Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Saft Suse]

Nå vipper jeg snart over i å være suicidal føler jeg. Hva som utløste det var kjærligheten, men jeg har halve livet mitt vært dypt deprimert av andre grunner og bare gjemt meg bort. Jeg har aldri kjent hvordan en bestevenn er å ha, og heller ikke hatt en spesiell person å elske ekstra godt i mitt så langt 20 årige liv.

 

Jeg begynner å bli drit lei av å sitte alene nå, og uten verken fullført videregående eller annen utdanning har jeg heller ingen veier å gå. Helipilot i Forsvaret var det eneste jeg ønsket, men de gir blaffen i alle uten perfekt syn så det kan jeg jo også glemme.

 

Faen heller.

[Mechablast]

Vi satt i går å snakket på skype sammen i nesten 3 timer, og hun sa hun hadde at hun hadde ikke flirt og smilt så mye på et år eller lignende. Skal innrømme at jeg selv hadde det ganske godt, verden forsvant for en tid, jeg grubla ikke over alt som plager meg..

 

Så...jeg veit ikke helt hvordan jeg skal gjøre dette her.. Jeg blir råda til å ikke gjøre noe mer ut av med denne jenta, fordi jeg selv er svak for tida.. Men samtidig så er det og hjelpe denne jenta også noe jeg veldig gjerne vil, og det gjør meg glad og se at det hjelper hun.

 

 

Hva burde jeg gjøre? Tips mottaes med takk

 

Synes du burde fortsette å ha kontakt om det hjelper på humøret ditt, har selv vært nede, og vet at det å få seg en god latter og ha kontakt med folk som kan få opp humøret er viktig.

 

Når det gjelder matlysten så er det lurt å spise enkel og god mat som du ikke spiser til daglig, en annen pizza foreksempel.

[Gjest deppy]

Synes du burde fortsette å ha kontakt om det hjelper på humøret ditt, har selv vært nede, og vet at det å få seg en god latter og ha kontakt med folk som kan få opp humøret er viktig.

 

Når det gjelder matlysten så er det lurt å spise enkel og god mat som du ikke spiser til daglig, en annen pizza foreksempel.

 

 

Prøvde å spise sånn liten svenske grandiosa, tror den er på 450 gram eller noe.. Men jeg klarte bare halvparten av den, for jeg ble omtrent kvalm når spiste det.. Nå skal det nevnes at jeg bor aleine, og har litt over 1000 lappen å leve hele februar.. Så kan ikke kjøpe meg noe særlig med mat heller.

 

Jeg er forøvrig en virkelig sjokolade elsker, men sånn som det er nå er ikke det godt engang..

 

 

Har forøvrig fått tilbud om å besøke denne jenta jeg snakker med, i løpet av neste uke om jeg blir sykemeldt.. Selv tror jeg at jeg hadde hatt veldig godt av å komme meg ut litt. Men turen på 11 timer trekker litt ned

 

 

Takk for svar forresten

[Dark Fire]

Nå vipper jeg snart over i å være suicidal føler jeg. Hva som utløste det var kjærligheten, men jeg har halve livet mitt vært dypt deprimert av andre grunner og bare gjemt meg bort. Jeg har aldri kjent hvordan en bestevenn er å ha, og heller ikke hatt en spesiell person å elske ekstra godt i mitt så langt 20 årige liv.

 

Jeg begynner å bli drit lei av å sitte alene nå, og uten verken fullført videregående eller annen utdanning har jeg heller ingen veier å gå. Helipilot i Forsvaret var det eneste jeg ønsket, men de gir blaffen i alle uten perfekt syn så det kan jeg jo også glemme.

 

Faen heller.

Begynn å tenke i andre baner? Gir en lege-utdanning livet ditt mening, uansett? Er det ikke større mysterier å utforske enn å bli hjernevasket i 3år på VGS og 3-5år på uni?

Endret 31. januar 2010 av Dark Fire

[Jimstar]

Guest_deppy_* jeg syns du er kjempeflink Det at du hjelper andre mens du selv er nede, er forfriskende å høre. Hvis dere sitter å ler og flirer sammen virker det som dere hjelper hverandre i stor stil. Det "syns jeg" du skal fortsette med. Jeg gåsetegner fordi det er hva jeg ville gjort i din situasjon, men det kan på ingen måte anses som det riktige å gjøre. Om en psykolog har anbefalt deg å holde deg unna jenter, har han nok begrunnet det på andre faktorer enn magefølelse.

 

Jeg leste litt om bipolar og det virker som en veldig omfattende og vanskelig lidelse. Det ser også ut som den kan slå ut sterkt avhengig av perioder og hendelser, noe som kan gjøre det vanskelig for de rundt den diagnoserte. Du virker som en omtenksom person og da kan det kanskje være en viss fare for å bli såret når/om hun har en dårlig periode. Jeg syns du skal følge rådene til legen/psykologen din, men jeg håper du husker å passe på deg selv!

[Gjest deppy]

Guest_deppy_* jeg syns du er kjempeflink Det at du hjelper andre mens du selv er nede, er forfriskende å høre. Hvis dere sitter å ler og flirer sammen virker det som dere hjelper hverandre i stor stil. Det "syns jeg" du skal fortsette med. Jeg gåsetegner fordi det er hva jeg ville gjort i din situasjon, men det kan på ingen måte anses som det riktige å gjøre. Om en psykolog har anbefalt deg å holde deg unna jenter, har han nok begrunnet det på andre faktorer enn magefølelse.

