Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Deadringer]

Du er våken. Har du "mareritt"?

[Espen pai]

Jeg er trist, og tom.

 

Fikk akkurat vite på telefon at min bestefar ligger på sykehus i Tyrkia, da 3 blodårer har tettet seg mot hjertet. Er selv ikke ikke vandt med at familie, og de nærmeste får slike sykdommer, kun noen knekte ben, og lignende. Så dette er en verre sak.

Jeg vet, og jeg vil at det skal gå bra, for noe slikt hverken skal, eller kan skje med bestefar.

Hadde en skremmende lik hendelse selv med min bestemor, flere tette og nesten tette blodårer rundt hjertet. etter mye frem og tilbake fikk vi henne sendt hjem med fly til norge, der fant legene ut at hun var helt frisk, bortsett fra en bitteliten innsnevring på den ene åren, men ikke noe de gadd og gjøre noe med rett og slett... 

 

Vil ikke gi deg falske forhåpninger her, men sjansen er der for at det ikke er så ille det virker. Turister med reiseforsikring, er ettersom jeg har forstått en ganske lukrativ forretning for enkelte leger... 

 

Uansett, ønsker jeg deg og dine lykke til

[Snublefot]

Ja har selv hatt en venninne som var på ferie i Tyrkia og fikk beskjed om at hun var så godt som døende. Når hun kom hjem fikk hun påvist kyssesyken.

 

Uansett håper jeg det ordner seg for deg Hansy. Alltid fælt når noen i familien/slekten er skikkelig syk.

[b-real]

Du står opp og bare vet at denne dagen og resten av mnd for den saks skyld inneholder bare tull faenskap. Akkurat som det er et vakum over hodet som presser inn hjernen til en mikroskopisk liten ball som gjør at en er helt lammet. Trodde en god natts søvn skulle hjelpe på men verken kommer eller går noen steder..

[pululf]

b-real: Gjør noe du syns er gøy.

[Gjest Sliten]

Jeg har et spm til dem av dere som har klart å komme seg ut av depresjon..

Hvordan klarte dere det??

 

Jeg klarer ikke se for meg hvordan dagene plutselig bare skal være ok. "Gode råd" som å gjøre ting som distraherer, funker ikke i lengden, for straks aktiviteten avsluttes kommer helvetestankene tilbake. Trening funker bare som distraksjon, men gir meg ikke noe på lengere sikt. Sosialisering distraherer, men er også såpass slitsomt at jeg rett og slett må tvinge meg til det.

 

Så hva har funket for folk?

 

Jeg har forsøkt antidepressiva, men ikke funnet noen som fungerer. Jeg har gått til psykolog et halvt års tid, uten å egentlig føle at deg gjør noe annet enn å gi meg en mulighet til å prate med et annet menneske. Jeg har kommet meg tilbake i jobb etter sykemelding, får trent litt innimellom, klarer stort sett spise sunt og fornuftig, men til syvende og sist betyr det jo ingenting, for eksistensen er jo fortsatt like forb**** mørk.

 

Ville vært fint å høre hvordan andre har sloss seg gjennom dette.

(og håper dette innlegget får bli liggende som anonymt, har fått nok av overbærende blikk fra kjente som ikke kan fatte hvorfor det skal ta så lang tid før jeg blir "normal" igjen.. selv om de i virkeligheten aldri har fått oppleve nå annet enn skuespill fra min side..)

[lain]

Et halvt års tid med psykolog er ikke spesielt mye om ting sitter dypt i.

 

Du snakker mye om distraksjon, og er vel her jeg lurer på hva du tenker rundt det.

Tror du at evt problemer blir løst om du ikke jobber med dem? Distraksjoner er fint for å få en pause ifra helvete, men for å komme seg igjennom det, må man i de fleste tilfeller jobbe aktivt med hva som er problemet, evt jobbe med å finne ut av hva problemet faktisk er.

 

Økt selvinnsikt, selvbeherskelse og en mestring av sin egen kropp er etter min mening et mål som er greit å starte med.

 

Det sagt, hva som fungerer for noen, fungerer ikke for andre. Det kan være nyttig å prøve andre ting enn hva du gjør i dag om du føler det er helt håpløst. F.eks en annen form for terapi, det vil koste litt penger fort, men for noen er det ofte verdt å få noen andre å snakke med enn menn i hvite frakker.

 

 

 

Edit: Av en eller annen grunn, bestemte det nye forumet seg for at jeg ikke får lov til å ha tomme linjer imellom setninger.

Endret 28. februar 2010 av lain

[InToRv]

Det her høres kanskje rart ut, men hvordan fant dere ut at det var lurt å få tak i noe skikkelig hjelp? Jeg har verre humørsvingninger enn en 15åring med mensen -_- Jeg har lyst, men klarer ikke helt å holde en samtale på mer enn 1-2 minutter med ukjente mennesker før jeg bare har lyst til å reise meg opp å gå. Jeg liker å være alene, helt til jeg har vært alene et par timer, men ønsket om å være alene kommer fort tilbake når jeg først er med venner/andre mennesker.

