Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[kj_]

bare fordi foreldrene mine hadde gjort noen innkjøp.. men kunne ha gjort i stand et ordentlig måltid til oss

[Puke Nukem]

Jeg har nå lest de to-tre siste sidene.

 

Jeg vil si til deg Gavekort, at jeg kjenne mer VELDIG igjen i det du skriver, nesten litt for godt til at jeg liker det, men sånn er det! Ikke noe man kan gjør med akkurat det.

 

Jeg blir 18 om et par dagaer, og har aldri hatt noen kjæreste, kan vel knapt nok si at jeg har hatt "draget" på noen

 

Jeg er som deg, ganske picky når det gjelder jenter! Heller ikke noe selvtilit som er å snakke om!

 

Jeg er den som alltid har stått på utsiden og sett på alle de andre, stått alene, lurt på hva som er "feil med meg".

 

 

Jeg har kommet frem til at jeg er en sosial taper, kan ikke ha noen annen forklaring, desverre.

 

En ting jeg har lagt merke til, som sikkert mange andre kan bekrefte, er at det har VELDIG mye å si hvordan man tenker! Tenker du f.eks at alt er bare ræva, så blir det som regel sånn også. Men hva man finner på å tenke at noe går bra (som ikke alltid er like lett, det inrømmer jeg, sliter veldig med dette selv) så går det litt mer oppover!

 

 

Hvordan ting ser ut i fremtiden lurer jeg velig på, men jeg selv ser for meg at jeg sitter der alene og drømmer meg bort

 

 

 

Jaja, da fikk jeg det ut, i alle fall for denne gangen! Føles litt bedre, men ikke mye!

[b-real]

Alle vi "sosiale taperne" skulle ha bodd i et felles sted så kunne vi ha sluppet å spise alene, være alene, funnet på ting sammen

[Puke Nukem]

Alle vi "sosiale taperne" skulle ha bodd i et felles sted så kunne vi ha sluppet å spise alene, være alene, funnet på ting sammen

 

 

Men da hadde vi vel ikke vært sosiale tapere?

[b-real]

Noe slikt ja

[Kadmium]

Jo. Dere hadde vært sosiale og tapere. Ergo, sosiale tapere.

 

[Puke Nukem]

Jo. Dere hadde vært sosiale og tapere. Ergo, sosiale tapere.

 

 

 

 

Very fønny!

[Kadmium]

Ta det med ro, jeg har det jævlig jeg også. Vi seiler i samme båt. Jeg tror det skal vanskelig gjøres å finne én person som har større frykt for å være sosial enn meg (les: sterk sosial angst) og som sliter psykisk hvert eneste våkne sekund som følge av dette.

Endret 6. mars 2010 av Señor Bukkake

[Cortinarius rubellus]

Bukkake, du behøver ikke og lete lenge etter det..............

Uten at jeg går dypere i det.

[Kadmium]

Deg om det.

[Nostalgisk]

Alle vi "sosiale taperne" skulle ha bodd i et felles sted så kunne vi ha sluppet å spise alene, være alene, funnet på ting sammen

Får jeg høre et amen?

Endret 6. mars 2010 av SLIguy

[Cortinarius rubellus]

Nå tenkte jeg på meg da:P

Ikke generelt.

 

Jeg kjente meg bare igjen i det du sa Bukkake, kan ikke prate med folk uten at man får et heftig angstanfall og når man ikke har det så har man den forbanna sosiale angsten uansett...så like greit og sitte hjemme.

 

Sosial taper er bare et ord som folk som ser på seg selv som "normale" som syns det er geit og si eller man sier det selv for de fleste "vet" hva det er.

Men har bare lyst og si amen til det B-real sa, man er sikkert sosial taper uansett...men da hadde man fått møtt andre som sliter og ikke de typiske steriotypene som tror at alt går over av seg selv.

Uten og vite en døtt om bakgrunnen til personen som sliter.

Men etter 14år med tingene mine så er jeg egentlig havnet der at det er livet mitt, men det betyr ikke at jeg ikke for gjort noe.

