Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Jeg sliter en del med depresiv, flyttet alene til Bergen fra alle mine venner og alt. Bodd her snart i 8 månder, og har blitt kun venn med han jeg jobber med. That's it. Legen ga meg noe depresive piller, følte det fungerte. Men, ga det bare opp, har i det 2-3 siste måndene gått litt til helvette, har begynt og med litt dop. Har røyka hasj veldig ofte, og tatt noen valiumer og rivotriler. Men, føler ting blir bare værre og værre, men når jeg røyker så blir jeg "normal" igjen føler det ut som. Jeg sliter så veldig med og komme i gang med ting, og gjøre ting. Føler meg ekstrem depresiv av og til, helt for jævlig. Jævla lei av alt i det siste... er ikke flink til og snakke med folk om dette, men føler det er ok og skrive om det siden jeg ikke kjenner vedkomende.

 

Men men, godt og få ting av hjerte av og til og...

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
mista kompiser i bilulykke for en god del år siden, er vel kanskje påtide å besøke kirkegården, hadde ikke mot til å møte opp på begravelsen engang. noe som bare gnenger i bakhode i ny å ne.

Du vil føle deg utrolig lettet etterpå. Det er ufattelig tungt å dra seg opp til graven og vite at der under ligger menneske som du aldri fikk sagt det til, aldri fikk gjort det til og det vil bare spise på deg..det er jævlig men (i mangel på et bedre ord) GUD så deilig det er å ha det unnagjort.

Har tatt meg selv mange ganger i å kjøre opp veien til kirkegården til mamma men har snudd og klare å overbevise meg selv at..herregud..hun er jo ikke her lengre eller noe annet slikt tull.

Gå å besøk graven du..tenn lys og si det du ikke fikk sagt til dine kompiser.

Lenke til kommentar
Jeg sliter en del med depresiv, flyttet alene til Bergen fra alle mine venner og alt. Bodd her snart i 8 månder, og har blitt kun venn med han jeg jobber med. That's it. Legen ga meg noe depresive piller, følte det fungerte. Men, ga det bare opp, har i det 2-3 siste måndene gått litt til helvette, har begynt og med litt dop. Har røyka hasj veldig ofte, og tatt noen valiumer og rivotriler. Men, føler ting blir bare værre og værre, men når jeg røyker så blir jeg "normal" igjen føler det ut som. Jeg sliter så veldig med og komme i gang med ting, og gjøre ting. Føler meg ekstrem depresiv av og til, helt for jævlig. Jævla lei av alt i det siste... er ikke flink til og snakke med folk om dette, men føler det er ok og skrive om det siden jeg ikke kjenner vedkomende.

 

Men men, godt og få ting av hjerte av og til og...

Kommer selv til å nekte å flytte til plasser der jeg ikke kjenner en kjeft, bare for å få jobb. Det er ikke verdt å ødelegge sin mentale helse for noen grunker. Håper det ordner seg for deg etterhvert da, på et eller annet magisk vis.

Lenke til kommentar
Gjest Guest_skeptisk_*

er det noen her som har erfaringer/peiling med forskjellige medisiner innen psykiatrien?

 

jeg vil gjerne ta noen spørsmål på PM (tar det ikke her pga vil ikke "offentliggjøre"

Lenke til kommentar

Lånekassen er relativt grei å ha med å gjøre.

 

Blir man dårlig over lengre tid med noe som er så ille at man ikke er istand til å følge undervisningen - så er det bare å ta seg en tur til legen og plutselig har man mer å gå på.

 

Hvor ille kan det egentlig være? Er du under utdanning så fins det råd å få. Er du ferdig med utdanning og sliter med å få betalt studielånet er det mulig å få utsettelse for å få orden på andre økonomiske problemer først.

Lenke til kommentar
Gjest Guest_hjelp_*

Sitter alene nå på fredagskvelden, alle kompisene mine er med damene sine, ingen vil drikke, jeg tør ikke ringe til golk jeg sjelden snakker med og føler meg skikkelig ekkel, tom... Urolig.. Men orker ikke noe... Tenker dumme ting, føler at tiden flyr alt for fort forbi og jeg plutselig ligger der mandags morgen og må stå opp igjen til enda en uke mens jeg gleder meg til helgen som egentlig er enda mer drit enn uken når den først er her... Og så vil jeg gråte... jeg vil så sinnsykt gråte, men jeg klarer det ikke... Aner ikke hva jeg skal gjøre, klarer ikke si alt jeg føler til psykologen... Føler meg dum og at jeg bare klager, tenker at jeg ikke har noe å klage på... At egentlig alle har det som meg men klarer å takle det, og at jeg bare en en svak liten oppmerksomhetssyk idiot... At jeg bare ER mislykket og ikke passer inn i verden uansett hva jeg gjør....

Lenke til kommentar
Gjest håpløst

Jeg har hatt en helt fantastisk dag. Jeg har hjulpet venner med ting, følt meg skikkelig verdifull. Fikk en liten "hjelp jeg er alene"-greie og visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg når jeg ikke visste hva jeg skulle bedrive lørdagskvelden med, men ringte en venn og vi bare satt og spilte playstation og drakk sammen og føler meg faktisk skikkelig rolig og avslappet nå... Men innerst inne vet jeg at smellen kommer og jeg kommer til å føle meg skikkelig kjip. Jeg bør egentlig bare nyte øyeblikket når det er her, men jeg vet bare innerst inne at alt jeg kaster opp kommer ned igjen og smeller meg skikkelig i hodet. Det er så dumt at jeg klarer å ødelegge en fantastisk dag bare på den lille 15 minutters gåturen hjem med mine egne tanker...

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...