 

 

Vil du utdype b-real?

[Bosch]

JEG GLEMTE Å SØKE SKOLE!!!!!!!! :'(

[InToRv]

JEG GLEMTE Å SØKE SKOLE!!!!!!!! :'(

 

VGS ? Ikke stress med det, snakk med rådgiver imorgen.

[Jann - Ove]

Hvordan er det mulig å glemme sånt?

 

Men uansett - ring opptakskontoret så fort det blir vanlig kontortid. Det burde være mulig å få ordnet det allikevel om du har flaks.

[Bosch]

Hvordan er det mulig å glemme sånt?

 

Men uansett - ring opptakskontoret så fort det blir vanlig kontortid. Det burde være mulig å få ordnet det allikevel om du har flaks.

 

Glemte og glemte... Fant ikke ut hva jeg skulle søke på, men har funnet ut en stund før fristen, men så var fristen plutselig her... :|

[Niqābninja]

Fuck. Jeg har bare lyst til å gi opp.

[Gjest Sliten]

Et halvt års tid med psykolog er ikke spesielt mye om ting sitter dypt i.

 

Du snakker mye om distraksjon, og er vel her jeg lurer på hva du tenker rundt det.

Tror du at evt problemer blir løst om du ikke jobber med dem? Distraksjoner er fint for å få en pause ifra helvete, men for å komme seg igjennom det, må man i de fleste tilfeller jobbe aktivt med hva som er problemet, evt jobbe med å finne ut av hva problemet faktisk er.

 

Økt selvinnsikt, selvbeherskelse og en mestring av sin egen kropp er etter min mening et mål som er greit å starte med.

 

Det sagt, hva som fungerer for noen, fungerer ikke for andre. Det kan være nyttig å prøve andre ting enn hva du gjør i dag om du føler det er helt håpløst. F.eks en annen form for terapi, det vil koste litt penger fort, men for noen er det ofte verdt å få noen andre å snakke med enn menn i hvite frakker.

 

 

 

Jeg er kanskje litt dårlig til å formulere meg, men skal prøve..

Jeg vet at et halvår hos psykolog er lite, spesielt tatt i betraktning hvor lenge jeg har gått uten hjelp. Det er forsåvidt flott å få luftet tanker, og det gir meg alltid noe å tenke over, men jeg er kanskje litt "desperat" nå, og føler at jeg ikke klarer å finne noe som kan gi noen direkte framgang.. Jeg tenker og grubler mye over hva som kan være årsaken til at jeg er som jeg er, men saken er at jeg egentlig har et veldig bra liv, sett utenifra. Mitt største problem er vel det at jeg alltid har lagt mye press på meg selv, noe jeg prøver å jobbe med nå.

 

Etter å ha lest massevis av selvhjelpsbøker, og hørt på råd fra leger (og andre) så har jeg prøvd å følge noen av de tipsene som blir gitt. Som f.eks. å gjøre ting man liker, eller iallfall gjøre ting som tidligere har vært positive (for å hindre at jeg bare blir sittende inne og gruble). Men uansett hva jeg gjør, så føler jeg ikke at jeg egentlig "gjør" noe, om det kan forstås..

Om jeg trener for å få litt mer energi, så gir det ikke noe utbytte. Jeg er fortsatt like trett og sover like dårlig.

Om jeg prøver å være litt sosial for å forhindre at jeg blir helt avskåret fra verden, så er det mer slit enn positivt.

Det er vel det jeg mener med distraksjon.. At uansett hva jeg prøver å få til for å gjøre dagene bedre, så gjør det ikke annet for meg enn å sette tankene på vent, og etterpå er alt like mørkt og får meg til å lure på hvorfor jeg i det hele tatt gidder å prøve.

 

Uansett hvor mye jeg prøver å finne løsninger, uansett hvor mye jeg ransaker meg selv for å finne ut hvorfor alt oppleves så negativt, så fører det ingen vei.

 

Er derfor jeg lurer på hvordan andre har kommet seg gjennom slikt..

[Deadringer]

Fuck. Jeg har bare lyst til å gi opp.

Ikke gjør det.

[kanin333]

Er ikke fristen i dag`?

 

Edit: skoler altså.

Endret 1. mars 2010 av Kanin33

[Alastor]

Usmakelige innlegg fører til reaksjoner, det må være lov å tenke seg -litt- om? 1 innlegg slettet. Send meg PM om det skulle være noe.

[lain]

*Snip*

 

 

Jeg er kanskje litt dårlig til å formulere meg, men skal prøve..

