Gjest Slettet+5132 Skrevet 19. februar 2010 Del Skrevet 19. februar 2010 Kondolerer. Hadde det litt på samme måten da to av besteforeldrene mine døde, det var ikke samtidig, men jeg hadde tilfeldigvis veldig mye folk rundt meg da 24/7 (skoletur osv). Så fikk aldri vært skikkelig alene, og jeg hater å gråte med folk rundt meg, så gjør mitt beste for å være "normal" i slike sammenhenger. Lenke til kommentar
Pilkern Skrevet 19. februar 2010 Del Skrevet 19. februar 2010 Fekk nettopp beskjeden om at farmor er død. Den første eg har kjent som ha dødd, bortsett frå oldemor når eg var 2 år. Vi har vel ikkje besøkt henne så mykje på sjukehuset som vi burde i det siste.. Det føles merkelig. Eg er trist, men griner ikkje. Det kjem ikkje tårer. Kondolerer. Gråt heller ikke med det første når jeg fikk beskjed om at bestefar var død, men tårene kom etter en liten stund. Lenke til kommentar
MB2 Skrevet 19. februar 2010 Del Skrevet 19. februar 2010 Holder på å miste vettet. Nå har hele svigerfamilien snudd seg mot meg, og det er ikke bare en kald skulder. Her er det meldinger på face, mobil og msn der de forteller meg hvor fæl jeg er mot mannen min og hvordan jeg skal få kjenne det på kroppen om jeg ikke skjærper meg... Dette har holdt på en god stund nå og jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre nå. Det "værste" er at både svigerforeldre og svigersøster har flyttet inn i de to nærmeste husa og jeg ser dem til enhver tid. Føler heller ikke at mannen min tar dette på alvor og sier bare at "det er sånn de er" og at jeg bare må akseptere det. Hva i hel**** skal jeg gjøre?? Vel, dette ser dårlig ut. Blir nok slutt mellom meg og tjompen... Desverre. For jeg elsker han så utrolig høyt. Men jeg klarer ikke å være i ett forhold der jeg blir tilsidesatt, baksnakket, angrepet osv til enhver utid uten at jeg får den støtten jeg trenger her hjemmefra. Dette var og er min største kjærlighet, og faktisk den første. Det river meg opp innvendig at det skal bli sånn som dette, men tror ikke jeg har noe valg. Gud, som jeg gruer meg til kjærlighetsorgen som kommer... Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132 Skrevet 19. februar 2010 Del Skrevet 19. februar 2010 Trist å høre, MB2. Vet han at du føler det slik? Altså at du vil gjøre det slutt pga. familien? Hvis ikke kunne du kanskje sagt det til han, så hadde han kanskje "våknet opp". Er mulig han tenker at det er noe som går over og bare skyver problemet bort. Er mulig jeg er helt på jorde, kan ikke egentlig forestille meg situasjonen din, høres rett og slett forjævlig ut. *sende en klem* Lenke til kommentar
Nøbe Skrevet 19. februar 2010 Del Skrevet 19. februar 2010 Jeg er en slem liten gutt.. jeg har drevet med en jente i to mAneder, men sA plutselig kasta hun meg pA dOr som en bikkje.. bedritne fitte verden.. jeg har drevet med henne mens hun har hatt kjEreste, hun forlot ham og sA rett etterpA var det slutt mellom oss ogsA.. ahh sA deilig.. eneste som er glad nA er fanten nede i buksa mi som i hvertfall fikk seg noe.. galgen venter Lenke til kommentar
MB2 Skrevet 20. februar 2010 Del Skrevet 20. februar 2010 Trist å høre, MB2. Vet han at du føler det slik? Altså at du vil gjøre det slutt pga. familien? Hvis ikke kunne du kanskje sagt det til han, så hadde han kanskje "våknet opp". Er mulig han tenker at det er noe som går over og bare skyver problemet bort. Er mulig jeg er helt på jorde, kan ikke egentlig forestille meg situasjonen din, høres rett og slett forjævlig ut. *sende en klem* Ja, han vet at jeg føler det slik, men jeg tror ikke han tror at jeg kommer til å gjøte noe ut av tankene mine. Men jeg gjør det. Han er flink til å skyve bort problemmene sine, men jeg kan ikke la han gjøre det denne gangen. Dette ødelegger meg mer enn jeg klarer å fikse... Han er hos familien sin nå, og jeg sitter her og hører på musikk og tenker. Ikke noe god følelse jeg har nå, mem jeg vet hva som må gjøres. Tror nok ikke jeg klarer det de første dagene, jeg må nok forberede meg endel, men jeg vet hva jeg må gjøre.. desverre... Er utrolig lei meg nå. Føler meg utrolig ensom... Tusen takk for klemmen!! Selv om det bare var en cyberklem varmet det utrolig mye! Lenke til kommentar
Snublefot Skrevet 20. februar 2010 Del Skrevet 20. februar 2010 Du vil ikke være med en som lar familien sin behandle deg på den måten. Lenke til kommentar
