Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

Goophy

Av Goophy
i Helse

Anbefalte innlegg

Videoannonse

Videoannonse
Annonse
howzer

howzer

Skrevet
Skrevet
Howzer, tror du virkelig de som er så langt nede, at de ikke ser noen annen utvei, bryr seg om det? Det er pokker meg det minste problemet de har.

Jeg svarte bare på dette:

 

"Når det gjelder selvmord, er det ingen som kan si hva personen burde gjøre"

Lenke til kommentar
Ernie

Ernie

Skrevet
Skrevet (endret)

"Can't get her out of my head". Veit ikke hva jeg skal si eller føle jeg. Bare en eneste stor grøt og det eneste jeg veit er at jeg nok ikke kommer til å se henne før i august. Surt, spesielt siden jeg har sosialfobi (selvdiagnosert :p) med alle de "fordelene" det medbringer. Klarer liksom ikke helt så se hvordan tingene skal foregå når jeg sliter med å ringe til totalt fremmede ang. helt ufarlige ting :ermm: Verste er at jeg veit så inderlig godt at når jeg først kommer over den første kneika så blir jeg straks vesentlig mye mer komfortabel med en person, og da mener jeg virkelig vesentlig. Jeg klarer å slappe mye mer av og faktisk være den jeg er.

Skal jeg være naiv og tro jeg klarer å ymte frempå i august mon tro? Hjertet sier ja, mens hjernen sier at jeg er for redd til det. Yeah, yeah, lytter til hjertet akkurat nå... Ironisk at hele dette innlegget startet med litt tanker på Alessandra Ambrosio (hu i avataren). Dette førte meg videre til Sophia Bush som igjen førte meg videre til Mercedes Terrell som ligner forbanna mye på personen hjertet banker litt ekstra for akkurat nå. Hvis noen skulle ha noen tips så come on. Dette tar på... Jeg vil vekk, ut, løse problemet, men ingenting skjer.

 

Svart får meg vist til å se blyg ut. Great :roll: Hele skapet er nesten fult av klær i fargen svart eller noe i nærheten av svart. Positive får vel være at blyg er det jeg også føler og faktisk er, men det er vel dumt å gi det inntrykket allerede på forhånd. Får satse på litt lyse klær hvis jeg skulle finne på noe. Må i såfall gjøre det før det blir for kaldt, ja eller kjøpe mer klær av type "farge: lys". Ja, for jeg har hele 1 lys t-skjorte og 2 sånn midt i mellom, 1 lys shorts og noen lyse sokker. That's it, resten er mørkt. Noe sier meg at jeg bør snu livet på hodet og fikse en del ting... Isn't easy though...

 

Btw: Hvorfor skal det være så forbanna vanskelig for menn å gråte? Aner ikke hvor mange ganger jeg har hatt lyst på å gjøre det de siste måndene, men skjer det noe? Nei. Ikke en ting, ikke en tåre, nada. Tror det er 7 år siden sist.

 

Jaja, på tide å legge seg aka starte operasjon skadebegrensning. Eneste effektive metoden for å stoppe deppingen på.

Endret av Ernie.
Lenke til kommentar
MrLeftfield

MrLeftfield

Skrevet
Skrevet
Men, pinglete gjort å slå opp på MSN... :hrm:

sry, men jeg må slippe ut en psykotisk "lol" til den her.

 

Sist og først gang jeg ble slått opp med, fikk jeg sms med "ring meg" først, så ringte jeg, så sa hu det. G G....... Faen så jævlig det er å bli knust, fyyyyyy faen. Jeg våger å si at jeg kunne ha gjort alt for å slippe å føle noe slikt igjen.

 

Du har min støtte, Ketchez.

Lenke til kommentar
MrLeftfield

MrLeftfield

Skrevet
Skrevet
"Can't get her out of my head". Veit ikke hva jeg skal si eller føle jeg. Bare en eneste stor grøt og det eneste jeg veit er at jeg nok ikke kommer til å se henne før i august. Surt, spesielt siden jeg har sosialfobi (selvdiagnosert :p) med alle de "fordelene" det medbringer. Klarer liksom ikke helt så se hvordan tingene skal foregå når jeg sliter med å ringe til totalt fremmede ang. helt ufarlige ting :ermm: Verste er at jeg veit så inderlig godt at når jeg først kommer over den første kneika så blir jeg straks vesentlig mye mer komfortabel med en person, og da mener jeg virkelig vesentlig. Jeg klarer å slappe mye mer av og faktisk være den jeg er.

