Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[chokke]

Åååh, skal vi få en liten utblåsning igjen.

Jeg aner ikke hva jeg driver med, eller, jeg studerer fysikk, det er kjekt og sånt, men er det virkelig det jeg vil? Eller er det kun et alternativ til å være hjemme og ikke gjøre noenting?

Uansett, jeg har i det siste merket en ekstrem motvilje når det gjelder sosialisering, og 'normale' samtaler med mennesker. Det passer rett og slett ikke, jeg føler at en 'normal' samtale består av kun tompreik og annet drit slik at når jeg av en eller annen grunn kommer lenger enn 'hei' med et menneske så blir det kleint og ubehagelig, gjerne noen andre som har sååå mye mer å bidra med og dermed 'kaprer' alt jeg har jobbet for.

Jeg aner ikke hva jeg kanskje kan lide av, men føler at 'dette' KAN jo ikke være normalt. Noe MÅ være feil, og akkurat med meg.

[Raudridder]

asdf

Endret 25. januar 2010 av Raudridder

[Alastor]

Nå er det mest sannsynlig lenge til du vil passere frikortgrensen for i år - hva med å bytte folkeregistrert adresse? Det trenger da ikke foreldrene dine vite om . Med mindre du er under 18 selvfølgelig..

[Gjest Guest_cola_*]

bah er det lurt å trøstespise? kjenner suget etter snop og cola, selvom jeg fikk rimelig i går

 

det er jo det jeg lever for

[b-real]

Ikke spis snop,spis frukt. Er sukker du vil ha, så gå heller for fruktsukker.

[Gjest Guest_cola_*]

Ikke spis snop,spis frukt. Er sukker du vil ha, så gå heller for fruktsukker.

men det smaker ikke godt! også tungtvidt å spise

[Raudridder]

Frukt smaker laaangt bedre enn snop.

[No14]

Prøv en smoothie! Funker på meg som er avhengig av sjokolade og brus!

[Deadringer]

men det smaker ikke godt! også tungtvidt å spise

Kjør steinfrie druer. Godt, lettvint og sunt.

[Raudridder]

Ikke noe man skal spise for mye av, meget søtt.

Det beste man gjør er å variere, og er innom flere farger hver dag. Ha to-tre frukt dagen som mål.

[MB2]

Nå vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal gjøre lenger. Er så sliten av all alkoholen, problemer som kommer av det, krangel med samboeren, og en svigerfamilie som hater meg. Og dette på toppen av en allerede tilstedeværende depresjon...

[Gjest tomhet19]

Jeg vet ikke helt hva jeg vil i livet, eller hva jeg skal gjøre videre. Jeg har en følelse av at jeg bare har lyst til å legge meg ned og ligge stille i tid og la verden fly forbi meg.

 

Ingenting er moro lenger. Før i tiden, sånn fram til 13/14-års alderen så var jeg en sosial skapning med venner osv.

Men senere så begynte jeg å tilbringe mer tid foran PC. Jeg spilte da WoW, og har vært av og på i mange år, fra release og helt til nå med pauser som har vart alt fra 1mnd til 1 år.

 

Jeg hadde det så morsomt i spillet, for da kunne jeg leve meg inn i min egen verden hvor jeg kunne komme meg bort fra virkeligheten. Men nå så klarer jeg ikke å ha det moro i spillet lenger, og ikke i andre spill heller.

Jeg har prøvd alle mulige spill, men jeg ender opp med en kjedelig følelse.

 

Alt føles så utrolig kjedelig ut. Sosialisere er utrolig kjedelig, jeg ender bare opp med å kjede meg. Jeg pleide å ha det moro ved å dra og trene på treningstudio og var meget seriøs og fikk bra resultater, men etterhvert ca. 2 år senere ble jeg alt for lat og orket ikke dra mer.

 

Jeg har rett og slett en intens følelse av tomhet, og jeg klarer snart ikke denne følelsen mer. Jeg våkner som regel opp på morningen og da føler jeg meg helt super, men så slår virkeligheten inn på meg og jeg blir rett og slett helt tom inni meg. Så lenge jeg har noe å gjøre så klarer jeg meg, og jeg har klart meg lenge med en god følelse. Men nå så har jeg rett og slett ingenting å gjøre, jeg er lei av alt.