MB2 Skrevet 20. februar 2010 Del Skrevet 20. februar 2010 Du vil ikke være med en som lar familien sin behandle deg på den måten. Takk!! Lenke til kommentar
Gjest quest Skrevet 20. februar 2010 Del Skrevet 20. februar 2010 jeg var til undersølelse, en tverfaglig sådan. Ikke hadde han lest i journalen min,noen av dem,er 3 av dem for ulike ting,2 definitivt fysiskt. Hovedorsaken jeg var der,hadde fyren ikke brydd seg med idet hele tatt,konklusionen har jeg ikke sett ennå,får se den om litt,den middlertidlige er på tvers av hva de to kirurgene som opererte meg en gang i tiden,som er blandt de fremste i sitt fag,ortopeder. Hva som var viktigt for legen var adressen min,det og komme med det ene nedlatende tøvet etter det andre,han hadde som sagt ikke brydd seg med å sjekke noe som helst i forkant,slikt som journaler og dylikt. Greia er at nav kommer basere seg 100% på hva tullingen skriver. Så har jeg ikke blivit herset med før,så blir det ille nå,og det minsker ju ikke skeptismen til det lokale sykehuset,jalla sykehus med jalla leger,sykepleierne var greie husker jeg,men de er det som oftest. Så har vart helt under isen etterpå,ser egentlig ikke noen utvei heller,kommer selvsagt klage hvis det er mulig,hakke peiling men får se om pasient ombudet svarer,og hva. En positiv ting,fikk rede på att fysikalsk behandling kunne bli dekket,noe nav "glemt" å si. Virker smålig kansje men ytterste konsekvens blir ju att jeg havner på gata,i mellomtia mørk og kall leilighet når strømmen ikke blir betald,er ikke slik at jeg har noe sted å ta veien heller,egentlig,så det ser ikke lyst ut. Lenke til kommentar
Gjest ........ Skrevet 21. februar 2010 Del Skrevet 21. februar 2010 Herregud så drit det er å være deprimert. Gikk ut i dag og satt å drakk med noen jeg ikke har snakket med på lenge. Følte meg bare som en apekatt som satt å stirret ut i luften og suttet på ølboksen. Følte at jeg måtte komme meg hjem, men kom aldri på en unnskyldning jeg ikke kunne tenke meg at noen kom til å reagere feil på. Alle sitter å snakker om ting, og jeg tenker på alt mulig drit. Hadde vært så digg å kunne gjøre som alle andre å bare kose seg i nået og ikke tenke at alt går til helvette til slutt uansett. Skjønner jo at det er jeg som har et problem men er så håpløst å forandre hele personligheten sin for å passe inn i denne drittverdenen full av folk som ikke klarer å si hva de mener istedenfor å snakke i forbanna koder... Blir paranoid og tror alt handler om meg og at folk sitter å slenger drit til meg uten at jeg forstår det, selv om jeg egentlig vet godt innerst inne at det bare er det ekle hodet mitt som kødder meg meg. Lenke til kommentar
Alastor Skrevet 21. februar 2010 Del Skrevet 21. februar 2010 Trist å høre, MB2. Vet han at du føler det slik? Altså at du vil gjøre det slutt pga. familien? Hvis ikke kunne du kanskje sagt det til han, så hadde han kanskje "våknet opp". Er mulig han tenker at det er noe som går over og bare skyver problemet bort. Er mulig jeg er helt på jorde, kan ikke egentlig forestille meg situasjonen din, høres rett og slett forjævlig ut. *sende en klem* Ja, han vet at jeg føler det slik, men jeg tror ikke han tror at jeg kommer til å gjøte noe ut av tankene mine. Men jeg gjør det. Han er flink til å skyve bort problemmene sine, men jeg kan ikke la han gjøre det denne gangen. Dette ødelegger meg mer enn jeg klarer å fikse... Han er hos familien sin nå, og jeg sitter her og hører på musikk og tenker. Ikke noe god følelse jeg har nå, mem jeg vet hva som må gjøres. Tror nok ikke jeg klarer det de første dagene, jeg må nok forberede meg endel, men jeg vet hva jeg må gjøre.. desverre... Er utrolig lei meg nå. Føler meg utrolig ensom... Tusen takk for klemmen!! Selv om det bare var en cyberklem varmet det utrolig mye! Jeg tror det der blir verre å gjennomføre jo lengre du venter, og jo mer du forsøker å bygge deg opp, jo høyere blir fjellet du skal bestige. Du vet hva som må gjøres, og jeg er helt enig med snublefot - om han lar de behandle deg sånn, er det han som behandler deg sånn, og du fortjener noe langt bedre, uansett hvor glad du er ihan og hvor god han er ellers. Ensomheten er jævlig..men den kan du takle, du kan klare dette! Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 22. februar 2010 Del Skrevet 22. februar 2010 Faen, jeg sliter maks for tida. Og helvetes drittdps driver og utsetter timen min hele tida. Skulle egentlig hatt denne uka. Men har fått brev FIRE ganger om at de har måtte utsette timen. Og det er etter at fastlegen min sendte dem beskjed om at det hasta. Vetafaen hva jeg gjør snart. Holder ikke ut dette. Lenke til kommentar
