Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Jeg hadde håpet å holde denne tråden ute av mine innlegg nå, men den gang ei. Jeg tror seriøst ikke jeg takler mer. Det er mer enn nok for meg å jobbe 50% og studere fulltid om jeg ikke skal ha all mulig annen dritt på meg i tillegg. Storebror er permittert fra jobben, det betyr at han synes det er helt greit å ha besøk og fullt hus med medfølgende hasjrøyking, drikking og bråk, gjerne syv dager i uken. Jeg, derimot, takler ikke så veldig godt å sitte fast på mitt lille 2*3 meter rom uten å kunne gå ned i stuen eller på kjøkkenet uten å føle meg som en jævla gjest. Jeg har så lyst til å hyle og skrike og be alle sammen om å komme seg til helvete ut! Jeg vil ikke HA dem her, jeg vil bare få muligheten til å jobbe med oppgaven(e) mine, men det er jo dønn umulig å konsentrere seg.

 

Kjæresten er gretten på grunn av bråket og vurderer å reise hjem så han får fred. Jeg skulle ønske jeg og hadde et sted å rømme til. Mamma er sur på meg og storebror og nekter derfor å komme hjem, enda det at hun er her er det eneste som får storebror til å slutte å røyke hasj i stuen og fylle huset kveld etter kveld. Når jeg i tillegg fire eller fem dager på rad har våknet til at vi har gjester jeg ikke ante vi hadde og tilogmed noen jeg ikke vet hvem er (man blir merkelig irritert av å stå opp og se random dude gå og legge seg på lillebror sitt rom når man er på vei til skolen) så tøyes jeg rimelig greit til bristepunktet. Jeg er på randen av et sammenbrudd, og ingen bryr seg. Inkludert meg.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Kunne sikkert plutselig ha dødd av hjerteinfarkt, og ingen ville funnet meg før naboen merka likstanken fra leiligheta. Fuck this world.

EHe, så sant..

Har et ønske om å pådra meg en alvorlig sykdom, slik at det kan 'beklage' eller være skyld for min oppførsel. At slik ejg er nå, det KAN jo ikke være normalt selv om det ser slik ut. Det MÅ jo ha en grunn.

Lenke til kommentar
Hmm, skjønner litt hvordan du tenker chokke, tror jeg har tenkt lignende ting selv. For meg virker det mest som et forstadie til hypokondri. At du skulle begynt å lyge om en sykdom du har for å unnskylde deg selv etc. og kanskje du begynner å tro på dette selv.

Hm,, er litt vanskelig å forklare, men føler at slik det er så så går det i at 'jeg er teit', 'jeg er dum', 'jeg gjør dumme valg' etc. JOda, det kan forsåvidt stemme, men jeg føer at det blir tillagt min skyld, og ikke noe jeg kan jobbe med. At jeg bare er slik, på en måte.

 

Så jeg føler at, dersom jeg utgikk for en alvolrlig hendelse som en bilulykke eller noe slikt, så ville det på en måte ikke vært min skyld, og jeg kunne følt en ro, en slags trøst...

Slik det er nå, så er det mer '''aaaaw, vokst opp.' 'Aaaaw, ikke vær så teit' etc. Jeg klarer ikke slappe helt av nå, Det er bare mas 24/7

Lenke til kommentar

Skjønner nøyaktig hvordan du har det.. Ofte jeg gjør litt dumme ting som har skapt reaksjoner, ingenting alvorlig heldigvis, men dette er ting jeg selv har reagert på i ettertid også. Som om det var noe galt med meg. Kunne vært greit å ha noe å skylde på ja, men synes det blir mest en unnskyldning for en selv. For å slippe å TRO på hva folk sier til deg. Skjønner du?

 

Ingen er perfekte. Ingen. Ikke du, ikke dem som maser på deg. Det er noe vi må leve med. Men tror ikke løsningen er å komme med unnskyldninger for seg selv. Om folk sier noe så usaklig som "du er teit" ville jeg svart med "hvorfor?". For det er nok ingen god grunn. Da er det de som må komme med en unnskyldning.

Lenke til kommentar
huff, Valentinsdag igjen.......... :(

 

Ikke uff deg over det. Dette er min første Valentinsdag med kjæreste, og selv om jeg lenge har hatt en hemmelig drøm om å lage en kjemperomantisk dag denne dagen, sier prinsippene mine nei. I tillegg er kjæresten to timer unna, også. Det gjelder bare å se på det som en kommersiell møkkadag, som man lett slipper unna når man er singel.

Lenke til kommentar

Synes valentinsdag mest blir en slags obligatorisk dag hvor man plikter å gjøre noe ekstra for kjæresten, og den er jo egentlig bare kjip for dem uten kjæreste. Lurer på hva gutter med kjæreste føler om denne dagen, har inntrykk av at jenter synes den er fantastisk. Martine er kanskje unntaket da.

