Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[b-real]

Kan ikke være en enkel ting å få høre om seg selv på den måten.

[Catkin]

Mislykket...

[Snublefot]

Hva er ? Om det er deg du mener, så nekter jeg å tro på det

[Catkin]

...

Endret 25. mars 2010 av KittyCat

[Snublefot]

Nå vet jeg ikke hva du sliter med. For i denne tråden så varierer det veldig. Men er ikke direkte uvanlig at ting er hardere i vintermånedene når alt er mørkt og kaldt.

 

Kanskje du burde ta en tur til legen å få undersøk greien om at du er så trøtt i hvertfall? Ingen fungerer bra om man er trøtt hele tiden, uansett hva det nå enn måtte være. Folk undervurderer hvor mye et sånt problem kan slite på psyken.

 

Gjøre alle fornøyd vil du aldri klare kjære deg. Det er en ting jeg kan si helt sikkert. Jo fortere du aksepterer det jo bedre vil du ha det. Dessuten tror jeg nok at de som er glad i deg og bryr seg om deg er mer fornøyd med deg enn du tror.

[Gjest faen]

Fy faen jeg er så bitter. Fikk endelig medisinen som skulle forandre livet mitt, men nå 5mndr etter at jeg sluttet på den har jeg fremdeles bivirkninger som ødelegger livet mitt. Går ikke på skolen lengre, er mindre og mindre sosial, og redselen for at jeg aldri skal bli kvitt plagene ødelegger meg. Det sies at det som ikke dreper deg gjør deg sterkere, jeg håper bare dette ikke dreper meg. For første gangen i livet mitt er jeg skikkelig redd, redd for at jeg aldri skal få leve igjen. Medisinen skulle gjør alt så mye lettere, men isteden har jeg det ti ganger verre nå enn før jeg tok den. Det værste er at plgene jeg hadde var aldersbetinget, de ville altså blitt borte hvis jeg bare gav det tid, men nå vet jeg faen ikke hva jeg skal tro eller gjøre. HAr nok utviklet en form for sosial angst, fy faen. Legemiddelfittefaenihælvete.

[Gjest Impetus]

Hva slags medisiner?

[Gjest faen]

Hva slags medisiner?

 

Isotretinoin.

[Inaktivbruker_101125]

Fikk diagnosen Asperger i dag, føler meg ganske jævlig. Meg?

Ah, vet nesten hvordan du har det… Snakket med psykologen og han sa det var store sjanser for at jeg har Asperger syndrom. Veldig mange typiske trekk. Jeg har alltid trodd det er den sosiale angsten som forårsaker at jeg ikke klarer meg veldig godt sosialt, men så feil kan man ta. Det gjenstår bare noen tester (konsentrasjonstest og noen forskjellige IQ-tester.) Jeg tror egentlig ikke at jeg har det (virker så urealistisk,) så jeg kan forstå at det er ikke særlig morsomt.

Endret 26. mars 2010 av The Prophet

[Gjest meg]

Fikk diagnosen Asperger i dag, føler meg ganske jævlig. Meg?

Ah, vet nesten hvordan du har det… Snakket med psykologen og han sa det var store sjanser for at jeg har Asperger syndrom. Veldig mange typiske trekk. Jeg har alltid trodd det er den sosiale angsten som forårsaker at jeg ikke klarer meg veldig godt sosialt, men så feil kan man ta. Det gjenstår bare noen tester (konsentrasjonstest og noen forskjellige IQ-tester.) Jeg tror egentlig ikke at jeg har det (virker så urealistisk,) så jeg kan forstå at det er ikke særlig morsomt.

Bare forbered deg på det, jeg var ganske godt forberedt på at jeg kunne få diagnosen, men kjipt ble det likevel. Jeg har også sosial angst men den kommer som en tillegsplage som er forårsaket av Asperger.

[WarpX]

Hver dag er en trussel. Vet ikke hvor lenge jeg orker dette

[Deadringer]

Jeg må lære å tenke litt mer over ting jeg sier. Presterte virkelig å drite meg ut denna gangen ja.

