Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Når det gjelder den listen. Det er så klart koselig og alt det der, og det er bra å vite at noen bryr seg, men det hjelper så utrolig lite når man ikke er glad i seg selv. Det å ha noe destruktivt inni seg som knuser deg uansett hvor mye komplimenter man får, uansett hvor mange som bryr seg om deg. Man må også leve for sin egen del, og ha tro på seg selv. Har det problemet selv, men jeg skal gjøre mitt beste for å bli bedre. Ser frem til en bedre sommer.

Lenke til kommentar

Man tror det er løst. Føler man, om ikke direkte får en seier, får et resultat som kunne vært mye verre. Så går det et halvt år etter at ting blir satt ut i livet så prøver de å rævkjøre deg igjen. Og man må gjennom samme dritten på nytt. Faen ta de jævla såkalte sakkyndige.

(beklager til dere som ikke aner hva jeg snakker om. Snakker til de av dere her som faktisk kjenner litt til saken)

Lenke til kommentar
Gjest Jailbreak

Vil det noen gang ende? Vil jeg noen gang kunne leve et normalt liv? Vil jeg være lykkelig? Det føles håpløst. Jeg er så redd for å ende opp med å skuffe folk. Ende opp som noe ingen ville at jeg skulle bli. Ende opp som noe jeg ikke ville bli. Hva faen har jeg å stille opp med i tilstanden jeg er i nå? Jeg vil ikke at hun skal skamme seg over meg. Jeg vil at hun skal kunne skryte like mye av meg som søsteren min. Jeg vil duge til noe. Jeg vil være noe.

 

Nå begynner hverdagen igjen. Ikke at jeg har fått så mye ro uansett. Tankene spinner rundt alt jeg ikke får til. Skyldfølelse. Hvorfor kan jeg ikke bare forsvinne? Slutte å eksistere? Jeg er så mislykket at det er kvalmt. Jeg vil aldri kunne få det jeg lengter etter.

Lenke til kommentar
Gjest Harley Quinn

Dårlig følelse i dag, gudene vet hvorfor. Kanskje det er fordi kjæresten min skal obdsueres i dag og kroppen min vet det, men jeg prøver å ignorere det....

 

Og jeg må ut å ordne blomster o.l. til begravelsen. Det liker jeg ikke i heletatt hvertfall. Vil bare at livet skal gå fort videre nå. Ei uke har gått fort så håper resten av tiden også går meget, meget fort.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...