Håpet er alt man har og selv om det bare er en liten dært lys i en evighet av mørke så er det fremdeles håp.

Endret 6. mars 2010 av Amanita Muscaria

[Jann - Ove]

Alle kan ikke være hypersosiale magneter med enorme nettverk som glir inn i enhver sosial setting uten problem. Utadvendte, sosiale personer er et ideal i dagens samfunn - men glem ikke at folk har forskjellig behov for å være sosial.

 

Et nyttig verktøy for økt selvinnsikt er personlighetstester; både å ta en test selv og få et resultat, og å lese om de grove personlighetskategoriene som fins. Selvinnsikt er viktig - både om hvor man er i dag, og hvor man kan gå fremover.

 

Jeg en INTP, og jeg kjenner meg igjen i den betegnelsen. F.eks de første to linjene fra wikipedia om en typisk INTP beskriver meg veldig godt: "INTP types are quiet, thoughtful, analytical individuals who tend to spend long periods of time on their own, working through problems and forming solutions."

 

En Myers-Briggs personlighetstest

Wikipedia-artikler om de 16 typene:

INTP · INTJ · INFJ · INFP

ISTP · ISTJ · ISFJ · ISFP

ESTP · ESTJ · ESFJ · ESFP

ENTP · ENTJ · ENFJ · ENFP

Er man en innadvent person, så er det helt naturlig å ha et behov for å være alene. Man er ikke en taper om man trives best alene. Man er først en taper når man har gitt opp - så lenge man har håp om at ting kan bli bedre er man ikke en taper.

 

Jeg regner med at flere av dere som liker å være alene av og til har opplevd å få lite forståelse for dette av "normale" personer av den sosiale typen. For enkelte er det naturlig å være omringet av andre personer dagen lang, for andre er det naturlig å være alene. Er man litt usosial så hjelper det å vite at det er helt normalt. Det er de hypersosiale tullingene som roper høyest som blir hørt og lagt merke til, ikke anta at alle skal være sånn selv om de gjør mest ut av seg.

Endret 7. mars 2010 av Jann - Ove

[Inaktivbruker_101125]

Jeg er også INTP. Glad jeg ikke er av den sosiale typen som henger på byen og er på fester hver helg (dette kan jeg selvfølgelig si siden jeg ikke er født med de egenskapene. Må bare tilføye at jeg selvfølgelig ikke har noe imot folk som faktisk er veldig sosiale, tross alt så er vi alle forskjellige.)

 

Er enig med Jann - Ove, godt skrevet. Dessverre er det mange som setter innadvendte personer i samme bås som "unormale folk" eller "sosiale tapere". For min del prøver jeg å være så mye jeg kan for meg selv, det er slik jeg trives.

Endret 7. mars 2010 av The Prophet

[kj_]

Jeg er også enig med at det Jann - Ove skriver er godt skrevet.. i følge den testen ble jeg ...? vet ikke i hvilken grad det er rett, siden jeg har liten greie på disse 'forkortelsene'.

 

Takk, skal lese

Endret 7. mars 2010 av kimj_

[Cortinarius rubellus]

og man kan forandre seg, jeg gikk fra og elske og ha folk rundt meg til og slik som nå der jeg vil helst bo langt fra alt som heter mennesker.

Men alle er foorskjellige ja, men herregud så flink mennesker er til og dømme...det var poenget mitt.

Og jeg skulle ønske at folk kunne få leve livet sitt slik de viluten at det skal bli sett på som unormalt bare for at man ikke er som den og den personen.

 

Og veldig bra sagt JO

Endret 7. mars 2010 av Amanita Muscaria

[chokke]

Arf, å hoppe i det, elleri kke hoppe i det. Greit nok, snakk om en ukes tur til Japan (!!), som mamma spanderer. Enda klarer jeg å overbevise meg selv om å ikke dra.. Mest pga studiene, og at det er obligatorisk oppmøte og jeg henger langt nok etter som det er og vil ta igjen det.

Det jeg egentlig vil høre er 'dra, dra nå, ta sjansen og opplev litt istedet for å råtne her hjemme'. Det er slik jeg er, jeg må på en måte la alle rundt meg vite hvorfor jeg handler som jeg gjør. Dette oppfattes som unnskyldninger fra min side selv om jeg kun søker forståelse og aksept, ikke sympati. Jeg trenger en sjel til, en som kan si 'drit i hva de mener, gjør hva du vil', ikke den usikre jeg går rundt med nå som kun stiller spørsmål 'vil folk mene rart om deg om du gjør slik?', 'Hva om du besøker helsetjenesten, dak an de andre gjøre narr av deg fordi du er svak' osv osv osv. Som om jeg motarbeider meg selv, dag ut og dag inn. Overbeviser meg selv om hva som er fornuftig og ikke. Alt utsettes, til siste slutt. Klarer nok ikke å skaffe meg sommerjobb pga min egen håpløshet om ikke noe annet. Joda, søke nå? Pøh, det kan vente til i morgen, har jo god tid.. Riiight.

 

Selv vet jeg ikke helt hva jeg driver med om dagene, annet enn å eksistere..

[Even_A]

Har sittet å lest de 2-3 siste sidene her (første gang jeg har kommet over tråden). Jeg er selv av den sosiale typen. Er som regel på fest en dag hver helg og gjerne med noen venner den andre dagen. Likevel synes jeg det er ekstremt godt å kunne ha noen dager hvor jeg kan slappe av uten å tenke på å være sosial. Siden jeg er av den "sosiale typen" vil jeg gjerne ytre min mening om hva dere kaller sosiale tapere. Utifra hva jeg har lest på de siste sidene her virker det som det er mange med dårlig selvtillit, og folk som rett og slett trives for seg selv. Dere kaller dere selv tapere. Hvorfor?? Selvom dere ikke er de som blir lagt mest merke til, er dere langt fra tapere. Altfor ille at dere sitter her og kaller dere selv slikt! Fyfy!!

 

Hva jeg anser som en taper er de som tror de er verdens feteste uten å egentlig være en av "gutta", de som går rundt og lager bråk, ødelegger ting med mening og sitter hjemme og setter sprøyter! De av dere som liker å sitte for dere selv er ikke tapere. Kanskje rolig og i værstefall det noen ville kalt litt "kjedelige". Dere er personer som ikke har gjort noe galt. Setter meg ofte ned å prater med folk som ikke kjenner alle og enhver. Det som er artig med det er at dere virker så ærlige alle mann. Åpner seg og forteller mer enn gjerne om interessene sine osv. Thumbs up!

 

Jeg tror også at datamaskinen gjør oss mennesker litt usosiale. Man har lett for å henge seg opp i et spill eller lignende og dermed bruker man mer tid på en virituell verden enn den ekte. Her er det lurt å tenke seg om og begrense seg selv (eller be foreldre sette grenser). Har selv en kompis som var av den ekstremt sosiale typen før. Han var med på ALT. Så kom spillet, World of Warcraft, inn i livet hans. Og etter et par måneder var hele fyren totalt ødelagt. Han har sosial angst og droppet ut av skolen. Jeg hatet selv all fokusen på data bruk før jeg opplevde at en nær kamerat ble rammet. Oppfordrer alle til å koble av pcen litt og gjøre andre ting. Finn dere en sport (like interesser skaper vennskap).

 

Så vil jeg komme med et forslag her. Siden MANGE gir uttrykk for at de savner å ha noen å være med. Hvorfor kan ikke noen av dere dra igang en åpen event for de som vil. Ikke noe data tull denne gangen. LAN parties er ikke hva dere trenger. Gjør noe dere kanskje ikke ville gjort ellers. "åpen tur til tusenfryd"? Skitur i nordmarka? Spille paintball på en sentral paintball bane?

Finn på noe! og få med flere på det. Vet det sitter mange her inne som ville hatt godt av det

 

Natta!<3

[Inhabil]

Alle kan ikke være hypersosiale magneter med enorme nettverk som glir inn i enhver sosial setting uten problem. Utadvendte, sosiale personer er et ideal i dagens samfunn - men glem ikke at folk har forskjellig behov for å være sosial.