 

Har faktisk ikke vært hos psykolog, men skal snakke med legen i morgen, så jeg så se hva hun sier. Tror vel ikke det skal være så skadelig å være med folk som hjelper på humøret?

 

Jeg leste litt om bipolar og det virker som en veldig omfattende og vanskelig lidelse. Det ser også ut som den kan slå ut sterkt avhengig av perioder og hendelser, noe som kan gjøre det vanskelig for de rundt den diagnoserte. Du virker som en omtenksom person og da kan det kanskje være en viss fare for å bli såret når/om hun har en dårlig periode. Jeg syns du skal følge rådene til legen/psykologen din, men jeg håper du husker å passe på deg selv!

 

 

Du kan har rett i det at jeg sikkert blir lettere såret, men samtidig er det veldig veldig få ting som gir meg mer tilbake enn det og hjelpe andre. Det og se andre folk smile pga noe jeg har gjort eller hjulpet dem med, det er en virkelig herlig følelse.

Så er det sånn, skal jeg reise og møte denne jenta og kanskje få snakket sammen med ei som har opplevd mye av det samme som meg, og få snakket ut med en "likesinnet" eller skal jeg bli hjemme og angre på at jeg aldri tok turen?

 

Her om dagen så jeg denne jenta på cam (skype samtale) og vi snakket om masse rart, og hun smilte masse.. For et nydelig smil.. Og det varmet godt

 

Skulle nesten tro det hadde gravd seg ut noen "følelser" for denne her jenta, og det er både skummelt og litt herlig.

 

 

Takk for støtten folkens

[Gjest Guest_down_*]

faen så lei av å være der nede, vurderer fortsatt antidepressiva....

 

skal, skal ikke? :/

[SpeekoN]

faen så lei av å være der nede, vurderer fortsatt antidepressiva....

 

skal, skal ikke? :/

 

 

Kjenner følelsen krype inn jeg og etter mange dager med deprimerende følelser i rundt meg.

Personlig har jeg aldri prøvd noen form for medikamenter for å føle meg bedre, jeg har bare brukt all energi på å fokkusere på de små positive tingene.

 

Stoppe hele verden i rundt meg, og studere gresset for eksempel, eller utsikter på vinteren.

 

Har også ei vennine som lider av Vinter Depresjoner, og hun går til lys-behandling.

 

Om dette er noe du føler for det meste når det er mørkt ute, kan det jo hende att DET hjelper?

[MB2]

faen så lei av å være der nede, vurderer fortsatt antidepressiva....

 

skal, skal ikke? :/

 

Skal!!

[Deadringer]

Litt off topic, men kan noen forklare meg hva DPS i psykiskeproblemer-settingen betyr?

[Gjest Slettet+5132]

Distriktspsykistisk senter.

[Gjest Slettet+5132]

skal, skal ikke? :/

Jeg sier nei. Men det beste er vel å ta en skikkelig prat med legen om det. grunnen til at jeg sier nei er fordi jeg har hatt dårlige erfaring med det selv, det betyr jo ikke at du må ha det, men det virker som folk generelt opplever at det ikke funker, eller at det er mye rot med bytting av medisiner og det tar lang tid å finne noen som passer.

[Deadringer]

Distriktspsykistisk senter.

Aha. Jeg har alltid tenkt damage pr second, noe som ville være veeeeldig galt i den settinga der. Men så har jeg aldri vært i nærheten av noe slikt selv, så har ikke grunnlag til å vite det.

[Dark Fire]

Distriktspsykistisk senter.

Aha. Jeg har alltid tenkt damage pr second, noe som ville være veeeeldig galt i den settinga der. Men så har jeg aldri vært i nærheten av noe slikt selv, så har ikke grunnlag til å vite det.

pr/s

edit: forresten.. hva skulle D'n ha vært? og det er jo tross alt blokkbokstaver? raring

Endret 1. februar 2010 av Dark Fire

[Mephistopheles]

Aha. Jeg har alltid tenkt damage pr second

 

Ein skal vera godt nedfor, om ein kan kjenne situasjonen verte verre pr. sekund. Angstanfall som Critical Hit?

[Deadringer]

Angstanfall som Critical Hit?

Haha, epic.

[Niqābninja]

Meh.

Endret 3. februar 2010 av bazukh

[Dark Fire]

Distriktspsykiatrisk senter.

You can't feel someone up, you've gotta make him jump; hit that box, and eat that mushie!

[Gjest I dare you]

Hvorfor gidder jeg? Alt jeg gjør er til ingen nytte uansett. Jeg kommer alltid til å se det samme stygge ansiktet i speilet. Jeg kommer alltid til å ha den samme kroppen uansett hvor mye jeg trener eller slanker meg. Så hvorfor tenker jeg at jeg har spist for mye? Hvorfor klarer jeg ikke spise normalt? I dag tenkte jeg at jeg faktisk var lubben når jeg veide fem kg mer. Føler at det begynner å bli mer "normalt", men på langt nær slik jeg vil ha det. Egentlig kan det aldri bli slik jeg vil ha det, og det vet jeg. Likevel har jeg disse tvangstankene. Jeg blir oppriktig kvalm og lei meg når jeg ser meg selv. Ikke klarer jeg å gjøre det som er forventet av meg heller. Jeg får lyst til å ødelegge meg selv.

[Gjest Guest_vindu_*]

mista kompiser i bilulykke for en god del år siden, er vel kanskje påtide å besøke kirkegården, hadde ikke mot til å møte opp på begravelsen engang. noe som bare gnenger i bakhode i ny å ne.