Skal jeg være naiv og tro jeg klarer å ymte frempå i august mon tro? Hjertet sier ja, mens hjernen sier at jeg er for redd til det. Yeah, yeah, lytter til hjertet akkurat nå... Ironisk at hele dette innlegget startet med litt tanker på Alessandra Ambrosio (hu i avataren). Dette førte meg videre til Sophia Bush som igjen førte meg videre til Mercedes Terrell som ligner forbanna mye på personen hjertet banker litt ekstra for akkurat nå. Hvis noen skulle ha noen tips så come on. Dette tar på... Jeg vil vekk, ut, løse problemet, men ingenting skjer.

 

Svart får meg vist til å se blyg ut. Great :roll: Hele skapet er nesten fult av klær i fargen svart eller noe i nærheten av svart. Positive får vel være at blyg er det jeg også føler og faktisk er, men det er vel dumt å gi det inntrykket allerede på forhånd. Får satse på litt lyse klær hvis jeg skulle finne på noe. Må i såfall gjøre det før det blir for kaldt, ja eller kjøpe mer klær av type "farge: lys". Ja, for jeg har hele 1 lys t-skjorte og 2 sånn midt i mellom, 1 lys shorts og noen lyse sokker. That's it, resten er mørkt. Noe sier meg at jeg bør snu livet på hodet og fikse en del ting... Isn't easy though...

 

Btw: Hvorfor skal det være så forbanna vanskelig for menn å gråte? Aner ikke hvor mange ganger jeg har hatt lyst på å gjøre det de siste måndene, men skjer det noe? Nei. Ikke en ting, ikke en tåre, nada. Tror det er 7 år siden sist.

 

Jaja, på tide å legge seg aka starte operasjon skadebegrensning. Eneste effektive metoden for å stoppe deppingen på.

Noe sier meg at du er på vei ut av den vonde sirkelen og begynner å se litt lyst på ting :) Om jeg har rett i det jeg sier, gratulerer :D

 

Klærne, og hvordan de "ser ut" (med tanke på farge) spiller ingen rolle for min del. F.eks jeg har masse grønt, mørktblå, og en del svart. Jeg har begynt å gå med svarte klær fordi jeg føler meg så evig digg i det :D neida, jeg veit ikke helt, jeg bare føler meg mer "meg" i svarte klær enn i noe annet.

 

Akkuratt nå sitter jeg på jobb, og kjeder ræva av meg, og jeg vet jeg kommer til å gjøre det samme når jeg kommer hjem. Deppinga fikk meg til å innse at mennesker er sosiale dyr, og vi må sosialisere i det minste LITT for å føle oss bra. Sååæææhh, je.

 

Angående jenter og shit. Uff.....Jeg sliter med noe rart (klarer ikke å finne ut om det er hormoner, hjertet eller begge). Jeg syns at hele situasjonen er utrolig latterlig og tåpelig, men jeg har vært i Hamar med volcov, iks. Vi drakk litt osv, og jeg så en jente han har snakka om (vennina til dama hans). Helt seriøst, hu knuste alle barierene som jeg har bygd opp mot det å "føle noe" igjen med ett blikk..... :shrug: Jeg veit ikke helt. så helt siden den dagen, ser jeg ansiktet hennes i hjernen hver dag, flere ganger i løpet av dagen. Det er så jævlig latterlig, fordi jeg kjenner hu ikke så bra, men fikk bare høre ett par ting om henne som matcha noe så jævlig med "mine ting". Volcov driver og sier til meg konstant "Chill pill j00", men det som er saken at det skjer ufrivilig, jeg går ikke og tenker sånn "nå skal jeg tenke på <navn>" og ser for meg hu. Jeg kan liksom bare sitte og spise og se på TV og bare *svisj* jeg tenker på hu igjen. Dessuten veit jeg ikke om jeg orker å satse eller om jeg skal trekke meg som jeg vanlighvis gjør. Jeg....vet......ikke.

 

Slike ting burde individ det påvirker finne ut selv. Dvs oss selv. Lykke til med tenkinga, Ernie. Jeg kjenner at du begynner å føle deg litt bedre :)

Lenke til kommentar
Ernie

Ernie

Skrevet
Skrevet (endret)
Noe sier meg at du er på vei ut av den vonde sirkelen og begynner å se litt lyst på ting :) Om jeg har rett i det jeg sier, gratulerer :D

Tror faktisk du har litt rett. Veldig lenge siden jeg har vært i sånn passelig greit humør, og nå er humøret stabilt såvidt på den positive siden... enn så lenge. Tror mye av greia er at jeg faktisk gjør noen grep med livet akkurat nå. Flytter blant annet på meg slik at jeg har 5000kr pr mnd etter at leien er betalt. I tillegg gjør det at det blir mer folk rundt meg. Kan vel ikke prestere å isolere meg helt i et bofelleskap vel :ermm: Som om det ikke er nok er jeg faktisk over halveis i ferien. I praksis har jeg i år 3,5mnd med ferie (starten av mai til midten av august). Har jeg klart å overleve første halvdelen så må jeg da klare den siste også.