b-real Skrevet 22. februar 2010 Del Skrevet 22. februar 2010 Møt opp selv om de utsetter timen din og forlang at du får snakke med noen. Har man krav på ting så har man krav på ting, så enkelt er det. Lenke til kommentar
Snublefot Skrevet 22. februar 2010 Del Skrevet 22. februar 2010 (endret) Fire ganger? Når legen din i tillegg har sagt det haster. Det er bare alt for dårlig. Endret 22. februar 2010 av Snublefot Lenke til kommentar
MB2 Skrevet 22. februar 2010 Del Skrevet 22. februar 2010 Trist å høre, MB2. Vet han at du føler det slik? Altså at du vil gjøre det slutt pga. familien? Hvis ikke kunne du kanskje sagt det til han, så hadde han kanskje "våknet opp". Er mulig han tenker at det er noe som går over og bare skyver problemet bort. Er mulig jeg er helt på jorde, kan ikke egentlig forestille meg situasjonen din, høres rett og slett forjævlig ut. *sende en klem* Ja, han vet at jeg føler det slik, men jeg tror ikke han tror at jeg kommer til å gjøte noe ut av tankene mine. Men jeg gjør det. Han er flink til å skyve bort problemmene sine, men jeg kan ikke la han gjøre det denne gangen. Dette ødelegger meg mer enn jeg klarer å fikse... Han er hos familien sin nå, og jeg sitter her og hører på musikk og tenker. Ikke noe god følelse jeg har nå, mem jeg vet hva som må gjøres. Tror nok ikke jeg klarer det de første dagene, jeg må nok forberede meg endel, men jeg vet hva jeg må gjøre.. desverre... Er utrolig lei meg nå. Føler meg utrolig ensom... Tusen takk for klemmen!! Selv om det bare var en cyberklem varmet det utrolig mye! Jeg tror det der blir verre å gjennomføre jo lengre du venter, og jo mer du forsøker å bygge deg opp, jo høyere blir fjellet du skal bestige. Du vet hva som må gjøres, og jeg er helt enig med snublefot - om han lar de behandle deg sånn, er det han som behandler deg sånn, og du fortjener noe langt bedre, uansett hvor glad du er ihan og hvor god han er ellers. Ensomheten er jævlig..men den kan du takle, du kan klare dette! Jeg syns fortsatt ikke tjompen min har gjort dette riktig, men jeg har en mulihet til før jeg gir opp. Ikke sikkert det funker, men da har jeg iallfall gjort alt i min makt for å redde forholdet... Lenke til kommentar
b-real Skrevet 22. februar 2010 Del Skrevet 22. februar 2010 Jeg syns fortsatt ikke tjompen min har gjort dette riktig, men jeg har en mulihet til før jeg gir opp. Ikke sikkert det funker, men da har jeg iallfall gjort alt i min makt for å redde forholdet... Er det slags mulighet du har i ermet? Lenke til kommentar
MB2 Skrevet 22. februar 2010 Del Skrevet 22. februar 2010 Jeg syns fortsatt ikke tjompen min har gjort dette riktig, men jeg har en mulihet til før jeg gir opp. Ikke sikkert det funker, men da har jeg iallfall gjort alt i min makt for å redde forholdet... Er det slags mulighet du har i ermet? Jeg har skrevet en lang mail til dem og fortalt alt det gode jeg og tjompen har. Hva vi gjør sammen og hva vi gjør for hverandre. Jeg la meg flat på ett område (selv om jeg ikke hadde helt grunn til det) og jeg sa ingenting negativt om dem overhode. Jeg la meg på ett veldig positivt nivå. Sendte denne mailen for noen timer siden, så er det bare å vente å se hva de gjør med saken heretter. Lenke til kommentar
Hansy Skrevet 24. februar 2010 Del Skrevet 24. februar 2010 Jeg er trist, og tom. Fikk akkurat vite på telefon at min bestefar ligger på sykehus i Tyrkia, da 3 blodårer har tettet seg mot hjertet. Er selv ikke ikke vandt med at familie, og de nærmeste får slike sykdommer, kun noen knekte ben, og lignende. Så dette er en verre sak. Jeg vet, og jeg vil at det skal gå bra, for noe slikt hverken skal, eller kan skje med bestefar. Lenke til kommentar
Raudridder Skrevet 24. februar 2010 Del Skrevet 24. februar 2010 Slik kan definitivt skje bestefedre, dessverre. Lenke til kommentar
b-real Skrevet 24. februar 2010 Del Skrevet 24. februar 2010 Jeg vet ikke om jeg er våken eller drømmer. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg