Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Cortinarius rubellus]

Yupp ,skulle til og si det. Kan slå begge veier.

Noe som gjelder all rus;)

 

Poenget mitt er at rus løser ikke en døtt, det kan i beste fall utsette det.

[chokke]

Der og da kan en føle seg fin, men sjansen for at en gjør noe veldig dumt er stor, og gå rundt med paranoia og frykt pga en dum, dum, dum ting er ikke gøy.

Får knapt sove i det siste uten kaldsvette, er så ikke gøy å tenke på..

[Raudridder]

Jeg drakk ikke for å løse noe, men for å ha opplevd noe norsk ungdom gjerne gjør som trettenåringer. Slipper man å være en hykler ved fremtidige belærende situasjoner.

[Dammed]

vet ikke hva jeg skal gjøre, har valgt to forskjellige studieretninger som begge er konsentrert rundt realfagene matte og fysikk. Og jeg er så forbanna drittlei av matte at jeg vet ikke hva svarte jeg skal gjøre for noe. Og jeg blir så vanvittig deppa når jeg tenker på at jeg har kasta bort 3 år av livet på ingenting og når jeg aner ikke hva faen jeg skal studere videre. Jeg er så jækla oppgitt over hele situasjonen.

[Gjest Gutt 20 nydumpa]

Ble dumpa av dama jeg har vært sammen med i 1,5 år. Med en gang jeg ser noe jeg forbinder med situasjoner jeg har vært med henne i, er jeg alltid på gråten.

Prøver å bedrive tiden med så mye jeg kan, men alltid når jeg skal legge meg, kommer tankene og tårene tilbake. Hva faen skal jeg gjøre ???

[Cortinarius rubellus]

Du er i en sorgprosess, så la den få gjøre seg ferdig.

Så det du opplever er totalt normalt, du har tross alt "mistet" ei du elsket.

Og den sorgen som kommer av det må også komme ut.

 

Så det du gjør med og gjøre mest mulig ting, men samtidig får kjent på smerten er bare "bra"

 

Høres kanskje feil ut, men for og bli ferdig med det må du godta smerten\sorgen og bearbeide den.

 

Tårer er følelser, er en måte og bli kvitt oppbygde følelser.

Foreks. man kan bli så sint at man får tårer.

Så det er bare sunt.

 

Det som ikke er sunt er og grave seg ned i et dypt hull og dyrke sorgen som kan skje.

Endret 9. februar 2010 av Amanita Muscaria

[Gjest Gutt 20 nydumpa]

Tror du det kan hjelpe å "kaste vekk" følelsene når jeg kjenner dem? Er så vondt at jeg plutselig bare bestemmer meg for å "hive dem unna". Lurer på om det hjelper i det lange løp.

[Cortinarius rubellus]

Jeg har ikke tro på og fortrenge ting( nå mener jeg bevist fortrengning ), men såklart hvis det er så slitsomt at det går utover livet ditt så ja...til en viss grad.

Men bare pass på og tilat deg selv og ha det vondt også.

Det tar tid og komme over et brudd...og når man snakker om 1,5år så har man fått ert ganske sterkt bånd.

 

Så hvis du klarer og kombinerer det du sier med og slippe frem smerten så du får jobbet med den også så tror jeg det vil hjelpe over tid.

Men jeg sitter ikke med noe fasit, jeg må bare si det lsik jeg har gjort det når jeg har hatt kjærlighetssorg.

Pluss du kan skrive her inne når du vil, skrive kan hjelpe for og få ut litt dritt:)

Endret 9. februar 2010 av Amanita Muscaria

[Gjest Gutt 20 nydumpa]

Det beste er å få svar!

[No14]

@nydumpa:

Prøv å ikke fortreng det, snakk med noen, skriv her eller bare skriv det ned et sted for deg selv. Hjelper litt å sette ord på det du føler, da finner du kanskje ut hva som hjelper mot akurat det som tynger deg mest. Sliter litt med det samme som deg+ en del annet dritt som kom samtidig, begynner å bli bedre nå men prøver å fokusere på det som gjør meg glad. Er fortsatt noen tunge kvelder og har slitt litt med å sove, men det kommer seg. Du kommer deg nok ut av sorgprosessen ganske snart tenker jeg, bare ikke stress med det. En kompis av meg sa noe som faktisk stemmer rimelig bra: når en dør lukker seg er det alltid minst en som åpner seg!

[Gjest Gjest]

Hvorfor skal det være så vanskelig å få ting inn i hodet? Hjelper ikke hvor mye jeg leser, jeg er lei av prøver som går rett vest, enda jeg leser, noterer, gjør oppgaver, osv. Når det ikke interesserer meg det minste så blir det så vanskelig å lære. Har aldri hatt noe lærevansker eller slikt, det bare blir vanskelig å huske så mye på en gang, når man ikke bryr seg i det hele tatt om stoffet. Hvorfor må jeg være sånn? Skulle ønske jeg bare kunne lest over ting et par ganger og husket det skikkelig godt.

[Hansoen]

Kjenner at jeg er inne i en meget dyp dump som ikke virker å ha noen ende. I tillegg til de problemene jeg har som jeg også har skrevet om her, så har jeg nå også fått problemer med omtrent det meste. Etter juleferien så har jeg ikke klart å få igang mitt sosiale liv igjen. Før Jul føltes det ut som at den sosiale angsten slapp taket, jeg klarte å skaffe venner, være mye ute etc. Nå går det verre enn noen gang. Jeg er ikke i noen stand til å ta kontakt med de jeg hang med før Jul. Og ikke tar de kontakt med meg hvis vi ikke treffes på skolen. Har også store problemer med å komme igang på skolen(forsover meg, dropper ting, ikke begynt å lese enda etc) og det hjelper heller ikke på det sosiale.Ei av de som jeg var mest sammen med ifjor hadde bursdag forleden, tipper hun hadde fest, jeg har naturligvis ikke hørt noenting. Har sitti alene en god stund nå og det er virkelig ikke bra for meg. Begynner å få problemer med å skille virkelighet og fantasi. Veit ikke helt hva jeg skal gjøre, har bare lyst til å gi opp.

[Gjest Guest_bah_*]

Kjenner at jeg er inne i en meget dyp dump som ikke virker å ha noen ende. I tillegg til de problemene jeg har som jeg også har skrevet om her, så har jeg nå også fått problemer med omtrent det meste. Etter juleferien så har jeg ikke klart å få igang mitt sosiale liv igjen. Før Jul føltes det ut som at den sosiale angsten slapp taket, jeg klarte å skaffe venner, være mye ute etc. Nå går det verre enn noen gang. Jeg er ikke i noen stand til å ta kontakt med de jeg hang med før Jul. Og ikke tar de kontakt med meg hvis vi ikke treffes på skolen. Har også store problemer med å komme igang på skolen(forsover meg, dropper ting, ikke begynt å lese enda etc) og det hjelper heller ikke på det sosiale.Ei av de som jeg var mest sammen med ifjor hadde bursdag forleden, tipper hun hadde fest, jeg har naturligvis ikke hørt noenting. Har sitti alene en god stund nå og det er virkelig ikke bra for meg. Begynner å få problemer med å skille virkelighet og fantasi. Veit ikke helt hva jeg skal gjøre, har bare lyst til å gi opp.

Har det akkurat som deg nå! Det er jævlig kjipt, tror jeg er dømt til å være meg.

[Gjest badfghsdfh]

jeg begynte å tenke på noe for noen dager siden da jeg så ei utrolig deilig jente, jeg vil nok aldri ha kjangs på ei slik. jeg kan ikke engang snakke til fremmede folk. faen det var ganske deprimerende.

 

har vært deprimert i mange år og går på medisin, men da jeg så hun fine så falt jeg enda lenger ned.

[Raudridder]

Det er sånn. Alt det uoppnåelige bare setter ens utilstrekkeligheter på spissen.

[Gjest Gutt 20 nydumpa]

@nydumpa:

Prøv å ikke fortreng det, snakk med noen, skriv her eller bare skriv det ned et sted for deg selv. Hjelper litt å sette ord på det du føler, da finner du kanskje ut hva som hjelper mot akurat det som tynger deg mest. Sliter litt med det samme som deg+ en del annet dritt som kom samtidig, begynner å bli bedre nå men prøver å fokusere på det som gjør meg glad. Er fortsatt noen tunge kvelder og har slitt litt med å sove, men det kommer seg. Du kommer deg nok ut av sorgprosessen ganske snart tenker jeg, bare ikke stress med det. En kompis av meg sa noe som faktisk stemmer rimelig bra: når en dør lukker seg er det alltid minst en som åpner seg!

Det var en lur idé. Har et par venner som jeg prater en del med om det, håper det går fortere da. Jeg gleder meg virkelig til den dagen jeg kan ha det ordentlig bra med meg selv, å la være å tenke så fælt på det, fokusere på nye personer, nye opplevelser. Gleder meg til jeg kan nyte singellivet, rett og slett!

[Catkin]

Redigert fordi du ikke er verdig min tid.

Endret 12. februar 2010 av KittyCat

[Puke Nukem]

jah, er mange slike folk i verden...

[Gjest Gjest]

Selv om du vet at det skal lite til for å gi meg dårlig samvitighet, så kan du ikke la være. Du kommer aldri til å forstå, jeg er så lei. Selv om du vet hvordan det tærer på, så må du bare... På en måte forstår jeg det, det er jo ingen som gidder å besøke deg. Nå får du bare ta konsekvensene av valgene du har gjort. Hvorfor skal jeg gi etter for dine drømmer når du knuste mine?

You thought it was the start of something beautiful? Well, think again.

[Joaaso]

Ok, nå har jeg et problem. I det siste har jeg prøvd å komme over jenta jeg likte(og liker)(dette er samme jenta som jeg fortalte om på nyttårsaften etc for de som leste det.) Vil veldig gjerne komme over henne fordi jeg ikke vil miste henne som venn når jeg er rimelig sikker på at det ikke er sjans for at det kan skje noe mer. Problemet er at hver gang jeg snakker med henne, ser henne, smilet hennes(Klisjee...) så får jeg denne følelsen som ingen andre gir meg. Det suger hardt, jeg veit ikke hva jeg skal gjøre... Har tenkt på distance og alt det der, men det er heller ikke så lett da vi har et fag sammen på universitetet og føler det blir teit og litt slemt hvis jeg bare sier til henne "jeg vil ikke sitte med deg". What to do, what to do...

kjenner meg veldig igjen i det du beskriver der.. var i mer eller mindre samme situasjon i 1 1/2år, hvor det første året ble tilbragt i sammen klasse (på plassen ved siden av) jenta i mitt tilfelle.. vet ikke om jeg har noe godt råd, for i mitt tilfelle gikk det rett til helvete.. men som jeg ser det har blitt foreslått allerede, så kanskje hun har skjønt det allerede.. i mitt tilfelle skjønte hu det sånn delvis og prøvde å hjelpe meg men endte bare opp med å gjøre vondt verre... og når hu skjønte at jeg begynte å trekke meg unna og prøvde å kutte kontakten, begynte hun isteden desperat å prøve å redde det vennskapet hun var så overbevist om at vi kunne ha.. hadde jeg klart å ha henne som venn, hadde jeg selvsagt gått for det istedenfor å kutte kontakten, men etter å ha forsøkt i månedsvis uten å klare å se på hun som en venn, så måtte jeg bare prøve noe annet liksom.. og dette prøvde jeg etterhvert å forklare henne, men jeg sa nok ikke helt klart nok ifra og hun klarte ikke helt å skjønne hvor langt nede jeg var og trodde det ville være ganske enkelt å finne en løsning, men da det ikke skjedde ble hu enda mer desperat og endret taktikk til å begynne å prøve å gi meg forhåpninger igjen for å prøve å holde meg interessert så jeg ikke skulle trekke meg unna -begynte å gi meg komplimenter, hinte om at ting kunne skje, foreslo middagsdater osv.. ble selvsagt aldri noe av, og parallelt med dette så kunne hu finne på å fortelle om andre gutter hu flørta med og sånn og virkelig knuse alt av håp.. så på et tidspunkt tidlig i høst kom dråpen for min del og jeg sa ifra at jeg ikke taklet det opplegget der lenger og forklarte ordentlig hvorfor og sa at nå kutter jeg kontakten... gikk 3 uker så begynte meldingene å komme igjen.. i begynnelsen droppa jeg å svare, men etter noen fler uker begynte jeg å savne henne sånn, så jeg gav det en siste sjans av en eller annen grunn.. og det skulle jeg selvsagt aldri ha gjort for det ble mer eller mindre reprise av det som førte til at begeret rant over første gang, bare med en ekstra dimensjon -når jeg rett etter nyttår igjen begynte å få nok og begynte å si ifra at begeret var i ferd med å renne over, avslørte hu plutselig at hu hadde vært sammen med en fyr i mange måneder og før der igjen med en annen en og det hadde starta lenge før vi slutta på skolen.. så ble åpenbart ganske forbanna da og det ble masse krangling og jeg sa ganske rett ut hva jeg mente om oppførselen hennes og.. ja.. så nå prøver jeg å kutte kontakten en gang for alle, men hu fortsetter å sende meldinger så er ikke lett..

 

men utifra min erfaring vil jeg bare si at de lureste nok er å kutte kontakten ved første anledning, ikke la det drøye, ikke gå å vent og håp på at det kan ordne seg, bare kom deg videre.. jo lenger du lar det gå uten å finne noen løsning, jo værre blir det.. og hvis du ikke får muligheten til å kutte kontakt pga skole o.l. så bør du snakke med hu om det og forklare klart og tydelig hva du tenker og føler og hva du vil gjøre og hvorfor -og ikke dyss det ned for å "skåne" henne eller noe, det gjorde jeg og da blir det bare så mye misforståelser og drit som bare kommer tilbake igjen senere.. det viktigste er bare å ta tak i det og gjøre noe, før det går for langt og å være ærlig med henne om det, sånn at du unngår misforståelser og sånt som kan forkludre det..

Endret 13. februar 2010 av Joaaso