[kj_]

Jeg må lære å tenke litt mer over ting jeg sier. Presterte virkelig å drite meg ut denna gangen ja.

Hva har skjedd?

[Dimitrij]

Fy faen jeg er så bitter. Fikk endelig medisinen som skulle forandre livet mitt, men nå 5mndr etter at jeg sluttet på den har jeg fremdeles bivirkninger som ødelegger livet mitt. Går ikke på skolen lengre, er mindre og mindre sosial, og redselen for at jeg aldri skal bli kvitt plagene ødelegger meg. Det sies at det som ikke dreper deg gjør deg sterkere, jeg håper bare dette ikke dreper meg. For første gangen i livet mitt er jeg skikkelig redd, redd for at jeg aldri skal få leve igjen. Medisinen skulle gjør alt så mye lettere, men isteden har jeg det ti ganger verre nå enn før jeg tok den. Det værste er at plgene jeg hadde var aldersbetinget, de ville altså blitt borte hvis jeg bare gav det tid, men nå vet jeg faen ikke hva jeg skal tro eller gjøre. HAr nok utviklet en form for sosial angst, fy faen. Legemiddelfittefaenihælvete.

 

Vet sånn halvveis hvordan du har det. Skuffelsen over noe man trodde skulle være løsningen men som viste seg å bare forverre er stor og svært destruktiv. Har i løpet av det siste året utviklet Rosacea-liknende symptomer av en eller annen grunn, med røde utslett og kviser i ansikt. Bestilte noe som virkelig skulle hjelpe, men som ikke gjorde noe i det hele tatt. Problemet gjør at jeg har vansker for å være sosial for tiden.

 

Har endelig fått bestilt meg time hos lege nå da, noe som har vært vanskelig med tanke på at jeg bor i utlandet. Håper virkelig denne legen kan gjøre noe med dette. Kan ikke se for meg en sommer hvor jeg må holde meg inne hele dagen.

[Gjest Sopp]

Guuud.. er saa deprimert at jeg faar lyst til aa ta livet mitt as we speak.. mister grepet med virkeligheten og opplever psykoser.. har hjerte problemer.. takk for genene jeg fikk.. og takk til hasjen som har oodelagt meg.. tusen takk jEvla dritt herb

[MathiasT-S]

Tenkte denne her kunne hjelpe

 

[Darthvulture]

På påskeaften er det ett år siden en av mine beste kompiser tok sitt eget liv. Du verden så fort tiden har gått siden den dagen, påskeaften vil aldri bli det samme for meg igjen etter det, selv om det går fint med meg nå så er det rart og tenke på hvordan ting har blitt. og jeg blir veldig trist når jeg tenker på hvordan familien må ha det nå, jeg vet bare at jeg har lært voldsomt.

 

Kan se på personer om de sliter eller ei, om de skjuler seg bak et smil som er langt fra troverdig.

 

Dessverre er jeg ikke god nok til å fikse opp i ting enda, men vet iallefall at jeg er der for mine venner, spør dem alltid om de har det bra hvis jeg ser tendenser.

 

For dere som seriøst vurdere å ta selvmord, TENK på venner,familie og samfunnet rundt deg!

 

Du forandrer mye bare ved å tenke så egoistisk som du gjør. Herregud så jeg slet lenge med å takle hvordan han gikk vekk, og at jeg faktisk uken før han gjorde det tenkte "jaaj jeg kan jo spør han hvordan det går neste helg, er jo ikke som om han tar selvmord"

Tok feil, men det var bare en "spøke"tanke ikke en seriøs tanke, at han faktisk gjorde det ble ett stort sjokk for alle, fordi han var alltid den som smilte og var glad.

 

Hvis dere sliter, seriøst gå og snakk med en psykolog, hjelper voldsomt! Jeg var hos psykolog en veldig god del ganger, og det hjalp meg helt gjennom det, og det er ikke flaut!

 

Hvis dere har det vondt, fokuser på det som har gjort dere glad opp igjennom årene, og slutt å fokuser på det som er negativt,det som "kunne" ha vært og heller se på det som har vært. For å greie deg gjennom en dårlig periode så må en begynne i en ende, og ofte så er det den hjelpen man trenger!

[Deadringer]

Hva har skjedd?

Jeg prata uten å tenke meg om, ting blei feiltolka og sårt. Men jeg er heldig, så det hele gikk bra til slutt.

[Jann - Ove]

Topvulture: du bagatelliserer kraften de negative tankene kan ha over en person; det er ikke bare å slutte å fokusere på det som er negativt. Det sosiale stigmaet rundt det å mislykkes er enormt. Selv om du kanskje tror du kan avsløre hvem som sliter, så kan du faktisk ikke det; mange sliter uten at det vises, det varierer hvor flink man er til å skjule det. Ta f.eks Christian Longo; en suksessrik familiemann med kone og tre barn - mistet jobben, og klarte ikke å innrømme problemene til kona - og hans syke logikk tilsa at den eneste løsningen var å ta livet av de. Ja, enkelte kan lyve lenge uten å bli avslørt til selv sine nærmeste. Et lengre intervju med han.

 

Dine holdninger er en del av problemet. Det "faktum" at det er bare å ta seg sammen og tenke positivt liksom skal kunne kurere alt. At man "skal" finne glede i å leve et materialistisk liv. At man "må" orke å stå opp om morgenen for å dra på en meningsløs jobb eller skole. Du påstår det er enkelt, men det virker så godt som umulig når man opplever det selv. Bare det å innrømme at man sliter er vanskelig nok for mange.

 

 

Det fins situasjoner der selvmord kan forsvares. Man skal ikke bruke familie og samfunn som argument imot det å ta selvmord; er man i en slik situasjon, så er det ikke de man skal tenke på, man skal kun tenke på seg selv. Man skal være så egoistisk at man tenker kun på seg selv, og det faktum at så lenge man kan overleve på et vis så fins det håp om en bedre tilværelse.

 

Selvmord går hardt utover de etterlatte. Det er lett å skylde på seg selv, selv når man ikke har noe skyld i det hele tatt. Det er vanskeligst å skjønne når det skjer som lyn fra klar himmel, og verst å takle når man i etterkant kan se klare faretegn. Er man ikke forberedt på forhånd, så skjer det så fort at man ikke aner hva som har skjedd før det hele er over.

 

En kamerat av meg prøvde å ta livet sitt. Ironisk nok var det hensynet til de etterlatte som reddet han; han valgte en helmantelkule fordi de pårørende skulle slippe å se han med et stort hull i seg - og selv om det var på hengende håret, så berget han. Faretegnene var så alt for tydelige, jeg prøvde å stoppe han - men måtte dra hjem fra festen. Et kvarter senere smalt det. Angrer jeg? Nei, livet er for kort til å kaste bort tid på å angre seg. Gå videre med lærdom; det som ikke dreper deg blir du bare sterkere av - et flott og sant ordtak. (Forøvrig liker kameraten min det også )

 

Dessverre blir debatter om selvmord fort meget polariserende og uproduktive. Man har de som hardnakket hevder at å frivillig ta sitt eget liv er en ubestridelig menneskerett, og de som er overbevisst om at ingen har rett til å ta selvmord, av hensyn til de pårørende og samfunnet generelt. Det er et fryktelig ubehagelig fenomen; og samtlige bør på forhånd være forberedt på det - plutselig en dag står en av dine nærmeste i faresonen, har du ikke kunnskap om emnet, og har du ikke tenkt gjennom problemstillingen på forhånd så går det ofte for fort til at man føler at man har gjort nok.

 

http://www.med.uio.no/ipsy/ssff/krisehjelp/bekymret.html

[Darthvulture]

jann ove, bra skrevet og godt argumentert!

jeg kan vel ikke annet enn å si sorry, du har rett på mye av det du skriver og jeg må vel bare si meg enige i en go del ting av det du har påpekt når du setter det i ett slikt lys.

 

Og forresten, bra at kameraten din kom seg videre