Jeg vet at et halvår hos psykolog er lite, spesielt tatt i betraktning hvor lenge jeg har gått uten hjelp. Det er forsåvidt flott å få luftet tanker, og det gir meg alltid noe å tenke over, men jeg er kanskje litt "desperat" nå, og føler at jeg ikke klarer å finne noe som kan gi noen direkte framgang.. Jeg tenker og grubler mye over hva som kan være årsaken til at jeg er som jeg er, men saken er at jeg egentlig har et veldig bra liv, sett utenifra. Mitt største problem er vel det at jeg alltid har lagt mye press på meg selv, noe jeg prøver å jobbe med nå.

 

Etter å ha lest massevis av selvhjelpsbøker, og hørt på råd fra leger (og andre) så har jeg prøvd å følge noen av de tipsene som blir gitt. Som f.eks. å gjøre ting man liker, eller iallfall gjøre ting som tidligere har vært positive (for å hindre at jeg bare blir sittende inne og gruble). Men uansett hva jeg gjør, så føler jeg ikke at jeg egentlig "gjør" noe, om det kan forstås..

Om jeg trener for å få litt mer energi, så gir det ikke noe utbytte. Jeg er fortsatt like trett og sover like dårlig.

Om jeg prøver å være litt sosial for å forhindre at jeg blir helt avskåret fra verden, så er det mer slit enn positivt.

Det er vel det jeg mener med distraksjon.. At uansett hva jeg prøver å få til for å gjøre dagene bedre, så gjør det ikke annet for meg enn å sette tankene på vent, og etterpå er alt like mørkt og får meg til å lure på hvorfor jeg i det hele tatt gidder å prøve.

 

Uansett hvor mye jeg prøver å finne løsninger, uansett hvor mye jeg ransaker meg selv for å finne ut hvorfor alt oppleves så negativt, så fører det ingen vei.

 

Er derfor jeg lurer på hvordan andre har kommet seg gjennom slikt..

 

Jeg skjønner at du kan føle deg desperat, det å føle at man ikke kommer seg fremover er tungt. Men hvordan ser de rundt deg på saken? Selv om du føler det ikke er noen bedring, evt forverring, så kan det føles anderledes for de som står på utsiden og ser inn. Når man sitter dypt i ting, kan det være vanskelig å se objektivt på ting over tid, man merker gjerne ikke små forandringer ifra dag til dag.

 

Har du tatt det opp med psykologen din? Er sikkert flere ting du kan prøve, gruppeterapi f.eks.

 

Hvor lenge har du trent? Og spiser du bra? Mer energi kommer ikke i løpet av natten.

 

Det å fylle dagen med positive ting, er gjerne for å kunne legge seg med en god følelse, at man har vært sosial f.eks, at man har gjort noe gøy, og vite at man orker det, at man kan gjøre det igjen, om ikke dagen etter, så kanskje om 2 dager.

I stedet for som hos mange, at man legger seg etter en dritt dag, og blir liggende å tenke på hvordan neste dag mest sannsynlig kommer til å bli helt lik. Blir fort en veldig tung og ond sirkel.

 

Og er klar over at det ikke bare er å tenke positive tanker så ordner alt seg, men tingen for mange vil være å prøve å få en balanse mellom det positive og negative.

[Niqābninja]

Er ikke fristen i dag`?

 

Edit: skoler altså.

På noen, ja.

[dj_vega]

Off, fint at det finnes slike tråder. Vil selv bare lufte tankene mine litt. Jeg er i utgangspunktet en skikkelig gladgutt med masse energi. Men da depresjonen begynte for 1,5år siden så følte jeg at jeg mistet en slags gnist. Alt er et ork. Jeg prøver å være sosial, da det er veldig digg å få en pause for tankene... Men når sosialgreiene er slutt for en dag så er tankene tilbake igjen og jeg ser sort på alt. Jeg har nå snart gått 2år på vidergående og når jeg begynte på på utdanningen så hadde jeg virkelig lyst å bli "barn og ungdomdsarbeider"... Nå = null interesse for det. Jeg tror det har mye på deprasjon å gjøre, men det frister fxxx ikke lenger å holde på i 3-4mnd for å bli ferdig med andre året.... Har veldig lyst å bare gi f@€n. Har så sykt lyst på et år eller to til å tenke på meg selv, begynne å trene og faktisk føle at jeg har tid å gjøre det jeg vil.

Samtidig fikk jeg også 2500kr slik at jeg kunne kjøpe prosjektor, for å bli ferdig med mitt hjemmekino prosjekt. Men jeg føler meg ei bedre av den grunn. Mamma prøver så gått hun gang. Men det virker ikke ut som noe er gøy lenger. (Nei, vi er ikke snobber, selv om jeg fikk 2500kr av mamma. Delvis bursdagsgave også.)