 

Stikkordet er vel kort og godt at ting begynner å skje og ikke minst begynner jeg å tenke positivt og fremover i stedet for å sitte og henge meg opp i fortiden. Tror det er et godt tips til de som sliter litt her... Ironisk nok noe i rettningen av det folk hele tiden har sagt jeg bør gjøre :roll:

 

Edit: Damn! Har faktisk 4. flest innlegg i denne tråden jo.

Endret av Ernie.
Lenke til kommentar
MyBigMouth

MyBigMouth

Skrevet
Skrevet
Verste er at jeg veit så inderlig godt at når jeg først kommer over den første kneika så blir jeg straks vesentlig mye mer komfortabel med en person, og da mener jeg virkelig vesentlig. Jeg klarer å slappe mye mer av og faktisk være den jeg er.

Skal jeg være naiv og tro jeg klarer å ymte frempå i august mon tro? Hjertet sier ja, mens hjernen sier at jeg er for redd til det. Yeah, yeah, lytter til hjertet akkurat nå... Ironisk at hele dette innlegget startet med litt tanker på Alessandra Ambrosio (hu i avataren). Dette førte meg videre til Sophia Bush som igjen førte meg videre til Mercedes Terrell som ligner forbanna mye på personen hjertet banker litt ekstra for akkurat nå. Hvis noen skulle ha noen tips så come on. Dette tar på... Jeg vil vekk, ut, løse problemet, men ingenting skjer.

 

Slutte å tenke på andre damer :wee:

Lenke til kommentar
lancaster

lancaster

Skrevet
Skrevet

Howzer, ja, hvorfor skal de bry seg om hvem som tørker opp etter dem? skjønner ikke helt hva du vil frem til bare...

 

Ernie; jupp, slike ting tar alltid bare tid før det slutter å gjøre vondt, noengangertar det lang tid, som regel pleier det værste å være over etter en mnd...viktigste er vel å holde seg opp tatt med ting, og ikke låse seg inne på rommet med kjærlighetssanger osv osv...(det gjør alltid jeg btw)...

 

Er ikke sikkert dere andre har no erfaring med dette, men jeg har nylig vært igjennom, tja, noe av det samme. Bor på kollektiv, og ble veldig glad i en som bodde her da, og pratet med vedkommende om dette dagen før hu skulle dra, så, ja, shit happends og hu var visst allerede tatt.

 

Jeg sliter ikke spesielt mye med følelsene egentlig, de har jeg kontroll på, jeg er mer plaget over hvor dum jeg faktisk var at jeg ikke sa ifra før, for hvis jeg hadde gjort det, hadde det muligens gått bedre ettersom dette var en "nymøtt" kar...for jeg vet at damer som henne finnes det ikke mange av, og da snakker jeg bare genrell væremåte og ikke nødvendigvis følelsene som snakker...noen gang vært borti det? For jeg kommer til angre griselenge på at jeg ikke gjorde noe før...

 

Until the next time.

Lenke til kommentar
Ernie

Ernie

Skrevet
Skrevet
Ernie; jupp, slike ting tar alltid bare tid før det slutter å gjøre vondt, noengangertar det lang tid, som regel pleier det værste å være over etter en mnd...viktigste er vel å holde seg opp tatt med ting, og ikke låse seg inne på rommet med kjærlighetssanger osv osv...(det gjør alltid jeg btw)...

Ånei, det gjør jeg overhode ikke :whistle:

 

Er vel stort sett det jeg har gjordt det siste året i større eller mindre grad. Står opp, spiser frokost, stikker på høyskolen, kommer hjem, lager middag og legger meg. Dødtiden som oppsto ble dekket av en viss PC. Gjør det fortsatt, men nå begynner jeg å gjøre et seriøst forsøk på å endre det. Har konkludert med at skal noe skje så må jeg gjøre noe med det.

 

Er ikke sikkert dere andre har no erfaring med dette, men jeg har nylig vært igjennom, tja, noe av det samme. Bor på kollektiv, og ble veldig glad i en som bodde her da, og pratet med vedkommende om dette dagen før hu skulle dra, så, ja, shit happends og hu var visst allerede tatt.

 

Jeg sliter ikke spesielt mye med følelsene egentlig, de har jeg kontroll på, jeg er mer plaget over hvor dum jeg faktisk var at jeg ikke sa ifra før, for hvis jeg hadde gjort det, hadde det muligens gått bedre ettersom dette var en "nymøtt" kar...for jeg vet at damer som henne finnes det ikke mange av, og da snakker jeg bare genrell væremåte og ikke nødvendigvis følelsene som snakker...noen gang vært borti det? For jeg kommer til angre griselenge på at jeg ikke gjorde noe før...

Nice :ermm: Har at en sånn selv, eller iallfall noe ala det. To late for regrets though.
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...