 

Et nyttig verktøy for økt selvinnsikt er personlighetstester; både å ta en test selv og få et resultat, og å lese om de grove personlighetskategoriene som fins. Selvinnsikt er viktig - både om hvor man er i dag, og hvor man kan gå fremover.

 

Jeg en INTP, og jeg kjenner meg igjen i den betegnelsen. F.eks de første to linjene fra wikipedia om en typisk INTP beskriver meg veldig godt: "INTP types are quiet, thoughtful, analytical individuals who tend to spend long periods of time on their own, working through problems and forming solutions."

 

En Myers-Briggs personlighetstest

Wikipedia-artikler om de 16 typene:

INTP · INTJ · INFJ · INFP

ISTP · ISTJ · ISFJ · ISFP

ESTP · ESTJ · ESFJ · ESFP

ENTP · ENTJ · ENFJ · ENFP

Er man en innadvent person, så er det helt naturlig å ha et behov for å være alene. Man er ikke en taper om man trives best alene. Man er først en taper når man har gitt opp - så lenge man har håp om at ting kan bli bedre er man ikke en taper.

 

Jeg regner med at flere av dere som liker å være alene av og til har opplevd å få lite forståelse for dette av "normale" personer av den sosiale typen. For enkelte er det naturlig å være omringet av andre personer dagen lang, for andre er det naturlig å være alene. Er man litt usosial så hjelper det å vite at det er helt normalt. Det er de hypersosiale tullingene som roper høyest som blir hørt og lagt merke til, ikke anta at alle skal være sånn selv om de gjør mest ut av seg.

Veldig bra skrevet, Jann-Ove for president!

[Penance]

Vel vet dessverre ikke om dette er noen trøst - men du er iallefall ikke alene om å slite etter abort.

 

Sliter fem år etter abort (Aftenposten)

En av tre tar abort (Nettavisen)

 

Jeg kjenner en dame som tok abort, hun angret etterpå og ble abortmotstander. Hun er sikkert ikke den eneste.

Takk for linkene. Greit å vite at jeg ikke er alene med tankene. Er mange følelser å kjenne på.

 

Morfin gjør noe med en og folk reagerer så forskjellig og din reaksjon var latter. Latter kan være en helt vanlig reaksjon på noe som man egentlig syns er ubehagelig at man ikke helt vet hva man skal gjøre eller si så jeg syns du ikke skal klandre deg selv for det at du lo i det hele tatt under inngrepet.

At du tok deg til magen, hva så? Der blir jo pumpet full av hormoner når dere først blir gravid for at dere skal merke det (og av andre grunner selvsagt da..) men det gjør da ingen ting, er helt naturlig.

 

Om valget ditt var riktig eller ikke vet jeg ikke. Er det noe du og din samboer ble enige om å gjøre?

Jeg er jo klar over at man reagerer forskjellig på f.eks morfin, men det hjalp likevel å høre det fra en "utenforstående" likevel, takk. Jeg føler bare at det var en upassende reaksjon i en slik situasjon, men er vel ikke så mye jeg kan gjøre med det.

 

Føler også at det å ta seg til magen er en slik "koselig" ting gravide gjør, og jeg skulle jo fjerne barnet, så føler at det ikke passer, det heller, men.. Jaja.

 

Valget var nok riktig, vi vil ikke ha barn. Vi ble enige om valget sammen, ja. Men tenker ofte på f.eks de som er prøvere, ønsker seg barn, men ikke blir gravide.. Vi har alt "i orden" og hadde taklet å få barn nå, men valgte å ta abort. Føler at vi er "bortskjemte" i mangel på bedre ord. Vi kunne lett ha klart å få barn, blir gravide, men vil ikke ha barnet - når det finnes så mange som vil ha barn, men ikke kan.. Sikkert teit å tenke sånn, men klarer ikke helt la være.

Endret 7. mars 2010 av Penance