 

Skole går rett i dass. Er på siste året og endte opp med 2,8 i snitt dette halvåret fordi jeg rett og slett aldri gjør lekser fordi med en gang jeg setter meg ned og prøver å gjøre dem så klarer jeg ikke konsentrere meg. Jeg får bare en tom følelse som gjør at jeg ikke får gjort noe. Så jeg har rett og slett ikke lest til noen prøver eller gjort en eneste lekse halvåret som var.

 

Jeg vet rett og slett ikke hvordan det vil gå med meg, frister å bare drite i alt og gå på trygd og chille i en leilighet resten av livet. Men da blir jeg ikke kvitt denne tomme følelsen.

 

Hva skal en som ikke synes sosialisering er moro lenger og ikke synes livet alene er moro lenger? Er det mulig å snu om på denne livsstilen og få det bra igjen?

[L4r5]

Denne dagen skal jeg kun bruke til å sitte og vente på at den skal bli ferdig.

[b-real]

Ja du kan så si. Er artig det å bare håpe på at klokken blir sånn passelig fornuftig tid til at en kan legge seg for å bare unnslippe dagens tanker og heller håpe på en ny start.

 

 

Edit: Du beskriver vel egentlig hverdagen min nå for tiden.

Endret 25. januar 2010 av b-real

[Gjest I dare you]

Hvorfor sitter jeg her? Det er håpløst. Det er ingen vits å leve. Jeg klarer ikke gråte engang. Så jævla patetisk. Man kan ikke stole på noen. Ikke seg selv engang. Den eneste som ødelegger meg mer enn dem er mitt eget hode.

[dj_vega]

Jeg er egentlig ikke helt sikker på om jeg kommer til å være der helt til skoleslutt. Jeg vurerer litt å slutte pga at jeg føler at jeg ikke passer inn med de andre.

 

Kjenner til den ass.

Er lit spesiell av meg, har en tendens til å snakke før jeg har tenka...

Men samtidig så er jeg ganske livlig av meg... Det virker kun ut som det er de nermeste som liker det...

[InToRv]

Faen jeg hater alt av følelser, tanker og annet piss som ikke vil bli borte. Aldri igjen!

[Gjest Slettet-aNZFa3]

Nå tør jeg ikke en gang å gå ut av rommet mitt, ikke en gang for å spise. Spiste ikke i hele går. Det er rett og slett alt for mange folk i matsalen ved måltidene, jeg fikk blitt med læreren min dit i sta, da det ikke var noen andre der, så jeg faktisk fikk spist. På lørdagen spiste jeg en gang, men satt aleine. På søndagen tørte jeg så vidt å gå ut a rommet mitt for å snakke med kameraten min, fikk spist litt da også, men mye mindre enn jeg pleier. Jeg hadde klart meg så fint lenge nå, men så forsterker selvsagt angsten min seg igjen, jeg skal ha et møte med en psykiater og en psykolog nå til torsdag, for å snakke om situasjonen min. For å finne ut om det er noe alvorlig, eller om det bare er en "fase".

[Alvorlig]

Ingen tar meg på alvor.

Det er for mange mennesker her i verden nå, kanskje.

 

Jeg vet ikke, men jeg tenker mye på hvor meningsløst alt har blitt med årene, og hvor mye bedre det var å være liten. Jeg liker ikke å vokse med alt dette ansvaret rundt meg, så det ender med at jeg ikke tar ansvar for meg selv heller.

 

Har ikke oppnådd en dritt, er voksen og burde bare gjøre noe selv. Vet det så inderlig godt, men nå er jeg bare fortapt. Føler alt er for seint. Har for lengst akseptert det at jeg har gitt opp. Alt er bare en evig runddans i onde sirkler.

 

Alle andre har liksom hverandre.

Jeg har bare meg.

[Gjest Guest_sas_*]

har psykologen lov til å snakke religion i samtaler? han begynte å snakke om rare ting og nevnte "vår herre" osv.

 

jeg følte meg ikke akkurat komfortabel, og har ikke lyst til å gå tilbake dit hvis det eneste han tilbyr er pjatt...