Alvorlig Skrevet 14. januar 2010 Del Skrevet 14. januar 2010 ...... ... Følte at jeg måtte kontre med litt skyprat om at alle kan få det bedre om de begynner å erkjenne, forandre og prøve. Takk! Det var faktisk et veldig motiverende innlegg Nå skal jeg søke opp diktet. Lenke til kommentar
Gjest Guest_asp_* Skrevet 14. januar 2010 Del Skrevet 14. januar 2010 Nå er psykologen virkelig ute etter å slenge på meg en diagnose... Han gir utrykk for at jeg har aspergers, så det er nok ikke lenge til jeg får min dom. Jeg har blandede følelser, på en måte tror jeg at han har rett, på en annen måte er jeg fortvilt, jeg liker ikke tanken på å bære en diagnose. Har dette noe å si for min fremtid? Dreges det fram i jobb sammenheng? Er det yrker jeg ikke kan bli? Jeg føler meg mer alene enn noen sinne... Lenke til kommentar
Demonfudge Skrevet 14. januar 2010 Del Skrevet 14. januar 2010 På en måte blir det jo hva du gjør det til. Det at du har Aspergers er igrunn ikke noe negativt, men det betyr kanskje at du må jobbe litt mer med visse ting. Du kan bli akkurat det du vil, så ikke tenk at du er alene. For det er du faktisk ikke. Lenke til kommentar
Gjest Guest_asp_* Skrevet 14. januar 2010 Del Skrevet 14. januar 2010 På en måte blir det jo hva du gjør det til. Det at du har Aspergers er igrunn ikke noe negativt, men det betyr kanskje at du må jobbe litt mer med visse ting. Du kan bli akkurat det du vil, så ikke tenk at du er alene. For det er du faktisk ikke. Får ikke arbeidsgivere, universiteter, militæret osv vite om det? Jeg tror ikke at noen vil ha meg noen plass, merker alt det negative oppstyret i media... Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 14. januar 2010 Del Skrevet 14. januar 2010 (endret) At samfunnet og mange mennesker er totalt på jordet når det gjelder psykiske ting er et faktum, MEN du kommer til og møte mennesker som driter i hva du sliter med. Du må huske på at du er ikke sykdommen, den er bare en del av deg. Og hva andre må få vite bestemmer du;) Har selv ganske kraftige sykdommer, men har vært i jobb flere ganger osv. Ditt liv...dine valg:) Endret 14. januar 2010 av Amanita Muscaria Lenke til kommentar
kanin333 Skrevet 15. januar 2010 Del Skrevet 15. januar 2010 Tror ikke arbeidgiver trenger å vite det, med mindre du sier det til han/hun. Lenke til kommentar
Mephistopheles Skrevet 15. januar 2010 Del Skrevet 15. januar 2010 Eg valde å vera åpen i mitt siste jobbintervju, om depresjonar og sinneanfall osv. Det hjalp arbeidsgjevar, og meg, å finne den rette staden/arbeidskameraten i firmaet. I mitt tilfelle, var det alfa og omega for progresjonen min på vegen ut av dødskyggens dal. At det fins arbeidsgjevarar som sannsynlegvis ville tenkt anderledes er det liten tvil om, men eg føler toleransen aukar meir og meir, etterkvart som psykiske sjukdomar kjem meir fram i dagen, og ein får fjerna tabua som ofte er forbunde med psykiske diagnosar. 18 månadar etter eg trådte inn i stillingen, hadde eg egen bil, telefon og tittelen "Årets montør". Alt går, så lenge du ikkje undertrykker sjukdomen/lidinga, og jobber med han, framfor mot han. Eg har det betre no, etter eg fekk diagnose enn eg nokonsinne har hatt det. Lenke til kommentar
Demonfudge Skrevet 15. januar 2010 Del Skrevet 15. januar 2010 (endret) Så stilig! Jeg har en kamerat som også valgte å være åpen om sånne ting. Viste seg at sjefen i bedriften faktisk slet med akkurat det samme, og de to brukte 3 timer (dette var egentlig et vanlig jobbintervju) på å snakke om det de to slet med. De er bestevenner idag, og kameraten min stortrives. Edit: Nå er det jo ikke alltid det går så bra, men hadde jeg selv vært arbeidsgiver så hadde jeg satt pris på at intervjuobjektet hadde vært åpen på sånne ting. Da kunne både jeg og personen jeg evt skulle ansatt ha hjulpet hverandre, til en viss grad. Endret 15. januar 2010 av DemonFudge Lenke til kommentar