Lenke til kommentar
Skjønner nøyaktig hvordan du har det.. Ofte jeg gjør litt dumme ting som har skapt reaksjoner, ingenting alvorlig heldigvis, men dette er ting jeg selv har reagert på i ettertid også. Som om det var noe galt med meg. Kunne vært greit å ha noe å skylde på ja, men synes det blir mest en unnskyldning for en selv. For å slippe å TRO på hva folk sier til deg. Skjønner du?

 

Ingen er perfekte. Ingen. Ikke du, ikke dem som maser på deg. Det er noe vi må leve med. Men tror ikke løsningen er å komme med unnskyldninger for seg selv. Om folk sier noe så usaklig som "du er teit" ville jeg svart med "hvorfor?". For det er nok ingen god grunn. Da er det de som må komme med en unnskyldning.

Det er det jeg mener. At jeg føler/får ikktrykket av at alle andre er så bra på alle måter. At det melder seg inn i foreninger, går på møter, snakker på møter, deltar på møter og kommunserer med andre. Det gjør ikke jeg. I tillegg får jeg inntrykket av at hver gang jeg sier noe så blir det tatt imot på samme måte som kundebehandlereere behandler en elendig kunde, med tolmodighet og mer svar som 'jaaaadaaaa, bare hold kjeft'- Det verste er at jeg ikke helt forstår at jeg handler slik i øyeblikket, men heller ser tilbake og er kritisk til meg selv.

Nå vet jeg at tankegangen kan lures, og at det er en subjektiv oppfattning, men 'tenk så bedre det hadde vært uten meg', er det det som regel går i.

 

Og i det siste så har jeg begynt og føle meg mobbet til en viss grad på universitetet. At alt jeg gjør påpekes og at jeg blir på en måte 'slaven' som henter ting etc, og hvis jeg ber om at han henter noe, så blir jeg han trengende. Altså at begge måter blir feil, og jeg klarer ikke gjøre stort med det..

 

 

 

.. Og valentinsdag? Pøh, kommer nok til å ende opp som singel til dødsgrava uansett.

Endret av chokke
Lenke til kommentar
Synes valentinsdag mest blir en slags obligatorisk dag hvor man plikter å gjøre noe ekstra for kjæresten, og den er jo egentlig bare kjip for dem uten kjæreste. Lurer på hva gutter med kjæreste føler om denne dagen, har inntrykk av at jenter synes den er fantastisk. Martine er kanskje unntaket da.

 

Det er en oppfordring, ikke en plikt.

 

Livet er jævelig, alle her inne kan ihvertfall tenke på at man ikke er alene om det :new_woot:

Lenke til kommentar
Synes valentinsdag mest blir en slags obligatorisk dag hvor man plikter å gjøre noe ekstra for kjæresten, og den er jo egentlig bare kjip for dem uten kjæreste. Lurer på hva gutter med kjæreste føler om denne dagen, har inntrykk av at jenter synes den er fantastisk. Martine er kanskje unntaket da.

 

Det er en oppfordring, ikke en plikt.

 

Livet er jævelig, alle her inne kan ihvertfall tenke på at man ikke er alene om det :new_woot:

Amen.

Lenke til kommentar

Edit: Ment til Chokke: Edit slutt.

 

Uff, du er ikke den eneste som tenker slik. Dette med "jaaaaadaaa bare hold kjeft" føler jeg av og til i én gruppe mennesker, men jeg bare unngår disse. Synes det er barnslig oppførsel fra deres side, og jeg har ingen problemer med å ikke snakke med dem.

 

Angående at du ikke deltar på ting og snakker med andre; du er jo aktiv her på forumet og diskuterer med oss andre? Synes det skal telle for noe, om det så ikke er face2face kommunikasjon. Det er ingenting du TRENGER å gjøre, for å tja.. tilfredsstille samfunnet eller andres forventninger.

 

Om du har blitt "slaven" tror jeg det har å gjøre med at du sikkert er en snill fyr som ikke plager folk, lite aggressiv osv, og dermed er ikke folk redd for deg, og de blir heller ikke redd for å gi deg ordrer. Om du hadde begynt å sparke rundt deg hver gang noen ba deg om noe ville så klart ingen bedt deg om noe. Så om noen ber deg om noe på en dårlig måte, prøv å rett og slett si "kan du ikke gjøre det selv?" eller "Jeg er litt opptatt" eller "Om du spør på en ordentlig måte" alt etter som. Det er dessverre slik at selv mot og i voksen alder oppfører noen seg som småunger og det er vanskelig å fungere sammen med disse i dagliglivet.

 

Uansett hva, så er det jo ikke noe poeng i at du legger skylden på deg selv, selv om det ofte kan virke som det er du som har skylden. Prøv å tenk mer "jaha..det kunne sikkert gått bedre!" enn "faen, hva gjorde jeg nå" om du opplever en kjip situasjon med noen.

Endret av Sitronsaft
Lenke til kommentar

Brukte kvelden på å se den norske filmen Vegas, og makan så skitten jeg føler meg etterpå. Det virker så jævelig å sitte og syntes synd på seg selv, når det finnes så utrolig mange der ute med større byrder å bære på.

 

Scenen på båten måtte spoles over...

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...