Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[b-real]

Syns denne her var nydelig jeg.

 

 

 

Selvmord er bare uforklarlig,lite å få gjort med det..noen tåler ikke bare å kjempe.

[Cortinarius rubellus]

Og si "tåler ikke og kjempe" blir litt drøyt.

Det har med grenser til folk og hvor mye man rett og slett orker.

[b-real]

Klarer var vel det jeg egentlig mente. Meg og formuleringer

[Gjest bortkastet]

Livet suger, mange er sosiale, andre er smarte, til og med noen er begge deler.

 

Jeg har verken sosiale antenner eller faglig ekspertise. Jeg føler meg smart men kan ikke bruke det til egen fordel, hva er vitsen?

[kanin333]

Bruk det til andres fordel. Hjelp andre, så hjelper du deg selv.

[Gjest Gjest1234]

Jeg er en gutt på 24 år som tror jeg sliter. Jeg studerer, og rent faglig gjør jeg det svært bra. Karrieremessig har jeg ikke noe å frykte. Jeg er dessuten sunn og frisk, og har ikke hatt noen problemer i oppveksten.

 

Likevel virker det som om alle andre går rundt i solskinn mens jeg lever i et uvær: livet er kaldt, mørkt og trist. Og jeg vet egentlig ikke hvorfor.

 

Jeg vet imidlertid at jeg er singel og at jeg har ganske få venner. Jeg trivdes ikke i den studentgjengen jeg tilhørte, og har for lengst glidd ut av den. Andre venner og bekjente har flyttet eller sluttet.

 

Det kan nok være at mitt sosiale liv (eller mangel på sådant) er årsaken til at alt ser så mørkt ut. Samtidig tror jeg ikke det er så mange som vil ha så mye å gjøre med en som alltid er melankolsk. Så jeg vet ikke hva som er årsak til hva.

 

Jeg sitter mye alene på lesesalen - ingen kollokvier, sjelden lunsj med noen andre. Når det blir kveld, går jeg hjem og sitter alene på hybelen. Det er til å gråte av. Jeg drar sjelden ut på byen, for jeg har nesten ingen å dra ut sammen med.

 

Jeg treffer få jenter. Og jeg er stort sett håpløs overfor dem jeg treffer.

 

Studietiden skal liksom være en av de beste periodene i livet, men for meg er den ikke det. Og det verste er at jeg tror det blir enda verre når jeg begynner i arbeidslivet. Framtiden ser mørk ut.

 

Er det noen som vet hva jeg kan gjøre for å få et lysere og bedre liv? Jeg vet sant å si ikke hva jeg skal gjøre - jeg vurderer å gå til studentpsykologen for jeg frykter jeg vil bryte sammen en dag.

 

Tusen takk for alle konstruktive råd...

[kanin333]

Gå til studentpsykologen, det er nok lurt. Ellers anbefaler jeg å prøve å bli kjent med nye mennesker. Er ikke alle man passer like godt med, men du finner nok noen etter hvert. Det viktigste med nye bekjentskap er å være positiv og smile og le. Det kommer du langt med

[GrevenLight]

Jeg blir gal!

 

Er siste halvåret av 10. klasse nå. Har stått på bare fått 5ere i Matte, 6 og 5 i Norsk osv osv. Men i Engelsk og Samfunnsfag har vi en drittlærer som sier man ikke kan forvente bedre enn 2er på kortet om man ikke snakker i timen ....

Fikk 5er på den ENE engelskprøven i muntlig vi har hatt. Men han sier at jeg ikke kan få bedre enn 2er siden jeg ikke snakker i timen. Men det er bare fordi han er üüüüüüberskummel!

 

BLIR GAL!

[Gjest silent_boss]

Hadde det samme problemet selv. Fikk 3, dog.

[kanin333]

Snakk med rådgiver om det

[L4r5]

Og si "tåler ikke og kjempe" blir litt drøyt.

Det har med grenser til folk og hvor mye man rett og slett orker.

Amen.

 

Dog så orker man utrolig mye mer enn man hadde trodd før man måtte.

[Mephistopheles]

...og som eit appendiks til det Lars sa, kan eg og leggje til at du er betre rusta til dei neste stormane som står for tur. At motgang gjer sterk meiner eg det er lite tvil om. Det handlar meir om korleis ein taklar det...

[Gjest ståle]

Sliter med heftige bivirkninger fra medisin, har angstfølelse hele tiden, jeg blir sprø av det! Klarer ikke gå på skolen nå, klarer så vidt å gjøre noe, hjelp...

[Cortinarius rubellus]

Man må bare tvinge seg og si til seg selv at det ikke er farlig.

Man blir tullete av og føle det slik, har det slik selv.

Får ikke jobbet, har ikke sosialt liv og hele den forbanna suppa der.

 

 

Men du sier bivirkninger av medisin, har du gått på noe lenge og bare kuttet ut?

Eller gått på en type veldig lenge?

Endret 17. mars 2010 av Amanita Muscaria

[Alliha]

Eg begynne å føla at livet mitt revne... yay... Things will hopefully work out.

[Gjest tjukken]

Fy faen jeg er SVAKT menneske!! Gikk ned fra ca. 100 kg til 56 kg på 1,5 år, og fra jul og til nå har jeg gått opp igjen til 70 kg! Jaja, nå blir det ut å løpe igjen. MASSE.

[Gjest Gjest]

Fy faen jeg er SVAKT menneske!! Gikk ned fra ca. 100 kg til 56 kg på 1,5 år, og fra jul og til nå har jeg gått opp igjen til 70 kg! Jaja, nå blir det ut å løpe igjen. MASSE.

Hvor gammel og hvor høy er du? Siden du åpenbart syntes 70 kg.gjør deg tjukk går jeg ut i fra at du er jente/dame? Uansett. Å ta skippertak for deretter å legge på seg, om hverandre vil ikke fungere i det lange løp. Kanskje du bør gjøre noe med livsstilen/matvanene? De kan neppe være veldig gode med de vekstendringene.

[Gjest tjukken]

Er gutt og er 185 cm høy. Hadde anoreksia da jeg var nede i 55 kg, og måtte spise meg opp til 70 kg...

[Cortinarius rubellus]

Da vil jeg heller snu på det og si du er sterk, og 70kg når du er 1.85 er ikke noe og klage over.

Er ikke for mye det

[InToRv]

Jeg er 175 og veier 72kg, og jeg prover å legge på meg litt, begynn å tren og få bort alle tanker rundt spiseforstyrrelsen din, det er nok der problemet ligger, ikke på hvor mye du veier nå.