fsx Skrevet 15. januar 2010 Del Skrevet 15. januar 2010 (endret) ok en dritt dårlig dag i dag Endret 15. januar 2010 av fsx Lenke til kommentar
Gjest Guest_asp_* Skrevet 15. januar 2010 Del Skrevet 15. januar 2010 Eg valde å vera åpen i mitt siste jobbintervju, om depresjonar og sinneanfall osv. Det hjalp arbeidsgjevar, og meg, å finne den rette staden/arbeidskameraten i firmaet. I mitt tilfelle, var det alfa og omega for progresjonen min på vegen ut av dødskyggens dal. At det fins arbeidsgjevarar som sannsynlegvis ville tenkt anderledes er det liten tvil om, men eg føler toleransen aukar meir og meir, etterkvart som psykiske sjukdomar kjem meir fram i dagen, og ein får fjerna tabua som ofte er forbunde med psykiske diagnosar. 18 månadar etter eg trådte inn i stillingen, hadde eg egen bil, telefon og tittelen "Årets montør". Alt går, så lenge du ikkje undertrykker sjukdomen/lidinga, og jobber med han, framfor mot han. Eg har det betre no, etter eg fekk diagnose enn eg nokonsinne har hatt det. Jeg har såppas dårlig selvtillit at jeg vet ikke helt, noen arbeidsgivere blir vel greiere mot deg, men de fleste vil vel ha en perfekt utadvendt person? Og jeg ville ikke følt meg bra hvis jeg nevnte at jeg hadde aspergers, og han/hun svarte "Da kan du ikke jobbe her" elns. Lenke til kommentar
kanin333 Skrevet 15. januar 2010 Del Skrevet 15. januar 2010 Tror de fleste tar hensyn til sånt, og ansetter deg så lenge du er kvalifisert til jobben. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132 Skrevet 15. januar 2010 Del Skrevet 15. januar 2010 Slik jeg har inntrykk av, så går det som regel bra når en er åpen om det en sliter med, og legger det frem på en seriøs måte, og er klar over sine egne begrensinger. Det kan selvfølgelig være jobber en ikke er egnet til, på grunn av ting en sliter med, men da er en som regel klar over det selv. Lenke til kommentar
SML Skrevet 15. januar 2010 Del Skrevet 15. januar 2010 Herregud, enda en guttekveld uten at jeg er invitert... hva gjør jeg feil? Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 15. januar 2010 Del Skrevet 15. januar 2010 (endret) Man behøver ikke og ha gjort noe gale\feil........ Men er du mye sammen med de til vanlig? Endret 15. januar 2010 av Amanita Muscaria Lenke til kommentar
g@bb@ Skrevet 15. januar 2010 Del Skrevet 15. januar 2010 Slars1 - Hvis de ikke har invitert deg, så synd for dem! De mistet et fantastisk tilskudd til kvelden der og da! Lenke til kommentar
Gjest Guest_insider_* Skrevet 15. januar 2010 Del Skrevet 15. januar 2010 That's the spirit! Lenke til kommentar
g@bb@ Skrevet 15. januar 2010 Del Skrevet 15. januar 2010 Etter 2 år med aktive psykologtimer står spriten... erhm, spiriten litt lengre opp Lenke til kommentar
SML Skrevet 15. januar 2010 Del Skrevet 15. januar 2010 Man behøver ikke og ha gjort noe gale\feil........Men er du mye sammen med de til vanlig? Sånn passe, ser som regel alle hver dag på skolen. Snakker med dem ofte også. Slars1 - Hvis de ikke har invitert deg, så synd for dem! De mistet et fantastisk tilskudd til kvelden der og da! Takk ! Lenke til kommentar
g@bb@ Skrevet 15. januar 2010 Del Skrevet 15. januar 2010 Man behøver ikke og ha gjort noe gale\feil........Men er du mye sammen med de til vanlig? Sånn passe, ser som regel alle hver dag på skolen. Snakker med dem ofte også. Slars1 - Hvis de ikke har invitert deg, så synd for dem! De mistet et fantastisk tilskudd til kvelden der og da! Takk ! Skulle bare mangle PM en gang hvis du har noe på hjerte Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234 Skrevet 15. januar 2010 Del Skrevet 15. januar 2010 x( Min høyt elskede katt måtte i dag bøte med livet. Jeg gråt mer enn når kjæresten til mormor døde. Hvil i fred, Moffe. <3 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg