om vi er sammen.

Endret 21. juli 2005 av zarz

[Jimstar]

Jeg er forelsket, men forelskelsen gjør meg bare deppa 

Samme her Selv om vi er sammen.

hvorfor?

 

jeg blir aldri deprimert, men har en tendens til å bli paranoid som et helvete!

[hylo]

Jeg er forelsket, men forelskelsen gjør meg bare deppa 

Samme her Selv om vi er sammen.

Sagt det til henne? Hva gjør deg det, da?

[SimDaDim]

Jeg er forelsket, men forelskelsen gjør meg bare deppa 

Jeg har det nesten motsatt... jeg vet ikke helt om jeg er forelsket, og det gjør meg utrolig usikker på hva jeg skal gjøre. Hun er veldig forelsket i meg, og det virker som om hun gjør alt for å være sammen med meg. Problemet er at i det ene øyeblikket så vil jeg, og syntes at hu er ei bra jente. Men så skjer det noe, plutselig så begynner jeg å tenke... hodet vill bare ikke mer. Plutselig så mister jeg all lyst... Har ikke lyst til å se henne mer...

 

Har "dumpet" henne en gang, selv om vi egentelig ikke var helt sammen, men det dumme er at jeg har klart å gjøre det samme en gang til. Holdte nesten på å ta kontakt igjen her om dagen, men hun var heldigvis ikke hjemme....

 

Er akkuratt som at jeg ikke er tilstede i gjerningsøyeblikket. Hun er en knall jente, og hun er absolutt pen og alt det der... Men er bare noe som ikke vill.... Vil, vil, men får det ikke til...

 

Jaja, får håpe hun finner seg en annen...

[zarz]

Hvorfor?

 

Hun betyr så mye for meg, derfor går jeg å bekymrer meg for at det er noe som skal ødelegge forholdet, eller at det skal skje noe med hu. Er utrolig ekkelt å gå å tenke på, får en ekkel følelse i hele kroppen.

Før var jeg mer med venner og festet, men nå dropper jeg det til fordel for henne.

 

Er litt ironisk på en måte. Før jeg møtte henne tenkte jeg mer slik;

REGEL NR 1! Jenter er noe jeg ikke skal/kommer til å bli alt for glad i, de skal bare rotes med!!

Men dumme meg måtte bli sammen med noen jeg ikke kan klare å slå opp med.

Grunn: Hun er alt for deilig på alle måter.

 

Men det gikk ikke lenge før jeg møtte noen som betyr så alt for mye for meg.

Burde jeg være glad for det?

[kverna]

Men det gikk ikke lenge før jeg møtte noen som betyr så alt for mye for meg.

Burde jeg være glad for det?

Det burde du. En som betyr alt ligger vel egentlig i ordet.

Kan være skremmende å blottlegge seg så mye for en person i tilfelle det skal gå galt i forholdet. Kan bli for mye for en hver.

[raid2]

Dama har slått opp!